«

»

jul 25 2015

Skriv ut Innlegg

Batteri Justøy i Lillesand

Den første uka i ferien bar det avsted til Kristiansand og da benyttet jeg anledningen til å ta en tur innom Batteri Justøy i Lillesand. Tyskerne kalte dette batteriet for HKB 31/979 Justöen men ble også kalt Festung Birkenstrasse. Selv om det på informasjonstavla som er hengt opp på kommandobunkeren står HKB 31/929. Her er det tydeligvis noen som ikke har lest nøye nok korrektur. Alle andre kilder benytter HKB 31/979. Såvidt jeg kan skjønne ble ikke Batteri Justøy benyttet av det norske forsvaret etter krigen, jeg kan ihvertfall ikke finne noe norsk navn på dette batteriet. Batteri Justøy eller Festung Birkenstrasse ble påbegynt i 1941 og tyskerne holdt på helt til krigens slutt, uten å være helt ferdig med batteriet.

Mer om Batteri Justøy fra wikipedia:

HKB 31./979 Justöen, også kalt Festung Birkenstrasse, var et tysk hærkystfort ved Maurviga på Justøya i Lillesand kommune. Mesteparten av anlegget ligger der fortsatt, selv om noen bunkere er blokkert og alt av utstyr har blitt fjernet.

I mai 1941 ankom de første tyskerne området, og innen mars var resten på plass. En entrepenør fra Grimstad, sammen med arbeidere fra Grimstad og Lillesand, jobbet på anlegget i perioden 1941-45. Både utskrevne arbeidere fra Organisation Todt og russiske krigsfanger, som ankom i 1943, gjorde mye av grovarbeidet.

Festningen hadde et mannskap på to offiserer, 13 underoffiserer og 52 menige. Den var ett av ca. 280 kystbatterier som tilhørte hæren. Det lå i alt ca. 400 slike kystbatterier langs kysten, de resterende tilhørte marinen.

Hovedbestykningen var fire 10,5 cm K332 (f) Schneiderkanoner, krigsbytte fra Frankrike med en rekkevidde på ca. 16 000 meter. I tillegg var anlegget omringet av minefelt og piggtråd, og både maskingeværer og flammekaster beskyttet festningen fra angrep fra landsiden. Alle byggverk var standardiserte, og det finnes flere identiske konstruksjoner langs kysten.

Batteri Justøy har stått på min liste over anlegg jeg har hatt lyst til å besøke en stund. Men innen jeg rakk å ta en dagstur dit i fjor, var dagene (dagslyset) rett og slett for korte. Turen har derfor stått på vent til lengre dager og en mulighet i år. Og siden jeg på forhånd ikke hadde spikret noen store planer for ferien jeg skulle ha fra midten av juni og ut til litt i juli, var det muligheter for å hive seg litt rundt og ta ting på sparket. På forhånd hadde jeg hatt lyst til å ta en tur til Kristiansand i sommer, og siden anlendingen bød seg, valgte jeg å tilbringe flere dager i Kristiansand denne gangen. Og da måtte jeg selvfølgelig benytte meg av anledningen til å ta en tur innom Batteri Justøy i Lillesand på vei til Kristiansand!

Veldig mye av Batteri Justøy er der fortsatt, selv om noe har blitt sikret på et eller annet tidspunkt etter krigen. Jeg hadde også mulighet til å komme inn i kommandobunkeren, som selvfølgelig alltid er et stort pluss for min del! Jeg fikk også tatt ganske mye bilder selvfølgelig. En av kanonstillingene måtte jeg derimot vente en stund med å få tatt bilder av, da det lå to yngre jenter og sola seg oppi kanonstillingen. I grunn ganske genialt da, for da ligger man i le for vinden og har det godt og varmt mens man ligger til «grilling». Men jeg fikk nå tatt bilder av kanonstillingen til slutt! Det er som dere ser av bildene en campingplass på området, om den fortsatt heter Skagerak camping eller om den har byttet navn, har jeg ikke tatt meg bryet med å finne ut. Derfor ser man en del campingvogner på bildene mine.

Dette er fra informasjonstavla ved kommandobunkeren: (du kan se informasjonstavla i pdf-format her!)

Festningsanlegget på Justøya var et av ca. 400 store kystbatterier i Norge under krigen. Ca. 280 av disse inkludert Justøya var hærkystbatterier. Resten ca. 120 batterier var Marinens kystbatterier.

Det var general Nicolaus von Falkenhorst som var øverste sjef for de tyske styrker i Norge. Han var samtidig ansvarlig for oppbyggingen av kystforsvaret i Norge. Blant annet dette batteriet.

Dette festningsanlegget, også kalt Birkenstrasse etter bjerke-allèen som gikk ned til anlegget var organisert under Artillerie-untergruppe Lillesand.

Anlegget ble påbegynt i 1941, men ble ikke helt ferdig før krigen tok slutt. Hovedbestykningen var i likhet med de fleste andre hærkystbatterier i Norge 4 stk. 10,5 cm. Schneiderkanoner. Dette var franske feltkanoner som var tatt som krigsbytte. De var produsert i 1936, sto på gummihjul, og hadde en skuddvidde på 16.000 meter.

Kanonene kunne siderettes 50 grader uten å flytte kanonlavetten. Dermed var de rimelig egnet i kystartilleriet. I tillegg fantes det andre våpen, blant annet luftvernkanoner og mindre feltkanoner til å dekke dødsoner.

Hele festningsanlegget var inngjerdet med piggtråd og minefelt. Ved hovedporten var det i tillegg flammekastere. Alle byggverk som kommandoplassen, MG-stillinger, kanonstillinger og lignende var standardiserte byggverk. Det finnes flere identiske konstruksjoner langs norskekysten.

Til å bemanne alle hærkystbatteriene var det ca. 24.000 mann. Batteriet på Justøya hadde en besetning på 2 offiserer, 13 underoffiserer, og 52 menige.

Bestykning på batteriet

4 x 10,5 cm K 332 f Schneiderkanoner.
1 x 7,5 cm feltkanon
1 x 4,7 cm panservernkanon
1 x 2,5 cm panservernkanon
1 x 2 cm KwK stridsvognkanon
4 x 5 cm Gr.W36 granatkaster
1 x 5 cm FestWrf.
2 x2 cm FLAK M38 luftvernkanon
1 x 60 cm lyskaster
1 x 150 cm lyskaster
12 flammekastere
5 mitraljøser (Norske)
6 maskingeværer (Hollandske)
1 salvengschütz «Stalinorgel»

Personell til drift av batteriet

Batterisjef (offiser)
Hauptmann Napp
1 sjåfør med terrenggående kjøretøy

Batteri:
Nestkommanderende (offiser)
Observatør (underoffiser)
2 måleoperatører (underoffiserer)
Regnetroppsjef (underoffiser)
4 avstandsmålere
Motorsykkelfører med motorsykkel.
2 ordonnanser

Sambandsavdeling:
1 radiobefal (underoffiser)
6 radiooperatører
1 Oberwachtmeister (underoffiser)

Kampbatteri:
2 troppssjefer (underoffiserer)
4 kanonkommandører (underoffiserer)
1 sanitetsbefal (underoffiser)
16 kanonerer
2 maskingeværskyttere (lett MG)
8 ammunisjonsbærere
1 våpenreparatør
2 kokker
1 regnskapsfører
1 skredder
1 skomaker
1 salmaker
2 sjåfører med 2,5 tonns lastebiler
2 MG skyttere

Totalt var det 200-300 mann stasjonert på kystfortet.

Skip som ble senket utenfor Justøya og Åkerøya i forbindelse med krigshandlinger

I begynnelsen av april forlater skipet «Rio de Janeiro» på 5177 brt. havnen i Stettin med 313 infanterister og flysoldater samt en besetning på 42 mann. I tillegg var skipet lastet med 73 hester og militært materiell.

Den 8. april befant skipet seg utenfor Lillesand. I samme området befant også den polske ubåten»Orzel» seg. «Orzel» som var under britisk kommando hadde ordre om å stoppe alle fiendtlige skip i dette området. Det ble signalisert til «Rio de Janeiro» at den skulle bli senket.

Etter at «Orzel» fyrte av 3 torpedoer eksploderte og sank «Rio de Janeiro». 172 mann ble reddet, og 183 omkom. Lokale fiskere og mannskapet på frakteskuta «Lindebø» av Flekkerøy gjorde en stor innsats for å redde overlevende.

Den tyske vaktbåten V-1605 (Vorpostenboot) var eskortefartøy for «Inger Johanne». Skipet ble bygget i 1937 som tråler med navnet «Mosel». I 1939 ble skipet rekvirert av den tyske Kriegsmarine, og satt i tjeneste inn i 19 minesveiperflotilje i Kiel.

I 1943 ble skipet overført til 16 Vorpostflotilje i Fredrikshavn. Oppgaven var eskortetjeneste for handelskip og konvoier. «Mosel» var godt bestykket med blant annet en 88 mm. luftvernkanon, samt 37 og 20 mm luftvernkanoner.

I forbindelse med eskortetjeneste for «Inger Johanne» ble «Mosel» og «Inger Johanne» den 15. oktober 1944 angrepet av allierte fly av typen Mosquito og Beaufighter.

I løpet av kort tid ble «Mosel» skutt i brann og senket. 21 mann omkom. Tankskipet «Inger Johanne» var på 1200 brt. Eier var Jacob Kjøde i Bergen. Skipet ble rekvirert av tyskerne i 1940 og registrert under navnet «Ingeborg». Senere ble det omdøpt til «Nachschubtanker Norwegen 15».

15 oktober 1944 var skipet underveis fra Oslo til Kristiansand med bensin. Utenfor Justøya ble skipet og eskortefarøyet «Mosel» bombet i brann av allierte fly. 15 eller 16 mann omkom. Skipet ble liggende på skjæret Skaarebøkslane, og det brant i mange dager.

Det skal ha blitt satt opp en feltmessig bro over sundet til Justøya for å lette forsyningen til øya under krigen. Dagens Justøya bro ble innviet 24. oktober 1949 og var da fylkets lengste og dyreste bro. Jernbjelkene i broa ble opprinnelig laget av tyskerne under krigen for å bære taket i en ubåtbunker i Bergen. Men denne rakk aldri å bli ferdig før krigen var slutt og Vester Moland kommune fikk overta dem for en billig penge. Legg merke til tollbåten som tilfeldigvis passerte mens jeg stod på Justøyabroa og tok litt bilder! Batteri Justøy er uten tvil verdt et besøk og var en hyggelig start på ferien! Sola stekte godt og jeg hadde selvfølgelig smurt meg med solfaktor og hadde capsen på for å ikke bli grilla!

                                                                                                                                                                                        

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2015/07/25/batteri-justoy-i-lillesand/

Legg inn en kommentar