Ny tur til Hjelmkollen fort

Mer enn fire år siden jeg besøkte Hjelmkollen fort første gangen, returnerte jeg for en ny tur i den ekstreme varmen vi hadde i sommer. På mitt første besøk fikk jeg lov til å parkere på låvebrua til Blåsopp gård. Nå parkerte jeg nede på den gamle Svinesund tollstasjon. Der de aller fleste må parkere hvis de skal ta turen opp til Hjelmkollen fort. Og jeg må si at det var en usedvanlig tung tur opp til Hjelmkollen fort. Det var varmt som det aldri har vært varmt i distriktet og det var helt stillestående luft pga skogen på vei opp til fortet. Men det er verdt det når man kommer opp til Hjemkollen fort. For det er en fantastisk utsikt man har inn mot Halden og ikke minst til både den gamle og den nye Svinesundbrua! Men aller først må man ta seg en tur inn i den gamle bunkeren i forbindelse med en av de to kanonene på Hjelmkollen fort.

Lommelykt er en idè å ha med når man skal inn i denne bunkeren. For det er mildt sagt mørkt når man kommer på innsiden. Legg forøvrig merke til hvor dårlig forfatning stålbjelkene som skal holde taket oppe er i, spesielt to av dem. Den andre bunkeren i forbindelse med den andre kanonen ble fylt igjen for en del år siden, på grunn av det samme problemet. Spørsmålet er hvor lenge denne bunkeren står åpen før man vurderer risikoen til å være for høy. Det hadde isåfall vært kjipt om den andre (og siste) bunkeren også skulle fylles igjen, for da har man ikke noen anledning til å se hvordan det så ut der inne/nede, avhengig av hvor man kommer inn. For man kan også gå trappa ned fra kanonbrønnen på toppen. For det er nettopp der man ender opp når man går igjennom bunkeren og opp trappa.

Hjelmkollen fort ble utstyrt med to stykk 12 cm tårnkanoner og på informasjonsskiltet står det følgende:

Hjelmkollen fort

Fra slutten av 1890-tallet ble det anlagt en rekke fort og skanser langs grensen fra Kongsvinger i nord til Svinesund i sør. Dette var et ledd i arbeidet med å løsrive Norge fra unionen med Sverige. Hensikten var at befestningene skulle stoppe et eventuelt svensk angrep mot hovedstaden i tilfelle væpnet konflikt ved løsrivelsen. Hjelmkollen er en del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen. Hjelmkollen var det ene av to fløyanlegg, underlagt Fredriksten festning, som til sammen dannet en forsvarslinje langs Iddefjordens innløp. På denne tiden var det ingen bro over Svinesund, men fortet hadde en viktig plassering overfor Sverige.

Fortet ble anlagt 1902-1903 med to kanoner på 12 cm, skyttergravstillinger, kapionerer, bunkeranlegg, diverse bygninger samt en lang batterivei som fører forbli Blåsoppgården og videre til E6. I 1905, som et resultat av Karlstadforhandlingene, ble Hjelmkollen demolert. Kanonene ble fjernet og anlegget har siden den gang (bortsatt fra under annen verdenskrig da okkupasjonsmakten befestet fortet), vært ute av operativt bruk. I dag ligger det som verneverdig militærhistorisk landskap med stor opplevelsesverdi bl.a. knyttet til det bevarte bunkerinteriøret. Hjelmkollen fort har stor militærhistorisk betydning som del av et forsvarssystem mot Sverige og også symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen.

På det andre informasjonsskiltet står det blant annet som følger:

Under unikonskrisene i 1890-årene var det ønskelig å få brakt Norges forsømte forsvar på fote, slik at den svenske militære overlegenheten kunne reduseres. Mot slutten av unionstiden reetablerte Forsvarsdepartementets sjef, Georg Stang, Fredriksten festning, delvis ved ombygging og forsynte den med fire hurtigskytende 12 cm tårnkanoner og fire grovkalibrede haubitser montert i nedsenkede standplasser.

I 1901-1903 foretok nordmennene en betydelig opprustning av grensen. Som forposter til Fredriksten ble det laget en rekke provisoriske småbefestninger fra Ystehede og opp mot Bjørnstad. Ved Tistedal lå den sterke Veden skanse med posisjonsartilleri. På Hjelmkollen ble et forsvarsanlegg sprengt inn i fjellet.

Et sterkt grensefort

I 1902 eksproprierte Forsvarsdepartementet to parseller av Svinesund og to av Blåsopp for å skaffe grunn til et grensefort på Hjelmkollen. Svenskenes faste innmarsjlinjer hadde alltid gått over Svinesund, og de trengte et forsvarsanlegg som kunne sperre innseilingen til Fredrikshald og bestyrke ferjestedet.

Hjelmkollen ble et sterkt grensefort med nedsprengte kanongallerier, skytestillinger og murte rom. Det ble bestykket med to 12 cm Schneider festningskanoner i dreibare pansertårn. Anlegget var et ledd i en kjede av sperrefort som strakk seg fra Kongsvinger, Høland, Ørje, Fredriksten og med Hjelmkollen som den fremskutte befestningslinje.

Svenskene reagerte sterkt mot denne opprustningen. Det som irriterte mest var kanonene på Hjelmkollen. Det var ikke mer enn noen hundre meter fra kanonmunningene til svenske område i Svinesund.

Stor krigsfare

1905 ble et år fylt av dramatiske begivenheter, og i september var krigsfaren overhengende. Svenskene hadde samlet tre tusen mann ved Iddefjorden og Svinesund, og på norsk side gikk det ut ordre om mobilisering. Men så kom svaret fra Karlstad. Grensefortene skulle nedrustes, og det skulle opprettes en nøytral sone mellom Norge og Sverige uten militær virksomhet. Som følge av Karlstadforliket ble Hjelmkollen fort demolert i 1906 og fraktet til Ski magasinleir. Kanonene ble montert på Greåker fort/Sarpsborg festning i 1909. I slutten av 1950-tallet gikk de til opphugging.

Under siste krig (1940-1945) bygde tyskerne befestningene på Hjelmkollen, delvis på grunnlag av det gamle anlegget. Det ble også bygd opp forsvarsverk på den svenske siden av Ringdalsfjorden.

Bygdeborg og varde

Her finnes to kanonstillinger med bunkers, mange meter med løpegraver, grunnmurer etter forlengingsbrakker og et ferskvannsreservoar. På toppen lå tidligere en bygdeborg. Under krigene mot Karl 12. ble det bygd opp forskansninger, og i begynnelsen av 1800-tallet var det en varde av tømmer som ble tent på for å varsle at det var fiender i landet, en varde.

Etter at jeg hadde tatt mesteparten av bildene mine satt jeg meg ned på en krakk som tilfeldigvis hadde litt skygg. Å sette seg i sola i denne varmen var i overkant varmt spør du meg. Da kom det et et ektepar og dama tok litt bilder med mobilen. Hu ville gjerne ha noen bilder av Svinesundbruene og jeg stakk bort og ga et lite tips om hvor man kunne stå for å få enda bedre utsikt og dermed bilder av de to Svinesundbruene. Hu var ikke helt klar for å gå ned og ut på den hylla som jeg har benyttet de to gangene jeg har vært på Hjelmkollen fort for å ta bilder av bruene. Men hu kom ihvertfall nærmere og hadde bedre utsikt enn det hu opprinnelige hadde. I den sammenheng kom jeg litt i prat med dem. Og de lurte på om det var jeg som hadde parkert den hvite bilen nede ved tollen.

Og det var det jo, og så kom vi til å prate litt om veien opp til Hjelmkollen fort. Mens jeg snudde ganske raskt på stien når jeg innså at nå gikk det rett ned i retning vannet, og kom meg derfor inn på riktig sti, en veldig dårlig merket en, spør du meg, så hadde dem fortsatt ned mot vannet. De hadde med andre ord gått hele veien rundt og så opp forbi Blåsopp gård og så opp til Hjelmkollen fort. De hadde nok fått en veldig fin tur vil jeg tro, men den var unødvendig lang hvis man egentlig bare ønsket å komme seg opp til Hjelmkollen fort. Vi pratet en del om den fantastiske utsikten og jeg lurte på på om de hadde tatt turen igjennom bunkeren og opp til kanonbrønnen den veien. Men det hadde de ikke. De var nok ikke interessert i militærhistoriske anlegg, fort og festninger som det jeg er.

Men så kom vi til å prate om at det skal finnes et utkikkspunkt på den svenske siden også. Og etter å ha studert toppene på den andre siden av grensen med min kikkert, var det ikke noe problem å lokalisere utkikkspunktet. Mannen fikk også lov til å låne min kikkert for å se hvordan det så ut på den andre siden av grensen. Men hvordan man kommer seg dit på en grei måte har jeg derimot ingen formening om. For jeg har aldri vært der. Men jeg tipper at de kom til å ta turen en dag, for de hadde veldig lyst til å komme opp til utkikkspunktet for å se på utsikten fra den andre siden av grensen. Etter litt prat om det fantastiske været og utsikten, gikk vi hvert til vårt og jeg tok noen flere bilder før jeg ruslet ned fra Hjelmkollen fort igjen. Jeg var på Hjelmkollen fort i to timer, turen til og fra kommer selvfølgelig i tillegg. Jeg må si det var deilig å komme seg ned i bilen og få i seg enda mer drikke og ikke minst få i gang klimaanlegget. Vi har aldri noensinne opplevd en sommer som vi hadde sist sommer.