En natt ved Rånåsfoss kraftverk med bobilen

På vei fra Røgden tok det bare en halvtime før batteriene var fulladet med inntil 99 A lading underveis. Det var en omkjøring før Kongsvinger på grunn av en stengt bru på E16. Google maps ville ha meg på en omkjøringsvei med en bru/undergang med en klaring på bare 3,1 meter. Det hadde sikkert gått helt fint, men jeg valgte å være på den sikre siden og fulgte den skiltede omkjøringen. Etter Kongsvinger var det ut på E16, og der fikk jeg meg en liten overraskelse med at jeg måtte betale 38 kroner i bompenger. Årsaken til overraskelsen er at Google maps påstod at det var en bompengefri rute. Men da hadde nok ikke Google maps fått med seg denne bomstasjonen enda. Men for å si det sånn, det var ikke noe tema å prøve å finne en alternativ rute nå, det var bare å betale og se blid ut. Det er ikke slik at jeg prøver å unngå bompenger for enhver pris. Men hvis det er en alternativ rute som ikke er “til unødvendig hinder” eller tar veldig mye lengre tid, tar jeg heller den.

Det ble en tur innom Kiwi Vormsund for å handle litt. Jeg handlet også inn litt såpe som jeg kunne bruke til å vaske litt i bobilen. Jeg har vanligvis hatt en liten bøtte på fem liter stående i bobilen. Men den forsvant nok ut av bobilen sammen med noe såpe før sist vinter, og hadde tydeligvis ikke kommet tilbake enda. Så da ble det en tur innom Europris også for å kjøpe en ny fem liters bøtte. I tillegg til noen nye kluter som jeg kunne bruke til formålet. Derfra gikk det strake veien til Rånåsfoss kraftverk. Jeg har hatt Rånåsfoss kraftverk på blokka en stund, men har syntes at det er litt langt å kjøre bare for en helgetur. Men nå som jeg var på vei sydover og på ferie, var det jo genialt å ta en tur innom. Selv om man ikke akkurat kan si at turen fra Røgden til Rånåsfoss var korteste veien sydover, den gikk nok mer vestover enn den gikk sydover. Men man er jo på ferie?

Jeg hadde funnet ut at man kunne både stå syd for Rånåsfoss kraftverk, men det var også en plass ved Rånåsfoss bru som man kunne bruke. Tok en titt på den syd for kraftverket først, så tilbake til plassen ved brua. Men jeg endte opp med å kjøre tilbake til syd for kraftverket. Ikke den sydligste plassen, der sleit jeg litt med å finne en plass jeg kunne stå i vater uten å måtte parkere på “kryss og tvers”. Men litt ovenfor var det en liten plass langs veien hvor jeg fikk bobilen i vater fra side til side og opp på nivå tre på nivåklossene foran for å få bobilen i vater i lengderetningen også. Da så jeg kraftverket fra bobilen i en åpning mellom trærne og jeg stod mer eller mindre i fred så det ut som. Det var mer aktivitet på plassen nedenfor. Men alle måtte selvfølgelig kjøre forbi der jeg stod, men det var jo ikke rare farta bilene hadde på denne sideveien.

Det tok ikke så lang tid etter at jeg hadde fått rigga meg på plass med bobilen før jeg var klar med kameraet og med 24-70 mm først. Gikk hele veien opp til oversiden av kraftverket og tok en masse bilder. Det er rett og slett noe som fascinerer meg med disse kraftverkene og disse “fasjonable” bygningene som ble bygd på den tiden. Nå var det ikke veldig mye aktivitet nedenfor kraftverket, da vannføringen ikke akkurat var på nivå med en vårflom i Norge. Men jeg må si at området her var veldig idyllisk. Det var også lagt til rette for turgåere og det var en veldig stor “park” syd for kraftverket hvor det var krakker, benker og tilrettelagt for grilling for dem som ønsket å grille seg litt mat. Så her tenkte jeg at jeg brått kunne tilbringe et par netter. Da kunne jeg sikkert også tatt en tur på motsatt side av Glomma og ta en titt der også. Etter at jeg hadde tatt en runde med 24-70 mm gikk jeg tilbake til bobilen for å skifte til 14-24 mm. Tok en masse bilder til, men bare på “denne” siden av kraftverket. Jeg så ikke noe behov for mer vidvinkel på oversiden av kraftverket.

Jeg må forresten si at det undrer meg noe veldig hvorfor nesten ingen hilser på meg når jeg kjører bybobil. I utgangspunktet er det en tradisjon hvor alle med bobil hilser på hverandre. Nå har nok denne tradisjonen blitt litt vannet ut med årene, det kommer mange nye til som ikke ser noe behov for eller synes det er noe stas å sitte og hilse i ett sett. Er man på veien med bobil i fellesferien blir det mye hilsing, ikke noen tvil om det. Men jeg synes det bare er hyggelig og hilser i vei. Jeg sitter jo og hilser på mine egne kollegaer i bussen hele dagen fra før av. Men etter at jeg byttet fra “vanlig” bobil til en bybobil, har hilsingen tilbake nesten forsvunnet helt. Enten ser de på oss med bybobil som “varebiler” og ikke en skikkelig bobil, eller så kjenner de dem ikke igjen som bobil i første omgang? Jeg kjørte jo “vanlig” bobil i to år før jeg skiftet til bybobil selv, og det er jaggu ikke vanskelig å kjenne dem igjen. Mener nå jeg. På strekningen fra Røgden til Rånåsfoss var det bare en bobil som hilste på meg. Selv en Pössl bybobil jeg møtte på veien tok ikke bryet med å hilse. Jeg for min del synes det er litt kjipt. At denne tradisjonen er i ferd med å dø ut.

Tilbake til bobilen igjen tenkte jeg å ta det helt piano resten av ettermiddagen og kvelden. Nå hadde jeg forøvrig tilbakelagt 597,2 kilometer på turen, hatt en gjennomsnittshastighet på 50 km/t, sittet bak rattet i 11 timer og 56 minutter og brukt i snitt 0,78 liter diesel per mil! Må si meg veldig fornøyd med et snittforbruk på 0,78 liter per mil på 60 mil på norske landeveier! Nå hadde jeg kommet meg lengre “sørpå” og ikke oppe i høyden lengre, så det var ikke noen tvil om at det var ganske mye varmere enn oppe i Finnskogen. Jeg slapp å fyre fredag kveld mens jeg så på filmene The Mummy (2017) og Day Shift (2022).

Lørdag

Det er ikke noen tvil om at det var ganske mye mildere i løpet av natta og morgenkvisten enn oppe i Finnskogen. Det hadde vært såpass varmt som 10,2 grader (på det kaldeste) i løpet av natten. Inne hadde jeg hatt 16,0 grader fremme og 17,0 grader baki på det kaldeste. Noe som på ingen måte kan kaldes kaldt i løpet av natta. Jeg for min del foretrekker å sove i rundt 15 grader fremfor 20+. Det er den ene årsaken til at jeg senker temperaturen om natta, de andre grunnene er selvfølgelig forbruk av både gass og strøm. Er det noe man bør lære seg ganske fort når man begynner å fricampe, så er det å spare på de begrensede ressursene man har når man er på tur. Enten det er vann, strøm eller gass! Det kom noen regndråper lørdag morgen, med overskyet og gråvær meldt hele dagen. Det var 12,7 grader ute klokka 10.24 og 18,2 grader inne.

Fikk en melding fra en god venn av meg om hvor bobilen befinner seg. Han vet at jeg så og si aldri er hjemme, så det er ikke noen vits å spørre om å komme på besøk hjemme. Da er det enklere å finne ut hvor jeg befinner meg og avtale deretter. Jeg befant meg nærmere enn normalt, så vi gjorde en avtale om at jeg skulle få besøk ved Rånåsfoss kraftverk. Jeg “hoppet” derfor i dusjen for å gjøre meg klar. Jeg hadde som nevnt vært litt spent på hvor lenge vannpumpa ville fungere, siden den hadde begynt å låte / bråke mye mer enn normalt. Jeg fikk skylt vannet, såpa inn håret, skylt ut såpa og så såpa inn hele kroppen. Så hørte jeg at lyden på vannpumpa endra dramatisk karakter. Det ble helt stille. Jeg fryktet det værste, og fikk dessverre rett i mine mistanker om at vannpumpa sang på siste verset. Nå var den til og med ferdig med det siste verset! Det var såvidt det sildret ut litt vann av dusjen og jeg stod der med hele kroppen, foruten hodet full av såpe! Men jeg måtte bare prøve å gjøre det beste ut av det, å få av meg så mye såpe som overhodet mulig med det lille vannet jeg klarte å få ut av dusjen. Resten måtte jeg rett og slett bare å tørke av med håndkleet!

Det er vel aldri noen god tid slike ting kan skje, enten vannpumpa ryker eller krana på badet gikk i stykker når jeg var på Senja i 2020. Men det er noen ganger det hadde vært litt mindre dramatisk enn andre. Det hadde vært mindre krise hvis jeg bare hadde vært på en helgetur, enn en ferietur som var alt annet enn ved veis ende. Men da må man bare hive seg rundt og prøve å finne løsninger. Jeg har pleid å ha en vannkanne på 10 liter med tappekran baki bobilen, måtte bare konstatere at jeg fortsatt hadde den med meg. Jeg fant den helt innerst i lasterommet. Da måtte jeg bare få fylt opp den slik at jeg hadde vann til det mest elementære. Men å dusje kunne man jo bare glemme. Jeg hadde ikke lyst til å kjøre hjem og parkere bobilen enda.

Heldigvis befant jeg meg ved Rånåsfoss kraftverk og ikke oppe i Finnskogen enda! Det hadde vært utrolig kjipt om vannpumpa tok kvelden allerede første gang jeg skulle dusje ved Langneset, Halsjøen kan du si! I håp om at jeg kunne få hjelp med å få bytta vannpumpa til uka ihvertfall, ringte jeg til Askim caravan for å sjekke om det var noen muligheter. Det som var veldig positivt overraskende var at jeg kunne få hjelp allerede i dag, på en lørdag! Det hadde jeg overhodet ikke forventet. Jeg måtte bare komme meg fra Rånåsfoss til Askim først. Jeg fikk heldigvis litt tid på meg, så jeg måtte ikke rase avgårde med en gang, men så lenge jeg var på plass til senest klokka 17, så var det greit. Han hadde lyst til å starte helga klokka 18, og det har jeg full forståelse for. Jeg måtte derfor ta kontakt med min gode venn at jeg hadde fått avtalt å få bytta vannpumpa allerede i dag og at det kanskje derfor ville bli litt lite tid til å treffes. Men det var ikke noe problem, man fikk den tiden man fikk og kanskje han ble med videre til Askim når jeg skulle dit var svaret. Så da var det ikke noe problem.

Besøket kom klokka 14 og vi fikk ruslet oss en tur og skravlet litt før jeg måtte pakke sammen og gjøre meg klar for å kjøre videre til Askim. Vi dro fra Rånåsfoss klokka 15.25 og hadde derfor mer enn god nok tid til å komme oss frem til Askim caravan. Batteriet var forøvrig på 93% når jeg dro fra Rånåsfoss.