Høytorp fort i HDR

Jeg var for to dager siden på Høytorp fort i Mysen for aller første gang. Jeg har tidligere blitt fortalt at dette er et ganske stort og ikke minst velholdt fort. Fortet er et norsk fort som ble påbegynt i 1912 og ferdigstilt i 1915. Det er omvisninger på fortet hver søndag ettermiddag kl 14.00 i sommermånedene. Da har man også mulighet til å komme inn i fjellanlegget som består av 1100 meter med ganger blant annet. Det indre fort, kaldt Réduiten eller det indre fort om du vil, regner jeg med å komme inn til og fått sett fra utsiden ihvertfall. Men der fikk jeg meg en liten skuffelse. Det er «Anleggsområde. Adgang forbudt» skilter ved hovedinngangen og på den brua de har anlagt inn til det indre fortet i sammenheng med at de monterer tårnkanonene som omsider har kommet tilbake til Høytorp fort etter at tyskerne demonterte disse og plasserte de på vestlandet under krigen.

Wikipedia forklarer forøvrig «Réduit» på denne måten: «Réduiten i en befestning betegner en «siste skanse», en innretning av forsyninger, befestninger, forsvarsvåpen og dekning som gjør det mulig for forsvarerne å overleve og holde ut et angrep eller beleiring lengst mulig.» Det er første gang jeg kommer borti dette ordet som betegnelse for det «indre fort». Mer om Høytorp fort fra Wikipedia:

Høytorp fort ligger like nordøst for Mysen i Østfold. Byggingen ble påbegynt i 1912 og fortet sto ferdig i 1915, men offisiell innvielse fant sted først i 1918. Den fremste talsmann for etableringen av Høytorp fort var Georg Stang som mente at man måtte ha en offensiv etablering – bare å ligge bak Glomma var for passivt. Dette fjellfortet, sammen med Trøgstad fort, brogalleriene ved Fossum bro og Langnes jernbanebro dannet Fossumstrøkets festning og var en del av Glommalinjen. Høytorp fort var en sperrefestning og det skulle kjempes til siste mann eller til hæren var oppmarsjert. Det var datidens største og kraftigste innlandsfestning. Det var også planer om et tredje fort på Torkildsrudåsen på grensen mellom Eidsberg og Askim, men dette lot seg ikke finansiere.

Konstruksjon

Hovedanlegget, Réduiten, ble sprengt inn i fjellet, omgitt på tre sider av en ti meter bred og opptil 12 meter dyp grav med mitraljøsestillinger på tre sider. Fortet var oppsatt med 17 kanoner: To 120 mm Schneider-Canet montert i pansertårn, to 75 mm Cockerill montert i pansertårn, fire 120 mm Schneider-Canet festningshaubitser, åtte 84 mm Krupp feltkanoner og en 75 mm «anti-ballon kanon» på krinolineaffutasje. Rundt anlegget var det kanonstillinger, overdekkede infanteristillinger, skyttergraver, lyskasterstillinger og luftvern. Til sammen består anlegget av over 1100 meter ganger, tunneler, rom og trapper fordelt på tre etasjer. Telefonsentralen inne i anlegget hadde over 1000 linjer. Ved mobilisering skulle ca. 850 mann møte frem ved fortet, men vanlig besetning var en garnison på 70 mann og en rekruttskole på 70 mann, samt et mindre antall befal og håndverkere

Andre verdenskrig

I april 1940 var det kamper ved Fossum bro fra 12. til 13. april. Tyskerne kom fra Oslo, i ryggen på festningen. Selv om Høytorp var innrettet mot en fiende fra øst, så kunne de store 12 cm Schneider Canet kanonene dreies også mot vest, men rekkevidden var for kort til at Høytorp kunne bidra til å hindre tysk overgang ved Fossum bro. Det verserer en historie om at «de skjøt mot Fossum, men traff bare Rom skole». Dette er imidlertid en sammenblanding; Høytorps 12 cm tårnkanoner, med en skuddvidde på 11 300 m, kunne bare nå litt forbi Askim jernbanestasjon. Rom skole ble imidlertid beskutt av et norsk batteri av AR 1, som lå i stilling i utkanten av Askim. Ved Fossum falt omkring 20 nordmenn og et ukjent antall tyskere.

På ettermiddagen 13. april kom de første tyske avdelingene frem til Høytorp fort. Fortet holdt stand gjennom vedvarende ildgivning frem til ettermiddagen 14. april. Da var all kanonammunisjon brukt opp og kommandanten, oberstløytnant Lauritz Rodtwitt, besluttet å overgi fortet. Én nordmann, gårdbruker Thorer Homstvedt Skaarer, født 17. august 1912, fra Eidsberg, ble dødelig såret og brakt inn til Réduitens sykestue. Han døde av skadene 14. april på Mysen sykestue og ble gravlagt i Hærland. Et titalls tyskere ble drept under beleiringen. I løpet av krigen fjernet den tyske okkupasjonsmakten alt skyts fra fortet. Tårnkanonene ble flyttet til nye kystfort på Vestlandet; de to 12 cm kanonene kom til Midbrød på Eigerøy og de to 7,5 cm kanonene til Storøy utenfor Haugesund.

Etter andre verdenskrig

Etter 1945 ble Høytorp fort benyttet som øvelsessted for feltartilleriets oppsetninger til Tysklandsbrigaden og for stabsøvelser, repetisjonsøvelser og større felttjenesteøvelser. Fra 1956 og frem til august 1994 hadde Transportregimentet Høytorp fort som standkvarter. Fjellanlegget i Réduiten ble frem til 1980-tallet benyttet til ammunisjonslagring. På 80-tallet ble fjellanlegget ominnredet og klargjort for bruk som kommandosentral for Distrikskommando Østlandet ved mobilisering. Denne funksjonen ble avviklet samtidig med at transportregimentet flyttet ut i 1994. Norges Bank lagret i denne perioden store mengder kontanter i Réduiten for bruk i en krigssituasjon.

Høytorp fort har i alle år etter krigen hatt stor betydning for lokalsamfunnet og samarbeidet med Eidsberg kommune har vært det aller beste. Forsvarssjefen i 1940, general Otto Ruge, fikk i 1945 tildelt kommandantboligen på Høytorp fort som sin æresbolig, og han bodde der fram til sin død. På folkemunne i Mysen kalles fremdeles huset «Rugevillaen». Også andre landskjente personer har tjenestegjort ved Høytorp: Einar Gerhardsen hadde sin plass i det ene 12 cm pansertårnet under sin militærtjeneste i 1917-18. Under kampene i 1940 var André Bjerke en av soldatene inne i reduiten.

Anlegget ble fredet i 2001 og overdratt til Eidsberg kommune i 2003. Det utgjør nå 426 dekar. På området er det også 40 større og mindre bygninger. Disse leies ut til sivile formål f. eks. til lag, foreninger, kunstnere, firmaer og restauranter. Venneforeningen har innredet det gamle kanonskuret til utstilling av artillerimateriell. Inne på området finnes det flere kilometer med turveier. Om vinteren blir det laget en 2 kilometer lang lysløype med kunstsnø. I juli 2009 ble de to 7,5 cm kanontårnene hentet tilbake til fortet fra Storøy ved Haugesund. Foreningen for Høytorp fort arbeider for tiden med å reparere kanonstillingene og få kanontårnene tilbake på opprinnelig plass. Foreningen fikk høsten 2010 en ekstraordinær bevilgning fra Forsvarsdepartementet og vil bruke den til å pigge løs og hente det ene 12 cm tårnet fra Eigerøy.

Høytorp fort er et imponerende skue og veldig annerledes enn de fortene jeg har besøkt i distriktet. Jeg er veldig glad for at jeg bestemte meg for å ta den ca 50 minutter turen til Høytorp fort for to dager siden. Jeg kommer gjerne tilbake også, også til en offisiell omvisning så jeg får kommeg meg på innsiden av dette norske fortet fra 1915! Du har en rimelig bra utsikt når du er på toppen av fortet, selv om jeg bare kom meg til «ytre mur» eller hva jeg skal kalle det. Men jeg fikk tatt en masse bilder av fortet, men hadde jo aller helst sett at jeg hadde kommet meg innenfor «ytre mur» og fikk tatt mer bilder av Réduiten. Men det får jeg nok anledning til senere. Det var forøvrig et imponerende mengde «stålspyd» og piggtråd rundt på toppen av «ytre mur» for å forhindre at fienden skulle innta fortet. Det fungerer veldig effektivt for å holde uvedkommende på avstand den dag i dag også.

De tårnkanonene som tyskerne fjernet fra Høytorp fort under andre verdenskrig er som sagt i ferd med å monteres i de gamle stillingene, og hvis jeg ikke har misforstått, så er alle tre tårnkanonene tilbake på Høytorp fort, takket være midler de har fått til dette prosjektet. Løpene til de gamle tårnkanonene er dog tapt for alltid, så det må lages nye. Men det skal bli utrolig stilig å se hvordan dette blir seende ut når alt sammen er ferdig montert og satt tilbake til slik det var før tyskerne «ranet» fortet for alt som var av kanoner og skyts. Men det står ingenting på wikipedia om tyskerne brukte Høytorp fort til noe under krigen. Men det var kanskje ikke så mye interessant å beskytte innenlands? Det som tyskerne konsentrerte seg om var å beskytte kystlinjen til vårt langstrakte land.

Det er ikke noen tvil om at jeg har blitt skikkelig fascinert av fortene rundt omkring i distriktet. Noen av dem norske og flesteparten av dem tyske. Og selv om det virker som jeg har vært på en hel haug med fort den senere tid, så er det fortsatt veldig mange fort jeg ikke har besøkt enda. Også i umiddelbar nærhet, man må ikke dra så langt som til Mysen for å finne noe nytt. Det finnes nemlig utrolig mange slike fort rundt omkring i Norge. Tyskerne var utrolig flittige og bygde fort «overalt» under krigen. Det er nesten så man undrer seg hvordan de fikk tid til alt dette. Arbeidskraft hadde de god tilgang til i form av krigsfanger, men dette må jo også ha kostet uhorvelig mye penger. Det er flere slike store og imponerende fort jeg kunne tenke meg å besøke, men avstandene begynner å bli store etterhvert. En 50 minutter tur til Mysen fremstår som en liten svipptur i forhold til en tur til Harstad.