Tur til Møvik fort i Kristiansand

Jeg var i går på en dagstur til Møvik fort i Kristiansand. Fortet ble bygget av den tyske krigsmarine mellom 1941 og 1944 og ble kalt Batterie Vara. Det var føst når det norske forsvaret tok over etter krigen at fortet ble omdøpt til Møvik fort. Strategien bak Batterie Vara var at det skulle sperre Skagerrak sammen med et tilsvarende fort i Hanstholm, Danmark. Begge disse fortene var utstyrt med det som er den nest største landmonterte kanonen i verden. Det er faktisk også den eneste gjenlevende kanonen av denne typen i verden! Kanonen har en kaliber på 38 cm. Den største landmonterte kanonen i verden er Adolfkanonen som står montert på Trondenes fort utenfor Harstad. Denne har en kaliber på 40,6 cm. Det er mildt sagt noen imponerende dimensjoner på disse kanonene! Avstanden mellom Møvik og Hanstholm i Danmark er bare på 12 mil og med en rekkevidde på 5,5 mil gjenstod det bare en kort strekning på midten som ble minelagt!

For å kunne rekke en tur til Møvik fort i dagslys nå om dagen, må man starte rimelig tidlig. Jeg dro hjemmefra kl 8:00 om morgenen i går og etter å ha tanket diesel og «bunkre» med mat og drikke på butikken, var jeg avgårde en halvtime senere. En tur innon Moss for å hente en kompis og så rakk vi med et nødskrik Moss-Horten-ferja kl 09:00. Turen videre gikk radig og hadde bare noen få stopp underveis for å spise og tømme tanken. Underveis må jeg si at det lå rimelig mye snø fortsatt, de må nok ha hatt ganske store snømengder før mildværet og regnet kom. Med gps og skilter til «kanonmuseum» var det overhodet ikke noe prolem å finne frem til Møvik fort. Vel fremme på parkeringsplassen litt før kl 13:30 plasket det ned store mengder med regn. Det var på forhånd meldt litt regn, men det var meldt såpass lite at jeg tok sjansen på å dra så langt.

Men like før vi kom til Kristiansand begynte det som sagt å regne noe veldig. Vi ble derfor sittende i bilen en stund for å se om det ville gi seg. Det så ut til å lysne i det fjerne, men det ble etterhvert ganske grått igjen. Men etter en halvtimes tid ga det seg nesten med år regne. Så da var det bare å få på seg ytterjakka, få hengt ettbensstativet i beltet og få med seg det fotoutstyret vi trengte. Jeg hadde med meg fullt regntøy for å være på den sikre siden, men jeg regnet med at jeg ikke kom til å få bruk for dette når det ikke regnet mer som det gjorde nå. Men sydvesten tok jeg på, det er alltid greit å slippe å få regn ned i nakken og på brillene hele tiden. Jeg valgte også å ta på meg ei lue under sydvesten, som sikkert så ganske teit ut, men det var selvfølgelig behagelig og mye varmere! For det er ikke noen tvil om at det var til tider litt sturt på Møvik fort i går!

Men vi hadde ikke mer enn kommet opp til kanon 2, den eneste gjenværende 38 cm SKC/32-kanonen som er igjen på Møvik fort, før det begynte å regne igjen. Jeg hadde ikke mer enn akkurat fått kameraet ut av baggen før jeg bare valgte å legge det ned i baggen igjen. For selv om jeg hadde md meg regntøy og derfor ville kunne være veldig godt kledd for regnvær, så blir det irriterende komplisert å ta bilder når det regner for mye. En ting er å «drukne» kameraet (selv om det har vær/støv-tetting), en annen ting er at du vil få vanndråper på glasset på objektivet i ett sett. Så lenge det ikke regner alt for mye eller regner i vinkel, så går det som regel greit bare med å ha på solblender på objektivet. Men så fort du tar bilder mot vinden, så er du dømt til å få vanndråper på objektivet. Vi valgte derfor å gå til kanon 1, den enorme kasematten på Møvik fort så lenge.

Det er bare kanon 1 som fikk kasematte på Møvik fort. Og årsaken til det er at etter at britene fikk herredømme i luftrommet, valgte tyskerne å bygge en kasematte til kanon 1 for å beskytte den mot angrep fra luften. De andre tre kanonene på Møvik fort var bare beskyttet av 5 cm med panserstål på selve kanonen. Men fordelen å ikke ha kanonen montert i en kasematte er selvfølgelig at kanonen kan dreies 360 grader og dermed skyte i alle retninger. Kanonen 1 med overbygget kasematte ville derfor bare kunne skyte et begrenset antall grader til høyre og venstre. Kanon 1 fikk derimot aldri noen kanon montert under andre verdenskrig. Det er fordi løpet til denne kanonen sank i Kattegatt den 22. februar 1945 etter å ha blitt skutt på av engelske fly.

Møvik fort hadde derfor tre kanoner, det vil si kanon 2, 3 og 4. Men etter krigen så ble dessverre kanon 3 og 4 demontert og solgt som skrapjern. Men det er mildt sagt et imponernede syn å se kanon 2, den nest største landmonterte kanonen i verden! Denne kanonen er også såpass godt vedlikeholdt at den kan kjøres. Det vil si at man kan rotere og heve/senke kanonen fortsatt! Såvidt jeg vet er ikke dette mulig med Adolfkanonen på Trondenes fort? Her er det som står om Møvik fort på wikipedia:

Møvik fort var et tysk og senere norsk kystfort i Kristiansand bygget under andre verdenskrig. Kystfortet ligger i området Kroodden/Møvig i bydelen Vågsbygd, 8 km sørvest for Kristiansand sentrum. Fortet ble anlagt fra 1941 til 1944 av tyske Kriegsmarine og var sammen med fire andre marinekystbatterier en del av Artillerigruppe Kristiansand. Det tyske navnet på anlegget var «Batterie Vara». Batteriet ble oppkalt etter Generalmajor der Marinepioniere Felix Vara. Felix Vara ble drept utenfor Alderney i Den engelske kanal 3. november 1941. Flere andre tyske kystfort ble oppkalt etter falne offiserer, eksempelvis Batterie Dietl på Engeløya i Steigen samt «Batterie Lindemann» og «Batterie Todt» i Frankrike.

Strategien bak anlegget

Møvik fort på norsk side var sammen med et søsterbatteri i Hanstholm i Danmark anlagt for å sperre Skagerrak og sjøveien til Øst-Norge, Kattegat, Østersjøen og Baltikum for allierte sjøstridskrefter. I luftlinje er det 126 km fra Møvig til Hanstholm. Kun et felt, ti nautiske mil bredt, midt i Skagerrak kunne ikke dekkes av kanonene på disse anleggene. Dette feltet ble derfor minelagt. Adolf Hitler gikk personlig inn for sperrestrategien og beslutningen om Hanstholmanlegget ble tatt allerede i mai 1940. I mai 1941 var to av Hanstholmkanonene på plass og på norsk side var forberedende arbeider startet.

Kanonene

Fortet har fire store kanonstillinger med bunker, en intakt kanon, to tomme kanonbrønner og en tom kasematt. Kanonen som er intakt, er en av opprinnelig tre 38 cm Krupp hurtigladekanoner på fortet. Typen ble utviklet for slagskip og fantes også på «Bismarck» og «Tirpitz». Kanonen har en totalvekt på 337 tonn. Av dette utgjør løpet alene 110 tonn. Det er 19,76 meter langt. Kanonen er produsert av Fried. Krupp i Essen i 1940 og har serienr 79. De to første kanonene ble prøveskutt på Møvik 12. mai 1942. Den tredje stod klar i november. 17. juni 1943 skjedde den første batteriskytingen med tre kanoner. Skuddvidden med standard granat som veide 800 kg, var 42 000 meter. Med Siegfried-granat (500 kg) økte den til 55 000 meter. Den fjerde kanonen (kanon 1) kom aldri på plass. Kanonløpet var ombord på skipet «Porto Allegre», som ble senket av engelske fly i Kattegat 22. februar 1945.

Luftvern og landforsvar

Luftvernet ble ivaretatt av et tungt luftvernbatteri med fire 8,8 cm luftverkanoner. Dette lå på Møvikknatten, en høyde like vest for hovedkanonene. I tillegg fantes det ca. 20 lette luftvernkanoner i ulike kalibre rundt omkring på fortsområdet. Landforsvaret var svært omfattende og ble bygget ut langs en nesten to kilometer lang linje rundt fortet, fra sjø til sjø. Kjernepunktene i forsvarslinja var flere minefelt og 12 større, bombesikre fjellanlegg med innlagt drikkevann og sengeplass for soldater. Via løpegraver var fjellanleggene forbundet med maskingeværstillinger. Til forsterkning av landforsvaret ble det også bygget et tyvetalls ringvernbunkere (Ringstand) for maskingevær og bombekaster, to tyngre maskingeværbunkere (type R105 og R620) og to bunkere for panservernkanoner. Disse forsvarsverkene kan betraktes i terrenget i dag.

Etterkrigstid

Møvik fort gikk fra 5. oktober 1946 inn i Kystartilleribrigade Sør. I 1953 ble det en del av Kristiansand festning. 20. april 1959 ble fortet nedlagt og to av kanonene samt fundamentet til den fjerde (som aldri fikk løp) gikk til opphugging. På 50-tallet og utover på 60-tallet hadde Luftforsvaret en radarstasjon i det atomsikre anlegget på Sandviktoppen ovenfor Møvik. Etter omfattende oppussingsarbeider i 1987 og 1988 av Sørlandets sjøforsvarsdistrikt og i 1991 og 1992 av Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum Møvik, ble deler av fortet åpnet for publikum i 1993.

Nåtid

Møvik fort/Kanonmuséet «Batterie Vara» drives av Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum Møvik. Kanonmuseet har siden 1. januar 2012 vært en del av Vest-Agder-museet. Fortet ble fredet i mars 2012. 38-centimeter kanonen på fortet er verdens nest største gjenværende kanon. Den største, kalt «Adolf», er plassert på Trondenes fort utenfor Harstad. Kanonen er sjelden i europeisk sammenheng, da den etter et omfattende restaureringsarbeid er i kjørbar stand. Teknisk utstyr er hentet fra øvrige brønner på Møvik og fra Trondenes fort, slik at kanonen fremstår i tilnærmet opprinnelig stand innvendig. I det militærhistoriske landskapet rundt kanonen sees en rekke byggverk og bunkertyper som er sjeldne i internasjonal sammenheng, og som understreker den betydning dette omfattende festningsverket en gang ble tillagt.

Jeg vil også anbefale å ta en titt på siden om Møvik fort på lokalhistoriewiki.no! Der finner du en grafisk fremstilling av hele fortet hvor du kan klikke på de forskjellige stillingene og få en forklaring på det hele!

Selv om vi var oppe på Møvik fort i ca 3 timer, gikk tiden utrolig fort. Og det var bare kanon 2 og kasematten til kanon 1 vi fikk besøkt. Men dette er såvidt jeg har skjønt de to virkelige høydepunktene på Møvik fort! Men jeg kunne også tenke meg å se mye mer av fortet. Derfor har jeg planer om å komme tilbake til Møvik fort senere! Til våren kanskje når det er lengre lyst og kanskje også enda bedre vær? Jeg skal egentlig ikke klage på været i går, for hadde vi vært skikkelig uheldige, så hadde det mildt sagt gått til helvette. Etter at det værste regnet ga seg, begynte skylaget å bryte opp forsiktig og vi fikk se både sol og litt blå himmel! Dette gjorde det hele ganske magisk og bildene endret ganske stor karakter fra starten til slutten av besøket på Møvik fort!

Når man besøker Møvik fort når kanonmuseet er åpent, får man også komme inn i bunkeren til kanon 2, hvor det er et museumsutstilling! Fra september til midten av mai har de bare åpent noen timer på søndager, men ellers i året har de åpent hver eneste dag. Men resten av fortet er åpent og tilgjengelig for alle hele døgnet året rundt! Så det er med andre ord ingen krise hvis du ikke kommer i «åpningstiden». Kasematten til kanon 1 er også åpen så du kan se deler av bunkeren. Men mesteparten av stillingen og bunkerne på resten av Møvik fort er etter hva jeg har forstått murt igjen og sikret for «allmenn ferdsel». Jeg vil virkelig anbefale et besøk til Møvik fort, hvis man har et snev av interesse for slike anlegg! Her får man både se den nest største landmonterte kanonen som finnes og en imponerende stor kasematte som man må til Frankrike for å finne tilsvarende!