Den siste helga før skolestart så det egentlig ganske “mørkt” ut for en tur med bobilen, da jeg ikke var ferdig før etter midnatt til lørdag og det var meldt ganske “møkkavær”. Jeg hadde derfor ganske tidlig skrinlagt hele den helga, jeg kunne heller tilbringe den hjemme. Men når helgen begynte å nærme seg så hadde jeg veldig lyst til å trosse været og ta en tur med bobilen. Først tenkte jeg å dra avgårde først lørdag morgen, men så endte jeg opp med løsningen å ta med meg bobilen til jobb og dra rett fra jobb isteden. Denne helgen tenkte jeg å ta en tur med Strømstad-Sandefjord-ferga med bobilen for første gang. Og ha en natt på den andre siden av fjorden. Det kan jo være en hyggelig tur tenkte jeg.
Billettene til Strømstad-Sandefjord lørdag morgen og med retur søndag ettermiddag ble bestilt og jeg var dermed klar for å reise. Planen var å kjøre direkte fra jobb i retning Strømstad og overnatte et eller annet sted og møte opp på fergekaia senest klokka 9.30 lørdag morgen. Siden jeg denne gangen skulle reise direkte fra jobb, ble bobilen pakket og klargjort allerede før jeg begynte på jobb denne dagen. Jeg dro derfor avgårde i uniform med bobilen til Værste for å fylle opp ferskvannstanken. Der var det en som var litt over pari interessert i å prate, det hele startet med at han spurte om jeg; “Har du egen plass du eller?” Jeg hadde nemlig parkert bobilen etter den siste oppmerkede plassen langs bryggekanten mot tømmestasjonen. Hvis det er plass der pleier jeg å stoppe der for å fylle opp ferskvannstanken. Er det derimot fullt der, må jeg stoppe på selve tømmestasjonen. Men siden jeg bare skulle ha vann, var det jo ikke noen vits å okkupere tømmestasjonen i samme slengen.
Det viste seg at han også kjørte buss, det forklarte jo saken hvorfor han kom bortom for å slå av en prat, siden jeg hadde Nettbuss-uniformen på meg. Han var såpass pratesjuk, og jeg er ikke lei på å prate jeg heller, at jeg måtte avslutte brått til slutt for å være sikker på at jeg rakk ned på jobben før jeg skulle begynne. Bobilen ble derfor parkert nede på jobben for aller første gang. Så var det å kjøre buss en del timer fredag kveld før jeg kunne starte helgen og hoppe rett over i bobilen litt over midnatt. Jeg var ferdig på jobb klokka 00.09 for å være nøyaktig. Jeg la derfor avgårde i retning Strømstad, jeg hadde sett meg ut en rasteplass som heter Dynestrand litt før Strømstad. Men når jeg kom dit, var det jo selvfølgelig smekk fullt. Det var vogntog overalt, både på deres egne plasser, parkeringsplassene for vanlig biler og de som var reservert for de med campingvogn. Det var derfor ikke annet å gjøre enn å kjøre videre og se om jeg kunne finne et annet egnet sted.
Overnatting utenfor Strømstad
Jeg brukte litt tid på å finne et sted, snublet blant annet over en elg midt i veien i Strømstad-traktene før jeg omsider fant meg et sted. Underveis må jeg si at jeg angret litt på at jeg ikke stoppet ved Gamle Svinesund og bare la meg til å sove der. Der er det alltid plass, det er ingen populær rasteplass. Og jeg skulle jo bare stoppe for å sove og kjøre videre dagen etter. Rasteplassen jeg endte opp med å få plass på heter Femstenaberg litt syd for Strømstad. Det var mye vogntog her også, men her hadde de gjort det såpass kranglete å komme inn og ut av den delen som var tilrettelagt for personbiler, at det var helt umulig for vogntogene å komme inn. Heldigvis, får en nesten si. Men det var deilig å omsider få parkert bobilen og krype til sengs. Men å sovne med en gang var ikke bare bare. Men jeg sovnet nå etterhvert og hadde selvfølgelig vekking dagen etter, siden det var viktig å være på plass på fergekaia i Strømstad senest klokka 09.30. Jeg var der i god tid før faktisk. Men litt trøtt i trynet må jeg innrømme.
Color Viking fra Strømstad til Sandefjord
Nå skulle jeg være med Color Viking klokka 10.00 til Sandefjord og på returen skulle jeg være med Color Hybrid for aller første gang. Den hadde de jo satt i drift fredag den helgen, altså dagen før. Ferga fra Sandefjord så ut til å være smekk full, det tok en evighet å tømme den, heve/senkedekket inkludert. Det var ikke like mange som skulle ta veien fra Strømstad til Sandefjord. Color Viking har jeg vært med før, men aldri med egen bil eller bobil. Jeg har hatt noen turer som hyggetur tur/retur Strømstad-Sandefjord med jobben og vært med som passasjer med andre tidligere. Uten at det var avgjørende, men med “bobilpakke” med denne ferga er den faktisk billigere enn å være med Moss-Horten. Det er jo egentlig helt utrolig. Men det er nok slik at Color Line lever nok mer av det man måtte legge igjen av penger ombord på ferga enn Moss-Horten, de skal leve av billettinntektene. Men hadde det vært normal pris på denne turen, altså 630,- kroner en vei, så hadde det ikke vært noe tema å ta en slik tur/retur.
På værvarselet hadde jeg jo sett at det skulle være rimelig dårlig vær lørdag, en del vind og ikke minst mye regn. Jeg hadde bare sjekket værvarselet i land i Strømstad og Sandefjord og ikke nødvendigvis ute på åpent hav. Der blåser det jo litt mer. Og det tok ikke så lang tid etter at vi hadde lagt fra kai i Strømstad før kapteinen var på høyttaleranlegget for å ønske oss velkommen og si noen ord om vær og vind. Det var 15 m/s med vind og bølger på 2,5 meter. Det ville derfor være litt mer “liv” enn jeg har vært vant med tidligere. Og det kan man trygt si at det ble også. En ting er når man sitter rolig, men hvis man går seg en tur, så får man brått noen overraskelser. Det er vel en viss fare for at man ser rimelig drita full ut der man plutselig skjener både den ene og den andre veien. Det ser heller ikke spesielt bra ut at man må støtte seg til veggen, bord og slike ting. Jeg våget meg også en tur innom taxfree-butikken, uten at jeg hadde noen planer om å handle noe på vei til Sandefjord. Og det var det tydeligvis ikke så veldig mange andre som hadde lyst til heller, for der var det helt blottet for kunder. Der måtte jeg ihvertfall holde meg fast nå og da, det klirret som fy i alle flaskene og jeg har i ettertid blitt fortalt at flasker hadde ramla ut av hyllene og greier i løpet av denne overfarten.
Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men av vaktene inne i taxfree-butikken tittet stadig rart bort på meg. Om det var fordi jeg ikke klarte å gå rett, at jeg måtte støtte meg til veggen og hyllene innimellom, eller hva det var, vet ikke jeg. Men herregud, det er da ikke så lett å gå rett når det sjøer såpass. Noen annen grunn til å titte rart på meg kan jeg ikke skjønne at det er, hehe. Men jeg gikk nå tomhendt ut fra butikken og tilbake og satt meg på samme sted som jeg hadde vært tidligere. Jeg ble nok sittende ganske mye og fikle med mobilen, altså på nettet. Det i kombinasjon med sjøen ble jeg faktisk litt “uggen” for første gang til sjøs på jeg vet ikke hvor mange år. Litt småkvalm faktisk. Begynte på et tidspunkt å bli litt bekymret for at jeg måtte avgårde å kaste opp, men det gikk heldigvis bra, jeg klarte å holde det i sjakk. Litt overrasket over at jeg ble småkvalm, for jeg kan ikke huske at jeg har vært kvalm på en bilferge siden jeg tok Terje Vigen fra Fredrikstad til Danmark i sin tid. Det er jo mildt sagt noen år siden.
Vel fremme i Sandefjord tok jeg en tur innom en Kiwi-butikk for å handle noen småting før jeg kjørte videre. Jeg hadde på forhånd sett meg ut et sted som heter Hollenderen syd for Stavern. Der hadde jeg sett at det skulle være mulig å fricampe. Jeg hadde et annet sted i bakhånd også hvis det skulle være behov for det. Men når nærmer meg stedet jeg hadde sett ut, så hadde det dukket opp et midlertidig innkjøring forbudt-skilt, så da var det jo bare å glemme å kjøre ned dit. Det er nok ikke umulig at det er også andre som har benyttet seg av denne muligheten, og at noen har sett seg lei av denne trafikken. Synd, men ikke stort å gjøre med. Jeg kjørte derfor videre til parkeringsplassen til Rakke fort, der skulle det vel være mulig å parkere. Men nei, det var det ikke der heller. Bobiler var uønsket og det var heller ikke tillatt å stå der om natta. Så da gikk begge stedene i vasken faktisk.
Bobilparkering i Larvik
Da gikk turen tilbake til Larvik for å se om bobilparkeringen der var mulig å benytte. Jeg hadde fått med meg at det var tilrettelagt for noen få gratis bobilparkeringer i Larvik, i tillegg til den ordinære Larvik bobilhavn hvor det også var tilgang til strøm og andre fasiliteter. Gratisplassen hadde ingen fasiliteter utover et sted å parkere. Og det var jo alt jeg trengte. Men disse gratisplassene hadde jeg ikke en gang giddi å kjørt innom på vei til Stavern for å se om var ledig, for jeg tok det som helt sikkert at de ville være opptatt. Det var jo lørdag. Riktignok dårlig vær, og der fikk jeg meg faktisk en stor overraskelse. Mens det stod ganske mange bobiler på Larvik bobilhavn, så var det ingen bobiler på gratisplassene. Det er fire plasser som er tilrettelagt for bobiler i Strandpromenaden i Larvik, men man passerer bobilhavna før man kommer hit. Så det er kanskje ikke så mange som har fått med seg at disse fire gratisplassene eksisterer? Jeg var ihvertfall veldig positivt overrasket og glad for at jeg fikk meg en plass. Jeg var på plass på bobilparkeringen i Larvik klokka 13.55.
Jeg hadde jo derfor parkert ganske tidlig på dagen, men det var ikke helt været for å farte så mye rundt tenkte jeg. Jeg kunne heller tenke meg å ta livet med ro her i Larvik og kanskje gå meg en tur og ta noen bilder. Jeg hadde tatt med meg både gummistøvler og regntøy for å ha muligheten til å gå meg en tur, selv om det skulle plaske ned. Og det tok faktisk ikke så veldig lang tid før jeg gikk ut en tur ikledd regnjakke og gummistøvler. Tenkte at det kanskje holdt, det regnet ikke så veldig mye på det tidspunktet. Men jeg kom meg ikke så veldig langt fra bobilen før himmelen åpnet seg og olabuksa ville bli ganske fort gjennomvåt. Det var derfor ikke annet å gjøre enn å gå tilbake til bobilen for å ta på seg regnbuksa også. Da kunne det jo bare regne så mye det bare ville, jeg ville holde meg tørr under uansett! Siden Doggerbank-regntøyet fra Aalesund Oljeklede ikke har noen lommer i jakka, valgte jeg å bruke en liten bagg jeg hadde med til å ha en flaske med brus og kameraet. I tillegg til mitt vanlige Sony RX100 III kompaktkamera, hadde jeg også med ett vanntett kamera på denne turen for å være på den sikre siden. Men så forferdelig regnvær var det ikke, så det var Sony-kameraet som ble brukt.
Jeg gikk meg derfor en tur rundt i nabolaget, jeg gikk ikke så veldig langt vekk fra bobilen, men litt i alle retninger og satt meg ned på en krakk her og der og bare tok livet med ro mens himmelen åpnet seg. Det regnet ikke hele tiden heller, det var oppholdsvær nå og da, og da titta sola litt frem også faktisk. Men til syvende og sist regnet det faktisk mindre enn jeg hadde regnet med at det ville gjøre. Men at man var godt kledd, var jeg ihvertfall glad for. Ellers hadde jeg nok blitt sittende i bobilen hele lørdagen. Etter at det hadde vært oppholdsvær en liten stund, begynte det å regne ganske kraftig igjen. Da var jeg borte ved båthavna ved Larvik bobilhavn. Jeg satt meg ned på en krakk og etterpå skrev jeg følgende som sms til en kompis:
Etter at det hadde vært opphold en liten stund begynte det å regne igjen. Jeg satt meg ned på en krakk og bare “tok i mot”. Deilig å være ute, høre regnet trommer, vinden som suser, bølgeskvulp… Så gir regnet seg etterhvert og jeg lukker øynene. Lytter til bølgene, fuglene, føler vinden blåse mot meg, så merker jeg at sola titter frem og begynner å varme opp ansiktet mitt der jeg sitter på en krakk i båthavna i Larvik.
Jeg har aldri meditert og aner ikke hvordan det fungerer, men dette var en utrolig hærlig opplevelse og jeg hadde en liten “moment” for meg selv der jeg satt på en krakk i regnet og bare følte og lyttet til vær og vind rundt meg. Jeg 
hadde på meg skikkelig regntøy fra topp til tå og gummistøvler, så det kunne ha regnet så mye det bare ville for min del, jeg hadde forblitt tørr. Nå kan man jo spørre seg hvorfor i granskauen man sitter ute i regnet istedenfor å ikke sitte inne der det er tørt og fint. Men man kan jo ikke sitte inne hele tiden heller. Og jeg synes det er utrolig beroligende og avslappende og sitte ute og bare lytte til de lydene som er der. Enten det er fuglene, bølgeskvulp, regn, vinden, andre som går forbi eller rett og slett bare stillheten. Er ikke det helt fantastisk da? Vi er omgitt av all mulig “støy” hele tiden, da er det utrolig deilig å ha noen slike stunder nå og da.
Jeg var faktisk ute i nærområdet i havna i Larvik i 2,5 time i regn og litt oppholdsvær før jeg ruslet pent tilbake til bobilen igjen. Jeg hadde dog passert bobilen et par ganger mens jeg ruslet litt frem og tilbake i området. Da la jeg også merke til at det hadde dukket opp en bobil til to plasser foran der jeg stod. Inne i bobilen var det greit å få av seg regntøyet og gummistøvlene igjen, regntøyet ble hengt til tørk der det var mulig å få hengt fra seg. Regnjakka hang jeg på døra inn til badet, lettvint å bare henge jakka etter hetta oppå døra, mens regnbuksa fikk jeg hengt opp inne på selve badet. Der er det fire knagger som vanligvis brukes til håndklær og sånn. Heldigvis blir jo ikke regntøy gjennomvått slik som vanlig tøy ville blitt, og tar derfor ikke så veldig lang tid å tørke. Å tørke gjennomvått tøy i bobilen når det er regnvær ute, er et rimelig håpløst prosjekt. Det vil ta rimelig lang tid.
Jeg hadde i grunn en veldig fin dag og kveld i Larvik denne helgen, selv med regnvær og ellers ganske grått og trist. Men det finnes ikke dårlig vær sies det, bare dårlige klær. Så da er det bare å kle seg etter forholdene, så blir det i grunn ganske bra! Jeg koste mg med god mat, litt is og litt godteri utover kvelden. Andre sier stadig at jeg vet å kose meg på tur, og det skal jeg heller ikke legge skjul på. Selv om det er lenge mellom hver gang jeg drikker noe alkohol på tur for tiden. Kveldene er korte og jeg er stadig ute og kjører, i tillegg må jeg jo si at jeg er utrolig glad i Cola og Pepsi da. Så det er ikke slik at jeg ikke får i meg noe å drikke.
Det er veldig sjeldent at jeg står så sentrumsnært som dette, og det kan man trygt si at man hørte utover lørdag kveld og tidlig natt. Det var en del folk og trafikk i området. Og plutselig er det noen som banker ganske hardt i bodelsdøra mi, da skal jeg jaggu si at jeg skvatt! Harmløst, så lenge man ikke slår så hardt at man slår i stykker noe, f.eks på vinduet. Men det gikk bra med både meg og døra, jeg kom meg over sjokket ganske fort. Men man sitter nå der da i bobilen, med rullegardinene oppe og gardinene trukket for fremme i bobilen og aner fred og ingen fare. Da er det ikke så rart at man omtrent hopper i taket når noen plutselig banker hardt på døra. Det var nok bare noen som var fulle og ville ha det morro med om de kunne klare å vekke noen. Nå var jeg heldigvis våken, hvis ikke hadde jeg garantert våknet av dette.
Vanligvis har jeg ikke trukket for vinduer og sånn før jeg skal gå og legge meg, men jeg hadde fått en “nabo” foran meg som ikke ville gjøre som alle andre og parkere den samme veien, det vil si at han hadde parkert med bakenden på bobilen mot min front. Neida, han skulle parkere front mot front, så da satt vi nå der da i hver vår bobil og glante på hverandre. Farlig? Nei. Litt sjenerende og irriterende? Ja. Om jeg ba han om å snu bobilen rundt? Nei, jeg valgte heller å trekke for gardinene på et tidspunkt isteden. Til slutt var det faktisk bobiler på alle de fire gratisplassene her i Larvik. Og alle unntatt en hadde parkert den samme veien. Enda værre er det når folk parkerer dør til dør når man ønsker å benytte 
plassen utenfor bobilen. Da må man jo dele på den samme plassen, istedenfor hvis man parkerer den samme veien alle sammen, så benytter man “annenhver plass” bortover og derfor mye bedre plass. Og slipper å dele uteplassen med naboen. Akkurat dette har ikke jeg opplevd enda, men jeg har lest om at det forekommer. Og jeg har ingen problemer med å forstå at det er irriterende. Jeg for min del syntes at denne front mot front-parkeringen var irriterende, og det er jo et mindre “problem” enn dør mot dør.
Jeg fikk heldigvis en god natts søvn i Larvik, og våknet til bedre vær på søndagen. Men jeg hadde mer lyst 
til å bare ta livet med ro i bobilen istedenfor å kjøre meg en tur. De andre naboene forsvant i tur og orden etterhvert. De hadde nok andre planer enn å stå her og glo. Deriblant bobilen som hadde parkert front-mot-front foran meg. Jeg måtte også passe på å komme meg avgårde tidsnok til å være på plass på kaia i Sandefjord minst en halvtime før avgang med Color Hybrid klokka 17.30. Og det er rett og slett utrolig hvordan tiden flyr noen ganger, for jeg var ikke avgårde før i 16-tiden. Det var fortsatt ganske mange bobiler på den vanlige bobilhavna. Turen fra Larvik til Sandefjord tar ikke så lang tid, men det var litt trafikk underveis. Jeg var på plass på kaia en 10-12 minutter før jeg måtte være der. Og jeg må si at parkeringa på kaia i Sandefjord opplevdes mye trangere en den som er i Strømstad. For ikke å snakke om den krappe høyresvingen man må ta for å komme seg inn på ferga. Jeg havnet forøvrig i fila helt til venstre bak en annen bobil.
Color Hybrid fra Sandefjord til Strømstad
Det tok sin tid å tømme noe som så ut til å være en fullstappet Color Hybrid, så jeg tok med meg kameraet for å ta noen bilder av ferga når jeg først hadde muligheten. Og det er ikke noen tvil om at den ser veldig ny og fin ut, ikke minst moderne. Og den er større enn både Color Viking og Color Bohus, spesielt sistnevnte. Den er ganske liten av seg egentlig. Jeg var ikke alene om å ta litt bilder av den nye ferga, det var nok ikke så mange som hadde sett den enda, siden dette bare var den tredje dagen den hadde vært i trafikk mellom Strømstad og Sandefjord. Etter at de hadde fått inn en del av personbilene opp på heve/senkedekket og det var på vei opp igjen, ble bobilen foran meg vinket frem og inn til siden. Jeg trodde at jeg også skulle inn til siden, men ble vinket videre inn på bildekk. Av en eller annen grunn ville de ha meg inn først. Jeg havnet helt fremme ved påkjøringsrampa som benyttes i Strømstad, ikke helt til høyre, men som nummer to.
De neste bobilene kom fortløpende etter dette, men han ene hadde åpenbart ikke helt øya med seg .. ikke klarte han å se heve/senkedekket som jo stikker litt ut, og ikke klarte han å følge instruksjonene han fikk av mannskapet ombord heller. Så til slutt måtte de rett og slett få han til å stopp opp, ellers hadde han kræsja taket på bobilen oppi. Så fikk de han til å rygge og så prøve på nytt, men fulgte han de instruksjonene han fikk nå da? Nei, fortsatt på vei til å kræsje. Det gikk med et nødskrik på tredje forsøk. Så var det bare å komme seg opp fra bildekk og ut på dekk et eller annet sted. Jeg hadde aldri vært ombord i Color Hybrid før, så det var bare å begynne å titte på informasjonsskiltene ombord. Jeg gikk ikke helt til soldekk på toppen først, men var ute på et av de andre dekkene først.
Når jeg kom inn litt lengre opp i båten, må jeg si at det var litt av en opplevelse å gå inn på et så nytt skip – det luktet rett og slett ny båt eller bil om du vil. Det har jeg opplevd flere ganger når det kommer til bil, bare en gang med min egen – men jeg har aldri opplevd når det kommer til skip. Og alt som er nytt er selvfølgelig nytt, fint, moderne og med fine, lyse og moderne farger og materialvalg! Det er vel ganske kort oppsummert nye Color Hybrid. Uten å gå inn i detaljene, de kan man lese på nett, men Color Hybrid kan når den har fått ligget til kai og ladet totalt seile i 1 time på strøm før den må lades igjen. Per i dag er det kun i Sandefjord de har fått avtale om lading, så Color Hybrid vil seile på strøm en halvtime på vei ut fra Sandefjord og den siste halvtimen på vei inn til Sandefjord igjen etter å ha vært i Strømstad. Når lading også er på plass i Strømstad, vil det bli tilsvarende der.
Men fra start denne helgen var ikke ladingen i orden enda, så det ble ikke noen “stille gange” på strøm på min frøste tur med Color Hybrid. Men det kommer jeg sikkert til å få oppleve senere! For hvis de fortsetter med disse prisene på “bobilpakka” så kommer jeg garantert til å benytte meg av dette igjen! Opprinnelig hadde jeg tenkt til å ta turen med FjordLine denne helgen, da de hadde en ganske hyggelig pris med 250 kroner en vei. Men når Color Line plutselig dumper prisene til 168 kroner en vei, ble det Color Line isteden. FjordLine har jeg faktisk aldri reist med. Men det kommer sikkert til å skje før eller siden.
Må forøvrig si at det var ENORME muligheter for å være ute på dekk på nye Color Hybrid! Spesielt helt på toppen er det enorme arealer hvor man kan være ute på soldekk, det er også masse border, stoler og krakker man kan sitte på! Slik var det ikke på Color Viking kan du si. Ekstra gøy og hyggelig er det selvfølgelig er det å være ute på dekk når det er godt vær, både når sola er fremme og ikke minst temperaturen er bra! Men det var en ting som overrasket meg litt ombord i Color Hybrid, for det var nemlig ikke noe problem på Color Viking. Etter at jeg hadde gått en runde på Color Hybrid valgte jeg å sette meg ned på en ganske behagelig (liten) sofa med bord litt bortenfor taxfree-butikken, det er jo ingen mobildekning ombord! Det var null problem i Color Viking. Hva er årsaken til det mon tro?
Så da var det bare å finne seg et sted å sitte ute på dekk. Og det er det jo mange av. Men først tok jeg meg en tur i taxfree-butikken for å handle litt. Må si det var utrolig genialt å kunne betale for et par brett med øl og så hente dette nede på bildekk når vi kommer frem til Strømstad. Så slipper man å drasse rundt på dette på overfarten. Jeg gikk etter shoppingen ut i akterenden av Color Hybrid, der fant jeg meg en fin plass hvor jeg kunne sitte og nyte overfarten. Sola var på vei ned, både Color Viking og FjordLine Oslofjord passerte “plutselig” i en fei. Jeg fikk tatt noen bilder av dem begge, det samme med Færder fyr og Torbjørnsskjær fyr i det fjerne.
Må forøvrig si at det var en artig greie, selv om det selvfølgelig er mer en gimmick enn det er noe annet. For drivhuset de har oppe på soldekk klarer jo selvfølgelig ikke å forsyne restauranten med det de trenger. Men de har litt grønt, urter og tomater der oppe. Det er ikke umulig at dette faktisk kommer til å bli brukt på kjøkkenet ombord, men de må nok kjøpe mye mer enn dette for å holde kjøkkenet i gang. Men som sagt, en artig gimmick. Hybrid og miljøvennlig, så hvorfor ikke også et drivhus med egne urter og tomater ombord? Jeg ble dog litt overrasket at døra stod ulåst, det skal den sikkert ikke være? Men jeg klarte derfor ikke å dy meg å åpne døra og ta noen bilder og så gå videre. Så fikk jeg noen bilder av det også.
Møtte forøvrig også på en kollega (i Sarpsborg) ute på dekk, så det ble en liten prat med han også. Først om Color Hybrid og det faktum at jeg reiste alene, og da kom vi inn på bobilen, noe han ikke hadde fått med seg, så da hadde vi plutselig masse å prate om, ihvertfall jeg. Men det ble fort og gæli når vi var på vei inn i skjærgården utenfor Strømstad. Jeg hadde lyst til å ta noen bilder, så da gikk vi hvert til vårt. Jeg må si at dette var en hyggelig tur, enda hyggeligere om man hadde hatt noen å prate med, da ville nok tiden gått veldig raskt unna. Men jeg synes jeg fikk en fin tur denne helgen hvor jeg trosset både at jeg var ferdig på jobb etter midnatt på fredag og ikke minst det dårlige været. Ut på tur – aldri sur, som det heter! Og det er ikke noen tvil om at både jeg og bobilen er mye på tur om dagen!
Siste kommentarer: