Etter åtte netter med cpap pustemaskin hittil, må jeg vel si at det går sakte men sikkert fremover. Med vekt på sakte kanskje. Det siste innlegget jeg skrev var om den tredje natten med cpap pustemaskin. Da sleit jeg fortsatt med at jeg våknet opp av «åpen munn». Det vil si at man våkner av at det overtrykket man har i luftveien plutselig slippes ut via at man delvis åpner munnen. Det er mildt sagt en merkelig følelse når dette skjer, og det er nok til at man våkner. Men den fjerde natten min med cpap pustemaskin våknet jeg ikke av dette. Det er mulig at det skjedde i løpet av den natten også, men jeg våknet ihvertfall ikke av det. Og det var ett viktig steg i riktig retning.
Det skjedde altså på den fjerde natten, og jeg har hatt en femte, sjette, syvende og en åttende natt etter det også. Og det har ikke bare gått sakte men sikkert fremover. Natt seks, det vil si natt til mandag var rett og slett forferdelig. Morgenen før hadde jeg foretatt noen justeringer av neseputemaska jeg hadde for å prøve å forhindre luftlekkasje ut av høyre nesebor når jeg lå på venstre side. Men det tok ikke så mange timene natt til mandag før jeg våknet opp og hadde forferdelig vondt i nesa. Det ekstra «presset» på nesa fordi jeg hadde strammet maska hadde derfor gått vel mye på kompromiss med komforten. Justeringa av maska er hele tiden en kompromiss mellom komfort og luftlekkasje, og her hadde jeg tydeligvis strekt strikken litt langt. Så da justerte jeg opp igjen, som igjen viste seg å være for mye, så da våknet jeg opp av en forferdelig luftlekkasje. Men jeg tror jeg fikk justert den sånn nogenlunde tilbake til utgangspunktet igjen.
Den neste natta var forsåvidt bedre, det var ikke ubehagelig som natten før, men jeg drev fortsatt og våknet opp av luftlekkasje ut av høyre nesebor når jeg lå på venstre side. Jeg valgte derfor å oppsøke sykehuset i Sarpsborg som er «hjelpemiddelsentral» for oss med cpap pustemaskin. Jeg var litt på utkikk etter noen tips til hva jeg kunne gjøre, men ble veldig fort spurt om jeg kunne tenke meg å prøve en annen maske. Den personen jeg snakket med mente at man ikke burde bruke en neseputemaske uten en luftfukter, da det er ganske «voldsomt» å få lufttrykket rett inn i nesa på den måten. Hu syntes også så det var litt merkelig at vi ikke hadde startet med en vanlige nesemaske og at jeg ikke hadde fått prøvd en slik på min cpap-tilpasning for litt over en uke siden.
Men nå skulle jeg ihvertfall få teste en nesemaske av typen Philips Respironics Wisp. Den finnes både med «clear frame» og «fabric frame». Det vil si at deler av remmene og festeordningene til maska er laget av stoff istedenfor silikon. Jeg hadde ikke bedt om det og la for å være ærlig ikke merke til det heller, for bildet på pakningen var av den vanlige klare silikontypen. Jeg ser for meg at typen i klar silikon er lettere å holde ren enn en som er laget eller trukket i stoff. Men jeg hoppet i det og var spent på hvordan det ville være å sove med denne typen nesemaske. Den er litt større og mer mer remmer enn den nesteputemasken jeg har hatt de første syv nettene, men den er allikevel ikke så stor og klumpete som en helmaske. Jeg har også sett andre nesemasker som er mye mer klumpete enn dette, så denne fremstår ganske «slim line» eller hva jeg skal kalle det.
Istedenfor at man har puter liggende oppunder (og inn i neseborene) nesa, så har man en maske som dekker hele nesa isteden. Dermed presses ikke lufttrykket rett opp i nesa og den er nok derfor litt mer snill med innsiden av nesa. Jeg hadde blitt fortalt at det ville bli litt snørr og neseblod i starten, men det er måte på. Håper det blir mindre av det med nesemaska ihvertfall! Jeg har hatt en natt hittil, og det gikk i grunn veldig bra. Jeg våknet ikke opp en eneste gang pga luftlekkasje eller åpen munn, men våknen har jeg vært. Jeg sover fortsatt veldig lett og våkner i ett sett. Men jeg må innrømme at det var utrolig deilig at det tok noen timer før jeg våknet opp første gangen. Jeg husker ikke helt om det var etter 2-3 eller 3-4 timer. Men det var ihvertfall en veldig positiv fremgang. Men resten av natta var veldig av og på.
Men den nye nesemaska var behagelig å ha på, ikke noe ubehag av noe slag, jeg opplevde ikke noe luftlekkasje og jeg var ikke øm i nesa på morgenkvisten som jeg har opplevd etter en hel hatt ned meseputemaska. Men det var en litt annerledes følelse å ha på seg denne maska som dekket hele nesa. Med neseputemaska hadde jeg ikke merket noe til den såkalte kalde lufta som jeg får presset opp i nesa, som enkelte har syntes vært for kald. Men det er fordi jeg ikke har fått den på huden, men rett opp i nesa. Det eneste jeg merket var at selve neseputemaska var litt kjølig når den var i kontakt med overleppa. Men med en nesepute så får man lufttrykket inn mot nesetippen og så går luften ned og inn igjennom neseborene. Det vil si at det blir kjølig på nesetippen hver gang jeg puster inn. Etterhvert la jeg ikke noe særlig merke til det, men i starten var det en litt merkelig følelse.
Luftlekkasjen ligger fortsatt på jevne 10 l/m og er rangert som «utmerket» etter den tabellen jeg har funnet hos produsenten ResMed. Så den er ikke noe å bry seg om, etter hva jeg kan skjønne. Det eneste jeg var ute etter var å finne en løsning slik at jeg ikke våknet opp av det. AHI-verdiene mine de første åtte nettene har alle vært under verdien for hva som er normalt. Det vil si at man må ha en AHI-verdi på under 5 for ikke å få diagnosen søvnapné. Den laveste AHI-verdien jeg har hatt hittil var den jeg fikk i natt, den var på såpass lite som 0,7. Det vil si at jeg i løpet av natta i snitt har hatt 0,7 pustestopp (eller nesten pustestopp) i snitt per time. Det er jo veldig bra!
Siste kommentarer: