Helt i nord på Kjøkøy er det et minemagasin som jeg har hatt mitt svare strev med å finne. Og jeg har ikke en gang vært i nærheten tidligere når jeg har vært på Kjøkøy fort og utforsket. Etter å hatt gleden av å se kanonbunkeren til «nedre kanon» på Kjøkøy fort fra innsiden, bestemte jeg meg for å finne minemagasinet på Kjøkøy også. Og det ble mildt sagt litt kjøring frem og tilbake før jeg omsider fant minemagasinet. Jeg stoppet og spurte noen beboere underveis også, og det var ingen av dem som skjønte noe når jeg spurte om de visste hvor minemagasinet lå hen på Kjøkøy. Men når jeg sa at det så ut som en gammel grå låve og at den lå helt nord på øya, var de mer med med en gang. De første jeg snakket med misforstod jeg nok litt, men de andre jeg snakket med sendte meg på rett vei.
Først hadde jeg vært nede i Rørvik og «rota» for å finne minemagasinet, men måten å komme seg dit på er at så fort man kommer over Kjøkøybrua tar man til venstre og første til venstre igjen, og så følger man «Nordre rekvin» (veien) til første kryss, da tar man til høyre inn på «Revbakken». Og denne følger man til man kommer til bommen, og da rygger man litt tilbake, for der er det mulighet for å parkere på siden av veien. Nå er det sikkert ikke noe særlig trafikk på denne veien uansett, så om man står foran bommen, så er det sikkert ingen krise. Men jeg for min del syntes det var greit å parkere på siden av veien så lenge det var mulighet for det. Deretter er det bare å ta beina fatt og følge veien helt ned til brygga, det er den letteste måten å komme til minemagasinet på Kjøkøy. Men før man kommer helt ned, så går det en sti rett frem hvor man ser en slik «Kyststi-stolpe». Man kan gå rett frem her også, og så kommer man inn fra den andre siden.
Jeg for min del valgte å gå veien helt ned og gå Kyststi-varianten på vei tibake. Minemagasinet er ikke stort å se så lenge man ikke kommer inn i minemagasinet. Men det var artig å finne bygningen og få tatt noen bilder. Jeg er ikke helt sikker på når minemagasinet ble bygget, men noen har sagt 1920-tallet. Dette var med andre ord bygget av det norske forsvaret lenge før tyskerne kom under andre verdenskrig. Minemagasinet skal være på 313 kvadratmeter og ble solgt til en privat eier for 2 år siden.
Når jeg først var her ute på Kjøkøy benyttet jeg anledningen til å sette meg ned og slappe av litt og nyte utsikten. Da benyttet jeg også anledningen til å komme litt nærmere på utsikten med kikkerten. Utrolig fornøyd med kikkertkjøpet og har den med meg nye om dagen! I tillegg til båttrafikken var det også mye å titte på i Fredrikstad, først Øra havna ytterst, Fredrikstad brua, og jeg så også Østfoldhallen herfra. Jeg så også på litt av fuglelivet og det dukket opp en øyenstikker etterhvert. Men den var såpass nærme at jeg aldri klarte å «finne» den med kikkerten. Nærgrensa er bare på 2,5 meter, så jeg hadde fint klart å fokusere på den, men den står jo ikke akkurat stille og bryr seg ikke et døyt om at jeg gjerne vil ta en nærmere titt. Men det var uansett gøy å se, og på det nærmeste var den bare et par-tre meter unna. Det var en blå variant. Jeg er ingen ekspert på øyenstikkere akkurat, men etter å ha sett litt på de forskjellige variantene og hvor de forskjellige er å finne i Norge, tror jeg det var en Blåbåndvannymfe jeg så på Kjøkøy i dag! Og siden hunnen av Blåbåndvannymfe er grønn, så må det ha vært en hann.
Når jeg var på Kjøkøy fort og Skams klove her om dagen glemte jeg å nevne at jeg traff på et rådyr mens jeg gikk igjennom skogen og kom ut på en åpning på fjellet. Jeg stoppet opp med en gang når jeg så rådyret, jeg titta på rådyret og rådyret titta nysgjerrig på meg. Vi begge sto stille en stund, jeg hadde kompaktkameraet i hånda, jeg slo det på og zoomet litt inn før jeg valgte å løfte opp kameraet for å prøve å ta et bilde av rådyret. Da løp rådyret avgårde med en gang. Det var kanskje litt upraktisk at jeg hadde et rødt kamera akkurat nå? Hadde jeg hatt et kamera med en mer nøytral farge, kanskje det hadde gått bra. Eller så var det bare bevegelsen min rådyret reagerte på og løp avgårde. Det hadde selvfølgelig vært gøy å fått et bilde av rådyret, men det var uansett gøy å komme tett innpå det. Jeg har møtt på mang et rådyr med bussen tidlig om morgenen på Hvaler, men det er sjeldent at jeg treffer på slike dyr når jeg er ute og går.
2 kommentarer
Nesten rart de har klart og gjemme et så stort og stygt bygg så godt som de har, neimen ikke lett og finne nei.
Forfatter
Ja det er ganske godt gjort! Det ser ut til at bygget har vært rødt i sin tid? Nå er det jo grått og det stikker seg liksom ikke noe særlig ut i terrenget. Se bort fra når jeg så på kartet til google maps, så var det veldig lett å se minemagasinet helt nord på Kjøkøya! Taket er nemlig fortsatt rødt! 🙂
Jeg hadde ikke funnet noen beskrivelser på hvor minemagasinet befant seg på øya og fant ikke noe når jeg søkte på «minemagasin kjøkøy» på google maps med mobilen heller. Men hvis jeg hadde vært så smart og tatt en titt på kartet over Kjøkøya, så ser jeg jo nå at jeg veldig lett hadde sett hvor minemagasinet ligger hen. Men nå har jeg ihvertfall skrevet en beskrivelse på hvordan man finner frem, hvis noen skulle ha interesse av å ta en tur senere! 🙂