Til topps på Mørvika fort

Det er snart tre år siden jeg var på Mørvika fort utenfor Halden for første gang. Den gangen kun utstyrt med kompaktkamera. Jeg har vært på Mørvika fort tre ganger etterpå og tatt bilder, den siste gangen primært for å ta bilder av solnedgangen riktignok. Men jeg hadde flere ganger stått nede ved vannet og sett opp på de to kanonstillingene og lurt på om jeg skulle ta turen opp til dem begge eller ei. Årsaken er at det er mildt sagt litt kinkig å komme seg opp til disse to kanonstillingene på Mørvika fort. Oppe ved kanon 1 hadde jeg faktisk bare vært den første gangen jeg var og tok bilder av Mørvika fort. Oppe ved kanon 2 har jeg vært flere ganger. En av fordelene med kanon 2 er at man kan klatre videre opp til venstre for Regelbau R671 kanonbunkeren og kommer opp i hagen til kommandantboligen som i dag er ei hytte. Hvis man tar turen opp til kanon 1 derimot, må man klatre ned den samme veien som man kom opp. Og veien opp er primært løs masse og litt steiner.

Det er med andre ord en tur man bør ta pent og forsiktig for å sikre at man ikke sklir og ender opp med å ramle ned skråningen. Hvis man gjør det, er jeg redd det er en viss fare for at man bør be en stille og ikke minst en rask bønn på vei ned. Men her for snart et par uker siden bestemte meg bare for at nå skulle jeg ta turen opp til kanon 1 igjen. Jeg har hatt lyst til å komme meg opp dit og ta nye bilder med speilrefleksen en dag. Men jeg har som sagt flere ganger stått nede og sett opp og konkludert med «nei, ikke i dag heller». Jeg tok derfor med meg min gamle Nikon D7000 speilrefleks med to objektiver, Nikon 10-24 mm og Sigma 17-50 mm på jobb. Torsdag for snart to uker siden hadde jeg en pause på litt over 5 timer midt på dagen, så da hadde jeg tid til å ta turen til Mørvika fort. Den eneste ulempen er at jeg ville ha uniformen/arbeidsklærne på og ikke private klær, som det kanskje ikke er fullt så nøye med. Jeg skulle jo tross alt tilbake på jobb igjen etter turen til Mørvika fort.

Her er litt informasjon om Mørvika fort fra wikipedia:

Mørvika fort Zug 6/980 var et tysk kystbatteri ved utløpet av Singlefjorden, i Halden kommune, Østfold. Fortet var underlagt HKB 6/980 Torgauten fort. Mørvika var bestykket med to stk. 10,5 cm K331 franske kanoner plassert i kasematter etter Regelbau R671. Anlegget var klart i september 1944.

I 1965 – 1966 ble det anlagt Decca 974 varslingsradar og to stk. 150 cm lyskastere. to stk 20 mm Oerlikon luftvernkanoner. Disse ble senere byttet ut med 12,7 mm maskingevær.

1960 – 1994 De opprinnelige kanonene ble byttet ut med 2 stk 10,5 cm SKC/32 kanoner oppsatt i de gamle stillingene. I 1980 fikk disse koniske skjold.

Siste oppgradering av Mørvika fort var i 1985. I 1995 opphørte all militær aktivitet, og Forsvaret sa opp festekontrakten med grunneier. Inngangene til de underjordiske deler av anlegget er i dag støpt igjen og området er igjen blitt et hytteområde.

Ved oppstarten på Mørvika i september 1943 ble personell og materiell tildelt fra divisjonsreserven, inntil man ca et år senere organiserte fortet som en del under Torgauten. Dette virker noe merkelig, så lenge Kjøkøy fort og Mørvika i en viss utstrekning kunne virke innen samme område. Disse to fortene burde derfor hatt samme taktiske ledelse. Mørvika fikk tildelt to 10,5 cm franske kanoner med skuddvidde på 11.000 meter. Mørvika fort ble bygget som et tunellbatteri med kanonene i kasematter av typen Regelbau R671. Utover de franske 10,5 cm K331 kanonene på Mørvika fort, var det etter hva jeg kan skjønne ikke så veldig mye mer tyskerne bygde på dette fortet. De hadde dog en lyskaster på stedet.

Etter krigen derimot har det blitt bygd mer på Mørvika fort. En ny lyskasterbunker og ikke minst to stillinger for 2 cm KwK som ble brukt som luftvern. Denne typen luftvernstilling kan man se på ganske mange ex-tyske fort. Disse ble etterhvert byttet ut med 12,7 mm maskingevær. Det tok også litt tid før forsvaret overtok Mørvika fort etter krigen på grunn av problematikken rundt den nøyetrale sone fra 1905. Men da forvaret overtok var materiellet så ødelagt at kanonene ble skiftet ut med nye i 1949. De tyskmonterte franske 10,5 cm K331 (105 Schneider M/13) ble byttet ut mot franske 10,5 cm K332 (105 Schneider M/36). I 1960 ble igjen disse kanonene byttet ut med 10,5 cm SKC/32. Dette er en kanontype som ble montert på veldig mange kystfort i Norge på 60-tallet.

På 80-tallet fikk kanonene koniske skjold som ga en mye bedre beskyttelse enn de såkalte skipsskjoldene som var vanlig på både Kjøkøy fort, Tangen fort, Torgauten fort og flere andre steder. Hvis man tar en titt på bildene av åpen kanonbunker på Kjøkøy fort, så ser man at skipsskjoldene ikke ga like god beskyttelse som koniske skjold som ble montert på 10,5 cm SKC/32-kanonene i Regelbau R671 kasemattene på Mørvika fort. I tillegg til monteringen av koniske skjold, ble også deler av kanonkasemattåpningen murt igjen. Dette for å gjøre det tilnærmet umulig for fienden å kunne skyte inn i tunellbatteriet regner jeg med.

Mørvika fort ble nedlagt i 1995 og alt har dessverre blitt murt igjen. I mai 1995 ble det utført testing av demoleringsladinger og 10,5 cm SKC/32-kanonene ble «prøvesprengt» i stillingene. I dag er åpningen av Regelbau R671 kanonkasemattene murt igjen med en konisk form, slik at det ser mer eller mindre ut slik som det gjorde på slutten. Med unntak av mangelen av et kanonløp stikkende ut fra det koniske skjoldet selvfølgelig. Kommandobunkeren har også blitt murt igjen, det gjelder også nedgangen inne i kommandobunkeren til fjellanlegget og de to kanonstillingene.

Mørvika fort er i grunn et interessant lite og kompakt fort utenfor Halden. I hyttesesongen er fortet ganske utilgjengelig, med mindre man kommer sjøveien. Når det er folk på hytta er det nok litt vanskelig å komme til. Men man kan jo alltids spørre om lov til å ta en tur rundt på området hvis det skulle være folk på hytta. Men det enkleste er å ta turen til Mørvika fort utenfor hyttesesongen. Da er det mye enklere å få parkert bilen også. For å komme ned til den ene luftvernstillingen, lyskasterbunkeren og ikke minst de to kanonbunkerne oppe i fjellsiden, må man gå sydover fra hagen til hytta, ned fjellet og så nordover igjen når man kommer ned mot vannkanten. Da vil man etterhvert se to skråninger med løs masse opp til de to kanonstillingene til kanon 1 og kanon 2. Kanon 1 er uten tvil den mest interessante og er ikke så igjengrodd som kanon 2. Men vær obs på at hvis du tar turen opp, må du ta den samme turen ned igjen. Tar du turen opp til kanon 2, kan du klatre videre opp til hagen til hytta på venstre side av kanonkasematten.

De to andre luftvernstillingene finner du med å gå i motsatt retning forbi huska. Det er samme type støpt luftvernstilling som på vei ned til lyskasterbunkeren. Du finner også en mindre luftvernstilling nede i fjellsiden. Uansett hvor man er i Mørvika, ved kommandantboligen, luftvernstillingene eller oppe ved kanon 1 eller kanon 2, har du en fantastisk utsikt utover Mørvika! Og hvis du har været med deg, så er det en fantastisk skue! For ikke å snakke om ved soloppgang og solnedgang. Men det er også en fantastisk skue hvis det er dårlig vær på vei som jeg har opplevd flere ganger.

Jeg for min del har nok klatret opp til kanon 1 for andre og siste gang. Jeg synes turen er såpass kinkig at jeg føler jeg har fått tatt de bildene jeg trenger av disse to kanonbunkerne nå. Men når jeg først hadde klatret opp til kanon 1, benyttet jeg anledningen til å slå meg ned og nyte utsikten mens jeg tok livet med ro. Jeg fikk også benyttet anledningen til å oppdatere Twitter og sende noen meldinger, «hvor er jeg nå»? Det var ingen som klarte å gjette riktignok. Må si at jeg har blitt ganske glad i disse deltskiftpausene mine etterhvert, det gir meg en unik mulighet til å stikke av på tur midt på dagen for å blant annet ta bilder. Men samtidig synes jeg det er behagelig som nå i sommer å kjøre helt ordinære skift. Man får lengre sammenhengende fritid. Men spesielt om vinteren, så er det faktisk bare i deltskiftpausa mi det er dagslys. Det er jo mørkt når jeg drar på jobb og når jeg kommer hjem fra jobb.