Tur med bobilen til Gansrød og Pernes i kulda

Den syvende og siste uka i bobilen mens badet mitt hjemme ble totalrenovert bød mildt sagt på litt problemer. Jeg skulle bo i bobilen i 47 døgn, nesten syv hele uker for å slippe å bo hjemme i støyen og mangelen av vann, kloakk og et bad hjemme i min egen leilighet. Alt hadde gått bra de første seks ukene og jeg hadde tømt gråvannstanken og fylt opp vanntanken og alt var i skjønneste orden på søndag. Mandag den siste uke var det – 7 grader på mandag, – 4 grader på tirsdag med lett snødryss. Det kom heldigvis ikke så mye snø som det var meldt, det var meldt at det skulle komme inntil 15 cm med snø. I pausa mi møtte jeg en kompis og vi tok en kaffe på Espresso House i Fredrikstad sentrum. Etter jobb på vei til Kongsten fort var det – 7 grader igjen ute. Det begynte derfor å nærme seg de temperaturene som jeg hadde opplevd at gråvannet mitt hadde fryst den første vinteren med min Pössl Roadcruiser. Den helgen var det 10-12 minusgrader.

Det var meldt enda kaldere på onsdag, så jeg tok turen innom JULA for å kjøpe meg en stillongs. Når jeg dro på jobb på onsdag var det – 9 grader ute. Nysgjerrig som jeg var hadde jeg vært ute og prøvd å skru opp gråvannskrana for å sjekke om det var noen problemer. Og den hadde selvfølgelig fryst igjen. Det var ikke mulig å rikke den en millimeter. Jeg kunne ikke få gjort noe nå før første del av skiftet mitt, men etter første del av skiftet fikk jeg lov til å kjøre inn på smøregrava på jobben for å tint opp gråvannet. Jeg var inne på smøregrava ca klokka 12.10 og sist jeg opplevde dette så tok det litt tid før jeg fikk åpnet opp tappekrana, men innen en time hadde jeg både fått åpnet krana og alt gråvannet hadde rent ut. Men når det begynte å nærme seg at jeg skulle begynne på jobb igjen hadde jeg riktignok fått åpnet opp krana, men det hadde ikke kommet en dråpe med vann enda. Jeg begynte derfor å bli bekymret for at vannet ikke ville tine og renne ut før jeg skulle begynne på jobb igjen klokka 13.52.

Men jeg fikk heldigvis gjort en avtale med en vognsjekker på jobben om at jeg kunne kjøre bobilen inn i verkstedhallen ved port 1 og la den stå der frem til jeg var ferdig på jobb klokka 17.27. Det hadde jo mildt sagt vært kjipt å ikke få tint opp gråvannet og måtte kjøre bobilen ut i kulda så alt frøs ytterligere. Heldigvis hadde gråvannet tint og hadde rent ut, det var et synlig bevis på det på verkstedgulvet der bobilen stod mens jeg kjørte andre del av skiftet mitt. Jeg hadde bestemt meg for å la gråvannskrana stå åpen resten av denne uka, ellers ville det garantert fryse igjen. Det skulle være – 7 grader natt til torsdag, – 8 grader natt til fredag og så litt mildere til helgen, men fortsatt minusgrader. Hvis jeg ikke lot gråvannskrana stå åpen så ville jeg risikere at ting frøs i stykker, og det ønsker man jo ikke. Da risikerer man at ting går i stykker og blir kostbart. Nå foretrekker jeg og har som vane å tømme gråvannet der det hører hjemme, men nå følte jeg at ikke hadde noe valg. Hvor mye vann snakker vi om som vil renne rett ut? Vi snakker om maks 18 liter i døgnet hvis jeg hadde fylt gråvannstanken helt full i løpet av fem døgn. Men jeg bruker som regel ikke opp alt vannet, noe vann ender opp i toalettet og noe vann ender opp til matlaging.

Torsdag var det – 7 grader når jeg dro på jobb på morgenkvisten, nærmere bestemt på natta for folk flest og jeg fikk tømt toalettanken og fylt opp vanntanken i pausa mi. Gråvannstanken var av naturlige årsaker tom. Det var fortsatt – 7 grader når jeg var ferdig på jobb og dro til Kongsten fort. Jeg så den første filmen denne uka som var The Forgotten Battle (2020). Fredag var det også – 7 grader på vei til jobb. Når jeg var ferdig på jobb måtte jeg ta en tur til LPG Fredrikstad i Dikeveien for å fylle gass, jeg hadde på ingen måte nok gass til å komme meg igjennom helgen. Jeg fikk plass til 35,16 liter gass, så jeg hadde nok gått tom for gass allerede på lørdag. Jeg handlet litt på Kiwi Råbekken og så kjørte jeg til Gansrød. Dette er faktisk første gang jeg tok turen med bobilen til Gansrød siden slutten av august! Temperaturen ute på vei til Gansrød var – 6 grader. Batteriet var fulladet når jeg parkerte på Gansrød. Jeg tok en rolig kveld i bobilen og sørget for å få meg en god natt søvn.

Batteriet var på 88% når jeg våknet lørdag. Jeg hadde ikke de helt store planene for lørdagen, jeg hadde egentlig bare planer om å slappe av hele denne helgen, den siste helgen mens jeg bor i bobilen. Søndag skulle jeg flytte hjem igjen til mitt splitter nye bad! Men jeg tok en tur med kameraet ned til Pernes for å ta litt bilder. Det er ikke noen tvil om at det var utrolig fint da. Det lå et tynt lag med snø og det hadde fryst innerst i bukta ved Pernes. På bildene kan det kanskje se ut som det er fryst helt ut, men det er bare innerst i bukta det har fryst. Det danner et lite “speil” som fargene fra himmelen speiler seg i. Jeg tok ganske mye bilder her, det var utrolig fine farger ved solnedgangen! Men jeg måtte være forsiktig så jeg ikke sklei, falt og slo meg halvt ihjel. Det blir rimelig glatt på fjellet her nede med snø og man ikke har helt kontroll på underlaget. Jeg turte ikke å gå så veldig langt bort på fjellet før jeg valgte å returnere igjennom skogen til bobilen.

Jeg så filmene Archive (2020) og 1917 (2019) inne i varmen i bobilen. Må innrømme at jeg ikke var så veldig gira på å gjøre så mye annet enn å bare være inne i varmen og kose meg. Batteriet var nede på 67% når jeg la meg natt til søndag og på 59% når jeg våknet 9 timer senere på søndag. Den laveste temperaturen ute i løpet av natta var – 7,1 grader og inne hadde den vært nede på 14,5 grader. Jeg hadde en rolig formiddag i bobilen, spiste frokost og etterhvert lunsj før jeg vasket opp og begynte å pakke og gjøre klart til å tømme bobilen for alt. Jeg hadde jo startet denne turen og flyttet ut i bobilen før jeg normalt sett ville begynt med å tømme bobilen for alt etter hver tur, såkalt vinterklargjøring. Men nå var det søndag 5. desember og det var – 5 grader ute, så alt som kunne fryse måtte dermed ut.

Etter lengre turer pleier jeg ikke å reise så sent hjem den siste dagen, dagen i dag ble heller ikke noe unntak. Jeg dro fra Gansrød klokka 13.42 med 54% på batteriet. Kjørte innom jobben for å tømme toalettanken, ferskvannet og sørge for å blåse ut alt vann av kraner og rør. Jeg kjørte også hjem for å bære opp alt pikkpakk og tømme kjøleskapet før jeg kjøre til LPG Fredrikstad i Dikeveien for å fylle opp gassflaskene med 13,07 liter gass. Nå hadde temperaturen falt litt til – 6 grader og batteriet var på 96% når jeg parkerte hjemme hos foreldrene mine. Gassforbruket på denne turen hadde vært 178,35 liter som er 89,18 kilo. Det er et forbruk på 1,9 kilo gass per døgn i snitt. Det utgjorde 1.935,10 kroner på 47 døgn som er et snitt på 41,17 kroner per døgn.

Jeg hadde forøvrig tilbakelagt 1.174,7 kilometer mens jeg bodde i bobilen og hadde et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,90 liter per mil. Det er kanskje ikke så værst med tanke på hvor mye småkjøring det har vært, hvor mye lading det har vært fra DC-DC via dynamo og at det tross alt ble ganske kaldt den siste tiden i bobilen. Solcelleproduksjonen i løpet av denne perioden er ubetydelig. I løpet av 47 døgn eller 48 dager var det bar 4 dager som solcellepanelet produserte mer enn 100 Wh, det meste 160 Wh og 170 Wh. Det skjedde den første uka i oktober. Resten av tiden har ikke produksjonen vært på mer enn alt fra 0 Wh til maks 70 Wh i november og desember. I desember alene var ikke produksjonen på noe mer enn alt fra 0 Wh til 40 Wh. I løpet av hele perioden ble det produsert 1.980 Wh, som utgjør et snitt på 41,25 Wh per dag.

Noen lurer kanskje på hvordan jeg synes det har vært å bo i bobilen i 47 døgn? Jeg har aldri hatt noen drøm om å bo i bobilen fulltid, og denne perioden har ikke fått meg til å drømme noe mer om det for å si det sånn. Det er gjennomførbart, det var et bedre alternativ enn å bo hjemme mens badet mitt ble totalrenovert. Og jeg gjør det sikkert igjen hvis jeg skulle havne i en slike type situasjon igjen. Men å selge leiligheten for å flytte ut i bobilen, eller en bobil, på fulltid? Det kommer nok ikke til å skje. Å være på tur med bobilen når man har fri og ferie er noe helt annet enn å leve i bobilen mens man skal på jobb til alle døgnets tider, for min del grytidlig hver mandag til fredag. Det oppleves som litt mer styr å tømme toalettanken og gråvannet og fylle vann “hele tiden”. Nå hadde jeg en god rutine på det og gjorde det hver torsdag og søndag, så det var ingen overraskelser der. I tillegg må man avgårde for å fylle gass rett som det er, de fire første ukene klarte jeg å fylle gass med 2 ukers mellomrom, og så måtte jeg fylle gass en til to ganger i uka etter det.

Nå hadde jeg sikkert hatt et litt lavere forbruk hvis jeg hadde stått tilkoblet strøm et eller annet sted, men man erstatter ikke gassforbruket med strøm av den grunn. For å holde det varmt nok må man ha Truma i mix mode og da fyrer den på 1800 watt med strøm og inntil 4.000 watt med gass etter behov på toppen av det. Kostnadsmessig er det ikke noen tvil om at det ikke lønner seg å betale for å stå tilkoblet strøm, når gassforbruket mitt bare utgjorde 41,17 kroner per døgn! Derfor vil jeg nå som tidligere konkludere med at jeg foretrekker at bobilen er noe jeg gjør på fritiden og ferie, ikke noe jeg gjør til hverdags. Som min eneste bopel. Det er magisk å ha et fast holdepunkt, en leilighet hvor man har vann i krana, strøm i kontakta og alt vannet forsvinner av seg selv, det samme med toalettet. Ingenting å tømme. I tillegg er det mye mer lettvint når man skal opp og avgårde på jobb. Stå opp, dusj, spis og dra på jobb. Man trenger ikke å pakke bort alt, man trenger ikke å tørke opp vann og man har selvfølgelig mye bedre plass. Skal man bo i en bobil er man nok avhengig av en litt større bobil vil jeg tro og ikke minst en som man vet det ikke vil bli noen problemer med vannet om vinteren.

Bare for å ha nevnt det, dette er ikke første gang jeg bor i bobilen over en periode, men dette er uten tvil den lengste perioden. 47 døgn er dobbelt så lenge som en sommerferie på litt over 3 uker. Jeg har bodd i bobilen i forbindelse med jul og nyttår og hadde en “generalprøve” noen uker før denne perioden også, når jeg ikke hadde vann eller kloakk hjemme. Så det var ikke en ny opplevelse for min del. Men det er uten tvil den lengste! Har på denne turen også gjort meg viktige erfaringer når det gjelder gråvannet og kuldegrader. I motsetning til min gamle bobil som hadde alle tankene inne i varm sone, så henger gråvannstanken under bobilen på min nåværende Pössl Roadcruiser. Den er riktignok isolert, men det er bare et tidsspørsmål før kulda slår igjennom og man vil få problemer. Det var dog aldri noe problemer med vannet inne i bobilen, det har jeg aldri hatt. Men gråvannet er helt klart en svakhet. Eller ihvertfall noe man må tenke på når gradestokken passerer 5 kuldegrader og nærmer seg 10 kuldegrader.