Etter at bobilen hadde vært “Koronafast” i mange uker, var det jaggu på godt å komme seg ut litt igjen. Jeg hadde riktignok prøvd meg på en “tur i egen hjemkommune” i påska som ble avbrutt etter bare en natt, rett og slett fordi jeg syntes det var uforsvarlig mye folk ute. Foruten det forsøket hadde bobilen stått parkert siden jeg var på kortreist tur med bobilen til Høysand i starten av mars. Vi i VY og tidligere Nettbuss må planlegge når vi ønsker å avvikle vår fjerde og femte ferieuke i oktober året før. Og siden ferien i september i fjor hadde regnet bort, selv om jeg hadde en utrolig fin tur, valgte jeg å tenke litt annerledes for 2020. Vanligvis har jeg de siste årene hatt en uke ferie i starten av mai og en uke i september. Når jeg har plassert denne uka i september er litt avhengig av hvilken pulje jeg har hatt sommerferien. Det vil si, hvis jeg har hatt siste pulje, har denne uka blitt plassert litt senere i september enn om jeg har første eller midtre pulje.
Men denne gangen etter å ha studert kalenderen litt, tenkte jeg å gjøre det litt annerledes. Istedenfor å ha en uke i mai og en i september, valgte å satse alt på mai. Mai er jo ofte en utrolig flott måned! Og for å utnytte noen røde dager, valgte jeg å legge den første uka i forbindelse med 1. mai. 1. mai var på fredag og med ferie uka etter, kunne jeg reise allerede etter jobb på torsdagen og være på tur frem til og med søndag 10. mai. Den andre uka valgte jeg å legge midt mellom himmelspretten og pinsa. Himmelspretten var den 21. mai, og med å ta ut fri på den inneklemte fredagen etter, og med 2. pinsedag mandag den 1. juni, kunne jeg derfor dra på ferie onsdag den 20. mai etter jobb og være på tur frem til og med mandag den 1. juni! Det var den geniale planen. Det så ihvertfall veldig lurt ut. Og så kom Korona-tiltakene som lyn fra klar himmel den 12. mars klokka 14.00. Alt så helsvart ut, og dette varte jo også en stund. Ville jeg måtte tilbringe begge ferieukene hjemme i leiligheten, eller hva ville mulighetene bli?
Man kom seg igjennom en hjemmepåske, og det var overhodet ikke slik jeg hadde planlagt. Jeg hadde lyst til å dra en tur til Hidra, Flekkefjord i år igjen, men slik ble det ikke. Men heldigvis myknet de opp tiltakene en ukes tid før jeg hadde min første ferieuke i mai. Derfor gikk turen avgårde etter jobb den 30. april. Jeg kan ikke si som planlagt, for alt hadde vært på vent siden midten av mars. Jeg hadde overhodet ikke lagt noen planer. Jeg ante ikke hvilke restriksjoner det fortsatt ville være “der ute” på tur. Så jeg var litt skeptisk til å dra veldig langt unna. Men ut på tur skulle jeg ihvertfall. Det jeg tenkte var å ta en tur nedover mot Sørlandet, så får man heller bare se hvor langt man kommer. Og hvor det er mulig være og hvor det ikke er mulig å være. Man måtte rett og slett bare føle seg litt frem. Men jeg var ihvertfall veldig fornøyd med at jeg kunne komme meg ut og kjøre litt med bobilen og ta meg en tur etter at bobilen hadde stått parkert i så mange uker!
Jeg var ferdig på jobb i 14-tiden, skift og arbeidstid var litt annerledes med “Koronaskift” og jeg hadde derfor ikke noe deltskift som jeg kunne reise hjem og hente bobilen i. Men turen gikk hjem for å pakke og så hjem til foreldrene mine for å hente bobilen. Så måtte jeg selvfølgelig innom en butikk for å bunkre litt til kjøleskapet før jeg var på veien igjen. Jeg tenkte å ta en veldig kort første etappe, turen gikk ikke lengre enn til Vansjø og et sted som heter Borgebunn. Det er et sted jeg hadde snublet over og funnet når jeg satt og studerte satellittbilder på Google maps i håp om å finne noen steder i min egen hjemkommune som jeg f.eks kunne bruke i påska. Men jeg hadde tydeligvis kommet meg litt langt unna hjemmefra og befant meg plutselig i Råde. Så da var det ikke et sted jeg kunne bruke i den perioden. Men funnet ble lagret fordi jeg kunne jo bruke det når det ble løsnet litt opp på restriksjonene!
Det er ikke rare kjøreturen hjemmefra og jeg var fremme ved Borgebunn, Vansjø klokka 19.00 torsdag kveld. For å få bobilen i vater uten å bruke klosser måtte jeg parkere bobilen “bak frem”, ihvertfall i forhold til hvordan jeg normalt sett ville parkert for å kunne se vannet. Men jeg skulle bare ha en natt her før jeg skulle kjøre videre dagen etter. I tillegg regnet det og det var derfor ikke noe stress med å finne på noe. Jeg var egentlig mer enn fornøyd med å kunne være ute på tur igjen. Jeg tok det derfor bare helt med ro og slappet av i bobilen. I tillegg måtte jeg jo selvfølgelig få meg en matbit og resten var null stress. Kanskje tenke litt på hvor jeg kunne tenke meg å kjøre videre dagen etter. Men det var ikke noe stress det heller. Er det noe jeg virkelig har lært meg til etter at jeg kjøpte bobilen, så er det å roe ned og ikke stresse. Jeg tar en natt her, en natt der, kanskje to netter der og hvor langt det er mellom de stedene jeg parkerer, spiller rett og slett ingen noen rolle. Istedenfor at målet er turen, så er turen målet, rett og slett.
Siste kommentarer: