«

»

aug 02 2015

Skriv ut Innlegg

Odderøya fort i Kristiansand

Odderøya besøkte jeg allerede første kvelden jeg kom til Kristiansand, men siden Odderøya fort var et mye mer omfattende anlegg enn jeg hadde på forhånd skaffet meg oversikt over, var det bare en liten del av fortet jeg besøkte denne kvelden. To dager senere etter at regnværet hadde gitt seg dro jeg på en ny tur til Odderøya fort i Kristiansand for å utforske resten av anlegget. På første tur utforsket jeg hovedbatteriet og mellombatteriet som består av 10,5 cm SKC/32 kanoner. På hovedbatteriet er det dessverre ingen kanoner igjen, bare kanonstillingene. Det hadde vært så utrolig mye mer spennende hvis de ihvertfall hadde hatt en av 21 cm kanonene på stedet. Men alle kanonene på Odderøya fort til fortene i Laksevika, Beltevika og på Randøya. Haubitsene ble derimot stående igjen.

Før tyskerne okkuperte  Odderøya fort bestod hovedbatteriet av 2 stk 21 cm kanoner, baubitsbatteriet av 4 stk 24 cm haubitser, vestre batteri av 2 stk 15 cm kanoner, mellombatteriet av 2 stk 15 cm kanoner, østre batteri av 2 stk 15 cm kanoner og østre strandbatteri av 2 stk 65 mm kanoner. De 10,5 cm SKC/32-kanonene som står på mellombatteriet i dag ble montert der en gang på slutten av 50-tallet eller starten av 60-tallet for utdanningsformål. Da erstattet de 2 stk 10,5 cm K331 feltkanoner som ble montert i 1946/46. Disse ble byttet ut med mer moderne 10,5 cm SKC/32 fordi de gamle feltkanonene var nedslitt.

I tillegg til de to 10,5 cm SKC/32-kanonene som står i mellombatteriet, ble det også montert en tredje 10,5 cm SKC/32-kanon i standplassen til kanon 1 på østre batteri. Rekkevidden ble også økt fra 12.000 meter til 15.000 meter med denne oppgraderingen. Den tredje 10,5 cm SKC/32-kanona som ble montert på østre batteri er derimot ikke tilstede i dag. Odderøya fort er et opprinnelig norsk for som ble påbegynt allerede i 1667 og har hatt militær aktivitet frem til 1999. Men det var først i 1901 og fremover at utbyggingen av Odderøya fort startet for alvor. 21 cm kanonene, 24 cm haubitsene og 15 cm kanonene kom på plass mellom 1901 og 1904. Mer om historien til Odderøya fort fra wikipedia:

Odderøya fort ligger på Odderøya som er en øy (opprinnelig halvøy) i Kristiansandsfjorden, sør for bysentrum. Øya danner et naturlig skille mellom Østre og Vestre havn og er forbundet med landsiden med fire broer. På vestsiden er det i dag bryggeanlegg med havnelagre, korn- og sementsilo samt tankanlegg. Sørvest på øya ligger Odderøya fyr. Store deler av øya er i dag friareal. Det er veier og stier med utsikt over hele byfjorden og innseilingen med Grønningen og Oksøy fyr. Odderøytoppen ligger 92 moh.

Militær historie

1600-tallet

Det har vært militær aktivitet på Odderøya fra 1667 til 1999 da festningen ble utfaset. I de første tiårene var andre anlegg i området større og langt viktigere. Det gjaldt befestningene på Christiansø (anlagt 1555), Fredriksholm (anleggsstart 1655), Christiansholm (start 1666) og Lagmannsholmen (start 1687).

De første årene etter at Kristiansand var grunnlagt (1641), var selve havnen ubefestet. Mer omfattende planer med Lagmannsholmen som hovedanlegg og batterier på Odderøya og Dybingen ble approbert i 1686 og anleggsarbeidene startet i 1687.

Den første befestningen på Odderøya var en treskanse oppført i 1667 for å beskytte havnen på øyas østside. Området har i dag navnet Lasaretthøyden. Forsvarsanleggene på Odderøya og Dybingen ble videreutviklet på 1670-tallet. Etter at Christian V besluttet å flytte orlogsverftet og orlogsstasjonen fra Fredrikstad til Kristiansand i 1686, ble det lagt planer om ytterligere befestninger i området, først og fremst på Lagmannsholmen. Disse utbyggingene startet i 1687. Den første egentlig festning på Odderøya ble bygget på Lasaretthøyden i 1697. Rester av festningsmurene finnes fremdeles i området. På denne tiden ble det også anlagt en stjerneskanse og kruttkjeller på Oberberget eller Odderøytoppen.

1700-tallet

Kong Fredrik IV inspiserte festningsanleggene i Kristiansand i 1704. Kristiansand var på denne tiden hovedstasjon for den dansk-norske flåten av skjærbåter og galeier og hadde flere orlogsverft. Ny hovedstasjon for orlogsflåten ble anlagt i Fredriksvern fra 1750 til 1758.

I 1796 ble det bestemt at det skulle anlegges en felles karantenestasjon for Danmark, Norge og Holstein på Odderøya. Eiendommen ble overført fra Fæstningsvesenet til Karantænevesenet.

1800-tallet

Karantenestasjonen på Odderøya var den største i Nord-Europa og var i drift fra 1804 til 1914. 13. juni 1872 ble det ved kongelig resolusjon fattet vedtak om en stor sanering av festningsverk over hele landet. I Kristiansandsområdet ble blant annet Odderøya nedlagt, mens Christiansholm og Lagmannsholmen fortsatte driften, men ingen av disse anleggene hadde lenger noen egentlig militær betydning.

I 1897 ble det etablert opplagshavner og befestninger i Marvika og på Gleodden. Gleodden ble bestykket med 3 15 cm Armstrong kanoner. Den 1. oktober 1899 ble Kystartilleriet etablert som egen våpengren.

1900-tallet

Fra 1901 skulle utbyggingen av Odderøya befestninger starte for alvor, men planene fikk lide under knapphet på penger. Unionsstriden satte imidlertid fart på de bevilgende myndigheter og fra 1902 til 1904 fikk Odderøya følgende skyts: Nytt hovedbatteri med 2 21 cm kanoner, 3 batterier med totalt 6 15 cm kanoner og to batterier med totalt 4 nye 24 cm haubitzere.

Frem til 1907 hadde anleggene i området fellesbetegnelsen Odderøen med Topdalsfjordens befestninger. I 1908 ble den endret til Kristiansand befestninger.

Fortet ble videre utbygd i 1913 og 1914. Galgebergtangen batteri ble anlagt for forsvar av østre havn sammen med Nordre batteri på Odderøya. Disse to batteriene kunne sette havnen under kryssild.

I forbindelse med nøytralitetsvakten under første verdenskrig ble Norges første hovedkommandoplass etablert på Odderøya. Anlegget var fullt av tekniske nyvinninger og dannet skole når det gjaldt ordreoverføringssystem.

Kommandoplassen hadde to etasjer nedsprengt i fjellet. Nederst lå telefonsentralen med fem apparater. Den hadde forbindelse opp til kommandoplassen med jernleider samt rørpostheis. Kommandoplassen var sylinderformet, støpt i betong og dekket med armert betong. 2. etasje hadde to rom, ett for kommandanten og ett for bevoktningssjefen. Hvert av rommene hadde mulighet til å opprette telefonforbindelse med samtlige batterier og lyskasterstillinger. De tre lyskasterne og signalmastens 4-lampers signalsystem kunne dessuten fjernstyres fra kommandoplassen. Blant utstyret ellers var orograf, skuddfeltskart og strålekart.

Det ble anlagt overdekkede batterikommandoplasser med to etasjer, leiderforbindelse samt orograf. Fra telefonrommet på nederste plan hadde batteriene forbindelse til hovedkommandoplassen og til hver enkelt kanon.

Fortet ved utbruddet av andre verdenskrig

Størstedelen av fortets skyts var fra tiden før første verdenskrig. Bemanningen var sterkt redusert i april 1940 med kun 25 % av styrken på plass: 49 befal og 384 menige. Fortets hovedbatteri var fra 1904. Kanonene var 21 cm St. Chamond L/46 med rekkevidde 10 000 meter. Prosjektilene veide 142 kg. Under kampene i morgentimene 9. april avfyrte fortet 30 skudd med 21 cm kanonene, 60 skudd med 15 cm kanonene og 12 med haubitsbatteriene. Fortet ble angrepet med skipskanoner og bombardert fra fly. I tillegg til granattreff, førte et bombenedslag til at et ammunisjonslager eksploderte. Festningen hadde 8 drepte og 13 sårede etter kampene.

Tysk utbygging

Okkupasjonsstyrkene sørget for en videre utbygging av Odderøya og de øvrige fort i området.

Allerede i 1940 begynte tyskerne å flytte kanonene fra Odderøya til fortene i Laksevika, Beltevika og på Randøya. Haubitserne ble stående.

Etterkrigstid

Kristiansand festning fikk betegnelsen Kystartilleribrigade Sør fra 1947. Samme år ble fortet tilført et 3 kanoners 10,5 cm batteri for utdanningsformål. I 1953 ble betegnelsen igjen Kristiansand festning og denne ble beholdt frem til 1962. Skyteskolen for Kystartilleriet (SSKA) ble flyttet fra Oslo til Odderøya i 1953 og hadde standkvarter på fortet frem til 1997 da skolen ble flyttet til Bergen.

Frem til 1959 hadde brigaden stående beredskapsstyrker som alternerte mellom fortene på Odderøya, Møvik og Randøya. Siden ble de mobiliseringsfort som bare ble bemannet ved repetisjonsøvelser.

En av Kystartilleriets rekruttskoler ble etablert på Odderøya fra 1959. I denne forbindelsen ble kanonene skiftet ut. Det var inntak fire ganger årlig med 250 rekrutter. Etter endt rekruttskole ble mannskapene fordelt til beredskapsfort på Østlandet og i Nord-Norge. Etter å ha utdannet over 33 000 kystartillerister ble skolen nedlagt 17. juni 1993.

Operativt var fortet på denne tiden en del av Sjøforsvarskommando Sørlandet. Fra 1962 ble Kystartilleriet og Marinen i Agderfylkene slått samme til Sørlandets sjøforsvarsdistrikt. I nyere tid har Odderøya huset vernepliktsforvaltningen for Sørlandet.

Odderøya ble åpnet for publikum 23. juni 1992.

Første runde på Odderøya fort var en ganske grei skuring på «toppen» av anlegget. Andre tur derimot var over et mye større område, for ikke å snakke om høydeforskjeller! Odderøyatoppen ligger 92 meter over havet, så da er det jo litt høydeforskjell når man går rundt på øya. Onsdag kveld var jeg også og tok bilder av Odderøya fyr, men de bildene kommer senere. Siden jeg hadde kommet såpass godt i gang med å få med meg  det meste på Odderøya, var det ikke særlig aktuelt å gi seg undeveis før jeg var i mål. Men jeg skal innrømme at jeg var rimelig sliten til slutt. Jeg startet det hele med å ta bilder av venstre batteri og Odderøya fyr, før jeg parkerte bilen lengre nede på vei til østre batteri og østre strandbatteri. Deretter gikk jeg runden rundt Odderøya for å få med meg en lyskasterstilling som ligger helt øst på øya før jeg endte opp på søndre strandbatteri som fremstår som den eldste delen av Odderøya fort. Det er den derimot ikke. Men det er her de gamle kanonene fra den tiden er utstilt. På vei ned mot lyskasterstillingen fant jeg forøvrig også et fjellanlegg som var i veldi god stand. Men jeg antar at trappa inne i fjellet er av mye nyere dato enn resten av anlegget.

Bildemessig var dette kanskje av det minst interessante, da dette består av eldgamle kanoner som man finner på mange andre gamle norske festninger. Søndre batteri bestod av seks 18 punds og fire 8 punds kanoner når batteriet ble anlagt  i 1812. Men når jeg først hadde bestemt meg for å fullføre, så var det ikke aktuelt å droppe søndre strandbatteri. Når jeg var ved veis ende ved søndre strandbatteri hadde jeg to valg. Enten å gå den samme veien tilbake med slakk stigning underveis eller gå rett opp mot hovedbatteriet. Noe som ville være en mye kortere vei, men det var selvfølgelig en ganske bratt stigning opp mot toppen. Men deretter ville jeg ha nedoverbakke helt ned til bilen. Jeg valgte sistenevnte løsning og måtte ta noen pauser underveis på vei opp. Man får vel ta det som lett i treninga? Jeg gjør ikke dette for treningens skyld, men for å ta bilder. Men mye gåing er det ikke noen tvil om at det blir. På mandagen gikk jeg 10.609 skritt, tirsdagens tur til Lindesnes fyr og kystfort og til Lista fyr resulterte i 8.038 skritt og onsdagens tur rundt på Odderøya for å ta bilder av Odderøya fort og Odderøya fyr ble tilsammen på 11.005 skritt.

Hvis man vil lese mer om kanonene på Odderøya igjennom tidene, ta en titt på odderoyasvenner.com! Jeg har forøvrig overhodet ingen problemer med å anbefale et besøk av Odderøya fort! Det er et fort som går over flere epoker over et stort område og som spenner seg fra 1667 og frem til i dag. I dag brukes Odderøya fort både som rekreasjon, turer og en og annen kunstinstallasjon. Legg f.eks merke til «bok i bunker» kommandobunkeren jeg har lagt ut noen bilder av! I tillegg benyttes de gamle byggene som tilhører fortet til diverse formål. Det ser også ut til at en av bunkerne brukes jevnlig av en radioamatørgruppa «Kristiansandgruppen av NRRL» med kallenavn LA9K.

Jeg tror heller ikke at jeg risikerer mye med å påstå at dette er den største samlingen av bilder som dokumeterer Odderøya fort slik fortet fremstår i dag. Jeg hadde med meg ikke mindre enn 1585 bilder hjem fra Odderøya fort, av disse har jeg valgt å legge ut 516 bilder. Det betyr ikke at jeg bare har lagt ut 1/3 av motivene jeg tok på Odderøya, bare at jeg tar en del eksponeringer av hvert motiv for å sikre meg. Jeg har som policy at jeg alltid tar minst 2 bilder av hvert eneste motiv. Det kan alltids skje et eller annet underveis, og det er veldig surt å sitte igjen med et bilde som ikke er mulig å bruke f.eks fordi autofokusen feilet.

Det var også litt båtaktivitet utenfor Odderøya mens jeg var der. Jeg har blannet annet fått bilder av seilskuta Sørlandet, en av båtene til Tollvesenet, ColorLine SuperSpeed, en fiskebåt og ikke minst forsvarets KNM «Steil» (P963) som kom i full fart på vei inn til Kristiansand. KNM «Steil» er det tredje seriefartøyet i Skjold-klassen, som er marinens nye MTB-serie, og som skal overta for Hauk-klassen. Det første fartøyet i klassen var KNM «Skjold» (P960) som ble sjøsatt første gang i september 1998, som et forseriefartøy. MTB-båtene i Skjold-klassen lages føvrig av Umoe Mandal (tidligere Kværner). Per i dag er det seks fartøyet i Skjold-klassen, KNM «Skjold» (P960) sjøsatt 22.09.98, KNM «Storm» (P961) sjøsatt 30.10.06, KNM «Skudd» (P962) sjøsatt 03.05.07, KNM «Steil» (P963) sjøsatt 14.01.08, KNM «Glimt» (P964) sjøsatt 29.03.12 og KNM «Gnist» (P965) sjøsatt 23.10.12.

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2015/08/02/odderoya-fort-i-kristiansand/

Legg inn en kommentar