Reine i Lofoten

Fra Å i Lofoten gikk turen raskt videre til Reine, det er ikke veldig lange kjøreturen heller. Jeg hadde vært en liten tur innom Reine når jeg ankom Lofoten dagen før, så det var ikke noen tvil om at jeg måtte en tur innom Reine. Her var det utrolig flott, men fullt av turister og det så ut til å være litt trøblete med parkering. Og det kan man trygt si at det var når jeg kom til Reine. Jeg havnet ute på den store parkeringsplassen som også fungerer som bobilparkering. Problemet med denne plassen, er at man ikke betaler for hver time man står der, men man må betale 100 kroner for å stå mellom klokka 08.00 og 15.00 og 200 kroner for å stå mellom 15.00 og 08.00. 300 kroner per døgn med andre ord, og det uten noen fasiliteter på plassen. Foruten tømmeplassen litt bortenfor som er tilgjengelig for alle.

Men Reine ville jeg se, så jeg parkerte bobilen innerst på plassen der det var litt ledig plass og betalte 100 kroner for parkering av en bobil i perioden 08.00 til 15.00. Hadde jeg kommet på morgenkvisten, hadde ikke 100 kroner for 7 timer vært så ille, det er 14,30 kroner per time. Men når jeg ankom klokka 13.17 derimot, snakker vi om en rimelig stiv timespris. Men jeg beit i det sure eplet og vippset over penger til Moskenes kommune. Jeg pakket med meg fotoryggsekken og litt drikke og ruslet fra parkeringsplassen. Planen var å rusle helt ut til innkjøringen til Reine og ta bilder derfra og innover. Det er en liten parkeringsplass rett ved innkjøringen til Reine, men den var jo selvfølgelig smekk full hele tiden. Men det er jo egentlig ikke så rart, den var gratis.

Jeg hadde også blitt oppfordret av mamma til å ta en tur innom nettopp Reine. Der hadde de leid en rorbu når de var i Lofoten for en del år tilbake. Og det er mye å ta bilder av i Reine, flott landskap, høye fjell, mange rorbuer overalt, båter og i tillegg finner man disse stativene som de bruker til å tørke fisk og fiskehoder. Nå virket det som det var fiskehoder det var sesong for, for de hang i tusentall rett innenfor bobilparkeringen. Nede i båthavna finner man også et slikt stativ for oppheng av fisk, men den var tom nå. Jeg brukte speilrefleksen til å ta alle bildene i Reine, i likhet med i Å, foruten når det kom to fiskebåter. Da fisket jeg frem mitt Sony RX100 III kompaktkamera som har et objektiv som tilsvarer 24-70 mm. Og det var nettopp 70 mm jeg trengte akkurat der og da. Objektivet jeg hadde på speilrefleksen, Nikon D750, var 16-35 mm. Det var mye lettere å bare fiske opp kompaktkameraet av lomma enn å ta av seg ryggsekken og bytte objektiv.

Uansett om det var mye turister eller ei, jeg må si at det var utrolig sjarmerende å gå rundt i området som hadde alle rorbuene. Utrolig fine der de lå ved vannet veldig mange av dem, tett i tett, blodrøde og med en fantastisk utsikt! Akkurat i dette området var det faktisk ikke så mye folk heller. Så man kom seg litt fra “ståket” . På vei i retning bobilparkeringen måtte jeg jo selvfølgelig ta noen bilder av stativene med tusenvis på tusenvis av fiskehoder som hang til tørk. Jeg hadde gått forbi dem når jeg ruslet fra parkeringen tidligere, men valgte å ikke ta noen bilder da. Tenkte jeg skulle ta dem på vei tilbake. Jeg ruslet også ned mellom disse stativene og det lukter litt fisk ja, ikke noen tvil om det.

Egentlig kunne jeg tenke meg å være i Reine litt lengre enn 1 time og 45 minutter, men jeg må innrømme at jeg var overhodet ikke interessert i å betale ytterligere 200 kroner for å kunne gjøre det. Det var derfor ikke mange minuttene over klokka 15 før jeg kjørte pent og pyntelig fra Reine etter å spist lunsj i bobilen. Hvis jeg allikevel måtte betale 200 kroner for perioden 15.00 til 08.00, kunne jeg kanskje like godt å ha overnattet her i Reine. Men jeg hadde jo ikke klart å komme meg avgårde til klokka 08.00, så da måtte jeg ha betalt 100 kroner for å stå fra 08.00 til 15.00 også. Det vil fort si at det fort hadde kostet 400 kroner. Det er mange som gladelig betaler mye mer enn det for å stå parkert med bobilen, men jeg er ikke en av dem. Når jeg har med meg alt jeg trenger i bobilen og trenger egentlig bare et sted å stå parkert, slike muligheter finner man gratis “overalt”.

Det er mulig jeg bare er for “godt vant” fra før, og med opplevelsen og minnene fra Steigen friskt i minnet, så ble Lofoten rett og slett et forferdelig “sjokk” for min del. Altfor mye folk, altfor mange biler, altfor mange bobiler, håpløst å få parkert og ikke minst veldig dyrt. Synes jeg da, men så er det sikkert mange som er uenig i det. Den opprinnelige planen var at jeg skulle bruke resten av ferien i Lofoten før jeg måtte returnere sydover igjen. Det er ikke noen tvil om at det er utrolig fint og flott i Lofoten, mye vakker natur, høye fjell, mye fint å se på og ta bilder av. Og hadde jeg styrt unna “turistfellene” som f.eks Å og Reine, hadde jeg sikkert fått en litt annen opplevelse av Lofoten. Men når jeg skulle til Lofoten for aller første gang, så vil man jo gjerne se disse stedene. Etter førsteinntrykket jeg hadde fått av Lofoten, må jeg innrømme at jeg hadde mest lyst til å rømme fra Lofoten så fort som overhodet mulig. Jeg lengtet rett og slett tilbake til Steigen og Engeløya spesielt!

Men jeg hadde noen få steder til jeg kunne tenke meg å ta en tur innom før jeg forlot Lofoten. Fra å ha ne løs plan om å tilbringe 1,5 uke i Lofoten, ser det nå ut til at det bare blir noen få dager. Jeg kan nesten ikke komme meg fort nok vekk. Hvem hadde trodd det? Steigen og Engeløya ble oppdaget som et paradis på jord og fra å bare skulle ta en tur innom for å utforske Batterie Dietl, ble jeg litt over en uke. Lofoten hadde jeg planer om å bruke mest tid på, men det kommer nok til å bli det stedet eller regionen jeg kommer til å bruke minst tid på i løpet av denne turen. Men det er jo det som er så utrolig genialt med å reise med bobil, trives man blir man lengre, trives man ikke, kjører man bare videre. Man har ikke booket eller låst seg til noe på forhånd!

Nå var planen å finne seg et sted å parkere for å lage seg middag, rigge seg på plass for å ha en hyggelig kveld i bobilen og etterhvert få seg en god natts søvn. Følg med på min tur videre i Lofoten, jeg håpte at inntrykket av Lofoten kanskje kunne endre seg i løpet av noen dager, så vi får se hvor lenge jeg blir i Lofoten. Her og nå er følelsen at jeg ikke kan komme meg fort nok vekk fra Lofoten. Når jeg er på tur med bobilen, slik har det vært når jeg har vært på tur med den vanlige bilen også, jeg har prøvd å finne og oppsøke steder hvor det er lite folk, stille og rolig og hvor jeg rett og slett bare kan nyte naturen, utsikten, lyden av fuglekvitter, bølgeskvulp og nyte det gode været, ensomheten og i tillegg lage meg litt god mat og nyte litt godt å drikke.