Ny tur til Thyborøn festning i Danmark

Jeg avsluttet ferie og bunkerturen syd på Jylland på lørdagen med en tur til Thyborøn festning. Jeg besøkte Thyborøn festning i 2015 også, men denne gangen valgte jeg å ta en mye grundigere gjennomgang av Thyborøn festning, HKB 4/180 Thyborøn som hærkystbatteriet het under andre verdenskrig. HKB 4/180 Thyborøn var en del av Stützpunktgruppe Thyborøn. Thyborøn festning, HKB 4/180 Thyborøn ble påbegynt i juni 1941 sydvest for havnen. Det ble også etablert et Infanterie-Stützpunkt (W. N. Hafen) i havnen, Stützpunkt Flakschutz Saelhundeholm og Stützpunkt Lama mit Flakschutz und Ugruko som en del av Stützpunktgruppe Thyborøn. Fra og med høsten 1942 begynte man å bygge bombesikre Ständig Baustärke B bunkere i hærkystbatteriet HKB 4/180 Thyborøn. I begynnelsen av 1943 gjorde man det samme i radarstillingen til Luftwaffe, Stützpunkt Lama og hærenst støttepunkt på havnen, Infanterie-Stützpunkt (W. N. Hafen).

Det var mye bedre vær når jeg besøkte Thyborøn festning denne gangen. I 2015 blåste det ganske kraftig og man følte seg mer eller mindre “sandblåst”. Men det var derimot ingenting mot “sandstormen” jeg opplevde når jeg besøkte Rubjerg Knude fyr. Da er det også mye lettere å ta en grundigere gjennomgang av Thyborøn festning. Og det mildt sagt ganske mye å finne langs stranda ved Thyborøn. Det varierer litt hvor mye bunkerne er begravet i sanden. Hvis man sammenligner bildene jeg tok i 2015 men de jeg tok nå i år, er det stor forskjell på hvor begravet de er i sanden. Legg spesielt merke til Regelbau R636 kommandobunkeren som ligger mye “høyere” i terrenget nå enn i 2015. Så det er nok ganske mye sand som har forsvunnet fra stranden i Thyborøn. Men det blir sikkert etterfylt på et eller annet tidspunkt.

Thyborøn festning er en av de største forsvarsanleggene tyskerne bygde under andre verdenskrig. Thyborøn festning ble bygd for å beskytte innseilingen til Limfjorden! Totalt ble det bygd ikke mindre enn 66 store og 40 mindre bunkere og kanonstillinger i Thyborøn festning. Her er litt mer om Thyborøn festning som jeg skrev ved besøket i 2015:

Neste stopp var Thyborøn festning som skulle beskytte innseilingen til Limfjorden. Tyskerne kom til Thyborøn få dager etter at de hadde invadert Danmark den 9. april 1940 for å sikre innseilingen til Limfjorden. Da hærkystbatteriet (HKB 4/180 Thyborön) med de fire erobrede franske 10,5 cm K331 høsten 1942, ble det i første omgang bare bygget fire mindre mannskapsbunkere. De fire 10,5 cm K331 kanonene som hadde en rekkevidde på 12.000 meter stod i begynnelsen i åpne støpte stillinger. Rundt dem ble det bygget små rom til ammunisjon. Senere i 1943 ble batteriet utbygget med mange andre bunkere. I begynnelsen av 1944 startet tyskerne den store utbyggingen av Thyborøn festning slik vi kjenner den i dag. Da ble det bygget en kombinert observasjons- og kommandobunker av typen Regelbau R636. Da tyskerne fryktet luftangrep fra de allierte styrkene, ble det bygget syd for kommadobunkeren bygget fire kanonbunkere av typen R671. De fire franske 10,5 cm K331 kanonene ble flyttet inn i disse kanonbunkerne.

Hvis du lurer på hvorfor kommandobunkeren (R636) og de fire kanonbunkerne (R671) ser rare ut i forhold til normalen, så var det fordi den danske arkitekten Poul Morell ble hyret av tyskerne til å tegne hvordan man kunne kamuflere disse bukerne til å se ut som vanlige danske bygninger. Kamufleringen skulle få kommandobunkeren og kanonbunkerne til å se ut som en gård og fire sommerhus ved hjelp av takstein på takene, malede vinduer, piper og verandaer. Det tyskerne derimot ikke visste, var at den danske arkitekten også sendte kopier av tegningene til den danske etterretningstjenesten. Fra sensommeren 1944 samlet Poul Morell kart og tegninger av festningsanleggene fra Thyborøn til Vrist.

Utover bygge- og typenummer og de enkelte anleggs nøyaktige beliggenhet, viste etterretningen også tyske bunkere i området med angivelse av radaranlegg, brakker, skytegraver, pansersperring, milefelt osv. Han laget også skjematiske tegninger av bunkertypene. Etterretningsrapporten som skilpaddespionen laget over alle anlegg fra Thyborøn til Vrist ble utført med stor risiko og betegnes som en av de beste etterretningsrapporter laget i Europa under andre verdenskrig. Poul Morell fikk tilnavnet «Skildpaddespionen» på grunn av sin signatur. Han brukte en liten piperøkende skilpadde som signatur, som antydet den pikerøkende arkitekts sene inntreden i motstandskampen/spionarbeidet.

Thyborøn festning stod ferdig i februar 1944 og bestod da av 66 store og 40 mindre bunkere. Thyborøn festning var på det tidspunktet et av de største anleggene under andre verdenskrig i Danmark! Flere av disse bunkerne har i dag enten forsvunnet ned i sanden eller blitt fjernet. Men det står fortsatt såpass mye bunkere igjen i Thyborøn at det er en festaften for en bunkerjeger. Og selv om jeg fikk tatt bilder av en masse bunkere denne dagen, vier det seg at det fortsatt er en del jeg ikke har fått med meg. De ligger litt lengre unn enn denne «klasen» med bunkere. Men det er i nettopp denne «klasen» at man finner kommandobunkeren (R636) og de fire kanonbunkerne (R671). Men jeg håper å komme en tur tilbake til Thyborøn senere for å ta en ny runde. Jeg gikk blant annet glipp av bunkeren som brukes som utstilling/museum. Men det kan ha noe med å gjøre at dette ble en ganske lang dag, det blåste noe jævlig, det var tungt å gå i sanden og ikke minst hadde jeg litt tidspress på meg med å være tilbake over Oddesundbroen før kl 20 på kvelden. Det siste bildet av Thyborøn festning ble tatt kl 18.21.

Hærkystbatteriet HKB 4/180 Thyborøn bestod av en rekke bunkere, kommandobunkeren av typen Regelbau R636 er allerede nevnt. Det er en kommandobunker som vi ser veldig mange forskjellige steder i Atlanterhavsvollen. R636 kommandobunkeren ble bygd for første gang i fjerde kvartal 1942 og det gikk med 960 kubikkmeter med betong for å bygge en slik bunker. I Danmark ble det bygd 10, i Norge 14 og 79 totalt av denne bunkertypen. Det tyske navnet på kommandobunkeren er Befehlsstand für Heeresk’ustenbatterie og Commando post for army coastal batteries på engelsk. Det er også litt størrelse på denne bunkeren når den måler 15,50 meter i bredden, 18,40 meter i lengden og 6,20 meter i høyden. I en slik kommandobunker var det et mannskap på 12.

Her finner vi også fire stykk R671 kanonbunkere for de franske 10,5 cm K331 kanonene. Kanonen heter egentlig Canon de 105 mle 1913 Schneider og hadde en rekkevidde på 10.500 meter. Dette er en ekstremt vanlig kanonbunker og ble bygd for første gang i andre kvartal 1943. Det gikk med 300 kubikkmeter med betong å bygge en slik kanonbunker. I Danmark ble det bygd 41 eksemplarer, i Norge 76 eksemplarer og 508 eksemplarer totalt. Kanonbunkeren heter Schartenstand für Geschütze auf mittlere Sockellafette (120°) ohne Nebenräume og Casemate for medium pivoting guns (120°) på engelsk. Ifølge Atlantikwall-boka til Rudi Rolf skal det også ha vært to stykk russiske 12,2 cm K390/1 kanoner på Thyborøn festning. Men disse stod nok i åpne stillinger.

Thyborøn festning hadde også to stykk L409A åpen kanonstilling for 3,7 cm FLAK. Dette er en kanonbunker som ble bygd for første gang i tredje kvartal 1942 og det gikk med 635 kubikkmeter med betong å bygge denne bunkertypen. Mens det bare ble bygd 4 eksemplarer i Norge, ble det bygd hele 78 eksemplarer i Danmark og 160 eksemplarer totalt i Atlanterhavsvollen. L409A åpen kanonbunker for 3,7 cm FLAK heter Geschützstand für 3,7 cm FLAK på tysk og Emplacement for 3,7 cm FLAK gun på engelsk. Det finnes også en Fl277 bunker for maskineri og 150 cm eller 200 cm lyskaster. Dette er en bunkertype som ble bygd for første gang i første kvartal 1943 og det gikk med 920 kubikkmeter med betong å bygge denne bunkeren. Bunkertypen heter Scheinwerferstand 150 cm på tysk og Emplacement for 150 cm searchlight på engelsk. Denne ble det bare bygd ett eksemplar av i Norge, 16 eksemplarer i Danmark og 25 eksemplarer totalt. 64% av alle bunkerne som ble bygd av denne typen ble med andre ord bygd i Danmark.

En bunker som jeg ikke fikk med meg, for den ligger midt inne i bebyggelsen, er en R666 observasjonsbunker med en panserkuppel. Dette er en observasjonsbunker som ble bygd for første gang i første kvartal i 1943 og det gikk med 420 kubikkmeter betong å bygge denne bunkertypen. Denne finnes det ingen av i Norge, men det ble bygd 30 eksemplarer i Danmark og 38 eksemplarer totalt. Det vil si at av alle de R666 observasjonsbunkerne som ble bygd, ble nesten 79% av dem bygd i Danmark! Oservasjonsbunkeren heter Infanterie-Beobachungsstand mit Kleinstglocke og Infantry observation post with small turret på engelsk. Tre av disse R666 observasjonsbunkerne finner vi i Støttepunkt Söndervig. En annen bunker for observasjon i Thyborøn festning var av typen R120. En observasjonsbunker som ble bygd for første gang i andre kvartal i 1939 og det gikk med 535 kubikkmeter med betong på bygge denne. Det ble bygd 8 eksemplarer i Danmark, ingen i Norge og 40 eksemplarer totalt. Bunkertypen heter Artillerie-Beobachungsstand på tysk og Artillery observation post på engelsk.

I tillegg ble det bygd to stykk R622 mannskapsbunkere, en av de mest bygde bunkerne i løpet av andre verdenskrig. Denne mannskapsbunkeren ble bygd for første gan i fjerde kvartal 1942 og det gikk med 629 kubikkmeter med betong å bygge denne bunkertypen. I Norge ble det bygd 53 eksemplarer, som må anses som ganske få når det ble bygd 444 eksemplarer i Danmark. Totalt ble det bygd 1.026 eksemplarer av denne bunkeren. Det ble også bygd tre stykk R635 mannskapsbunkere. Dette er en bunkertype det ble bygd 13 av i Danmark, ingen i Norge og 24 totalt. Denne mannskapsbunkeren heter Doppelgruppenunterstand am Vorderhang på tysk og Twin group bunker with forward apron på engelsk. R635 mannskapsbunker ble bygd for første gang i fjerde kvartal 1942 og det gikk med 855 kubikkmeter med betong å bygge denne bunkeren. I motsetning til R622 hadde R635 en observasjonspost.

Det var også to stykk R607 ammunisjonsbunkere, fire stykk R501 mannskapsbunkere, to stykk R134 ammunisjonsbunkere og en R631 kanonbunker for 4,7 cm PAK. R631 kanonbunker er en bunker som ble bygd for første gang i fjerde kvartal 1942 og det gikk med 730 kubikkmeter betong å bygge denne bunkertypen. Det ble bygd 7 eksemplarer i Danmark, 11 eksemplarer i Norge og 83 eksemplarer totalt. Bunkertypne heter Schartenstand für 4,7 cm Festungspak på tysk og Casemate for 4,7 cm Festungspak på engelsk. Dette er alle de bombesikre Ständig bunkerne i Baustärke B-utførelse i hærkystbatteriet, HKB 4/180 i Thyborøn festning. I tillegg var det en rekke feltmessige forsterkede bunkere.

I Infanterie-Stützpunkt (W. N. Hafen) ble det også bygd fire stykk R622 mannskapsbunkere, en stykk R655 mannskapsbunker med rom for ammunisjon, tre stykk R668 mannskapsbunkere, en stykk R666 observasjonsbunker med panserkuppel, en stykk R621 mannskapsbunker og en R656 mannskapsbunker.

Stützpunkt Lama hadde også en rekke bunkere: En stykk R610 kommandobunker som ble bygd for første gang i fjerde kvartal 1942. Det gikk med 990 kubikkmeter med betong å bygge denne kommandobunkeren. Det ble bare bygd 2 av disse i Norge, 15 i Danmark og 76 totalt. Kommandobunkeren heter Gefechtsstand für eine verstärkte Kompanie og Battle headquarters for a strengthened company på engelsk. Det var også en stykk R600 åpen kanonbunker for 5 cm KwK, en stykk Fl241 kommandobunker til luftvern. Fl241 kommandobunkeren for luftvern, eller “radarbunkeren” som den blir omtalt som i Thyborøn, er en bunker som ble bygd for første gang i tredje kvartal 1942. Det gikk med ikke mindre enn 1.500 kubikkmeter med betong å bygge denne kommandobunkeren. Det ble bygd 3 slike i Danmark, ingen i Norge og 11 totalt. Kommandobunkeren heter Flak-Untergruppen-Kommando(Ugruko)stand på tysk og Command post for AA på engelsk.

Det var også seks stykk R622 mannskapsbunkere, en stykk R621 mannskapsbunker, to stykk L411A bunker til maskineri og 60 cm lyskaster, tre stykk L409A åpen kanonbunker for 3,7 cm FLAK, to stykk L410 åpen kanonbunker for 3,7 cm FLAK, to stykk L413 ammunisjonsbunker for 3,7 cm FLAK, en stykk L412A kommandobunker for antiluftskyts. Dette er en kommandobunker som ble bygd for første gang i første kvartal 1943 og det gikk med 1.080 kubikkmeter med betong å bygge. Det ble bygd 7 slike i Danmark, ingen i Norge og 9 totalt. Kommandobunkeren heter unterstand für Befehlsstelle eine Flakbatterie på tysk og Bunker for AA command post på engelsk. En virkelig enorm bunker i Stützpunkt Lama var en L487 kommunikasjonsbunker. Dette er en kommunikasjonsbunker som ble bygd for første gang i første kvartal 1943 og det gikk med 2.550 kubikkmeter med betong å bygge denne. Det ble bygd 5 slike i Danmark, ingen i Norge og 9 totalt. En av de andre stedene man finner en slik L487 kommunikasjonsbunker er Luftwaffe støttepunkt Büffel i Blåvand. Bunkeren heter Unterstand für Funkmeßgeräte-Auswertung Jafü “Bertha” og Bunker for “Night fighter control Bertha” på engelsk. I tillegg var det en stykk L409 åpen kanonstilling for 3,7 cm FLAK og en L411 bunker for maskineri og 60 cm lyskaster.

Stützpunkt Flakschutz Saelhundeholm hadde også noen bunkere: En stykk R666 observasjonsbunker med panserkuppel, en stykk R600 kanonbunker for 5 cm KwK, en stykk L411A bunker for maskineri og 60 cm lyskaster, to stykk L409A åpen kanonbunker for 3,7 cm FLAK, en stykk L413A ammunisjonsbunker for FLAK og en stykk L410A åpen kanonbunker for 3,7 cm FLAK.

Selv om jeg hadde en mye grundigere gjennomgang av Thyborøn festning denne gangen, er det fortsatt ganske mye jeg ikke har sett. Jeg har fått med meg alt langs stranden i Thyborøn og litt av det som er i havnen. Men jeg har fortsatt en del igjen inne i bebyggelsen, både syd for hærkystbatteriet, HKB 4/180 Thyborøn og aller mest innenfor havnen og “holmen” i havna. Dette får jeg se om meg får tatt en nærmere titt på neste gang. Men da må jeg nok ha med meg en detaljert oversikt over hvor jeg kan finne alt dette. Det blir litt håpløst og ikke minst tidkrevende å lete det frem i blinde.

Men jeg må si at det var et utrolig fint gjensyn med Thyborøn festning! Når man sammenligner bildene jeg tok i 2015 og de jeg tok denne gangen, er det stor forskjell på hvor tilgjengelig de forskjellige bunkerne er. Det er mye mindre sand på stranda denne gangen, så det er ikke så mange av bunkerne som er dypt begravd i sanden. Jeg har allerede nevnt at det er veldig tydelig på R636 kommandobunkeren, men det er også veldig tydelig på de fire R671 kanonbunkerne på stranda! Her var de veldig begravd i sanden når jeg besøkte Thyborøn festning i 2015, men nå er de så og si helt fremme fra sanden! Da får man et enda bedre inntrykk av hvordan bunkerne så ut. Og det er jo en rimelig unik knippe med bunkere vi har i Thyborøn festning, med tanke på kamufleringen som den danske arkitekten Poul Morrell står bak. Det var etter Rommels besøk i Thyborøn og hans kritikk av Atlanterhavsvollen, at det ble bestemt at alle synlige bunkere i Thyborøn festning skulle kamufleres som industri- og lagerbygninger, sommerhus osv. Med dette har vi en rekke kanonbunkere og en kommandobunker som ikke ligner på noen andre bunkere langs Atlanterhavsvollen!

Dette ble det siste militærhistoriske anlegget jeg besøkte i Danmark i denne omgang. Turen til Thyborøn festning ble på 345 kilometer med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,52 liter diesel per mil. Til fots ble det 10.476 skritt.

Dagen etter la jeg avgåde i retning Frankrike kl 8.25 på morgenkvisten etter å ha spist frokost. Turen gikk først igjennom Tyskland, så Nederland, Beliga og til slutt Frankrike. Når jeg først hadde kommet meg over til grensen i Frankrike var det ikke så langt igjen til Calais som jeg skulle tilbringe den neste uka. Jeg tok det pent og var fremme i Calais kl 21.49 på kvelden etter å ha kjørt 1075 kilometer. Med tanke på hvor mye kjøring på motorvei dette ble, så er ikke et gjennomsnittlig forbruk av diesel på 0,55 liter per mil så værst. Turen tok 13 timer og 24 minutter.