Sommer på Oscarsborg festning

Det er to år siden jeg hadde min første tur til Oscarsborg festning. Nå har jeg vært på en ny tur, midt i juni i strålende vær! Jeg var naturlig nok ikke alene om å ta turen ut til Oscarsborg festning denne dagen! Jeg hadde satt av hele helgen til en tur til Hurum sammen med en kompis av meg, og på lørdagen tok vi turen ut til Oscarsborg festning. Det ble ikke og var heller ikke ment å være en like omfattende gjennomgang av Oscarsborg festning og nærliggende batterier og skanser som for to år siden. Men vi hadde en utrolig fin dag ute på Oscarsborg festning i sommerværet! Det startet med en del skyer og ble mindre og mindre skyer utover dagen. Men det er for meg som fotograf alltid ønskelig å beholde litt skyer på himmelen, det blir et spennende fotomotiv i seg selv og gir en det lille ekstra på himmelen.

Denne gangen startet jeg med å ta turen helt syd på Søndre Kaholmen. Der er det to 10,5 cm SKC/32 kanoner i paddeskjold som jeg ikke tok meg bryet med å gå ned til forrige gang jeg var på Oscarsborg. Så da var det en selvfølge at jeg startet med disse to kanonene på denne turen. Kamuflasjen som var på denne typen paddeskjold er dessverre borte vekk (for lengst?), så det er bare rent metall for penga igjen her. Når jeg tar en titt på bildene mine fra for to år siden, var kamuflasjen fortsatt på plass den gangen. Så da er det ikke så lenge siden den ble fjernet. Jeg fikk ikke tatt turen inn til kanonene riktignok. Men det er samme type kanon og paddeskjold som på Munkholmen i Trondheimsfjorden. Der fikk jeg tatt ganske mye bilder sist sommer når jeg var i Trondheim en uke. I tillegg står det en slik kanon utenfor kaserna nord på Søndre Kaholmen.

De to kanonene i Søndre batteri ble montert på Oscarsborg vinteren 1960/61, og var operative til 1989 da det kontrollerbare minefeltet i Drøbaksundet ble tatt opp. Den østlige kanonen (Kanon 2) ble opprinnelig montert som marineluftvern i Fagerhaug Batteri ved Trondheim, i november 1942. Etter krigen ble materiellet benyttet av Luftvernartilleriet i Trøndelag i Austflata batteri frem til 1957. Kanonen ble da overført til Kystartielleriet og kanonen ble montert her. Den vestlige kanonen (Kanon 1) ankom Bergen høsten 1942 og ble lagret der inntil den ble montert som marineluftvern ved 28 cm batteriet på Fjell (Sotra) ved Bergen høsten 1943. Etter krigen ble materiellet overtatt som en del av Fjell fort, og stod til 1958 da fortet ble nedlagt. Kanonen ble da overhalt og ble montert på Oscarsborg festning.

Deretter ble det en tur bortom stedet de ha alle de forskjellige kanonene (fra andre fort i landet) utstilt på rekke og rad. Deriblant en 15 cm HKL/50 Bofors som ble konstruert og produsert av svenske Bofors i Karlskoga i 13 eksemplarer på bestilling fra Norge i 1916. Kanonene var spesialbestilt for den nylig vedtatte utbygging av Oslofjord festning. Av mange årsaker skjedde ikke leveransen før i 1922/23 og kanonene ble da satt på lager. Utbyggingen av Oslofjord festning startet i 1932; 4 kanoner var ferdig montert på Rauøy i 1934, med ytterligere 3 kanoner på Bolærne i 1935. Neste trinn var Torås fort på Tjøme, hvor den utstilte kanonen ble montert i 1939, men batteriet ble ikke ferdig før i 1941. Batteriet ble stående på stedet etter nedleggelsen, og denne kanonen ble demontert i 1996 og brakt til Oscarsborg festning. Batteriets øvrige tre kanoner står igjen på Tjøme. Kanonen hadde en skuddvide på 19.500 meter. Full betegnelse på kanonen var 15 cm Hurtigskytende Kanon L/50 Bofors.

En annen veldig interessant kanon er 15 cm SKC/28 i 15 cm Dopp. LC/36. Kanonen er konstruert og produsert av Rheinmetall som hovedbevæpning på det tyske hangarskip Graf Zeppelin. Den utstilte kanonen her ble prøvemontert ombord i 1940, men byggingen av skipet ble stanset. I 1943 ble kanonmateriellet frigitt til kystartilleriformål og et batteri med to tvillingkanoner ble vinteren 1943/44 satt opp på Store Korsnes i Altafjorden. Dette batteriet ble evakuert til Karlsøy i Troms vinteren 1944/45. Etter krigen stod batteriet lagret på Karlsøy en periode før det ble demontert og lagret i Harstad, for et planlagt batteri på Sandsøy. Etter revisjon av planene havnet kanonene på det nybygde Grøtavær fort utenfor Harstad i 1962. Batteriet ble demontert i 1998 og denne kanonen ble brakt til Oscarsborg festning. Kanonen hadde en skuddvidde på 22.000 meter. Full betegnelse på kanonen var 15 cm Schnellade-Kanonene C/28 in 15 cm Doppel-Lafette C/36.

Så ble vi sittende på krakken mot vannet og med utsikt over blant annet Håøya. Det finnes mye av militærhistorisk interesse ute på Håøya også, men når man ser hvor høy den er og hvor bratt den er til alle kanter, kan jeg ikke si at det frister veldig å ta turen ut dit. Men det hadde vært interessant, det må jeg innrømme. Med dette været var det ikke så rart at det var ganske mye aktivitet på vannet også. Alt fra småbåter, hurtiggående RIB’er og større seilskuter. Det var dog ikke så mye vind at det var mulig å seile riktignok. Jeg benyttet også anledningen til å smøre meg inn med litt solkrem, for jeg regna med å tilbringe noen timer ute i sola denne dagen. Men jeg må innrømme at jeg var «litt på felgen» denne dagen, da jeg hadde klart å glemme maska til cpap’en min hjemme. Jeg hadde derfor prøvd å sove uten natta før, og det var mildt sagt en forferdelig natt. Det var ikke mye søvn jeg fikk dessverre. Derfor var jeg aldri i tvil om å ta turen hjem for å hente maska når jeg først var på «riktig» side av fjorden. Jeg hadde ikke lyst på to slike dårlige netter på rad. Det er ikke noen tvil om at cpap’en virker, det legger man veldig fort merke til når man ikke har mulighet til å bruke den.

Etterhvert tok vi turen videre til hovedbatteriet på Oscarsborg festning. Man kan jo ikke ha vært på Oscarsborg festning uten å ha tatt en tur innom hovedbatteriet. Litt om hovedbatteriet på Oscarsborg festning:

Det ble i 1875 startet arbeid med å forhøye og utbedre festningsvollen foran det gamle hovedfortet, for å lage plass til det nye hovedbatteriet med seks kanonstillinger. Disse var tenkt oppsatt med seks 30,5 cm Krupp bakladningskanoner, modell 1877, men det ble bare levert én innen 1879. Den ble plassert til venstre i vestre del. Krangel om midler og disponeringer førte til at resten ikke ble bestilt og levert. De to andre stillingene på den vestre delen ble midlertidig oppsatt med to foreldede 26,5 cm Armstrong munnladningskanoner, mens de tre østre kanonstillingene ble stående tomme. Da man skulle fylle de tre tomme plassene i hovedbatteriet, fant man at neste generasjons kanoner var blitt såpass dyre at man ikke lenger hadde råd til samme kaliber som var anskaffet tidligere. Det ble derfor bare kjøpt tre 28 cm-kanoner, også disse produsert av Krupp. De første delene ankom med dampskip fra Tyskland i februar 1892, men alle kanonene var etter en serie omstendigheter først på plass i mai 1893.

Jeg vil virkelig anbefale å ta en titt på alle historikken som jeg la ut forrige gang jeg besøkte Oscarsborg festning, det er mye interessant å lese, om blant annet hovedbatteriet på Oscarsborg festning, torpedobatteriet, Håøya og ikke minst de nærliggende batteriene og skansene på fastlandet. Da det ikke er noe stort poeng i å gjenta alt sammen denne gangen også. Sist jeg var på Oscarsborg festning 26. april 2014, og selv om vi også den gangen hadde flott vær, var det såpass mye tidligere på året og dermed ikke så veldig mange besøkende som jeg opplevde i midten av juni i år. Det var til tider en rimelig stor tålmodighetsprøve å få tatt de bildene jeg ville ta. Spesielt på hovedbatteriet på Oscarsborg festning. Det er jo ikke så rart at det er der det er mest folk, og barnefamiliene har det nok veldig gøy rundt disse gamle kanonene. Men jeg som gjerne vil ha bilder uten noe særlig folk, ihvertfall ikke slik at det må være nødvendig å innhente tillatelse til å legge ut bildene i ettertid.

Derfor ble det nok til at jeg gikk litt frem og tilbake mellom de forskjellige kanonene for å ta bilder. Det betyr at de ikke nødvendigvis er tatt i korrekt rekkefølge. Det er nok også noen motiver som har blitt tatt bilde av flere ganger. Og i løpet av de tre timene vi var på Oscarsborg festning, gikk det fra å være ettermiddag til tidlig kveld, og det ble et større og større problem med den lave sola. Det vil si å unngå å få med min egen skygge på bildene, i tillegg er det en utfordring å ta bilder mot sola selvfølgelig. Siden dette primært var en «kosetur» på Oscarsborg festning, kunne jeg godt tenke meg å ta en ny tur igjen senere, men da vil jeg nok velge en dag litt utenfor sesongen. Gjerne også en annen dag enn lørdag, som sikkert er den dagen det er aller mest besøkende på Oscarsborg festning!

Østre batteri på Oscarsborg festning består av 3 stk 26,7 cm forladekanoner L/15,8, produsert av Armstrong i Storbritannia. Kanonene hadde en skuddvidde på 5.600 meter. Kanon nr 1 fra høyre er utstyrt med hydraulisk rekylbrems, og den ble derfor omtalt som «pumpekanonen». Kanonene ble oppsatt i perioden 1873 til 1877, og tatt ut av bruk i 1917. Her var det ikke like besøkende, så det var mye lettere å ta de bildene jeg ønsket. I motsetning til sist hvor jeg brukte min gamle Nikon D7000 speilrefleks, primært med 18-105 mm og litt 10-20 mm, så er alle bildene denne gangen tatt med mitt nye(re) Nikon D750 speilrefleks med 16-35 mm. Må si jeg er utrolig glad i å jobbe med «ekstremvidvinkel» som 16 mm tross alt er. Bare for ordens skyld, 10 mm på Nikon D7000 tilsvarer 15 mm pga crop-faktoren.

Etter turen på Oscarsborg festning, tok vi turen tilbake til hytta på Hurum for å fyre opp grillen. Det ble også en gåtur rundt i området på kvelden. Tilsammen en utrolig flott dag på Oscarsborg festning og Hurum! Det ble 9.698 skritt i løpet av denne lørdagen! Dagen etter ble det ganske mye tid på verandaen på hytta og en gåtur ned til vannet for å se på båtlivet på Oslofjorden og ikke minst folkelivet som var der nede. Jeg må dog innrømme at jeg ikke gledet meg så veldig mye til gåturen opp til hytta igjen, for det er mer eller mindre «rett opp». Det føltes ihvertfall slik ut for snart tre år siden når jeg var på hyttetur til Hurum sist. Men jeg har nok blitt litt i bedre form etter all den gåinga jeg bedriver når jeg er ute på fototurer, så turen opp til hytta gikk faktisk uten en eneste pause denne gangen. Sliten var jeg, men jeg klarte å ta hele turen opp uten å stoppe opp. Det er en personlig seier for meg i seg selv!