Min andre cpap kontroll på sykehuset

Jeg var sist fredag på min andre cpap kontroll på sykehuset i Fredrikstad. Sist jeg var til cpap kontroll på sykehuset var det klart at det ikke ville komme til å bli så veldig mange kontroller. Siden det hadde gått såpass bra med tilvenningen og bruken av cpap pustemaskinen. Etter den kontrollen fikk jeg også en fukter for at bruken av cpap pustemaskinen skulle bli enda mer behagelig og skånsom. Jeg har tidligere skrevet litt om mine erfaringer med fukter til cpap pustemaskin. Det var mildt sagt stor forskjell å bruke cpap pustemaskin med og uten fukter. Fra å hele tiden være småsår og blø litt fra nesa pga bruken av cpap pustemaskinen, har jeg aldri vært bedre i nesa. Jeg har faktisk bedre i nesa nå enn før jeg begynte med cpap pustemaskin.

Men det er litt ekstra styr med fukter selvfølgelig. Den skal fylles og tømmes hver dag. I tillegg blir det enda mer som skal vaskes. Men det blir en vane og en rutine alt sammen. Det går liksom av seg selv. Og skal jeg ut på tur eller overnatte et annet sted enn hjemme, så er det en selvfølge at jeg har med meg cpap pustemaskinen. Og den forhøyede pustestopp-verdien jeg plutselig fikk når jeg begynte å bruke fukter, kan visstnok bare være tilfeldig. Men det er jo uansett noe nytt og uvant, så man skal ikke se bort fra at kroppen reagerte litt annerledes på dette. Det har uansett stabilisert seg og verdiene mine er lave og fine. Og uansett var de forhøydede verdiene jeg hadde etter å ha startet med fukteren ikke noe å snakke om, ifølge sykepleieren på sykehuset. Jeg var nemlig fortsatt godt under 5 pustestopp i timen som anses som normalt. Jeg har vel aldri vært over 3,2.

Ellers var sykepleieren veldig fornøyd med verdiene og ikke minst bruken min av cpap pustemaskinen. Jeg bruker den hver eneste natt og har aldri ubevisst eller bevisst vært i nærheten av å ta av meg maska eller vurdert å droppe å bruke cpap pustemaskinen. Men når jeg bruker utstyret såpass mye, så sier det seg også selv at det slites fortere. Jeg fikk derfor ei ny maske av samme type som jeg har fra før på fredag. Jeg bruker forsåvidt fortsatt den gamle maska, den duger fortsatt, men den hadde blitt såpass slitt i festet til stroppen på den ene siden, at det var greit å ha en i reserve når den omsider tar helt kvelden.

Jeg viste også frem en «nødløsning» jeg hadde kommet opp med etter å ha klart å dra fra hverandre slangen fra cpap pustemaskinen og slangen til selve maska noen netter. De satt såpass løst nå at det ikke skulle så mye til før jeg klarte å dra dette fra hverandre, det var bare å snu seg rundt i senga, så var det full storm med en gang. Etter å ha opplevd dette to ganger i løpet av en og samme natt, fikk jeg litt nok. Så da var det frem med strips og få stripsa det sammen. Det var visstnok en grunn god nok til å få en ny slange, men den fungerer utmerket med stripsen på, så jeg så ingen grunn til å få ny enda. Jeg klarer nok aldri i verden å dra disse to slangene fra hverandre nå med stripsen på, da klarer jeg vel å rive ned hele utstyret fra nattbordet isteden tenker jeg. Men slangen er såpass lang, så det skal mye til.

Jeg sover mye bedre om nettene nå enn hva jeg gjorde før jeg begynte med cpap pustemaskin, men jeg har ikke fått testet det ut skikkelig i «hverdagen» enda. Men nå er det bare få dager igjen før jeg skal begynne å jobbe igjen! Førstkommende mandag 31. mars setter jeg meg bak bussrattet igjen og skal kjøre buss som aldri før! Jeg kommer sikkert til å få noen dager i starten hvor jeg kommer til å være trøtt som fy om morgenen (det er lenge siden jeg har vært oppe på den tiden av døgnet) og være sliten når jeg kommer hjem. Men den omstillingen tilbake til hverdagen som bussjåfør pleier som regel ikke å ta så lang tid. Den får man jo hver gang man har hatt litt ferie.

Jeg er spent på hvordan det kommer til å komme tilbake til hverdagen igjen, jobbe hver dag og stå opp tidlig om morgenen igjen! De siste ukene har jeg gått og lagt meg til faste tider og hatt vekking hver eneste dag, til og med søndag. Det har uten tvil gjort det lettere å sovne innen rimelig tid om kvelden, søvnen blir bedre og man kommer nok raskere tilbake til rutinene igjen. Tror jeg skal prøve å ha enda tidligere vekking de siste dagene før mandagen. Selv om det i utgangspunktet er vanskelig å få seg til å sette vekkerklokka til å ringe veldig tidlig i helgen! På lørdag må jeg uansett opp ganske tidlig, siden vi skal pakke bussen som vi skal kjøre ned til Kosovo den 4. april!

Men tilbake til temaet, cpap kontroll på sykehuset. Dette var min andre og siste kontroll på sykehuset. Sykepleieren på sykehuset ser det ikke som nødvendig å ha noen flere kontroller fremover, da jeg er «selvgående» eller hva hu kalte det. Hvis det skulle være noe underveis, tar jeg bare kontakt med sykehuset i Fredrikstad, er det noe jeg trenger av utstyr eller vedlikehold på cpap pustemaskinen, så tar jeg bare kontakt med hjelpemiddelsentralen på sykehuset i Sarpsborg. Så da er jeg i utgangspunktet overlatt til meg selv, og det er i grunn ikke noe problem. Jeg bruker utstyret hver eneste dag og det går i grunn veldig greit. Og er det noe jeg har behov for, så tar jeg jo bare kontakt. Men jeg er litt overrasket over at det ikke er noen regelmessig oppfølging underveis. Det virker som det er litt forskjell på hvor man befinner seg i landet. Jeg leser at noen er inne til en årlig kontroll, mens andre ikke har noen oppfølging i det hele tatt.

Hvis man er «selvgående» eller «selvhjulpen», så er det jo ikke noe problem at det ikke er noen regelmessig oppfølging, men jeg håper for andre cpap-pasienter at dette vurderes fra tilfelle til tilfelle. Noen trenger mer oppfølging enn andre. For det er overhodet ingen selvfølge at det går like greit og smertefritt som i mitt tilfelle. Jeg har snakket med andre som sliter noe veldig, og da er det veldig viktig med oppfølging. Men det aller viktigste er at man ikke gir opp og står på selv! Og det er ikke bare deg selv det går ut over hvis man velger å ikke bruke cpap pustemaskinen, for det er folk rundt en som også er glad i en! For ytterste konsekvens av å ikke «behandle» søvnapné kan faktisk være at man sier farvel for godt.