En tur til Mørvika fort

Sist jeg prøvde å ta meg en tur til Mørvika fort utenfor Halden, var det midt i hyttesesongen, så det var helt håpløst å få parkert. Jeg valgte derfor å utsette utforskingen av Mørvika fort som lå under Torgauten fort. Mørvika fort er i likhet med Torgauten fort og Kjøkøy fort et tysk kystfort etablert av tyskerne under den andre verdenskrig. Jeg vet ikke når Mørvika fort ble påbegynt, men ifølge wikipedia stod det klart i september 1944. Fortet har blitt brukt av det norske forsvaret etter den andre vedenskrig og blitt oppgradert med andre kanoner og diverse andre ting i de årene fortet var aktivt. Så seint som i 1995 opphørte all militær aktivitet på Mørvika fort og alt er dessverre murt igjen i dag. I motsetning til Kjøkøy fort og Torgauten fort, står det ingenting igjen i kasemattene på Mørvika fort, alt har blitt murt igjen som et «konisk skjold» der som kanonene har stått tidligere.

I hyttesesongen kan man vel si at Mørvika fort er litt kranglete å komme til uten å tråkke noen på tærne, men hvis man kommer seg helt ned og får parkert, så er det ikke lange gåturen før man snubler over selve fortet. Det første man møter er inngangen til kommandobunkeren foran det som tidligere var kommandoboligen, nå ei hytte. Jeg hadde ingen anelse om hvor de forskjellige tingene på Mørvika fort lå hen på forhånd, men hadde sett noen bilder og visste derfor litt om hva jeg kunne forvente meg om hva jeg skulle lete etter. Men ikke nødvendigvis hvor. Men det første jeg fant var som sagt kommandobunkeren. Deretter kom severdighetene på løpende bånd, luftvernstillinger, MG-stilling, diverse betong og selvfølgelig de to kanonstillingene i kasematter. Kasemattene etter Regelbau (tysk standard) R671 og var utstyrt med 10,5 cm K331 (f) kanoner. Disse ble på et senere tidspunkt, jeg tipper på samme tid som Kjøkøy fort og Torgauten fort fikk sine nye kanoner i 1967, med 10,5 cm SKC/32. Mer detaljer om Mørvika fort fra wikipedia:

Mørvika fort Zug 6/980 var et tysk kystbatteri ved utløpet av Singlefjorden, i Halden kommune, Østfold. Fortet var underlagt HKB 6/980 Torgauten fort. Mørvika var bestykket med to stk. 10,5 cm K331 (f) kanoner plassert i kasematter etter Regelbau R671. Anlegget var klart i september 1944.

I 1965 – 1966 ble det anlagt Decca 974 varslingsradar og to stk. 150 cm lyskastere. to stk 20 mm Oerlikon luftvernkanoner. Disse ble senere byttet ut med 12,7 mm maskingevær.

1960 – 1994 De opprinnelige kanonene ble byttet ut med 2 stk 10,5 cm SKC/32 kanoner oppsatt i de gamle stillingene. I 1980 fikk disse koniske skjold.

Siste oppgradering av Mørvika fort var i 1985. I 1995 opphørte all militær aktivitet, og Forsvaret sa opp festekontrakten med grunneier. Inngangene til de underjordiske deler av anlegget er i dag støpt igjen og området er igjen blitt et hytteområde.

For å komme seg fra toppen ved kommandobunkeren og ned forbi de forskjellige stillingene, måtte jeg ganske langt i «feil retning» for å komme lavt nok til å komme meg ned til vannet. For å komme til kasemattene som kanonene hadde stått i, så må man ned i fjæresteinene og vannkanten. Og det var på vei ned til via fjellet mot vannkanten at jeg også fant MG-stillingen som jeg ikke hadde sett på noen bilder tidligere, så den forventet jeg ikke. Men det er alltid hyggelig å finne noe nytt som man ikke forventer å finne. Når jeg kom meg nærme nok til å se kasemattene som kanonene hadde vært i, så jeg hvor høyt oppe de faktisk var plassert i fjellsiden. Kanon 1 var veldig lett å se, mens kanon 2 var til dels godt gjemt bak trær og vegetasjon som har grodd til i løpet av årene. Jeg regner med at forsvaret har holdt det ganske ryddig her frem til 1995, men etter det har det nok fått gro akkurat som det selv vil.

Og når jeg først var på Mørvika fort, så måtte jeg jo selvfølgelig klatre opp skråningen for å ta kasemattene og kanonstillingene i nærmere øyesyn, noe annet ville jo være uhørt. Men jeg må innrømme at jeg var litt spent på hvordan det ville gå, fordi skråningene var en hærlig blanding av stein, grus, sand og betong. Å komme seg opp er som regel ikke det største problemet, men derimot å komme seg trygt ned. Merkelig det der. Man kommer jo alltids ned, man man har jo lyst til å overleve turen og ikke minst slippe å «knuse» det man har med seg av ting og tang. Turen opp til kanon 1 gikk i grunn veldig bra, og etter å ha tatt litt bilder, litt utsiktsbilder og sånn, satt jeg meg ned for å slappe av litt i sola, spise de to bananene jeg hadde tatt med meg og oppdatere Twitter.

Etter å ha slappet av litt og sett litt på utsikten ut i fjorden, var det bare å ta beina fatt og komme seg ned fra kanon 1 igjen. Jeg tok det pent og det er tross alt mye bedre å ta det pent og komme hel ned, enn å risikere å fly på snørra. Når jeg stod rett nedenfor kanon 2, må jeg innrømme at jeg var litt skeptisk til forholdene i skråningen opp til kanon 2. Den inneholdt nemlig mye mer grus og sand enn opp til kanon 1, og det ville derfor være mye større for at man har dårlig feste. Men jeg tok sjansen og begynte å klatre oppover i skråningen. Litt dårlig feste her og der, men jeg kom meg omsider opp til kanon 2, men jeg hadde nok svidd av litt mer krefter enn opp til kanon 1 merket jeg. Jeg fikk tatt noen bilder av kasematten og det koniske skjoldet i betong og må innrømme at jeg ikke var så veldig gira på å gå ned den samme skråningen som jeg kom opp. Jeg sjekket derfor mulighetene for å klatre videre oppover, og det var faktisk mye lettere enn å gå ned igjen. Så før jeg visste ordet av det var jeg oppe ved den gamle kommandoboligen bak kommandobunkeren.

Jeg hadde opprinnelig planlagt å være litt lengre på Mørvika fort i dag, jeg hadde til og med kjøpt med meg ei matpakke som jeg ofte har med meg på tur, men det var naturen som kallet og jeg tok derfor ikke sjansen på å spise enda mer. Ellers hadde jeg sittet ganske lenge ved kanon 1 og hørt på musikk og nytt utsikten med min nye kikkert tenker jeg. Kikkerten var faktisk ikke ute av baggen i dag, litt synd egentlig, for det var en nydelig utsikt og et fantastisk vær. Men jeg fikk sett litt på utsikten og båtaktiviteten med det blotte øye. Det var båter i alle størrelser, alt fra en liten fritidsbåt til fiskebåter og ikke minst et større skip av et eller annet slag.

Det er sikkert ikke umulig at jeg tar en ny tur til Mørvika fort sammen med noen andre som har lyst til å se, men for å dra dit alene igjen ligger det nok litt for utilgjengelig for min del. Så lenge det ikke er noen på hytta (den gamle kommandoboligen) så går det nok greit å rusle litt rundt der, men er de folk på hytta, så begrenser det seg nok litt. Men det var uten tvil interessant å se det selv, etter å ha bare sett noen bilder fra fortet på nettet! Men etter aktiviteten på f.eks kystfort.com å dømme, så er ikke Mørvika fort det mest interessante fortet å besøke i distriktet. Og det er forsåvidt ikke så rart heller, dette er ikke det fortet med mest å se, men det er absolutt interessant nok for de av oss som bor i nærheten ihvertfall!