Den andre helgen i november valgte jeg å ta en siste kortreist tur til Hvaler før bomringen i Fredrikstad skulle åpne fredagen etter. Og da var det ganske naturlig å ta turen til Vikerhavn på Asmaløy, Hvaler. Det er et sted jeg har blitt veldig glad i å dra til med bobilen! Denne turen skulle jeg også benytte anledningen til å teste ut et nytt objektiv jeg hadde kjøpt til speilrefleksen. Hittil hadde jeg bare tatt noen få testbilder hjemme, men det er greit å få testa det skikkelig får angrefristen utløper etter 14 dager. Det aller viktigste er selvfølgelig å avdekke om det er noe galt med objektivet eller ei. Objektivet jeg hadde kjøpt meg var et Sigma 12-24 F4 Art som jeg egentlig har hatt lyst på siden det ble lansert i 2016. Men jeg synes det har vært forholdsvis dyrt, og så har jeg jo selvfølgelig en vidvinkelzoom fra før, mitt Nikon 16-35 mm F4. Nå ville jeg få enda mer ekstrem vidvinkel med et Sigma 12-24 mm F4 Art selvfølgelig.
Nytt objektiv
Derfor endte jeg opp med å slå til på et tilbud hos Scandinavian Photo i november. Endelig skulle jeg få mulighet til å leke, boltre og ikke minst utfolde meg kreativt med en ekstrem vidvinkel, noe 12 mm tross alt må sies å være på et fullformat speilreflekskamera! Så selv om mitt Sony RX100 III kompaktkamera selvfølgelig var med på denne turen også, så var det uten tvil mitt Nikon D750 speilreflekskamera og primært mitt nye Sigma 12-24 mm F4 Art objektiv som skulle testes denne helgen! Jeg valgte å ta ut all Nikon-optikk jeg hadde i fotoryggsekken og tok med meg to objektiver i tillegg til det nye Sigma 12-24 mm F4. Art Det ble Sigma 24 mm F1.4 Art og Sigma 50 mm F1.4 Art. 100% Sigma-optikk denne helgen med andre ord. Foruten to ekstra Art-objektiver, så skulle jeg ihvertfall ikke bli fristet til å bruke mitt vanlige Nikon 16-35 mm F4 denne helgen!
Vikerhavn
Etter jobb var det en tur hjem for å pakke, og så hjem til foreldrene mine for å “fylle opp” bobilen og gjøre den klar for ny tur. Det ble også en tur innom bobilparkeringen på Værste for å fylle opp vanntanken og en tur innom Kiwi Vesterøy for å fylle opp kjøleskapet. Da var jeg klar for en helg på Hvaler med Nikon D750 og Sigma Art-optikk i fotoryggsekken! Men kameraet fikk lov til å bli i fotoryggsekken fredag kveld, da jeg ikke var fremme i Vikerhavn før klokka 20.42 på kvelden. Men jeg så frem til en rusletur med kameraet og det nye objektivet på lørdag. Det var ikke meldt “kremvær”, men det var ikke så viktig. Det viktigste var uansett at det ikke plasket ned. Det ville gjøre fototuren både utrivelig og ikke minst våt. Det ble derfor bare å få rigga meg på plass på parkeringsplassen i Vikerhavn og lage meg litt middag før jeg etterhvert fant senga bakerst i bobilen og fikk meg en god natts søvn!
Etter å fått meg en forfriskende dusj, frokost og etterhvert lunsj, var det dags for å rusle meg en tur med kameraet for å ta litt bilder. Det var selvfølgelig mitt nye Sigma 12-24 mm F4 Art-objektiv som var på kameraet start. Det er jo tross alt det objektivet som skulle testes for å se hvordan det fungerte. De andre objektivene var bare med for morro skyld. Sigma 24 mm F1.4 Art var kanskje litt overflødig, men veldig mye mer lyssterkt enn zoomobjektivet selvfølgelig. Sigma 50 mm F1.4 Art hadde litt mer for seg, siden det var en helt annen brennvidde enn det zoomobjektivet dekker. For de som har tatt litt bilder og satt seg litt inn i dette, så sier disse tallene ganske mye. Men for uinnvidde så blir det kanskje litt gresk. Men når brennvidden, oppgitt i millimeter, er lavt så er det vidvinkel og mer vidvinkel. Jo høyere tallet er, jo mer teleobjektiv er det. Og midt mellom disse to så finner man nettopp 50 mm, som er et objektiv som tilsvarer det forholdet som vi ser med våre egne øyne. Ikke noe vidvinkel (som skyver motivet fra deg slik at du får med MYE) og heller ikke noe tele (som bringer motivet nærmere). Det var veldig enkelt forklart.
Selv om det lå et ganske tett skylag over himmelen, var det ikke tykkere enn at sola klarte å kjempe seg litt igjennom, og det ga et fargespill over himmelen som er ganske morsomt å ta bilder av. På noen av bildene mine ser man faktisk også blå himmel, men det var nok veldig forbigående. Det ble bare enda mer og enda tykkere skylag utover ettermiddagen. Når jeg hadde kameraet fremme for å ta bilder, så var det ikke veldig langt jeg gikk før jeg tok de aller første. Jeg tenkte først å ta et bilde på 24 mm og så zoome ut til 12 mm for å se hvordan det ble seende ut i forhold. Og det er ikke noen tvil om at dette er en ekstrem vidvinkel! Selv om 16 mm heller ikke er å kimse av, så er det stor forskjell fra 16 til 12 mm! Og jeg må si at dette var utrolig gøy! Jeg har alltid vært utrolig glad i å jobbe med vidvinkel, og ofte så har jeg ikke noe annet enn nettopp mitt Nikon 16-35 mm F4 på kameraet når jeg er ute og tar bilder.
Men 12 mm er faktisk så mye vidvinkel at man må være forsiktig så man ikke får med seg selv på bildene, spesielt hvis man tar høydebilder. Da er det fort gjort å få med sine egne bein. Noe jeg gjørs litt på å få med på et av bildene, bare for å vise et eksempel. Selv om jeg har tilta kameraet såpass ned at jeg får med meg mine egne bein, så har jeg fortsatt med horisonten og en del av himmelen på bildet! Men nå gir jo også dette objektivet en bildevinkel som tilsvarer 122 grader! Nå hadde jeg egentlig lyst til å ta en tur opp til Vikertangen radarstasjon og ta litt bilder også. Men det var småglatt på fjellet i Vikerhavn på vei til Vikertangen, så jeg tok rett og slett ikke sjansen på det. Å fly på snørra er ubehagelig uansett, men å gå på snørra med fotoutstyret på slep i tillegg kan bli en dyr affære. Så det ble bare en liten gåtur i retning Vikertangen. Men det ble en liten tur i båthavna for å ta litt bilder. Etterpå tok jeg en tur bort mot stranda og busstoppet vårt.
Der står det en metallfugl på en stein foran de små sjøbuene. Jeg tar litt bilder med Sigma 12-24 mm F4 Art-objektivet først, forskjellige blendere og brennvidder før jeg skifter til Sigma 50 mm F1.4 Art. Jeg tok noen bilder med objektivet vid åpent også, men det gir en ekstremt liten dybdeskarphet. Da er det ihvertfall helt håpløst å få hele denne fuglen i fokus. Men blender man litt ned så hjelper det betraktelig, men det gir også litt ekstra dybdeskarphet i resten av bildet. Det er ikke så ofte jeg tar slike bilder, at jeg fremhever motivet med å ha veldig liten dybdeskarphet. Men det er utrolig gøy å gjøre det innimellom. Det gir et helt annet fokus på det som er motivet og det man ønsker å fremheve i bildet. Men veldig ofte er det masse dybdeskarphet som er å foretrekke i de bildene jeg tar.
Når jeg etterhvert kom tilbake til bobilen, måtte jeg selvfølgelig ta litt bilder av HYSTER-trucken som står der også. Den tar jeg vel bilder av hver gang jeg er i Vikerhavn tror jeg. Jeg tok også litt bilder av bobilen for å vise hvor mye det “forvrenger” i bildet når man tar bilder med en så ekstrem brennvidde som 12 mm på fullformat! På det ene bildet står jeg faktisk på en stein rett ved bobilen og får med både hele bobilen og sjøbua og trucken til venstre! Og enda mer enn det også faktisk! Men man ser at det er litt underlig form på bobilen! Men noe særlig optimalt til å ta bilder av biler er det vel ikke, med mindre man ønsker å bruke “forvrengningen” kreativt og ikke nødvendigvis skal fremstille det du tar bilder av helt naturtro. Naturbilder derimot synes jeg blir ekstremt kult når man bruker så ekstrem vidvinkel! Men det kan se litt rart ut hvis man har rette linjer i motivet. Da er de kanskje ikke så rette lengre, de skrår mest sannsynlig litt hit og dit.
Siden dette var den andre helga i november, gikk sola ned ganske tidlig og jeg fikk med meg solnedgangen også før jeg ruslet inn i bobilen igjen! Noe man fort legger merke til hvis man tilbringer noen timer i Vikerhavn, er at LOS-båten kommer og går i ett sett! Jeg sørget for å komme meg ut på moloen og fikk tatt noen bilder av båten på vei inn i havna når jeg fortsatt hadde Sigma 50 mm F1.4 Art-objektivet på kameraet! Etter det synes jeg at jeg hadde fått tatt rikelig med bilder med det nye objektivet i løpet av de tre timene jeg hadde vært ute denne lørdagen. Jeg hadde også tatt noen bilder med de to andre objektivene jeg hadde med meg, Sigma 24 mm F1.4 Art og Sigma 50 mm F1.4 Art!
iPad
Resten av ettermiddagen ble tilbragt i bobilen, for det blir tidlig mørkt i november! Men da kan man kose seg med god mat, litt å drikke og så liker jeg å høre på musikk eller se en film for den saks skyld. I tillegg må jeg si at jeg har blitt utrolig gald i min iPad 9.7” (6. generasjon som kom i 2018). Jeg synes at det var forferdelig mye penger for et “nettbrett” når jeg kjøpte denne iPad’en med 128 GB lagring og med 4G, men jaggu skal jeg si at den har kommet til sin rett! iPad’en ble kjøpt før jeg kjøpte bobilen, så det var ikke bobilen som var baktanken den gangen. Da var det nok mest for å bruke når jeg var på tur/ferie slik som jeg har pleid å gjøre det inntil jeg kjøpte bobilen. Sikkert også litt i sofakroken hjemme. Når man ønsker en litt større skjerm enn det er på mobilen. Lite visste jeg at jeg skulle kjøpe meg bobil bare tre måneder senere!
Tidligere har min bærbare PC vært min vanlige “følgesvenn” når jeg har vært på tur, derfor kjøpte jeg også en 14-tommer for noen år tilbake. Den er omtrent ikke i bruk lengre. Den brukes aldri på helgeturene mine, den er kun med når jeg skal på lengre turer. Og selv da er det ikke sikkert at den blir brukt. Den brukes isåfall bare til å overføre bilder fra minnekortene mine. Med unntak av turen jeg hadde til Nord-Norge i fjor sommer. Da hadde jeg bestemt meg for å prøve noe nytt, å “live-blogge” fra turen. Da ble pc’en selvfølgelig brukt flittig. Men ellers er det min iPad som brukes hver eneste dag når jeg er på tur med bobilen! Med eget sim-kort som bruker av datakvota jeg har på mitt mobilabonnement, fungerer det helt knall, uavhengig av min mobiltelefon! Jeg var også ganske raskt ute med å kjøpe et tastatur som også fungerer som et beskyttende deksel til min iPad. Dermed er det mulig å bruke iPad’en mer eller mindre som jeg vanligvis brukte min pc. Men jeg er ikke der at jeg redigerer bilder eller publiserer artikler med den enda. Med unntak av allerede ferdigskrevne innlegg som jeg bare trykker på “publiser” for å publisere.
Det hører forøvrig med at jeg har hatt to Samsung nettbrett med Android tidligere, men de er tilårskomne og utrolig treige. Jeg kjøpte meg først et nytt nettbrett med Android til en mer fornuftig pris først. Med full HD skjerm og greier. Men tror du at den klarte å vise / støttet å vise Netflix i HD da? Nei, selv om den hadde en full HD-skjerm hadde den visst ikke blitt sertifisert av Netflix og viste derfor ikke av filmene i den beste oppløsningen man hadde tilgjengelig. Og det må jeg si var en stor skuffelse. Jeg visste ikke nødvendigvis om jeg kom til å se så mye film på nettbrettet, men når jeg først hadde kjøpt et nytt nettbrett med en såpass bra skjerm, så tok jeg det som en selvfølge at det skulle være mulig. Men det var det altså ikke. Jeg valgte derfor å benytte meg av angreretten og returnerte dette nettbrettet.
Deretter brukte jeg litt tid på å finne et nytt nettbrett som var bra nok til dette. Og da landet jeg, tro det eller ei, på et Apple-produkt. iPad 9.7” (6. generasjon) var faktisk billigere enn å kjøpe noe tilsvarende fra Samsung. Hardware-messig viste det seg at iPad’en var bedre også. For meg som egentlig ikke er noen stor fan av Apple, så var dette litt nederlag. Men mitt første Apple-produkt ble kjøpt for en del år tilbake når jeg kjøpte meg en iPod. På det tidspunktet var det jo ikke noe annet fornufig av “musikkspillere” å få tak i. I ettertid har smarttelefonene tatt fullstendig over på dette området. I tillegg har jeg to Apple TV her hjemme som jeg bruker til å se Netflix, NRK (nett) TV og slike ting. Så jeg er langt forbi det faktum at jeg kan si at jeg ikke har noe fra Apple lengre. Men jeg synes fortsatt at Apple er svinedyrt.
Om jeg skulle ha en iPad med bare 32 GB eller 128 GB var det aldri noen tvil om, men jeg vinglet nok litt frem og tilbake om jeg skulle ha med 4G eller ikke. 4G-tillegget er ganske fordyrende hos iPad i forhold til hva man er vant til med Android-nettbrett. Det hører faktisk også med at iPad uten 4G ikke har GPS innebygget. Det har jo alle Android-nettbrett. Så da endte jeg til slutt opp med å velge et nettbrett med 4G. Og jeg har ikke sett meg tilbake eller angret et sekund i ettertid. Jeg kunne alltids delt internett fra min mobiltelefon, men det er utrolig mye mer lettvint at det bare er å slå på iPad’en uten å måtte tenke på om jeg har på nettdeling på på min mobiltelefon eller ei. Min mobiloperatør Talkmore tok heller ikke noe ekstra betalt for et data-sim, så det koster ikke fem øre å skaffe eller ha dette sim-kortet heller. Utover at mobildatabruken har skutt i været etter at jeg skaffet meg iPad’en da. Men det er jo selvfølgelig fordi jeg aldri er på “gratis wi-fi” på hotellrom lengre, men bruker mobildata hele tiden når jeg er på tur. Talkmore har riktignok begynt å ta betalt for data-sim i ettertid. Nå koster det 29 kroner per måned, men siden jeg skaffet meg dette sim-kortet før de begynte å ta betalt, så har jeg samtidig en rabatt på 29 kroner for at dette skal gå i null. Nå ble det mye om fotoutstyr, objektiver og iPad denne gangen. Men det er noe som jeg bruker mye og som er en ganske stor del av mine turer med bobilen!
Det er forøvrig sjeldent at jeg står på samme sted flere netter på rad, ihvertfall i vintersesongen. Det har noe med at det går med ganske mye strøm når jeg fyrer i bobilen. Nå fyrer jeg ikke med strøm, jeg fyrer selvfølgelig med gass. Men det er en elektrisk vifte som sirkulerer varmlufta fra Truma’en i bobilen som trekker ganske mye strøm. Derfor har det sine fordeler å kjøre litt mellom nettene for å sørge for å ha nok strøm. Men denne helgen stod jeg stille to netter på rad i Vikerhavn på Asmaløy, Hvaler. Både fordi det er veldig fint der, og fordi jeg allerede hadde “brukt opp” dagslyset på lørdagen. Så da valgte jeg like godt å bare bli stående her Vikerhavn en natt til. Så kunne jeg heller kjøre meg en liten tur på søndag. Og det var jeg faktisk avhengig av å gjøre mye fortere enn jeg hadde regnet med. For det begynte å skrante noe veldig med strømmen søndag morgen. Det var så lite strøm igjen på bodelsbatteriet mitt at varmen hadde stoppa opp, alt annet fungerte dog enda. Men jeg var litt spent på om jeg ville få dusjet ferdig. Vannpumpa trekker jo også litt strøm. Men det gikk heldigvis greit! Men det var ikke mye over klokka 10 på søndag formiddag før jeg startet opp bobilen for å kjøre en liten tur. Den ble faktisk veldig kort, for jeg kjørte ikke lengre enn til Skipstadhavn.
Skipstadhavn – Papperhavn
Da fikk jeg ihvertfall trøkka på litt mer strøm på batteriet så jeg fikk fyrt det opp varmt og godt i bobilen. Her i Skipstadhavn ble jeg i 1,5 time før jeg valgte å kjøre videre. Men ikke uten å ta noen bilder først selvfølgelig! Deretter gikk turen til Papperhavn på Vesterøy. I motsetning til turen fra Vikerhavn til Skipstadhavn som bare tok 8 minutter, var dette en tur på 30 minutter. Da hadde jeg nok mer enn nok strøm til resten av turen tenkte jeg. Jeg tenkte derfor å bli i Papperhavn resten av denne turen. Det ble selvfølgelig en tur ut med kameraet her også. Først med mitt Sigma 12-24 mm F4 Art og så litt Sigma 50 mm F1.4 Art etterpå. Og det ble ganske mye mer bilder her i Papperhavn enn hva det ble i Skipstadhavn. Men nå er det utrolig fint i Papperhavn også da. Det er dog ikke noen mulighet til å overnatte med bobilen nede i Papperhavn. Ikke som jeg har funnet enda ihvertfall. Men det er fullt mulig å dagparkere noen timer på kaia.
Tom for gass
Men det var ikke bare strømmen som skulle by på problemer denne helgen. Jeg fikk heldigvis laget meg middag først, men så var det bråstopp på varmen igjen. Denne gangen skjønte jeg ikke med en gang hva som var galt. Man får en feilmelding på skjermen til Truma-systemet, men den var litt gresk for min del. Ihvertfall med en gang, for det er bare en feilmelding i form av en kode. Og da må man slå opp denne koden i brukermanualen for å skjønne hva som er galt. Men den ga meg heller ikke noe veldig godt svar. Men etter å ha sjekket gassflaskene mine i bobilen, så viste det seg faktisk at jeg hadde klart mesterstykket å gå tom for gass på begge gassflaskene på denne turen! Før denne turen hadde jeg lagt merke til at på Truma DuoControl’en så var indikatoren for at den primære gassflaska (man har valgt) på vei til å bli rød. Men den hadde bare gått opp noen få millimeter. Jeg tolket det derfor etter forrige tur at gassflaska nettopp hadde gått tom og at jeg dermed hadde en full gassflaske ombord. Men der tok jeg nok feil. Den hadde nok gått tom for lengst og jeg aner ikke hvor mye gass jeg hadde med meg når jeg startet denne turen. Heldigvis gikk jeg ikke tom for gass tidligere på turen, for da måtte jeg ha dratt på jakt etter mer gass.
Derfor ble det en litt bråslutt på denne turen. Uten varme i bobilen ville det bli ganske fort kjølig og etterhvert kaldt i bobilen. I tillegg er man avhengig av å ha varmen i gang for å sørge for at alle tanker og varmtvannsberederen er frostfri. Hvis ikke er det mildt sagt fare på ferde. Men siden det allerede hadde blitt ettermiddag og jeg hadde fått spist middag, valgte jeg å avslutte og kjøre hjemover. Først innom tømmestasjonen på Værste og så innom Extra på Yven for å bytte ut begge gassflaskene mine. Jeg vet ikke hvorfor indikatoren for tom gassflaske bare hadde gått opp litt og ikke helt, men nå måtte jeg ihvertfall være obs på at så lenge den har gått opp litt, så er gassflaska tom, ferdig snakka. Da er det bare å få bytta den ut. Jeg trodde jo at jeg dro ut på tur med tett oppunder 10 kilo gass. Og det skulle holde en helg det ikke var altfor kaldt.
Evaluering av det nye objektivet
Etter denne turen har jeg selvfølgelig overført bildene jeg tok til pc’en hjemme og sittet og studert dem i Adobe Lightroom for å se på resultatet. Og jeg liker uten tvil bildene jeg har tatt med objektivet. Men jeg gikk igjennom bildefilene med ganske kritiske øyne for å se om alt var som det skal. Og det var det dessverre ikke. Jeg fant en feil som jeg ikke kan leve med. Det er mulig at ikke alle ville lagt merke til dette med en gang, men jeg har lest noen tester av objektiver og vet hva jeg skal se etter for å godkjenne eller ikke godkjenne et objektiv jeg har kjøpt. Og selv om jeg hadde kjøpt det på salg, så var det fortsatt ganske mye penger jeg hadde svidd av på dette objektivet. Så det var ikke aktuelt å akseptere noe annet enn et perfekt resultat. Det jeg fant ganske fort når jeg satt og studerte bildene jeg hadde tatt, var at objektivet led av det som kalles “decentered lens”. Det vil si at ett (eller flere) av elementene inne i objektivet er ute av senter. Det bør ikke være mye som skal til før man ser resultatet av dette i bildene man tar. Det “decentered lens” gjør er at deler av bildet er ute av fokus. Hver eneste gang. I mitt tilfelle så var dette på venstre side av bildene. Dette feltet var ganske langt inn i bildet og var aller værst nede i venstre hjørne. Mens høyre hjørne var skrap og krystallklar så lenge jeg hadde brukt blender F8, var venstre hjørne alltid uskarp.
Ganske irriterende må jeg si, for jeg hadde virkelig gledet meg til å bruke dette objektivet fremover! Jeg hadde f.eks allerede bestemt meg for at jeg måtte dra en ny tur til Møvik fort for å ta nye bilder der med dette objektivet! Blant annet av den store 38 cm SKC/34 kanonen de har i museumstand på Møvik fort! Men de planene ble brått lagt i grus av denne oppdagelsen. Det var overhodet ikke aktuelt å beholde et objektiv med denne feilen! Så lenge jeg hadde oppdaget feilen og visste hva jeg skulle lete etter, så ville dette garantert irritere vettet av meg. Og det er helt uaktuelt. Det ble derfor ganske raskt bestemt at dette objektivet skulle gå i retur til Scandinavian Photo. Og så tenkte jeg å gå to skritt tilbake og heller se hva jeg skulle gjøre senere. Om jeg skulle ta sjansen på et nytt eksemplar av dette objektivet eller om jeg skulle kjøpe noe annet. Nå er det ingen objektiver til Nikon som gir en like mye vidvinkel som dette objektivet. Alternativene er Sigma 14-24 mm F2.8 Art eller Nikon 14-24 mm F2.8! Sistnevnte er virkelig svinedyrt.
Inntil videre gikk bare objektivet i retur til Scandinavian Photo i Oslo og jeg har i skrivende stund ikke kjøpt noe annet. Jeg har inntil videre valgt å klare meg med det jeg har. Så får vi heller se hva fremtiden bringer. Selvfølgelig en stor nedtur at objektivet ikke levde opp til forventningene, men bildene fra denne turen er jeg fornøyd med. Den optiske feilen ser man nok ikke når bildene kjøres ned i størrelse på nett riktignok. Med mindre man virkelig vet hva man skal lete etter kanskje. Men turen var fin, fikk noen nye lærdommer i forhold til strømforbruket og tilgjengelig strøm på mitt bodelsbatteri og ikke minst at jeg klarte mesterstykket å gå tom for gass på begge gassflaskene mine! Jeg hadde rett og slett misforstått Truma DuoControl-indikatoren på at gassflaska var tom og ikke bare var i ferd med skifte fra den ene gassflaska til den andre fordi den primære gassflaska nettopp hadde gått tom. En vesentlig forskjell!
Denne turen ble på 99,2 kilometer og jeg kjørte bobilen i 2 timer og 22 minutter med en gjennomsnittlig hastighet på 41 kilometer i timen og hadde et dieselforbruk på 0,77 liter per mil. Når jeg parkerte i Vikerhavn på fredag hadde jeg forresten et forbruk på 0,69 liter per mil. Men det klarte jeg ikke å holde hele turen.
Siste kommentarer: