Nye funn på Kjøkøy fort

Man skulle kanskje tro at det ikke var noe nytt å finne på Kjøkøy fort etter alle de turene jeg har hatt dit de siste årene, men den gang nei. Sist jeg besøkte den søndagsåpne kanonbunkeren på Kjøkøy fort fikk jeg et tips om plasseringen til en tilsvarende lyskasterbunker som nede ved Ekebukt. Den står riktignok ikke på toppen av en mg-bunker med skyteskår slik som ved Ekebukt. Nå har jeg faktisk vært like i nærheten av denne lyskasterbunkeren tidligere, men med litt vegetasjon, så er det fort gjort å overse noe. I tillegg kan man oppdage nye ting med å gå over den toppen, ned den skrenten, rundt den svingen og ikke minst på baksiden av busker, kratt og trær. Det ble også mye prat om hærverket og vandaliseringen av flere av objektene på Kjøkøy fort, deriblant løpet til øvre kanon og den sekundære kommandoposten.

Men før jeg tok en ny tur ut til Kjøkøy fort for å finne denne lyskasterbunkeren jeg ikke hadde sett i løpet av de mange turene jeg har hatt på Kjøkøy fort, satt jeg også og studerte google maps for å se om jeg kunne finne noe annet spennende som det kunne vært verdt å lokalisere. Helt sydøst på Kjøkøy hvor jeg altså skulle finne denne lyskasterbunkeren, kunne jeg også se at det befant seg flere nærforsvarstillinger som jeg ikke hadde sett tidligere. Så langt sydøst på Kjøkøy har jeg aldri vært før. Men jeg har gått naturstien som går like i nærheten. Men jeg hadde nok misforstått litt i forhold til hvor jeg burde gå ned fra for å finne denne lyskasterbunkeren. Jeg forstod det slik at jeg burde gå ned fra den sydligste åpne kanonstillingen til tyskerne, men dette var uten tvil ikke en spesielt lettvint. Men jeg oppdaget en bunker på veien som jeg selvfølgelig ikke hadde sett om jeg hadde gått en annen vei.

Men når jeg først var ved denne kanonstillingen, så benyttet jeg anledningen til å ta noen nye bilder av stillingen. Det er en god stund siden jeg har tatt bilder av denne nå. Det lureste er nok å gå naturstien som går østover etter stillingen som ligger i svingen på vei ned fra parkeringsplassen på Kjøkøy. Det er selvfølgelig også mulig å ta turen ned til nedre kanon ved Ekebukt og ta stien videre sydover derfra. Da vil du etterhvert snuble over lystkasterbunkeren for M76 lyskaster som mest sannsynlig ble satt opp på 80-tallet. Men du er avhengig av å lete litt, for den er i ferd med å gro fullstendig igjen. Og med høstfargene på løvet, kan man trygt si at det er et fargerikt skue! Dette er en lyskasterbunker som man ser på mange forskjellige norske (ex-tyske) kystfort i Norge. I tillegg til her på Kjøkøy fort, har jeg også sett den på Mørvika fort utenfor Halden og Tangen fort utenfor Langesund. Men jeg regner med at den er å finne flere steder også.

Men nettopp på grunn av all denne vegetasjonen så trenger man litt vidvinkel for å få gode bilder av lyskasterbunkeren. Jeg tok også tak i et av trærne som stod helt inntil og dro det mot meg for å få bedre bilder. Denne lystkasterbunkeren er nok ikke synlig fra sjøen nå som det er løv på trærne. Men så fort løvet faller, vil den nok være mye mer synlig. Men når man setter disse to lyskasterbunkerne på Kjøkøy fort opp mot hverandre, er selvfølgelig den som står på toppen av mg-bunkeren med skyteskår i Ekebukt mye mer interessant. Nettopp på grunn av mg-bunkeren. I tillegg er den tettere på de andre interessante stillingene på Kjøkøy fort. Men jeg er veldig glad for at jeg ble tipset om denne andre lyskasterbunkeren for m76 lyskaster som lå sydøst på Kjøkøy fort. Selv om bunkere og stillinger kan være ganske like, vil jeg helst få med meg så mye som mulig. Legg også merke til all vegetasjonen på toppen av lyskasterbunkeren! Her snakker vi om god kamuflasje!

Disse «enmannsbunkerne» finner man overalt på Kjøkøy fort. Det er i bunn og grunn et støpt hull i bakken hvor en soldat har mulighet til å hoppe ned i hvis han ikke har mulighet til å komme seg i sikkerhet andre steder hvis det skulle oppstå en situasjon hvor man f.eks er i ferd med å bli beskutt av fienden. Noen av disse har jeg sett rist på, men de fleste på Kjøkøy fort er delvis fylt opp, slik at man ikke skal falle ned i disse hullene. Slik som det er i dag vil man bare tråkke litt ned i den. Men legg merke til at på de to som jeg fant ganske tett på hverandre, så er den ene ganske mye fylt opp, mens den andre ikke er det. Hvis man av en eller annen grunn skulle klare å overse den ene, og tråkke ned i den, så vil man nok gå på en skikkelig stjernesmell.

Jeg fant også de nærforsvarstillingene jeg hadde sett på satellittbildene på google maps helt sydøst på Kjøkøy. Det er også en del løpegraver og jeg fant to større bunkere også. Disse har jeg naturlig nok ikke klart å se på google maps, på grunn av all vegetasjonen i skogen disse befant seg. I tillegg er det mye lettere å se nærforsvarstillinger, kanonstilliger og slikt på satellittbilder enn bunkere som kan være mye bedre «kamuflert» i terrenget. På vei tilbake via naturstien tok jeg også bilder av en helt igjengrodd «enmannsbunker», nærforsvarstillinger og ikke minst en utrolig stilig løpegang som har blitt laget i sikksakk av en eller annen grunn. Det er forøvrig ikke noen tvil om at løpegangene på Kjøkøy fort er utrolig forsegggjort i hugget stein. Her er det uten tvil fagfolk som har stått for stenhuggingen og byggingen av disse løpegravene. På andre fort er det mye mer utbredt bruk av betong til løpegravene.

På vei tilbake passerte jeg selvfølgelig også bunkeren og stillingen for en eldre norsk 7,5 cm kanon ifølge et britisk etterretningskart som først ble tegnet i oktober 1942, men oppdatert september 1943, desember 1944 og mars 1945. Kanonen skal ha vært en Ehrhardt 7,5 cm modell 1901 som er en tysk feltkanon bygget av Rheinmetall og solgt til Norge i 1901 som hovedvåpen til Posisjonsartilleriet. Denne kanonen forble den viktigste feltkanonen i det norske forsvaret frem til den tyske invasjonen av Norge i 1940. De tyske styrkene overtok dem og de ble benyttet gjennom hele krigen både som feltartilleri, kystartilleri og som antitank-kanoner. Det ble produsert 138 eksemplarer av denne kanonen.

Bunkeren som ligger i bakkant av denne stillingen er det et større hull i taket på. Her er er det noen som sakte men sikkert prøver å finne seg en vei inn i denne bunkeren. Men jeg tipper at de omsider har gitt opp, for det later til å være en rimelig umulig oppgave. Uansett er det fint lite å finne inne i denne bunkeren vil jeg tro. I likhet med alle de andre bunkerne på Kjøkøy fort som har blitt murt igjen etter at forsvaret trakk seg ut fra området. Men man skulle tro at det hadde vært interessant å murt igjen dette hullet for å bevare bunkeren så intakt som mulig. Det har vært hull i taket på denne bunkeren i flere år allerede, første gang jeg tok bilder av denne bunkeren var i august 2013.

Når jeg studerte google maps før denne turen hadde jeg også sett noe interessant på den andre siden av parkeringsplasen (vestover). Jeg har vært på en liten tur i området tidligere, men de tingene jeg hadde lagt merke til på google maps hadde jeg aldri sett før. Og man finner fort en løpegrav som har blitt fylt igjen med stein, og da er det i grunn bare å følge den i den ene eller den andre retningen, og da er det rimelig stor sjanse for at man finner noe interessant. Og da fant jeg en større stilling for luftvern som har blitt bygget opp i stein.

Et utrolig stilig funn synes jeg! Ifølge det samme britiske etterretningskartet skal dette ha vært en luftvernkanon med en kaliber på 22 mm. Men ifølge andre kilder stemmer det nok bedre med at det er en 2 cm FLAK 38. Dette var ikke bare den primære luftvernkanonen til tyskerne, men også uten tvil den mest produserte. Den har blitt laget i flere forskjellige utgaver, blant annet den vanlige Flak 38 og en Flakvierling 38 som kombinerte fire Flak 38 kanoner. På Kjøkøy fort skal det ha vært to slike luftvernkanoner. Men om det var den enkeltløpede eller fireløpede utgaven vet jeg ikke.

Innunder denne luftvernstillingen for 3 cm FLAK 38 var det også nisjer for ammunisjon bygget i tre, altså selve nisjene. Hele luftvernstillingen er bygget opp i stein. Litt lengre syd for denne luftvernstillingen fant jeg også en slik enmannsbunker, en nærforsvarstilling og en større bunker i sammenheng med denne nærforsvarstillingen. Jeg valgte forøvrig å følge løpegraven fra luftvernstillingen i retning forlegningen på området, uten at jeg fant noe særlig av interesse. Selv om jeg nå har funnet en del nye ting på Kjøkøy fort som jeg ikke hadde sett tidligere, regner jeg med at det fortsatt befinner seg stillinger, bunkere, løpegraver og annet av interesse på Kjøkøy fort som jeg kan finne, hvis jeg tar meg tid til å lete!