To netter på Skjernøya syd for Mandal med bobilen

Turen gikk videre sydover og jeg hadde funnet en butikk som skulle ha CR1616-batterier som jeg trengte i mitt Nikon D3X. Det er det batteriet som holder styr på klokka i dette kameraet. I mine andre kameraer som bruker Nikon EN-EL15-batterier har jeg aldri hatt noe behov for å bytte noe eget batteri som holder liv i klokka. Det er fordi de har et oppladbart batteri som blir ladet av Nikon EN-EL15-batteriet. Toppmodellene til Nikon som f.eks mitt Nikon D3X og Nikon D3S har derimot et eget CR1616-batteri som må byttes en gang i blant. Dette fant man jo fort ut av når kameraet glemte hvilken dato det var hver gang jeg slo av kameraet. Dette batteriet skal holde i omkring tre år, så det er ikke noe som må byttes i ett sett heldigvis. Men greit å ha et batteri i reserve i sekken.

Clas Ohlson i Sørlandsparken skulle ha slike batterier inne, så da var det bare å komme seg dit. På Sørlandssenteret møtte jeg et skilt med en høydebegrensning på 2,7 meter. Det fikk meg til å snu og parkere borte ved TOOLS isteden og så rusle inn på senteret. Jeg hadde ingen snøring om hvor jeg skulle finne Clas Ohlson, det var ikke noe skilt på utsiden som ga meg noe hint heller. Gikk derfor inn på senteret og fant en slik informasjonsskjerm. Fant Clas Ohlson på den alfabetiske oversikten, men ikke på kartet. Så da var det bare å begynne å gå og se om jeg kunne finne det. Gikk i den retningen som Google maps hadde antydet at Clas Ohlson skulle ligge. Fikk sikret meg en to-pakk med batterier til 39,90 og så tok jeg bobilen bort til Kiwi for å handle litt som jeg trengte de neste dagene.

Jeg traff rushtrafikken i Kristiansand, det kom også en politibil etterhvert som måtte komme imellom oss alle sammen som stod der i kø. Det viste seg å være en trafikkulykke litt lengre fremme. Jeg benyttet også muligheten til å ta en tur innom Grønvika renseanlegg når jeg først var i Mandal. Da fikk jeg tømt toalettet, gråvannet og fylt opp vanntanken. Søpla hadde jeg allerede kvitta meg med hos Kiwi Sørlandsparken. Vel vitende om at det ikke var mulig å kaste søppel på Grønvika renseanlegg. Jeg bruker denne tømmestasjonen hver gang jeg passerer Mandal. Bra tilrettelagt anlegg, litt utenfor alfarvei og ikke så mye trafikk. Deretter gikk turen videre til parkeringa ved kapellet på Skjernøya. Norges sydligste bebodde øy. Dette er fjerde gangen jeg tar turen til Skjernøya. Man har ikke et veldig idyllisk sted å parkere og overnatte i bobilen, da man står på en parkeringsplass som er lavere enn veien. Utsikten til vannet forsvinner derfor. Men det er den eneste muligheten her ute på øya. Ihvertfall som jeg kjenner til. Men det er noen utrolig fine turområder her ute på øya!

Ta gjerne en titt på de tre turene jeg har hatt til Skjernøya tidligere:

Fire netter og 17. mai på Skjernøya utenfor Mandal med bobilen (10.03.22)
To netter på Skjernøya utenfor Mandal med bobilen (16.11.20)
En natt på Skjernøya utenfor Mandal med bobilen (17.12.19)

Når jeg kom frem til kapellet klokka 17.06 stod det allerede en tyskregistrert Pössl bobil og en engelskregistrert ombygd varebil. De i den engelskregistrerte ombygde varebilen kom etter ganske kort tid og kjørte videre. Jeg hadde nå tilbakelagt 501,0 kilometer med en gjennomsnittlig hastighet på 61 km/t og sittet bak rattet i 8 timer og 7 minutter og brukt i snitt 0,86 liter diesel per mil. Jeg rigget meg til og visste at hvis jeg rygget meg litt tilbake på gresset mot kapellet så ville jeg få bobilen i vater. De to andre stod og hadde stått nærmere veien. Jeg hadde ingen store planer for tirsdag kveld, så jeg laget meg middag og tok livet med ro i bobilen mens jeg så to filmer. Jeg så filmen Omerta 6/12 fra 2021 og No Limits fra 2022.

Etter det var det i grunn bare å komme seg i seng og få seg en god natt her på Skjernøya! Onsdag skulle jeg våkne til øs pøs regnvær, det var ihvertfall det som var meldt. Men jeg våknet derimot til strålende sol. Det måtte jeg benytte meg av, tenkte jeg. Jeg fikk derfor tatt meg en dusj og spist frokost og gjorde meg klar for å gå en tur. Det skyet riktignok ganske fort over, men det var fortsatt fint nok til at jeg hadde lyst til å gå en tur. Det viktigste var at det ikke regnet. Da måtte jeg isåfall kle meg deretter. Jeg tok bare med meg Nikon D3X med 24-70 mm objektivet for å gå meg en liten tur. Men turen rundt Rossnesvågen som jeg tar hver gang jeg er her, hadde jeg ikke tenkt til å ta før torsdag. Det var meldt mye bedre vær da.

Men det så ut til at regnværet var avlyst, så jeg tok litt bilder her ved kapellet og i båthavna på den andre siden av veien, før jeg gikk hengebrua over til Rosnes, så samme vei tilbake over hengebrua og sydover for å ta litt bilder der. Kom i prat med en eldre kar som hadde bodd hele sitt liv her på Skjernøya. Etter at jeg hilste så sa han noe sånt som “Åh, er du ute og fotograferer?” Det fikk i gang en prat om Skjernøya, fine turområder, parkeringen ved kapellet som brukes til alle som skal gå tur, at jeg hadde vært på Skjernøya før, men da i mai og at jeg har gått turen rundt Rossnesvågen flere ganger før. Hadde tenkt til å ta den i morgen som jeg sa, bedre vær da. Jeg nevnte at jeg hadde regnet med øs pøs regnvær i dag, men at det ble mye bedre vær. Men som han sa, det er oktober, man må regne med mye dårlig vær.

Jeg gikk til slutt videre og endte opp med å starte på turen rundt Rossnesvågen “feil vei” i forhold til hva jeg pleier å gå. Det tok ikke lang tid før jeg bestemte meg for at jeg var så godt i gang, været var bra, så jeg kunne like godt gå hele runden. Jeg møtte ikke noen rundt i friområdet på Skjernøya / Rossnesvågen i det hele tatt. Fint turvær, men vått og klinete mange steder. Men jeg hadde skodd meg godt på turen, jeg vet av erfaring at det ofte er behov for gummistøvler på denne turen rundt Rossnesvågen. Jeg startet turen med buksa utenpå gummistøvlene, men det tok ikke lang tid før jeg satt meg ned på en krakk og fikk buksa oppi isteden. Ellers hadde den nok blitt rimelig møkkete, spesielt bak. Når jeg kom tilbake til kapellet og bobilen hadde jeg vært ute og gått tur i 2,5 time. Fra 11.50 til 14.25 ca.

Det var 16 grader ute når jeg kom tilbake til bobilen. Jeg var rimelig “gjennomvåt” innerst når jeg kom tilbake til bobilen, t-trøya måtte henges til tørk på badet, både hettegenseren og jakka ble hengt til tørk over de to stolene foran. Jeg måtte ha på meg noe tørt mens t-trøya hang til tørk, så da var det lettvint å bruke t-trøya fra i går. Når man har pakket for å være på tur i 31 døgn kan jeg ikke plutselig bruke flere skift per dag. Var rimelig sulten når jeg kom tilbake, jeg hadde jo ikke planlagt å være borte så lenge. Det ble derfor til at jeg smurte meg 3 fine rundstykker som jeg delte i to med ost, litt majones, hamburgerrygg, ost og agurk på. Det var en fantastisk lunsj, dog litt sen.

Etter en ikke planlagt lengre tur var det utrolig godt å komme inn i varmen og bare ta livet med ro i bobilen. Jeg rigget meg til og så tre filmer i løpet av ettermiddagen og kvelden. Jeg så filmene Catch Me If You Can fra 2002, All Day and a Night fra 2020 og Lou fra 2022. Da var det på tide å komme seg i seng og få seg en god natts søvn. I løpet av natt til torsdag var det 9,9 grader ute på det laveste. Jeg våknet til strålende sol som meteorologene hadde meldt. Siden jeg hadde gått turen rundt Rossnesvågen allerede i går, så jeg ingen grunn til å bli enda en dag her på Skjernøya. Da var det bare å få tatt seg en dusj, spist frokost og få i seg litt yoghurt før jeg forlot Skjernøya klokka 12.12 med 82% på batteriet.