Den andre helga i oktober var jeg klar for ny tur. Bobilen hadde stått til lading siden sist mandag, så jeg slapp å dra innom på onsdag for å sette på litt lading. Denne uka var også litt spesiell, da jeg var kalt inn som verneombud med alle verneombud, tillitsvalgte og ledelsen for å vurdere koronasituasjonen i Nedre Glomma. Oppdragsgiver (Østfold kollektivtrafikk) ønsket å få gjenåpnet fremdørene og ha ordinær billettering i våre busser igjen. Halve onsdag var derfor tatt ut for å gå på dette felles møtet i Sarpsborg. Selv om vi hadde hatt et lite “dypp” nede under grensa for hva som lå som kriterier for å vurdere gjenåpning av fremdøra i bussene, så hadde vi ikke sett en stabil lav smittesituasjon enda. Derfor var fortsatt min vurdering at det var tryggest å holde fremdøra stengt og første seterad bak sjåføren sperret av. Sist vi gjorde en slik vurdering i august hadde vi et nytt smitteutbrudd få dager etter og smittesituasjonen føyk i været igjen. Derfor har jeg vært ekstremt skeptisk til å gjenåpne fremdørene i våre busser. Inntil vi ser en stabil og lav smittesituasjon over lengre tid.
Jeg hadde derfor en jobb å gjøre med å skrive et nytt stansingsvedtak i tråd av å være verneombud for våre sjåfører i Fredrikstad. Jeg ryddet derfor store deler av torsdag og halve fredag for å jobbe med dette. Jeg skriver mesteparten på torsdag og fortsetter på fredag. Planen var å finpusse og oppdatere med ferske smittetall søndag kveld og levere stansingsvedtaket i pausa mi på mandag. I mellomtiden tenkte jeg å ta en tur ut med bobilen for å få dette litt på avstand og slappe av litt. Når jeg anser meg som ferdig fredag ettermiddag drar jeg hjem til foreldrene mine for å hente bobilen. Det ble også en lengre prat med pappa før jeg drar til Kiwi Greåker for å bunkre og så direkte til Gansrød som bare ligger 8 minutter fra jobben. Jeg var fremme ved Gansrød klokka 18.00 og lager meg middag og tenkte å ta en rolig kveld i bobilen. Det regnet noe voldsomt fredag kveld, så det var ikke noe vits å vurdere å ta en tur ut uansett.
Fredag kveld så jeg filmen The Dark Knight med Christian Bale, Heath Ledger, Aaron Echkart, Michael Caine, Gary Oldman og Morgan Freeman fra 2008. Denne filmen har en rating på 9,0 av 10,0 mulige på imdb.com og må anses som et mesterverk og en av de aller siste, den nest siste faktisk, filmene som Heath Ledger rakk å spille inn før han døde. Jeg for min del har dog vært litt treig med å få sett filmen. Jeg har den stående i hylla hjemme også, men jeg er jo nesten aldri hjemme. Jeg la meg litt før klokka 1 på natta og det var godt med en natt søvn etter noen hektiske dager på jobben og ikke minst hjemme med å skrive og utarbeide stansingsvedtaket jeg skulle levere på mandag. Stansingsvedtaket var også rikt illustrert med masse bilder av de bussene vi har i Nedre Glomma og de utfordringene de byr på med å holde den avstanden man er anbefalt av helsemyndighetene under Korona-pandemien.
Lørdag var det meldt regn mesteparten av dagen, men jeg ble litt overrasket over hvor lang tid det tok før regnet startet. Det var oppholdsvær frem til ettermiddagen før regnet startet. Jeg hadde derfor en innedag i bobilen og hadde en filmkveld. Jeg hadde het Jason Bourne-maraton med The Bourne Identity fra 2002, The Bourne Supremacy fra 2004, The Bourne Ultimatum fra 2007 og The Bourne Legacy fra 2012. Det var uten tvil dette jeg trengte denne helgen, det spilte rett og slett ingen rolle at det plasket ned ute. Nå skal det jo også sies at jeg er veldig glad i å se film da. Det er jo derfor jeg har sinnssykt mange originale filmer hjemme. Etter en Jason Bourne filmkveld la jeg hodet på puta litt for halv ett på natta og var spent på hvordan været ville være søndag.
Det var overskyet men oppholdsvær søndag, så etter å fått tatt en dusj og både frokost og etterhvert lunsj tenkte jeg å rusle en tur ned til Pernes. Siden det hadde regnet såpass mye var det ikke noen tvil om at joggesko ikke var tingen, så gummistøvlene måtte frem. Jeg regnet jo med at det ville være litt vått. Men at det skulle våre så vått og klinete hadde jeg aldri regnet med. Så jeg var utrolig glad for at jeg valgte å ta på meg gummistøvlene, ellers hadde jeg fått litt problemer å komme meg ned til Pernes. Det var ganske mange ved Pernes speiderhytta, så her tok jeg ingen bilder. Men jeg gikk ned til vannet med en gang. Der var det ingen, så jeg fikk tatt litt bilder. Og jeg må si at det var en utrolig flott stemning med skyene og den litt “tunge” stemningen med litt farge fra sollyset som klarte å bryte igjennom mot horisonten. Rett og slett magisk! Dette er utrolig mye mer spennende å ta bilder av enn sol fra blå skyfri himmel! Ikke misforstå, det er veldig behagelig og det varmer godt i pent vær. Men fotomessig er dette mye bedre!
Jeg satt på den store krakken man kommer til med en gang man kommer ned til vannet ved Pernes. Etter en liten stund kom det en familie, det virker ihvertfall på meg at det var to generasjoner. Hu “mor” var veldig skeptisk til at det var glatt på fjellet. Det må jeg si at jeg var helt enig med henne i. Jeg tok derfor ikke sjansen å gå så veldig langt bortover på fjellet. Jeg hadde i tillegg på meg gummistøvler. Gummistøvler og vått fjell blir ofte veldig glatt. Etter en stund når de skulle dra satte hu seg ned på rumpa og “akte” ned fjellet for å ikke risikere å skli og falle på fjellet. Dattera filmet henne og de hadde det litt morro av hu mor. Jeg sa når de gikk forbi at det er bedre å bli møkkete i ræva enn å slå seg ihjel! De smilte og sa hadet og jeg sa hadet bra tilbake når de gikk videre.
Jeg ruslet også tilbake mot bobilen etterhvert. Det er ikke en veldig lang tur, det er vel omkring 1,3 kilometer fra der jeg parkerte bobilen og ned til vannet ved Pernes. Men jeg var ute i en halvannen time. Det er alltid deilig å få gått litt, fått seg litt frisk luft, en litt artig historie og ikke minst fått tatt noen fine bilder! Jeg er veldig fornøyd med de bildene jeg har fått tatt denne søndagen med det “tunge” været og alle dramatikken det gir i bildene! Og med sola og lyset som presser seg igjennom og gir litt farge og kontrast til det hele! Resten av ettermiddagen hadde jeg i bobilen og jeg så filmen The Dark Knight Rises med Christian Bale, Gary Oldman, Tom Hardy, Michael Caine og Joseph Gordon-Levitt for å nevne noen fra 2012.
Jeg pakket sammen og dro fra Gansrød klokka 18.09, og på grunn av gråværet og regnværet hadde jeg ikke hatt så mye lading fra solcellepanelet. Det var derfor ikke mer enn 34% igjen på batteriet når jeg dro fra Gansrød. Jeg tok en tur innom jobben for å vaske av bobilen litt igjen, denne gangen vasket jeg også taket. Da må jeg opp på en gardintrapp for å komme til, for å få kosta taket med såpe og spylt av. Men det er alltid utrolig deilig å få vaska bobilen og få av møkka slik at den blir ren og pen igjen! Jeg er ikke så pirkete at jeg må ha ren bobil hele tiden, men det er mer gøy å være på tur med ren bobil enn når den er møkkete. Men for min del som kjører og bruker bobilen hele året, så er man innforstått med at det er litt av et styr hvis man skal ha ren bobil hele tiden.
Jeg hadde selvfølgelig fått ladet opp batteriet litt under kjøringen før jeg parkerte hjemme hos foreldrene mine, men det er jo ikke en så lang kjøretur, men jeg hadde fått ladet batteriet opp til 52% ihvertfall. Solcelleproduksjonen ifølge appen til Victron viste at jeg hadde produsert 30 Wh på fredag, 50 Wh på lørdag og 120 Wh på søndag. Lithiumbatteriet er på 1280 Wh, så ladingen tilsvarer bare 15,63% av kapasiteten til batteriet. Men så lenge man har nok strøm til hele turen, så spiller det jo ingen rolle. Jeg sørget for å få batteriet fulladet innen neste tur uansett. Denne gangen klarte jeg faktisk å sette ny rekord på mest kortreist tur noensinne med bobilen igjen. Det er disse turene til Gansrød som stadig blir kortere og kortere. Det være seg at jeg slipper unna med å dra innom en butikk istedenfor to. Denne gangen kjørte jeg jo bobilen direkte til Gansrød og ikke nedom jobben først, det utgjør litt selvfølgelig. Denne turen var på 45,5 kilometer og jeg har derfor slått den forrige rekorden med ytterligere 3,1 kilometer. Gjennomsnittshastigheten var på 40 km/t, jeg satt bak rattet i bobilen i 1 time og 7 minutter og hadde et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,84 liter diesel per mil.
Det hører forøvrig med at vi fikk et nytt smitteutbrudd denne helgen, så smittetallene føyk i været igjen! Min skepsis til å gjenåpne fremdørene i våre busser ble atter igjen bekreftet, med andre ord. Som verneombud er de viktigste tingene for meg følgende: Sikkerhet, sikkerhet og sikkerhet. Enkelt og greit. Stansingsvedtaket mitt ble levert i pausa mi mandag som planlagt.
Siste kommentarer: