Videre til Lofoten: Å i Lofoten

Etter en fantastisks skue av midnattssola fra Nupen utkikkspunkt i Kværfjord kommune og en god natt søvn, skulle turen gå videre til Lofoten. Men jeg skulle en tur innom LPG Harstad for å fylle opp den tomme gassflaska først. Det er faktisk den samme gassflaska som ble fylt opp av LPG Karmøy når jeg var på tur til Karmøy og Haugesund i mai! I tillegg var jeg en tur innom en Kiwi-butikk i Harstad for å bunkre opp litt. Jeg hadde også behov for å tømme/fylle bobilen for vann/toalett et eller annet sted på veien. Hvis jeg ikke fant noen steder jeg kunne gjøre dette på veien, hadde jeg notert at jeg kunne få gjort det i Reine i Lofoten. Tanken min nå var å ta en transportetappe helt til veis ende i både alfabetet, på europaveien og Lofoten og kjøre helt frem til Å. Så kunne jeg kjøre Lofoten østover i etapper på vei “hjem” mot ferga som skulle frakta meg sørover igjen. Istedenfor å ta transportetappen på vei hjem.

For at denne planen skulle fungere, var også planen å ikke ta noen bilder eller stopp underveis. Da ville jeg jo aldri komme frem. I tillegg ville det være en veldig lang strekning med et kaos av bilder fra. Så da ble dette ene og alene en transportetappe fra Nupen utkikkspunkt i Kvæfjord kommune via Harstad og direkte til Å i Lofoten. Jeg hadde dog et stopp på en rasteplass i Skavika på Austvågøya i Lofoten. Jeg var med andre ord offisielt for første gang i Lofoten! Naturen hadde på ingen måte skuffa meg hittil. Stoppet var for å spise lunsj, man må få i seg litt mat i løpet av dagen også.

Turen gikk så non-stop videre til Reine, for å finne tømmestasjonen som skulle befinne seg der. Det var ikke noe skilting ute på E10, så det var bare å kjøre inn og se, og det tok ikke så lang tid før jeg fant et skilt mot bobilparkeringen og noe som så ut som et skilt for en tømmestasjon. Ikke det offisielle skiltet som skal benyttes, men en lokal variant tydeligvis. Jeg hadde også lest at tømmestasjonen ikke var ved selve bobilparkeringen, men litt lengre ut. Og det stemte, her var det en tømmestasjon i likhet med veldig mange andre tømmestasjoner jeg har brukt på tur som bare er en rist i bakken som man skal tømme alt i. Jeg trodde først at tømmingen av toalettet skulle skje inne i den lille bua som stod der, men den var låst. Så da var det bare å få tømt det man skulle tømme. Og spyle rent etter seg etterpå. Nå var jeg klar for fire netter før jeg måtte innom en tømmestasjon igjen!

Jeg var ikke helt fremme for kvelden enda, jeg skulle kjøre videre til Å, som er ved veis ende på E10 og så langt man kommer på bilvei i Lofoten. Men det er ikke veldig langt fra Reine til Å i Lofoten. Men noe jeg tidlig hadde lagt merke til på vei til Lofoten var at det var ekstremt mye mer trafikk enn det var i Steigen. Jeg var forberedt på at det skulle være en del mer trafikk enn det var i Steigen også. Men det var ikke måte på. Men i Å har de en stor parkering etter å kjørt igjennom Åtunellen. Den er i tillegg gratis, og det er både parkering for personbiler, busser, bobiler og campingvogner. Jeg har ikke en større bobil enn at jeg klarer meg med en vanlig parkeringsplass, så lenge jeg kan kjøre overhenget ut i bakkant av parkeringen. Jeg synes det er tross alt bedre at jeg parkerer slik, enn at jeg opptar en stor parkeringsplass som en større bobil har bruk for.

Den første plassen jeg stoppet på fikk jeg ikke rygget så langt bak på, så jeg ble stående ganske langt ut med fronten. Men etter en liten stund forsvant det en bil bortenfor, og da benyttet jeg anledningen til å smette inn på den plassen isteden. Men jeg hadde veldig mye fall fremover i bobilen når jeg rygget inn på plassen. Så jeg endte opp med å kjøre inn med fronten isteden, og vips så var jeg i vater. Jeg får ikke kjørt bobilen like langt fremover mot “grøfta” som jeg kan rygge inn, men det var bare noen få centimeter jeg stod utenfor den oppmerkede plassen i forkant, så det mente jeg måtte være godkjent. Bobilene var også ganske flinke til å parkere på annenhver plass bortover. For to bobiler ved siden av hverandre ville bli ekstremt trangt. Men en personbil i mellom skulle alltids gå.

Jeg hadde startet fra Nupen utkikkspunkt i Kvæfjord kommune klokka 10.43 og var fremme på parkeringsplassen i Å i Lofoten klokka 19.29 på kvelden. Jeg tenkte å ta en liten tur med kameraet, men det ble ikke rare turen, for hele Å lå i “skyggens dal” på grunn av de høye fjellene. Så jeg tok bare noen få bilder av litt fjell på et utkikkspunkt en liten gåtur fra parkeringsplassen. Så da roet jeg ned i bobilen resten av kvelden og så frem til en god natts søvn. Hittil på turen hadde jeg kjørt 2.273,0 kilometer med en gjennomsnittshastighet på 58 km/t i løpet av 38 timer og 36 minutter med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,82 liter per mil. Det ble 2.738 skritt i løpet av ondagen.

Etter en god natts søvn på parkeringsplassen i Å i Lofoten, selv om det var veldig mye aktivitet på parkeringsplassen. Det ankom og kjørte både biler og bobiler i ett sett. Når det var forholdsvis ganske mange på plassen tirsdag kveld, var det et forferdelig kaos onsdag morgen. Nå hadde jo alle som kom til Å i Lofoten med personbil også kommet, ikke bare de i bobiler som overnattet fra tirsdag. Så det var litt kamp om plassene. Mens jeg sitter og spiser frokost velger bybobilen som stod på venstre side for meg (når jeg satt i kjøreretning) å flytte seg til plassen rett ved siden av. Han parkerte nå så nærme at det var klin umulig å få opp førerdøra på bobilen. Selv om “førerhytta” på en halvintegrert bobil ikke er like bred som resten av bobilen. Men det var fortsatt en ledig plass på høyre side, så jeg hadde ingen problemer med å komme meg ut av bodelsdøra. Men jeg var veldig spent på om noen ville bli fristet til å bruke den parkeringsplassen mens jeg var ute av bobilen en tur.

For jeg skulle jo selvfølgelig gå meg en tur ned i Å i Lofoten for å se hvordan dette fiskeværet så ut i virkeligheten. Jeg hadde bare sett Å på bilder hittil. Jeg pakket med meg fotoryggsekken og litt og drikke og forlot bobilen på parkeringsplassen. Spent på om jeg kom til å klare å komme meg inn i bobilen når jeg kom tilbake igjen. Jeg startet med å gå ut til det samme utkikkspunktet som jeg hadde besøkt kvelden før, for å ta noen bilder av fjellene badet i sol også. Jeg tok noen få bilder før jeg ruslet ned i fiskeværet for å ta en nærmere titt på fiskeværet, men turismen er nok mye viktigere for Å i dag enn det fiske er. Det er to museer i Å, Lofoten tørrfiskmuseum og Norsk fiskeværsmuseum.

Det er ikke noen tvil om at det er utrolig mye turister her i Å i Lofoten og Lofoten generelt sett. Det er jo midt i fellesferien, så det er kanskje ikke så rart. Men det har også noe med at Lofoten har blitt markedsført noe voldsomt som et sted man MÅ besøke før man dør de siste årene. Og det har Lofoten høstet frukter av, kanskje litt vel mye av det gode? Førsteinntrykket mitt av Lofoten var ihvertfall i starten at dette var litt vel mye mennesker i forhold til hva jeg kan like. Folk overalt, biler og bobiler overalt, problemer å få seg parkeringsplass osv.

Men jeg hadde en fin liten runde med kameraet i Å og fikk tatt noen fine bilder. Men måtte stå i “kø” her og der for å vente på at andre turister, enten de snakket kinesisk, japansk eller tysk, slik at de fikk tatt de bildene de ønsket først. La også merke til at ei eldre dame fra Japan hadde et Nikon D850 hengende rundt nakken. Jeg har et Nikon D750 selv, så jeg vet hva et Nikon D850 koster, her hjemme er det ihvertfall en kostbar affære. Mer enn hva jeg er villig til å betale for et kamerahus. Men det er kanskje billigere i Japan? I skrivende stund selger de billigste på nett et Nikon D850 kamerahus for 29.987 kroner, for dem som skulle være interessert. Nikon D750 derimot er nok mot slutten av livssyklusen og “dumpes ut” til 12.000 kroner om dagen. Jeg kjøpte mitt Nikon D750 speilreflekskamera kort tid etter at det ble sluppet på markedet i 2014.

Spent på hva Nikon finner på når det skal lanseres en etterfølger på et eller annet tidspunkt, et Nikon D760? Nikon har i mellomtiden også kommet med et speilløst system, deres Z-kameraer. Nikon Z6 og Z7, men dette kameraet har en helt annen fatning enn Nikon F-kameraene har. Z-fatningen er mye større enn F-fatningen. F-objektiver kan derfor ikke direkte benyttes på Nikon Z6 eller Z7. Men man får kjøpt en overgang hvis man ønsker å benytte den optikken man allerede har. Jeg for min del fikk byttet lukkeren på garantien for 1,5 år siden, så mitt kamera vil nok være en “traver” i min fotoryggsekk i flere år fremover. Lukkeren er produsert til å klare et x antall bilder, og lukkeren i et Nikon D750 er laget for å klare ca 150.000 bilder. Så etter å ha tatt 76.108 bilder med den første lukkeren, startet jeg plutselig helt på nytt igjen i november 2017 med ny lukker. Lukkeren i mitt eldre Nikon D7000 har runda 99.713 bilder, så den burde ha en god del “levetid” igjen den også. I skrivende stund har jeg tatt 104.759 bilder med mitt Nikon D750, men det er fra kameraet er nytt, hvis man trekker fra 76.108 på den første lukkeren, har den andre lukkeren nå tatt 28.651 bilder!

Det var et lite sidespor, runden i Å gikk videre. Legg forresten merke til den utrolig artige “fugleskremselet”, uten tvil en lokal variant. Her med gummistøvler, gummihansker, sydvest og ikke minst et fiskehode til å skremme bort fuglene med! Etter en runde i Å i Lofoten en times tid ruslet jeg tilbake mot bobilen og tenkte å komme meg videre fra “mylderet” av folk i Å. Men jeg regnet ikke med at det kom til å bli noe særlig mindre folk på neste stopp. Turen i Lofoten går videre, følg med på neste oppdatering!