En omfattende runde på Kjøkøy fort med bobilen

Hovedårsaken til at jeg dro til nettopp Puttesund den siste helgen i september var fordi jeg hadde gjort en avtale om at jeg skulle få ta en titt inn i kanonbunkeren til nedre kanon igjen. Jeg har vært innom denne kanonbunkeren tre ganger tidligere, første gang var med Erik Dreyer i august 2013, andre gang var under en åpen kanonbunkerdag en søndag i april 2014 og den tredje gangen var også under en søndagsåpen kanonbunkerdag på Kjøkøy fort i september 2016. Jeg har vært mang en gang innom Kjøkøy fort i mellomtiden, men det hadde altså vært mange år siden sist jeg hadde fått tatt turen innom kanonbunkeren og tatt 10,5 cm SKC/32 kanonen i nærmere øyesyn. Noen vil kanskje synes at har man først sett det en gang, så har man sett det, og ferdig med det. Men jeg har ingen problemer med og synes det er veldig fint å få muligheten til å stadig komme tilbake til steder jeg liker meg. Og jeg tar alltid bilder når jeg er på slike turer! Jeg går rett og slett ikke lei av å ta bilder av fort, festninger, kanoner og militærhistoriske steder! Rett og slett!

Avtalen om turen inn i kanonbunkeren skulle være en vanlig “søndagsåpen kanonbunkerdag” som er med ujevne mellomrom, men det er mange år siden jeg hadde fått benyttet meg av den muligheten. Jeg har stadig sett på Facebook at kanonbunkeren var åpen og at Bjørn Espen var tilstede, men jeg har ikke vært i nærheten eller det har ikke passet å ta turen ut. Turen jeg hadde i september 2016 var også en slik dag hvor jeg i siste litten oppdaget at kanonbunkeren var åpen en søndag. Jeg tok kontakt og fikk holdt kanonbunkeren åpen til jeg hadde fått kommet meg en tur ut og tatt litt bilder. Det ble en veldig hyggelig prat også, som det alltid blir når man treffer likesinnede med stor interesse for militærhistoriske anlegg. Derfor valgte jeg å ta turen ut til Puttesund akkurat denne helgen og tilbringe hele helgen der. Jeg ankom fredag kveld og var dermed førstemann i kø til åpen kanonbunkerdag på søndag!

Jeg hadde derfor også tatt med meg et lite “arsenal” av fotoutstyr selv for å ha en skikkelig fotorunde på Kjøkøy fort! Siden jeg var på plass allerede fredag, tenkte jeg å gå en god runde på Kjøkøy fort på lørdag for å ha masse bilder å legge frem når jeg skulle skrive om Kjøkøy fort igjen! Jeg pakket derfor fotoryggsekken og gjorde meg klar til å ta en runde på Kjøkøy fort med mitt Nikon D3S speilrefleks. Når jeg står nede ved Puttesund er det bare en liten gåtur opp til parkeringen til Kjøkøy fort og så inn på selve fortet. Men bakken opp til parkeringsplassen er jaggu drøy når man har 10 kilo eller mer på ryggen i tillegg. Men opp kommer man og første stopp er kommandobunkeren. Dessverre murt igjen for mange år siden, men allikevel et imponerende skue! Under krigen var det nok mye mindre vegetasjon på Kjøkøy fort og man hadde en imponerende utsikt over havet fra kommandobunkeren.

Jeg er aller mest glad i å ta bilder med ekstrem vidvinkel, så jeg starter med Nikon 14-24 mm F2.8. Et objektiv som står på kameraet mesteparten av tiden når jeg er ute og tar slike bilder. Rett bortenfor ligger også den sekundære observasjonsbunkeren. Denne kan man gå inn i, men det har en tendens til å ligge litt vann innerst i denne bunkeren. Det var jeg ikke skodd for denne dagen. Jeg tok derfor bare noen få bilder før jeg ruslet videre på Kjøkøy fort. Legg forresten merke til at noen har malt de forskjellige nivåene i betongen til den sekundære observasjonsbunkeren med grønn, rød og oransje maling. Dette er ikke noe som har vært ment å være slik, det er ikke noen som har ansvaret for Kjøkøy fort som har stått bak, men noen som vandaliserte fortet tilbake til høsten 2016.

Jeg oppdaget det når jeg hadde en runde på Kjøkøy fort i september 2016. De hadde malt disse stripene på den sekundære observasjonsbunkeren i tillegg til å male kanonløpet til øvre kanon som en “polkagris” (rød og rosa). I tillegg hadde de malt med de samme fargene som den sekundære observasjonsbunkeren på den igjenmurte inngangen til et fjellanlegg i bakkant (og litt nedenfor i retning Ekebukt) for nedre kanon. Kanonløpet til øvre kanon har blitt malt for å fjerne “polkagrisfargene”, men betongen på de to andre stedene har det ikke blitt gjort noe med. Det er en mye lettere oppgave å male et kanonløp som var malt i utgangspunktet enn å fjerne maling fra betong. Disse overflatene har jo aldri vært malt i utgangspunktet. Taggingen som man ser på kanonskjoldet til øvre kanon oppdaget jeg forøvrig når jeg besøkte Kjøkøy fort i mars 2021. Synd at folk ikke kan la militærhistoriske anlegg få være i fred og ødelegge dem på denne måten!

Neste stopp på turen på Kjøkøy fort ble øvre kanon. Det er nesten umulig å ikke komme innom øvre kanon når man tar en runde her på fortet. Denne kanonbunkeren har jeg ikke vært inni noen gang, da den er avlåst og ikke tilgjengelig for vanlige dødelige. Oppe i radarmasta som står rett i bakkant for øvre kanon er det utstyr fra Kystverket, Telenor, ICE og hva jeg vet. Jeg vet også at Forsvaret har hatt utstyr oppe i masta tidligere, i form av reflektorantenner, altså de store runde “trommene som var vinklet i to retninger. Slike reflektorantenner finner man mange forskjellige steder rundt i distriktet. Deriblant Vikane og Ravneberget fort. Når jeg var en tur på Kjøkøy fort i april 2015 traff jeg også på en av bilene til Forsvaret der ute. Disse reflektorantennene var tilstede oppe i radarmasta så sent som når jeg var innom Kjøkøy fort i november 2020. Men alle besøk etter det så er disse reflektorantennene borte, første besøk etter november 2020 var mars 2021.

En annen ting som jeg har lagt merke til som har dukket opp etterhvert i denne radarmasta er et 360 graders overvåkingskamera. Det er ihvertfall slik det fremstår når det henger en gjennomsiktig rund kule på en mast der oppe. Vendt nedover. Men jeg har ikke gått igjennom bildene mine for å finne ut nøyaktig når dette kameraet dukket opp. Men det er egentlig ikke så rart at denne bunkeren og området i seg selv overvåkes med alt det utstyret som befinner seg oppe i radarmasta. Men nå ser det altså ut til at reflektorantennene til Forsvaret er historie, men om de har noe annet i masta og/eller i bunkeren vet jeg ikke. Jeg legger som regel merke til hvis det er noen endringer fra besøk til besøk, selv om endringene kanskje ikke er så store. Den minst synlige endringen jeg har vært borti hittil er når jeg gikk forbi kanonbunkeren og tok en kjapp titt på panserdøra til øvre kanon. Jeg la merke til at det var et eller annet som var litt annerledes enn tidligere. Jeg stoppet opp og tok en nærmere titt, da viste det seg at panserdøra ikke var låst og det var bare å åpne. Men jeg kom bare rett innenfor i et lite rom med et kodepanel ved døra som går videre inn mot kanonen. Her var det videoovervåking i tillegg, så her var det bare å rygge pent ut og lukke døra etter seg.

Jeg tok som vanlig ganske mange bilder av øvre kanon denne gangen også. Det er rett og slett helt magisk å jobbe med 14 mm på et fullformat speilrefleks. Man får med seg ekstremt mye selv om det er trangt om plassen. Når jeg står foran og litt på siden av kanonen på kanen av “stupet ned” foran kanonen så er det utrolig hva jeg klarer å få med meg på bildene. Med bare 24 mm som jeg hadde med mitt Sony RX100 III kompaktkamera er det mye vanskeligere å ta slike bilder, rett og slett umulig når man ikke har mulighet til å rygge lenger tilbake, uten å falle og slå seg ihjel. Jeg har derfor en festaften med en gang jeg kan jobbe med speilrefleksen og 14 mm! Det er heller ikke noen tvil om at jeg synes det er mye mer morsomt å ta bilder og jobber mye mer kreativt med bildene enn når jeg bruker et kompaktkamera. Så selv om jeg også tar veldig bra bilder med kompaktkameraet, så blir det en helt annen måte å jobbe på. Det hjelper selvfølgelig på med flere objektiver, mer vidvinkel, mer tele også. Men den aller største forskjellen er å ha et større kamera i hendene, bruke den analoge søkeren og komponere bildene ned til minste detalj i søkeren. Og ja, jeg sverger fortsatt til (digitale) speilreflekser med en optisk (ikke digital) søker, speil som vippes opp og ned når hvert bilde skal tas. Jeg har ikke tatt veien over til speilløst som veldig mange andre har gjort og gjør i disse dager. Jeg stod ved et valgt veivalg sist sommer og valgte å bli i speilrefleksleieren med Nikon og deres F-fatning som jeg har gjort i flere tiår allerede.

Så gikk turen videre ned de to trappene til nedre kanon. Det ble ikke noe mindre bilder her. Uten at jeg har fintelt, så tror jeg at jeg har tatt mer bilder av nedre kanon enn hva jeg har tatt av øvre kanon, totalt sett i løpet av de årene jeg har kommet og gått på Kjøkøy fort. Mens øvre kanon er et sted alle er innom så er det større sjanse for at man er alene og uforstyrret når man er ved nedre kanon. Her kan man også sette seg foran kanonen og bruke kanonskjoldet som ryggstøtte og bare sitte og nyte utsikten over Ekebukt og man ser nok helt inn til Torsnes herfra! Jeg har sittet mange ganger her og tatt livet med ro, enten bare nytt utsikten og stillheten eller sittet og lyttet til musikk og dermed vært helt i min egen verden. Jeg lyttet nok mye mer til musikk når jeg var på slike turer for en del år tilbake. Men jeg lytter veldig sjeldent til musikk nå for tiden, og har ikke gjort det på mange år. Jeg har et større ønske om å være tilstede, lytte til stillheten eller de lydene som naturen kan bidra med. Enten det er lyden av vinden som blåser i trærne, fuglene som kvitrer, bølgeskvulp, gresshoppene og så en gang i blant hører man selvfølgelig også andre på to bein som prater. Akkurat det synes jeg ikke er så interessant, jeg foretrekker uten tvil lyden av naturen i seg selv eller bare stillheten. Det er utrolig hvor deilig det kan være å bare nyte stillheten.

Det litt komiske i den sammenheng er at mens jeg står foran nedre kanon og tar bilder som bare det, står det plutselig noen rett over meg og titter ned og lurer på hva jeg holder på med sikkert. Men det burde jo være rimelig åpenbart, der jeg står med et Nikon D3S og Nikon 14-24 mm F2.8 og tar bilder for harde livet, samtidig som jeg prøver å ikke skli videre ned i skrenten nedenfor 10,5 cm SKC/32 kanonen som det norske Forsvaret satt opp i en enkeltstående kanonbunker / kasematt på 1960-tallet her på Kjøkøy fort. Det var en barnefamilie som var på tur og som stod på toppen av øvre kanon som jeg faktisk kom i prat med. Vi pratet litt om Kjøkøy fort, terskelen min for å starte å prate om fortet når møter på noen der ute er veldig lav må jeg innrømme, spesielt hvis jeg overhører at de lurer på noe eller om jeg møter på dem slik som dette.

De hadde visst bodd i Fredrikstad hele livet, men aldri vært her ute på Kjøkøy fort noen gang! Da hadde de mildt sagt noe å utforske, for Kjøkøy fort er over et ganske stort, jeg vil si enormt område! Jeg pratet gladelig videre om fortet, kanonene, de tyske 10 cm K17/04 kanonene som stod i åpne kanonstillinger og de to 10,5 cm SKC/32 kanonene som det norske Forsvaret satt opp i to av de opprinnelige åpne kanonstillingene på 1960-tallet. Bygd inn i hver sin kanonbunker. Det er lett å se at øvre kanon er plassert og bygget midt oppi en av de gamle originale åpne kanonstillingene, men det er veldig vanskelig å se at det faktisk også gjelder nedre kanon. Men ifølge en kilde jeg har som har undersøkt dette nærmere og krøpet litt rundt, så finnes rester av den opprinnelige åpne kanonstillingen der den dag i dag. Jeg fortalte litt om de forskjellige stillingene de burde ta en nærmere titt på, de hadde vært ved øvre kanon og nå som de hadde kommet ned til nedre kanon, burde de ta turen videre ned til Ekebukt og Vf Oslofjord-bunkeren som befinner seg der. I tillegg den norskbygde lyskasterbunkeren som står på toppen av Vf Oslofjord-bunkeren.

Jeg skulle selvfølgelig ned dit selv også, men først et bilde av inngangen på motsatt side av kanonbunkeren til nedre kanon og en tur bortom den igjenmurte inngangen til fjellanlegget som jeg nevnte som også hadde fått et uønsket malingsstrøk i 2016. Etterpå gikk turen ned til Ekebukt og Vf Oslofjord-bunkeren med lyskasterbunkeren på toppen. Det finnes to slike lyskasterbunkere på Kjøkøy fort, den andre ligger mildt sagt litt mer bortgjemt og igjengrodd enn denne som ligger nede på “stranda”. Ekebukt er uten tvil en populær plass for turgåere som er ute og koser seg i det strålende været. Denne dagen var intet unntak. Jeg tok mye bilder av Vf Oslofjord-bunkeren og lyskasterbunkeren på toppen. Fantastisk jobb de har lagt i å kamuflere Vf Oslofjord-bunkeren fra sjøsiden. Det har blitt brukt enorme mengder med stein for å kamuflere! Jeg tar det som en selvfølge at steinene som har blitt brukt til kamuflasjen er kortreist herfra Kjøkøy! Når den igjenmurte inngangen til Vf Oslofjord-bunkeren ble tagget ned har jeg dog ikke forsøkt å finne ut av.

MG-stillingen helt ytterst mot Ekebukt fikk jeg ikke helt boltret meg som jeg ønskt med kameraet ved, da det var en familie som koste seg i sola foran denne stillingen. Men jeg fikk da tatt en del bilder allikevel, dog med litt badeshorts og andre klær liggende på fjellet ved siden av. Etter en runde med kameraet ruslet jeg tilbake opp til nedre kanon og satt meg ned der litt og nøt utsikten. Fantastisk fin plass å sitte og nyte utsikten som nevnt! Enten man trenger en liten pust i bakken eller om man bare vil nyte utsikten! Etterhvert gikk turen opp til øvre kanon igjen, tok noen bilder av bunkeren og radarmasta før jeg gikk nordover til luftforsvarstillingen man finner der. Det er ikke en stilling jeg går innom så ofte, men nå var det et must synes jeg! Luftforsvarstillingen ligger litt for seg selv på fortet, men som man ser av det ene bildet med radarmasta, så er det ikke store avstanden vi snakker om.

Derfra tok jeg turen via lange og utrolig velbygde løpegraver til to bunkere og så til den neste åpne kanonstillingen som det stod en 10 cm K17/04 kanon i under krigen. I denne kanonstillingen bygde det norske Forsvaret også en luftvernstilling ala den jeg nettopp hadde besøkt som ligger litt for seg selv. Jeg har nok skrevet en og annen gang at det norske Forsvaret har “ødelagt” denne kanonstillingen med å bygge denne luftvernstillingen, men det er nok ikke så veldig alvorlig ment fra min side. Stillingen har uten tvil blitt rimelig unik nettopp på grunn av luftvernstillingen i hjørnet av denne åpne kanonstillingen! Stillingen var ikke tiltenkt hovedskyts lengre, så da kunne man like godt bruke fundamentet som et godt utgangspunkt for å bygge en luftvernstilling. Ikke noe grunnarbeid som måtte gjøres her, det gjorde okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Som dere ser så er det enorme mengder med løpegraver her på Kjøkøy fort! Og de går mellom hver eneste stilling her ute! Noen av de har riktignok blitt fylt igjen i ettertid for å sikre området, men det er fortsatt mange meter etter meter med utrolig velbygde løpegraver bygget av steinhuggere!

Videre er det naturlig å ta turen til den sydligste åpne kanonstillingen, den eneste urørte kanonstillingen på Kjøkøy fort og uten tvil den aller fineste! Dette er også litt utenfor periferien på Kjøkøy fort og jeg tror jeg aldri noensinne har møtt på noen i denne stillingen. Selv om det går en “krigssti” via denne kanonstillingen også! Her er det ikke like gode muligheter til å sette seg ned for å nyte utsikten som f.eks ved øvre eller nedre kanon, men hvis man kommer seg oppå brystvernet og sitter på kanten så er det uten tvil gode muligheter her også! Men aller best er det at denne åpne kanonstillingen for 10 cm K17/04 kanon er urørt og original slik som den ble bygget under krigen! Stålvirene til den opprinnelige kamuflasjen er også fortsatt på plass! Den høye muren og brystvernet som ble bygget opp i stein var nok veldig synlig fra kysten, så her valgte man å strekke virer fra toppen av brystvernet og ned til nedsiden som kunne brukes til å legge kamuflasjenett opp. Og voila så var hele stillingen kamuflert og gled i ett med resten av landskapet! Det ville gått med enorme mengder med stein hvis man skulle bygd opp i forkant slik som ved Vf Oslofjord-bunkeren nede i Ekebukt.

Noe stein var det jo uten tvil stablet i forkant av denne kanonstillingen. Spesielt på høyre side hvis man står foran og ser mot kanonstillingen. Noe jeg derimot aldri har lagt merke til eller reflektert over er at fra omtrent midt på (når man fortsatt står og ser mot kanonstillingen i forkant) brystvernet ser det ut til at det er bygget et eller annet i betong og stein. For meg kan det nesten se ut som det er bygget en tunell eller noe, er det en tunell, løpegrav om du vil, som er forbundet med bunkeren som ligger ved siden av kanonstillingen? Nå tenker jeg veldig høyt og har ingen som helst informasjon om at noe slikt er tilfelle. Jeg prøver bare å tolke det jeg ser på mine egne bilder. Jeg må uten tvil ta en nærmere titt på hva dette er for noe neste gang jeg er på Kjøkøy fort. Jeg har ikke lagt merke til at det kommer noen tunell eller løpegrav eller noe sånt på nedsiden, men samtidig har jeg ikke studert dette veldig nøye tidligere heller. Men det kan være at dette ikke er noe som helst. Men samtidig så ser det veldig påfallende ut som noe som er bygget i betong og stein som går fra brystvernet til kanonstillingen og ut. Hva kan det være hvis det ikke er en tunell? Det er bunkere og stillinger lengre ned på Kjøkøy i den retningen, så tanken er ihvertfall ikke dum, synes jeg. Men jeg får undersøke dette nærmere!

Etter å ha tatt alle bildene med Nikon 14-24 mm F2.8 hittil skiftet jeg til Nikon 16 mm F2.8 fisheye-objektivet. Nå ville jeg virkelig gå bananas med 180 graders bildevinkel fra side til side! Denne stillingen er mulig å få tatt bilder av hele på 14 mm, men enda mer spennende og kreativ kan man være når man skifter til fisheye, selv om faktisk brennvidden er kortere enn mitt “vanlige” vidvinkelobjektiv. Det skal dog veldig lite til før horisonten og alt blir veldig buet i formen, men det er mye av greia med en fisheye. Man kan unngå det med å holde objektivet i vater og ikke vinkle det enten oppover eller nedover, men da går man glipp av mye av muligheten til å få med seg enormt MYE av motivet i ett og samme bilde, spør du meg. Men alt med måte, er det ikke så det heter? Jeg fikk noen utrolig unike bilder av denne utrolig fine kanonstillingen ihvertfall med fisheye-objektivet! Angrer ikke et sekund at jeg valgte å ta en del bilder med fisheye nettopp her! Det ble også bilder av løpegravene man ser i bakkant av denne stillingen. Videre går også en løpegrav i en tunell videre mot kanonstillingen jeg kom fra med luftvernstillingen i hjørnet.

Selv om jeg ikke tok turen igjennom tunellen så var det nettopp den kanonstillingen jeg gikk tilbake til for å ta noen bilder med fisheye der også. Jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig morsomt. Jeg har heller ingen problemer med den optiske effekten man får med å bruke et fisheye-objektiv. Jeg har alltid vært ekstremt glad i å ta bilder med ultravidvinkel, ekstrem vidvinkel eller hva man skal kalle det. Og selv om jeg retter opp horisonter når jeg ikke har klart å holde kameraet 100% i vater når jeg tok bildene, så retter jeg aldri ut tønneforvrengningen som slike objektiver gir. Det bryr jeg meg rett og slett ikke noe om. Det er så lite vi snakker om at det er bare tull og tøys, i min bok. Det vil også automatisk beskjære bildene mine da man “mister” noe av bildet med å gjøre dette.

Det er en veldig enkel prosess, det er bare å velge at man ønsker å “rette opp” optiske “feil” i form av forvrengninger og vignettering i bildene. Siden jeg heller bruker tid på å komponerer bildene og “beskjære dem” når jeg tar bildene istedenfor å gjøre det i Adobe Photoshop Lightroom i ettertid, så vil det si at deler av mitt nøye utvalgte motiv vil forsvinne hvis jeg lar automatikken rette opp disse “feilene”. Det vil selvfølgelig også resultere i at man mister litt av brennvidden / vidvinkelen, siden bildene beskjæres litt når disse “feilene” rettes ut. Og det er ihvertfall ikke noe jeg ønsker. I tillegg synes jeg vignettering (lystap ut mot hjørnene av bildene, som man ser blir litt mørkere) bare er fint og jeg legger faktisk ganske ofte på ekstra med vignettering i redigeringen i etterkant.

Det ble også en tur bortom den sekundære observasjonsbunkeren for å ta et bilde med fisheye og så bort til øvre kanon. Her tok jeg ganske mange bilder med fisheye, og hvis man sammenligner med bildene jeg tok tidligere med 14 mm, så får man med enda mer med 16 mm fisheye, uten tvil. Utrolig gøy synes jeg! Jeg er forøvrig utrolig imponert over den optiske kvaliteten og bildene dette Nikon 16 mm F2.8 fisheye objektivet som kom i 1993 gir. Før jeg valgte å kjøpe dette objektivet, som er det eldste objektivet jeg har i samlingen av fotoutstyr som brukes daglig, leste jeg ganske mye tester og brukererfaringer for å sørge for å ikke gjøre et dårlig kjøp. Jeg har eldre utstyr fra min analoge tid, men det får bli en annen historie. Objektivet er ekstremt lite og veier bare 290 gram og gir utrolig skarpe og fine bilder, helt ut i kantene og herfra til evigheten om du vil. Dette er et AF-D objektiv, det vil si at det ikke har en innebygget autofokusmotor i objektivet, men bruker autofokusmotoren som er i kameraet.

De enkleste kameraene fra Nikon har ikke innebygget autofokusmotor (for å spare kostnader), så man kan ikke benytte et slikt objektiv på et kamera som heter Nikon D3xxx eller Nikon D5xxx. Alle mine speilreflekser har autofokusmotor innebygget i kamerahuset, med unntak av et jeg har fått nylig. Men siden det er et kamera med DX / APS-C sensor, har ikke en 16 mm fisheye så mye for seg på det kameraet å gjøre uansett. Det har mye mer for seg å bruke mitt Nikon 10-24 mm objektiv på det kameraet. Fisheye-objektivet er faktisk også ganske god på å takle fotomotiver med sola i motivet. Det kan få litt flares og artifakter som ihvertfall ikke jeg ønsker å ha med i bildene mine, men de er under såpass kontroll at det som regel ikke er noe problem å redigere dem bort. Men en og annen effekt som er litt værre å bli kvitt får man en gang i blant. Det er ingen objektiver som ikke får flares eller slike optiske “effekter” når man tar bilder med sola i bildet, det er bare snakk om hvor mye eller lite slikt blir det. Noen objektiver har veldig god kontroll på det, mens andre er rett og slett forferdelig dårlig.

Etter litt fisheye-lek ved øvre kanon anså jeg dagens runde på Kjøkøy fort som mer eller mindre ferdig. Jeg hadde på ingen måte vært innom alt, men jeg hadde hatt en ganske god runde og tatt masse bilder. Men jeg tok selvfølgelig turen innom kanonstillingen i bakken på vei ned mot Puttesund. I tillegg til fire stykk 10 cm K17/04 kanoner som var hovedskytset fikk også Kjøkøy fort i 1943 to stykk 8,8 cm luftvernkanoner. Men i denne litt mindre kanonstillingen i svingen på vei ned fra fortet har det opprinnelig stått en eldre 7,5 cm norsk feltkanon. Dette er en kanon som heter Ehrhardt 7,5 cm modell 1901 som var en feltkanon konstruert og bygget av Rheinische Metallwaren- und Maschinenfabrik og solgt til Norge i 1901 som hovedvåpen til Posisjonsartilleriet. Denne kanonen forble den viktigste feltkanonen i det norske forsvaret frem til den tyske invasjonen av Norge i 1940. De tyske styrkene overtok dem som krigsutbytte, og de ble benyttet gjennom hele krigen både som feltartilleri, kystartilleri og som antitank-kanoner. I tysk tjeneste hadde de navnet 7,5 cm FK 246(n). Modell 1901 var umoderne allerede i mellomkrigstiden og ble tatt ut av aktiv bruk etter krigen. Men de er fortsatt i bruk som saluttkanoner, blant annet på Akershus festning.

Jeg måtte ta en liten runde og se om jeg kunne ha tatt bilder av denne kanonen ved en eller annen anledning. Jeg har aldri sett dem ute på et fort noen gang, men etter å ha sjekket egne bilder og med en kilde, så har jeg funnet ut at jeg har tatt bilder av 3 slike kanoner i artillerimuseet til Høytorp fort tilbake i februar 2014 når jeg var på min første omvisning på fortet! Jeg tok dessverre bare ett bilde av de tre Ehrhardt 7,5 cm Modell 1901 med skjold på. De var litt vanskeligere å kjenne igjen med en gang på grunn av skjoldet, men løpet var veldig likt. Men jeg har fått bekreftet at dette var denne kanontypen. Men jeg har også fått bekreftet at de ikke står i artillerimuseet til Høytorp fort lengre, men har tatt turen til Trandum. Det skjedde sensommeren 2021. I tillegg har jeg tatt bilder av Ehrhardt 7,5 cm Modell 1901 kanonen de har på Rustkammeret og hjemmefrontmuseet i Trondheim. Det er faktisk akkurat den kanonen som er avbildet øverst i artikkelen om kanonmodellen på wikipedia! Så den kanonen var veldig lett å kjenne igjen på bildene mine! Under er først tre bilder av den aktuelle kanonen i Rustkammeret i Trondheim og det siste bildet er fra Høytorp fort!

Da var det ikke lange biten ned til bobilen, jeg var tilbake ved bobilen ca klokka 17.00, så da hadde jeg hatt en tur rundt på Kjøkøy fort i fire timer. Det blir litt trasking med mange kilo på ryggen, så det var ikke dumt å komme tilbake til bobilen og få satt fra seg alt sammen og slappe av litt. Men det var over 30 grader i bobilen etter å ha stått i sola hele dagen, så det var greit å få opp alt av vinduer og bodelsdøra for å få ned temperaturen litt! Men det har vært en fantastisk dag rundt på fortet med utrolig flott vær! Så jeg skal ikke klage på at det var i overkant varmt i bobilen når jeg kom tilbake etter fire timer! I tillegg toppet jeg lørdagen med en utrolig fin solnedgang her ved Puttesund i tillegg! Kan det egentlig bli bedre?

Søndag våknet jeg til litt mer gråvær og skyer, men det var ikke noe problem. Skyer gjør ingenting, jeg foretrekker uten tvil skyer fremfor sol fra skyfri blå himmel! Bare det ikke begynner å regne så er jeg fornøyd! Det var ikke meldt noe regn, så jeg var ikke bekymret for det heller. Jeg hadde opprinnelig en avtale om åpen kanonbunker fra klokka 10.00 på søndag. Men det hadde skjedd litt endringer i planene, så jeg hadde fått melding om at det kom til å bli forsinkelser. Jeg hadde derfor ikke like hastverk med å komme meg opp og ut på søndag. Men ut på tur for å ta bilder skulle jeg selvfølgelig! Når klokka var 12.40 hadde jeg pakket fotoryggsekken og var klar for å ta en ny tur på Kjøkøy fort. Tenkte å ta en runde før kanonbunkeren skulle åpnes.

Jeg gikk til en litt spesiell nærforsvarstilling som ligger et lite stykke nord for forlegningen til fortet. Det er en ganske stor nærforsvarstilling med flere “rom” som har dekning nesten rundt i 360 grader! Foruten inngangen selvfølgelig. Det er mer enn det som er vanlig for en slik type nærforsvarstilling. Den omtales som en dobbel MG-stilling. Jeg har ikke tatt bilder av denne stillingen så mange ganger, men jeg har nå vært bortom noen ganger hittil. Men jeg kan uten tvil si at jeg aldri har tatt så mange bilder av den som jeg gjorde denne dagen. Like bortenfor ligger også Kjøkøy fort sin andre Vf Oslofjord bunker! Her har man i likhet med nede ved Ekebukt lagt ganske mye i å kamuflere den med masse stein! Det er sjeldent at man ser dem så godt pakket inn som dette! Jeg har ihvertfall ikke sett mange eksemplene på dette!

Det ligger forøvrig en nærforsvarstilling på motsatt side av denne bunkeren også. Den er mer tradisjonelt bygget. Når jeg står oppå Vf Oslofjord bunkeren og tar bilder innser jeg etterhvert at jeg trenger mer vidvinkel, så da bytter jeg fra Nikon 14-24 mm F2.8 til Nikon 16 mm F2.8 fisheye isteden. Da ble det ganske mange bilder med fisheye i tillegg, men ikke bare oppå bunkeren men også av inngangen og de andre sidene av bunkeren. Jeg var også tilbake til den litt spesielle nærforsvarstillingen som jeg startet å ta bilder av med fisheye-objektivet også. Formene på denne stillingen ble enda mer “morsomme” med det perspektivet som fisheye-objektivet gir. Jeg avsluttet med å ta noen litt mer normale bilder av inngangen til bunkeren med 14 mm igjen. Jeg fikk også tatt et par bilder av nærforsvarstillingen som ligger på motsatt side og bunkeren som ligger rett bortenfor der igjen. Det er ganske tettpakket med bunkere, nærforsvarstillinger, løpegraver og ikke minst kanonstillinger her på Kjøkøy fort!

Etterpå ruslet jeg ned mot forlegningen som fortsatt er gjerdet inn, jeg gikk på utsiden på nordsiden da jeg hadde tenkt meg ned til nedre kanon en tur. Jeg hadde fått en melding underveis om at det hadde oppstått problemer og at det så ut til at planene om åpning av kanonbunkeren til nedre kanon ville gå i vasken. Det var selvfølgelig en nedtur, det var hovedårsaken til at jeg valgte å ta turen til Puttesund og Kjøkøy fort i utgangspunktet. Men det er ikke slik at jeg legger meg på rygg og spiller død av den grunn. Jeg hadde en utrolig fin runde og fikk tatt masse bilder i går og er i gang med det samme på andre deler av Kjøkøy fort i dag. Så det blir uten tvil noe produktivt og bra ut av denne helgen ved Puttesund og Kjøkøy fort selv om det ser ut til at åpningen av kanonbunkeren går i vasken! Jeg satt litt på fremsiden av nedre kanon en liten stund først og tok livet litt med ro. Sendte noen meldinger og så på utsikten herfra. Været var litt vekslende og sola titta litt frem innimellom.

Så tok jeg noen bilder av nedre kanon og det tok ikke lang tid før jeg hadde fisheye-objektivet på kameraet igjen og fikk tatt en masse fine bilder, denne gangen uten utfordringene med sola. Må si at det litt vekslende været og skyene som brøt opp litt så man fikk se litt blå himmel gjorde en utrolig fin ramme for det hele! Til slutt stod jeg oppe på toppen av kanonbunkeren og tok noen bilder med fisheye-objektivet. Jeg valgte bevisst å ta med mine egne bein på to av bildene for å vise hvor ekstrem vidvinkel man faktisk får med et fisheye-objektiv. Jeg tok ganske mange bilder med fisheye-objektivet på toppen av kanonbunkeren også, det var gøy å se hvor mye jeg klarte å få med og ta bilder fra helt andre vinkler og med helt annet perspektiv enn jeg noen gang har tatt her ute på Kjøkøy fort! Jeg har hatt objektivet siden februar 2021 og jeg har ikke brukt det på så mange forskjellige steder enda. Et fisheye-objektiv fungerer på ingen måte til alt, det er noen objekter, motiver og situasjoner som gjør det nødvendig og så er det uten tvil noen som også bare gjør det litt ekstra morsomt. Dette var nok en mix av begge deler.

Jeg satt til slutt og slappa av litt foran nedre kanon igjen, og da klarte jeg ikke å dy meg med å ta en selfie med fisheye også. Jeg valgte dog å beskjære det en del da jeg fikk med veldig mye “unødvendig”. Jeg har ikke en vippbar skjerm på dette kameraet, så det måtte tas i “blinde”. Jeg har en vippbar skjerm på min Nikon D750, men den er ikke mulig å vende slik at man ser hva man tar bilder av når man tar en selfie uansett. Etterpå tenkte jeg å rusle sydover på fortet, lengst syd til en nærforsvarstilling som ligger helt ved vannet. Dette er et sted jeg bare har vært en eneste gang tidligere når jeg har vært på Kjøkøy fort. Jeg tenkte også å finne den andre lyskasterbunkeren som jeg også bare har besøkt en eneste gang tidligere. Når jeg først skulle ha en real runde på fortet så ville jeg absolutt ha med disse to stedene som jeg ikke hadde besøkt på mange år.

Jeg tok først bilde av noe som bare ser ut som en stabel med steinblokker rett bortenfor nedre kanon, men det er faktisk der det største fjellanlegget på Kjøkøy fort befinner seg bak. Men dessverre murt igjen og gjemt for mange år siden. Jeg har dog sett bilder fra innsiden av dette fjellanlegget. Men dessverre ikke hatt mulighet til å ta noen bilder selv. Det skjedde før jeg begynte å reise rundt på militærhistoriske anlegg og ta bilder! På veien sydover fant jeg også en bunker inne i skogen og flere løpegraver og nærforsvarstillinger når jeg nærmet meg vannet. Helt sydøst på Kjøkøy er det også et utrolig fint sted med noen små holmer eller hva jeg skal kalle det som ligger helt inntil land og som er utrolig fotogene. Jeg ser for meg at dette er et sted jeg må ta en tur med kamera, stativ og filter en dag når det er skyer på himmelen og se om jeg kan skape litt magi med en lang eksponering eller fire. Jeg er ganske sikker på at denne dagen hadde vært perfekt for akkurat det. Men jeg hadde ikke med meg enten stativ eller filter, og det var uansett ikke det jeg hadde planlagt. Men det får jeg komme tilbake til.

Det er overhodet ikke vanskelig å finne den sydligste nærforsvarstillingen, den ligger helt nede mot vannet. Den er mye mer tradisjonelt bygget enn den jeg startet med nord for forlegningen og Vf Oslofjord bunkeren. Her har de også kamuflert den med en blanding av stein og betong for at den skal gli inn i landskapet så godt som mulig. Litt lengre nord og rett etter disse “holmene” jeg skrev om ligger det også en nærforsvarstilling på svaberget. Denne kan man vel neppe si er gjort noe særlig forsøk på å kamuflere. Denne stillingen har nå et rimelig stort furutre midt i stillingen. Det er kanskje en form for kamuflasje? Litt komisk er det ihvertfall. Lengre oppå fjellet finner man også to enmannsbunkere, som er to små runde hull i fjellet som soldatene kan hoppe nedi hvis de ikke rekker til nærmeste forsvarstilling, bunker eller løpegrav. Hvis fienden er på vei i full fart er det viktig å komme seg ut av syne og under bakken så fort som overhodet mulig.

Derfra er det ikke lange biten før man kommer til den mildt sagt godt skjulte lyskasterbunkeren, som er nummer to på Kjøkøy fort. Denne er det det norske forsvaret som har bygget. Her gror det gress, eller skal man si ugress, på toppen av bunkeren. For ikke å snakke om bregner og et helt tre som gror på taket av denne lille lyskasterbunkeren! Det gror også en hel haug med trær i forkant av denne bunkeren, så det skal vanskelig la seg gjøre å se denne bunkeren fra sjøsiden i dag tenker jeg. Men det er ikke noe problem å komme til bunkeren, man kommer ned både på høyre og venstre side. Den venstre siden er uten tvil enklest. Rett på venstre side er det en ganske stor fjellknaus som må skygge litt for utsikten fra lyskasterbunkeren. Men det kan se ut som Forsvaret har valgt å sprenge bort litt av den for å bøte på det. Det kan ihvertfall se slik ut på noen av bildene mine hvor jeg har tatt bilde tvers igjennom bunkeren og man ser knausen i den andre enden.

Jeg havnet til slutt på motsatt side av Ekebukt, jeg hadde ihvertfall utsikt derfra og rett inn i Ekebukt og Vf Oslofjord bunkeren som ligger der. Både her og borte ved Vf Oslofjord bunkeren i Ekebukt er det et sjømerke på fjellet, eller er det et merke for at man skal kjenne igjen landskapet med luftfoto? Like ved er det en ganske rusten pullert som fritidsbåter kan bruke til å fortøye til land. Og det er mens jeg googler etter hva denne “metalldingsen” heter for noe, altså pullert, at jeg finner et bilde av en tilsvarende rusten pullert og et slikt sjømerke. Det har ingen ting med å gjøre plassen synlig fra oven å gjøre, men derimot et sjømerke for å vise gode ankringsplasser for fritidsbåter. Det aktuelle bildet jeg fant var av en pullert og sjømerke ved Strømtangen utenfor Foten. Så da vet man det også. Det er riktignok ingen pullert borte ved sjømerket ved Ekebukt, men en murt firkanta dings med et hull i. Kan kanskje brukes til å fortøye båten til det også?

Herfra har jeg også mulighet til å ta noen unike bilder av nærforsvarstillingen og Vf Oslofjord bunkeren i Ekebukt med Nikon 70-200 mm F2.8 VR II objektivet. De bildene jeg tar av Ekebukt herfra er på 185 mm og 200 mm. Det viser virkelig godt hvor godt denne bunkeren er kamuflert og glir inn i landskapet, ikke sant? Selv lyskasterbunkeren på toppen skiller seg faktisk ikke så veldig mye ut i landskapet, ihvertfall ikke slik landskapet er i dag. Derfra var det ikke så langt bort til nedre kanon igjen. Hele området som Kjøkøy fort strekker seg over er veldig stort, ikke noen tvil om det, men det er ikke så langt fra stilling til stilling. De ligger ganske tett men også strødd over et ganske stort område på Kjøkøy. Så opp til øvre kanon og noen flere bilder av øvre kanon. Denne gangen i litt mer dempet lys enn dagen før.

Derfra gikk turen tilbake mot parkeringsplassen, rett før man kommer ut til veien så har man en løpegrav på høyre side som jeg tok et bilde av. Fra parkeringsplassen og innover i skogen, det blir vestover husker jeg ikke alltid nøyaktig hvor denne luftvernstillingen ligger, men jeg finner den alltid når jeg leter etter den. Når jeg studerer satellittbildene på Google maps så er denne stillingen ganske nøyaktig rett vest for parkeringsplassen. Men det er fort gjort å komme litt ut av kurs når man går bortover på fjellet og mellom trærne. Det er uansett ikke veldig lange turen. Dette er en av de opprinnelige tyske luftvernstillingene på fortet. En utrolig fin stilling som er bygget opp med et dekningsrom og ammunisjonsnisjer på venstre side når man har trappa opp til stillingen når man kommer fra syd. Det er ikke så veldig vanskelig å kjenne igjen en stilling til en luftvernkanon når man ser fundamentene til trefot-stativet til kanonen. Jeg regner med at det var 20 mm Flak (luftvern) kanon som har stått i denne stillingen!

Jeg har tidligere skrevet at det kom to stykk 88 mm Flak kanoner i 1943 til Kjøkøy fort. I følge boka Atlantikwall – Batteries and Bunkers skrevet av Rudi Rolf var det ved krigens slutt fire stykk av disse kanonene på Kjøkøy fort. Det var luftvernkanoner av typen Fl M 39(r) med en skuddvidde på 14.000 meter. Hovedskytset som var fire stykk 10 cm K17/04 hadde en skuddvidde på 15.000 meter. Den gamle norske kanona er også oppført i boka til Rudi Rolf som 7,5 cm FK 246(n) med en skuddvidde på 10.600 meter. Jeg må innrømme at jeg ikke nødvendigvis hadde fått med meg at også på Torgauten fort hadde de en slik 7,5 cm FK 246(n). Det vil si at de hadde de samme kanonene på både Kjøkøy fort og Torgauten fort, foruten 88 Flak vel og merke. Skuddvidden på 10 cm K17/04-kanonene på Torguaten fort var dog oppgitt til 14.000 meter.

88 mm Flak-luftervernkanonene som kom til Kjøkøy fort utover i krigen var nok altfor store kanoner til å plassere i denne typen stilling som vi ser her. 88 Flak hadde også fire føtter og ikke tre slik som 20 mm Flak. Så hvor disse 88 Flak-luftvernkanonene var plassert på Kjøkøy fort har jeg faktisk ingen anelse om. De kan ha vært mobile for alt hva jeg vet, og da kan de ha blitt plassert hvor som helst på fortet. Luftvernkanonstillingene som det norske forsvaret bygde på 1960-tallet litt nord for radarmasta og i hjørnet på den ene åpne kanonstillingen var forøvrig for 20 mm luftvernkanoner. Når jeg først var i gang og skrive om luftvernkanoner på Kjøkøy fort.

Det var det siste jeg besøkte på Kjøkøy fort for denne gangen. Jeg var tilbake ved bobilen klokka 17.00 og hadde dermed rusla rundt på fortet i 4 timer og 20 minutter. Det vil si at jeg i løpet av to dager hadde brukt 8 timer og 20 minutter rundt på fortet. Og det er enda mer å utforske på Kjøkøy fort, hvis noen trodde at dette var alt å se. Det er enda mer å se lengre nord mot Skams klove f.eks. Det er løpegraver, små stillinger og små bunkere mer eller mindre overalt. For ikke å snakke om Minemagasinet helt nord på Kjøkøy som jeg bare har besøkt en gang og det var i august 2013. Så selv om dette ikke var en komplett runde på Kjøkøy fort, noe jeg forøvrig aldri tror at jeg kommer til å få til, så har dette uten tvil vært en omfattende runde på Kjøkøy fort. Selv om jeg ikke fikk tatt en etterlengtet tur inn i kanonbunkeren til nedre kanon. Men den muligheten kommer garantert til å by seg ved en senere anledning!