Tur til Møvikknatten og Møvik fort i Kristiansand med bobilen

Turen videre gikk til Kristiansand og en butikk før jeg tok turen ut til Møvik fort. Jeg har besøkt Møvik fort og tatt bilder fem ganger tidligere, første gang i februar 2014 og senest i september 2019. Da tok jeg turen innom for å ta bilder av den nyrestaurerte 38 cm SKC/34 kanonen som hadde fått tilbake de originale fargene fra krigens dager, nærmere bestemt slutten av krigen! Det var dårlig vær, så jeg startet med å ta litt bilder med kompaktkameraet først, før jeg gikk en ny runde med speilrefleksen etter at været hadde roet seg ned. Men det var derimot en ting jeg glemte, å fjerne beskyttelseshetta eller hva jeg skal kalle det som står ytterst på løpet. Når man tar bilder av hele kanonen litt på avstand, så er det ikke veldig skjemmende. Men når man tar nærbilder av kanonen ser det rett og slett rart og teit ut. Må si jeg var passe irritert på meg selv for at jeg ikke hadde husket på å ta av denne. Det hadde jeg jo husket på tidligere. Men nå var jeg på nytt på Møvik fort for å at bilder av kanona! Denne gangen skulle jeg huske på å ta av “hetta”.

Møvikknatten

Jeg hadde egentlig ikke planer om å gjøre noe mer enn bare å ta nye bilder av kanon 2, en 38 cm SKC/34 kanon uten den nevnte “hetta”. Men på et eller annet tidspunkt så fikk jeg lyst til å ta en tur til Møvikknatten som jeg har hatt på min “to do list” lenge. Møvikknatten er luftvernbatteriet til Møvik fort og ligger på en “knatt” vest for fortet. Dette batteriet hadde 4 stk 8,8 cm luftvernkanoner av typen 8,8 cm Flak 36 og 3 stk 2 cm luftvernkanoner. Det skulle også være en tunell som man kunne gå igjennom. Jeg hadde ikke lest noe om hvor den startet eller sluttet. Men inntrykket mitt var at den var på vei opp til batteriet. Jeg hadde lest litt på nett sånn ca hvordan man skulle komme seg til Møvikknatten. Tidligere kunne man komme til Møvikknatten via en bro syd for Svarttjønn. Men nå skulle det gå en sti over på nordsiden av Svarttjønn (et tjern) fra den nordre delen av Møvik fort. Og så hadde jeg lest om en eller annen sti som plutselig går inn til venstre i skogen. Ingenting av dette er merket eller skiltet på noen som helst måte.

Jeg pakket med meg fotoryggsekken med alt av fotoutstyr og 2 stk 0,5 liter med Cola. Tok også med hodelykten for å bruke i tunellen. Hadde på meg Viking Victory gummistøvlene for sikkerhets skyld. Hettegenser, ingen jakke og caps. Veide inn fotoryggsekken til å veie 10,4 kilo. Legger avgårde og går i retning nord, og jeg følger jernbanesporet. Det går to eldre damer litt foran meg. Når jeg kommer nord for Svarttjønn går det en sti/vei til venstre, og jeg følger den. Og så brått kommer det noe som ser ut som en sti inn til venstre. Det er ikke merket på Google maps eller noe, men velger å gå inn her. Kan stemme i forhold til Møvikknatten. Hadde sett noen bilder tidligere at det var litt myr-aktig innover her. Så det var greit å ha på seg gummistøvler. Jeg følger litt med på Google maps og satellittbilder underveis for å forsikre meg om at jeg ikke er på bærtur. Men jeg kommer frem til Møvikknatten og den sydligste stillingen for 8,8 cm luftvern etter 35 minutter.

Her er det allerede to ungdommer i bar overkropp som koser seg i sola. Jeg hilser men står litt bortenfor inne i stillingen. Så hører jeg at de prater litt hvor lang tid det tar å gå og jeg snapper opp at det tar 45 minutter fra grusplassen nede ved fortet. Da prøver jeg å nevne at jeg brukte 35 minutter nå. Men den turen de snakket om var visst ikke bare til Møvikknatten. Men med dette så begynner vi å prate om alt mulig rart. Han jeg prater med lurer litt på hvor jeg er fra, jeg sier Fredrikstad. Og så det ble det en masse prat om at de hadde hatt en familiehytte der nede, svenskehandel osv. Han husker ikke helt hvor det var, hva det het. Jeg spør om det er Sarpsborg, Fredrikstad eller Hvaler? Han sier Sarpsborg. Da spør jeg om det var i Skjeberg? Det var det, men han husker ikke noe mer nøyaktig, jeg klarte ikke å skjønne utifra det han sa heller.

Vi pratet mye om turområdene i nærheten, blant annet en topp lengre øst som heter Veden som skulle være fantastisk. Jeg nevner bunkeren/tunellen, de har bodd i området i hele livet og hadde aldri vært inne i denne bunkeren/tunellen. Inngangen var rett på nedsiden av den luftvernstillingen vi nå befant oss i. Der er det en gitterdør, men det er noen som har skjært av noen av stengene slik at det er et hull man kan komme seg inn i. Jeg vet at i den andre enden er det åpent. De hadde sett denne gitterdøra, men aldri gått inn. De var usikre på om det var åpent i den andre enden. Men som jeg sa, hvis du kommer inn i den ene enden, kommer du alltids ut igjen i den samme enden. Jeg fortalte hva jeg trodde eller hadde lest, at det var en tunell og jeg trodde det var en “vei” ut til batteriet. Men jeg hadde ikke lest noen gode beskrivelser eller hvor lang den kunne være. Derfor hadde jeg forventet å møte på den ene inngangen på vei opp mot Møvikknatten. Men det gjorde jeg ikke.

Etterhvert skulle de gå videre til Veden, det kom en kompis som skulle være med dem. Jeg tok frem kameraet og begynte å ta bilder av denne stillingen og de andre 3 stillingene for 8,8 cm luftvernkanonen Flak 36. Jeg fant også en bunker i skogen, gikk videre for å finne de litt mindre luftvernstillingene for 2 cm luftvernkanonene. Man ser også disse på satellittbildene på Google maps. De var ikke vanskelig å finne. Jeg har i ettertid blitt gjort oppmerksom på at det også finnes en tredje stilling for 2 cm luftvern som ligger midt mellom de to jeg fant på åsryggen, men trukket lengre mot øst. Den må jeg finne neste gang jeg besøker Møvikknatten! Det går mange stier i alle retninger i området. Etterpå rusler jeg tilbake til utgangspunktet for å ta en tur inn i tunellen. Pakker kameraet ned i fotoryggsekken for å komme meg inn igjennom det lille hullet og så ta med meg fotoryggsekken igjennom til slutt. Så frem med kameraet, blitz, hodelykt og lommelykt på den andre siden. Det viser seg å være en veldig fin bunker / tunnel som ser veldig velholdt ut etter alle disse årene. Den svinger, men jeg har ikke helt kontroll på hvor mye.

Etter å tatt en masse bilder igjennom denne tunellen som går ned den ene trappen etter den andre, kommer jeg til utgangen. Her er det en panserdør som står/ligger på skrå som man må komme seg forbi. Men det er ikke noe problem. Når jeg kommer ut og får tatt en del bilder lurer jeg på hvor i all verden jeg hadde havnet. Jeg sjekker med Google maps.Jeg forventet å være nord for luftvernstillingen som inngangen var ved siden av. Men så viser det seg at jeg har havnet SYD for stillingen. Og ikke veldig langt nedenfor heller. Inngangen var altså i retning nord, så svinger hele bunkeren/tunnelen totalt noe sånn som 180 grader og man havner “bak” der man faktisk gikk inn. Det var veldig overraskende. Når jeg hadde lest om to venninner som hadde vært på tur igjennom denne tunnelen/bunkeren, så skjønte de ikke helt hvor de hadde havnet, så de hadde valgt å gå den samme veien tilbake igjennom tunnelen. Det gjorde ikke jeg, men gikk opp skråningen i retning luftvernstillingen og inngangen. Må si jeg var veldig overrasket over dette.

Møvik fort

Jeg tok noen bilder til før jeg ruslet sakte men sikkert tilbake den samme veien som jeg hadde kommet til Møvikknatten. Litt usikker på veien sånn med en gang, men det viste seg å være korrekt. Over den samme “myra” og så nord for Svarttjønn igjen og inn på området til Møvik fort. Gikk litt tilbake langs jernbaneskinnene for å ta bilder av en ammunisjonsbunker som er der. Og så tilbake og fulgte jernbaneskinnene nord igjen og rundt. Jernbaneskinnene gikk mellom ammunisjonsbunkerne og kanonstillingene, og jeg tenkte at jeg skulle ta en tur bortom kanon 4 og kanon 3 før jeg kommer ned til kanon 1 og kanon 2. Først kanon 4. Denne har hele tiden vært utilgjengelig og man ser bare brønnen. Så kommer jeg til kanon 3. Den var jeg inni i 2014. Den stod urørt og åpen og var kanskje enda mer interessant enn å være inne i museumsbunkeren. Nettopp fordi den stod urørt og stod og forfalt.

Jeg har lenge hatt lyst til å ta en ny tur inn i denne bunkeren, men hadde ikke “ork” til dette i dag. Men gikk rundt for å ta noen bilder av inngangen. Den første inngangen jeg kom til var panserdøra lukket, og den andre jeg kom til hadde blitt murt igjen. Jeg mener at begge disse to dørene stod åpne i 2014. Det var en kjip overraskelse og stor skuffelse at denne bunkeren hadde blitt lukket og murt igjen. Jeg syntes den var utrolig fin og interessant når jeg utforsket den i 2014. Kanonbunkerne på Møvik fort er av typen Regelbau S169. Det ble totalt bare laget fire av denne typen kanonbunker og alle fire er bygget ved Møvik fort, eller Batterie Vara, MKB 6/502 Vara som var den tyske benevnelsen for dette batteriet. Ifølge Atlantic Wall Typology av Rudi Rolf ble bunkeren kalt Betting für Bettungsschießgerüst C/39 på tysk og Emplacement for land carriage C/39 på engelsk. Det står derimot ingen informasjon om hvor mye betong som gikk med på å støpe en slik stor kanonbunker, men det står derimot at den ble påbegynt i andre kvartal 1941.

Men jeg får glede meg over at jeg faktisk har vært inni bunkeren og fått tatt en masse bilder. Det er sjeldent at jeg har fått vært inne i en bunker FØR den blir murt igjen. Som regel kommer jeg til bunkerne etter at de har blitt murt igjen og får ikke sett hvordan de ser ut innvendig. Museumsbunkeren tilhørende kanon 2 (der det fortsatt står en 38 cm SKC/34 kanon) er det mulig å komme inn i når museet er åpent. Denne bunkeren er pusset opp og er uten tvil verdt et besøk! Jeg tok turen rundt i museumsbunkeren og inn i selve kanontårnet når jeg besøkte Møvik fort og Kristiansand kanonmuseum i juni 2015. Inne i kanonbunkeren til kanon 3 var jeg når jeg hadde min andre tur til Møvik fort i mai 2014. Nå var jeg veldig nærme parkeringsplassen og bobilen. Jeg var sliten, svett og tørst og tenker å ta en pause i bobilen før jeg tok en tur opp til kanon 1 og kanon 2. Kanon 1 er kasematten og kanon 2 er museumsbunkeren/kanonen.

Pause og besøk i bobilen

Vel tilbake til bobilen må jeg si jeg gledet meg å få av meg genseren og ikke minst gummistøvlene. Det var ikke noe problem å få av meg høyre gummistøvel når jeg fortsatt har venstre gummistøvel på. Men jeg sleit noe forferdelig med å få av venstre gummistøvel etterpå. Svett, trangt og jobber ganske intenst og lenge for å få den av. Jeg sitter og slapper av og drikker litt Cola. Så ser jeg at det kommer to gående som tar noen bilder av bobilen. Jeg visste at det ikke var tillatt å overnatte med bobil på området, så jeg hadde kanskje litt “piggene ute” etter episoden på Haviksanden der en “selvoppnevnt vakt” mer eller mindre forsøkte å jage meg vekk. Så jeg åpner bobildøra og spør om det var noe de lurte på. Så viser det seg bare at de syntes at bobilen var så fin og tok derfor et par bilder av den.

Det utarter seg til å bli en veldig hyggelig og lengre samtale om bobiler og min bobil. De har selv en bobil av litt eldre type på ca 7,5 meter men kunne tenke seg en mindre bobil. De mente at min bobil på rett under 6 meter rett og slett var perfekt. Masse prat om løsninger, ferger, nyttelast, solcelle, setetrekk. Hu spør meg nemlig om hvorfor jeg ikke har setetrekk på setene foran. Men det har jeg jo, og jeg viser. Hu syntes det var utrolig fint og tok bilde. Så kommer vi inn på strømforbruk, LED-TV, LED-lys osv. Jeg viser TV’en, jeg prater litt om at jeg liker å se film. DVD-filmer som jeg har hatt med meg før og at jeg har funnet ut hvordan jeg kan se film med Netflix uten å bruke mobildata. Vi kommer inn på gass og gassflasker, viser dem gasskapet, gassflaskene jeg bruker. De bruker bobilen fra påske og ikke om vinteren og har komposittflasker. Jeg viser lasterommet, som er stort, høy seng opp ei trapp. Jeg prater litt om at hvis jeg skulle bytte bobil, så ville jeg ikke byttet opp men derimot heller sett mer på bybobil. Hu er ikke noe særlig positiv til bybobil og mener at jeg har en perfekt bobil som jeg har nå. Og den er mye romsligere enn hva en bybobil er. Det ble en masse prat og i grunn veldig hyggelig. Men fikk aldri pratet om at jeg hadde oppgradert til lithium. Klokka var 20.45 og de måtte rekke en butikk som stengte klokka 21. De føyk derfor avgårde like plutselig som de hadde kommet.

38 cm SKC/34 (kanon 2) og kasematten (kanon 1)

Før jeg hadde gått bort til bobilen for å ha en pause tok jeg det siste bildet klokka 19.41, så den timen forsvant som dugg for solen. Og det var bare å få på seg mer klær og komme seg opp til kanonen og ta de bildene jeg faktisk tok turen til Møvik fort for å ta før sola gikk ned. Det neste bildet tar jeg klokka 20.50. Sola er på vei ned mot horisonten og sola skinner bare på toppen av den utrolig flotte 38 cm SKC/34-kanonen i kanonbrønnen/bunkeren til kanon 2! Det tar faktisk ikke så lang tid før sola har gått ned over tretoppene og fortsområdet er lagt i skygge. Etter en del bilder av kanon 2 uten “hetta” på tar jeg turen bort til kanon 1 og kasematten. Kanonbunkerne er alle av typen Regelbau S169, men man skal være blind for å ikke å se at det er noe spesielt med kanon 1. Denne har en kasematt/overbygg på toppen for å beskytte kanon 1 mot luftangrep. I starten av krigen anså tydeligvis ikke tyskerne luftangrep som noen stor trussel og alle kanonene ble satt opp i åpne stillinger. Men det ble flere og flere kasematter for å beskytte kanonene mot luftangrep utover i andre verdenskrig.

Jeg tok også turen inn i kasematten og opp på “galleriet” for å ta litt bilder inne. Noen bilder uten blitz først og så tok jeg en del bilder med blitz. Dette er et gedigent rom å fylle med bare en “enkel” blitz på kameraet. Men med blitzen vendt litt oppover og justert opp ISO-verdien til 400 så går det i grunn ganske bra. Men blitzen tømmes for absolutt alt av “lys” på hvert blink. Vanligvis når jeg er her på Møvik fort tar jeg også turen opp på taket av kasematten, det går en spiraltrapp opp på vestsiden, men det gjorde jeg ikke denne gangen. Etter bildene av kasematten rusler jeg tilbake til kanon 2 igjen for å ta noen oversiktsbilder. Men på disse bildene tok jeg meg ikke bryet med å løfte av “hetta” fra kanonløpet. Det er ikke noen tvil om at det er lettere å ta oversiktsbilder og få med meg alt det jeg ønsker å ha med på bildene med 14 mm, men mye vil ha mer osv. Jeg prøvde meg jo med en Sigma 12-24 mm i fjor, det var rett og slett en ekstrem brennvidde å jobbe med. Men dessverre var det en optisk feil, en produksjonsfeil på det objektivet. Men jeg er veldig glad for at jeg har klart å få tak i et utrolig fint eksemplar av Nikon 14-24 mm F2.8 til en hyggelig pris brukt! For prisen på dette objektivet nytt er alt annet enn hyggelig. Det har forøvrig nå også kommet et nytt Nikon 14-24 mm F2.8 for Z-fatningen, de speilløse systemkameraene til Nikon. Prisen på dette er enda værre enn det gamle objektivet for F-fatningen, men det er jo helt makaløst at de har klart å lage et slikt objektiv som veier nesten halvparten av F-utgaven!

Det siste bildet av 38 cm SKC/34 kanonen med kamuflasjefargene den hadde fått tilbake ble tatt klokka 21.39 og jeg må si meg fornøyd med dagens “photoshoot”. Jeg kom til parkeringsplassen ved Møvik fort klokka 14.14, ruslet derfra klokka 15.37 og tok det første bildet av den ene luftvernstillingen ved Møvikknatten klokka 16.30. Det ble veldig annerledes enn det som var den opprinnelige planen. Men uten tvil til det bedre, siden jeg endelig fikk tatt turen til Møvikknatten og fikk tatt turen igjennom den såkalte tunellen! Det var utrolig gøy å se, den var kanskje ikke så stor og lang som jeg hadde trodd eller håpet på, men jeg fikk meg en gedigen overraskelse når jeg fant ut hvor den førte meg hen. Det var et helt annet sted enn jeg hadde regnet med! Jeg hadde regnet med at inngangen var på vei til Møvikknatten og ikke enda lengre vekk, selv om avstanden ikke var så veldig stor da. Istedenfor å komme ut lengre nord havnet jeg rett og slett i motsatt retning lengre syd.

Artig opplevelse og oppdagelse da. Siden jeg ikke hadde lest noe veldig gode beskrivelser av dette på forhånd. Ofte når man drar ut for å lete opp slike ting, så har man litt mer “snøring” på hva man skal finne og hvor det befinner seg enn hva som var tilfelle denne gangen. Men det var null stress å finne frem til Møvikknatten på bakgrunn av det lille jeg hadde lest på forhånd, selv om ingenting er merket på noen som helst måte. Jeg hadde heller ingen problemer med å finne inngangen som var ved luftvernstillingen. Det var bare den andre enden av tunellen som befant seg på et helt annet sted enn det jeg hadde sett for meg.