Andenes fyr på Andøya

Torsdagen kom, men det flotte været som hadde blitt meldt uteble. Men det viktigste var å slipp nedbør. Jeg forlot derfor etterhvert Torvmyra på Andøya og kjørte nordover mot Andenes. Foruten at jeg kunne tenke meg å ta en “Andøya rundt tur” var primærmålet for dagen å ta en tur til Andenes og Andenes fyr. Andenes fyr er et fyr fra 1859 – et støpejernsfyr på ikke mindre enn 40 meter! Det gjør det til et av Norges høyeste støpejernsfyr. Det aller høyeste støpejernsfyret er derimot Sletringen fyr – med sine 46 meter – som ligger på en holme utenfor Titran på Frøya i Trøndelag! Turen opp til Andenes fyr var bare på en halvtimes tid, og selv om det var en del folk i området og på parkeringsplassen, fikk jeg parkert langs kantsteinene bak en annen bobil. Jeg tenkte først å rygge inn på en av de vanlige plassene, men trakk meg fort når jeg så at jeg mest sannsynlig ville rygge i stykker tapperøret til spillvannstanken!

Det er forøvrig overhodet ikke noe problem å finne Andenes fyr, det ruver godt i terrenget kan man si. Men jeg fant noe annet interessant ute ved Andenes fyr også. Nemlig rester etter Nord-Norges eldste jernbane! På informasjonsskiltet kan man lese:

Rester etter Nord-Norges eldste jernbane

I 1895 ble det satt i gang bygging av en 210 meter lang molo fra fyret til øya Sennholmsnaget. Dette ble gjort for å bedre innseilingen til Andenes, og for å lette landingsmulighetene for fiskeflåten.

Moloen ble bygd av steinblokker på fra fem til ti tonn. Mye av steinen ble hentet fra steinbruddene ved Merket.

For å kunne transportere steinblokkene ble det anlagt jernbanespor på strekningen. I byggeperioden arbeidet 60 –100 mann døgnet rundt i sommerhalvåret. Arbeidet var fullført i 1904/1905.

Bildetekst: Lokomotivet Røiken trakk steinlassene langs jernbanelinjen fra steinbruddene i Merkesfjellet og utover moloen. I bakgrunnen sees fyret på Andenes.

I tillegg litt informasjon om Andenes fyr:

Velkommen til Andenes fyr

Andenes fyr ble opprettet i 1859. Tårnet er av støpejern og rager 40 meter høyt. Støpejernstårnet på Andenes var et av de første fyrtårn av denne typen som ble oppført i Norge, og er et av landets høyeste.

De fleste av de høye fyrtårnene i Norge ligger utilgjengelig og langt til havs, men på Andenes er det mulig å oppleve et staselig støpejernstårn på nært hold. På fyranlegget ble det oppført en fyrvokterbolig, oljebod, torvbod, brønn og et uthus. Naust og eget båtopptrekk hørte også til. I dag er alle disse bygningene revet eller i privat eie, og mesteparten av fyreiendommene er solgt.

Andenes fyr ble avbemannet i 1978. I dag har Kystverket samarbeid med lokale aktører, for at fyret skal være tilgjengelig for allmennheten.

Staten ved Kystverket eier fyrstasjonen, som er fredet etter kulturminneloven.

Fyret og farvannet

Andenes fyr ble opprettet for å gi landkjenning for handelsfartøy fra Tromsø og Hammerfest, og for den øvrige sjøfarten utenfor norskekysten.

Ved opprettelsen i 1859 var Andenes fyr landets nordligste, og et av de første nord for Saltfjellet.

Kystverket

Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning.

I historisk perspektiv har det vært en stor, nasjonal utfordring å sikre sjøveien langs den lange, værharde norskekysten. Bare i perioden 1814-1905 ble det bygget nærmere 200 bemannede fyrstasjoner mellom Hvaler i sør og Finnmark i nord. Selv om moderne teknologi etter hver har erstattet menneskene på fyrene, står bygningene og anlegg fortsatt som viktige minnesmerker over sjøfartens og kystkulturens betydning for utviklingen av Norge som en moderne velferdsnasjon.

Moloen som ble bygget ved forrige århundreskifte måtte jeg selvfølgelig rusle en tur ut på, og det var noen enorme steinblokker som hadde blitt brukt til å bygge denne! Ytterst på moloen finner man også et litt mindre, for å si det forsiktig, fyr som man har ganske mange av langs kysten i dag. Men jeg har ikke vært i stand til å finne ut om dette fyret har et eget navn. Mens jeg er helt der ute for å ta litt bilder, kommer det først en RIB-båt full av folk som er på vei ut av havna, de skal ut på “sjøsafari” etter teksten på båten å dømme. Etterhvert kommer det også en mindre fiskebåt før Redningsselskapet kommet for full fart inn mot moloen og inn i havna, roer ned, og så full fres ut igjen. Hva som var poenget med det? Ingen anelse. Men i begge tilfellene husket jeg å slå av ND-filteret (gråfilteret) som vanligvis står på auto på mitt Sony RX100 III kompaktkamera, slik at jeg fikk så rask lukkertid som mulig. Slik at det var mulig å fryse den rimelig raske bevegelsen vi nå snakker om når Redningsselskapet kom inn for “landing”.

Det automatiske ND-filteret er veldig godt å ha når det er veldig godt lys, for raskeste lukkertid på mitt Sony RX100 III (mark 3) har bare 1/2000 dels sekund som raskeste lukkertid. Jeg mener at det var mark 4 som kom med 1/32.000 dels sekund som raskeste lukkertid. Da skal det nok mye til for at man har behov for det automatiske ND-filteret. ND-filteret forsvant på Sony RX100 etterhvert også. Det har hittil kommet 7 utgaver av dette kameraet, mark 7 kom nå i år. Det er Sony RX100 mark 3, 4, 5, 5A (usikker på hva det er for en modell) som har det automatiske integrerte ND-filteret, mens mark 1, 2, 6 og 7 har det ikke. Ta en titt på sammenligningen av de forskjellige utgavene av Sony RX100 på Photography Life sine websider, hvis du ønsker.

Mark 4 hadde kommet på det tidspunktet jeg valgte å kjøpe mark 3. Mark 4 var rett og slett svinedyr syntes jeg. Mark 1 eller 2 var ikke så interessant å kjøpe, da jeg ønsket 24-70 mm objektivet med f1.8-2.8 som lysstyrke! De to første utgavene hadde et objektiv tilsvarende 28-100, mens den tredje, fjerde og femte utgaven hadde et objektiv tilsvarende 24-70 mm. Men på den sjette og den syvende utgaven har Sony valgt å bytte ut det ekstremt lyssterke objektivet med et kanskje mer anvendelig 24-200 med f2.8-4.5. Den har i tillegg fått optisk bildestabilisering som takler inntil 4 stopp. Alle utgavene har optisk bildestabilisering, men de to siste utgavene har en forbedret utgave. Jeg må si at det er noe ganger jeg kunne trenge litt mer enn 70 mm, da hadde nok inntil 200 mm gjort susen. Men ærlig talt, å kreve 12.999 for et kompaktkamera? Jeg fortsetter nok å bruke mitt Sony RX100 III som tar utrolig flotte bilder! Utrolig lite og kompakt er det også, i forhold til speilrefleksen!

Jeg ruslet etterhvert rolig tilbake på moloen mot Andenes fyr, på innsiden av moloen er det forresten to betongfundamenter som ikke er i bruk lengre. Jeg vet ikke hva disse har vært til for noe, men det første jeg tenkte på var en av radarene som den tyske okkupasjonsmakten hadde nord på Andenes under andre verdenskrig? Men det er ikke noe jeg har fått bekreftet eller brukt noe særlig tid på å finne ut av. Det ligner ikke på fundamenter som jeg har sett før eller sett bilder av. Så mest sannsynlig har det vært noe helt annet. Men hvem vet? Årsaken til at jeg vet at det var noen radarstasjoner helt nord på Andøya, var fordi i Laupsvika kom “B” og jeg i snakk om hva betongfundamentene der hadde vært for noe. Dagen før hadde jeg gått tilbake til bobilen for å hente Bobilguiden, nå ble det mer: “Jeg har et kart for det også, et øyeblikk skal jeg gå bort i bobilen og hente”. “B” ble ikke overrasket fikk jeg vite.

Jeg hadde med meg alle tre kystfortkartene som jeg har kjøpt fra Erik Hårberg, og der var det ikke markert noe batteri eller større stillinger, men det var derimot markert for flere radarstillinger helt nord på Andøya. Men selv om det ikke var markert for et batteri/fort i kystfortkartet, er det ingenting i veien for at det kan ha vært mindre stillinger der. Uten at jeg har gått videre i søken etter den informasjonen. Men uansett artig å kunne gå og hente et kart som kanskje kunne besvare de spørsmålene vi hadde der og da. Uten at vi fikk noen gode og endelige svar da. Men jeg hadde med meg litt av hvert på denne turen kan man si.

Når jeg kom meg tilbake til Andenes fyr og ruslet pent mot bobilen, så begynte det faktisk så smått å regne. Det var det jeg hadde håpet at det ikke skulle gjøre. For jeg er ikke veldig kravstor når det kommer til været, for i utgangspunktet er alt annet enn nedbør bra vær etter min mening! Regn er det eneste som jeg synes er veldig kjipt, for da er det ikke bare bare å få tatt bilder. I tillegg har det jo en tendens til å bli veldig grått og trist. Men det er jo selvfølgelig avhengig av hvor mye det regner da. Hvis det bare drypper litt eller yrer litt, er det ikke noe stort problem. Men jeg skal jaggu ikke klage på været jeg har hatt i ferien altså! Det har vært over all forventning må jeg si! På denne turen hadde jeg safet noe veldig og hadde med meg klær for alle eventualiteter. Shorts, bukse, jakke, lett vinterjakke, ullsokker, regntøy, gummistøvler.. ja du skjønner tegninga.