november 2017-arkiv

Houvig festning er hærkystbatteriet i Stützpunktgruppe Söndervig, kalt HKB 5/180 Söndervig under andre verdenskrig. Stützpunktgruppe Söndervig består i tillegg til hærkystbatteriet av Infanterie-Stützpunkt Södervig som jeg besøkte tidligere på dagen og Luftwaffe-Stützpunkt Ringelnatter. Mens Infanteri-Stützpunkt Södervig bare hadde 5 cm KwK og 7,5 cm PAK var det her på hærkystbatteriet, HKB 5/180 Söndervig og Houvig festning etter krigen, de store kanonene befant seg. De var ihvertfall store i forhold til Infanterie-Stützpunkt-kanonene. Men de var jo småtteri i forhold til 38 cm SKC/34 kanonene i Hanstholm festning og Møvik fort i Norge. Houvig festning, HKB 5/180 Södervig ble etablert i juni 1941 og byggingen av permanente bombesikre bunkere ble påbegynt høsten 1942. HKB 5/180 Söndervig ligger rett nord for Houvig ved et sted som heter Kryle.

Fortsett å lese

Stützpunktgruppe Söndervig består av tre støttepunkter, et hærkystbatteri, et infanteri støttepunkt og et støttepunkt for Luftwaffe. HKB 5/180 Söndervig, Infanterie-Stützpunkt og Luftwaffe-Stützpunkt Ringelnatter for å være nøyaktig. Det jeg besøkte først var infanteri støttepunktet, Infanterie-Stützpunkt i Söndervig. Infanteri støttepunktet ligger på Søndervig strand og man parkerer inne i Søndervig sentrum og går til stranda derfra. Jeg besøkte også hærkystbatteriet, HKB 5/180 Söndervig, men det kommer jeg tilbake til. Det figurerer litt forskjellige navn på disse anleggene, hærkystbatteriet, HKB 5/180 Söndervig kalles Houvig festning og både på Google maps og danske turistsider kalles Infanterie-Stützpunkt Söndervig for Bunkerne på Vestkysten. Mulig dette er en fellesbetegnelse på hele Stützpunktgruppe Söndervig for alt hva jeg vet.

Fortsett å lese

Stützpunktgruppe Nymindegab bestod av tre støttepunkter, et hærkystbatteri, en infanteristilling og en radarstasjon tilhørende marinen. Jeg har besøkt hærkystbatteriet, HKB 6/180 Nymindegab! En del av dette hærkystbatteriet er dessverre dekket av sand i dag. På luftfoto fra 60-tallet ser man både de fire Regelbau R671 kanonbunkerne, R611 kanonbunkeren og R636 kommandobunkeren, men alle disse bunkerne er i dag dekket av sand. Kanskje de en vakker dag, nærmere bestemt etter en real storm kommer til syne igjen? Det er slik en del av bunkerne langs vestkysten i Danmark har kommet frem i dagen igjen. Etter at jeg startet mandagen med en tur til Støttepunkt Börsmose-Dorf som ligger litt lengre inn på land, var jeg nå ute ved kysten igjen. Jeg hadde en utrolig flott dag på Jylland i Danmark!

Fortsett å lese

Mandag var den første store bunkerferiedagen, og det hele startet med en tur til Børsmose. Nærmere bestemt Stützpunkt Börsmose-Dorf. Dette infanteri-støttepunktet ble etablert våren 1943 for å beskytte veikrysset 3,5 kilometer innenfor kysten. Dette er med andre ord ikke et batteri med kanonbunkere, kommandobuker med ildledning og lignende som vi er vant til å se. Dette støttepunktet hadde derimot fire stykk Regelbau R622 mannskapsbunkere, en stykk R675 bunker for vannoppbevaring og kjøkken, en stykk R607 ammunisjonsbunker og en stykk R610 kommandobunker. Den tyske benevnelsen for R610 er Gefechtsstand für eine verkstärkte Kompanie, Battle headquarters for a strenghtened company på engelsk. Dette er derfor mer et hovedkvarter/kommandobunker enn en kommandobunker med ildledning som vi vanligvis ser på batterier og fort som har store kanoner.

Fortsett å lese

Søndag tok jeg en liten tur til Vester Vedsted batteriet som ligger rett nord for landsbyen i Esbjerg kommune. Dette batteriet ble etablert så sent som i januar 1944 og de begynte støpingen av de fire Regelbau R669 kanonbunkerne i slutten av mars og den siste i slutten av april 1944. R669 var en kanonbunker for feltkanoner og ble bygget for første gang andre kvartal 1943. Det gikk med 495 kubikkmeter med betong for å bygge denne typen kanonbunker. R669 bunkeren het Schartenstand für Feldgeschütze (60°) på tysk og Casemate for field guns (60°) på engelsk og var bygget som en permanent Ständig bunker med Baustärke B. Det ble bygget åtte slike R669 kanonbunkere i Danmark, ingen i Norge og 600 totalt i løpet av andre verdenskrig. Ingen uvanlig kanonbunker med andre ord, men ingen i Norge og ikke så altfor mange i Danmark. Siden det ble bygget fire slike på Vester Vedsted, befinner de fire andre seg et annet sted i Danmark.

Fortsett å lese

Fra Bulbjerg bunkermuseum, observasjonsposten til Hanstholm festning i Danmark gikk turen lengre vest i Vigsø bugt til Vigsø batteriet. Helt vest har vi Hanstholm festning. Dette batteriet het HKB 1/180 Vigsö og ble påbegynt i november 1941. Hensikten med dette batteriet var å forsterke forsvaret østsiden av Hanstholm festning mot alliert ilandstigning i Vigsø bugt. Hovedskytset var fire franske 10,5 cm K331 kanoner som i starten var plassert i åpne stillinger og besetningen i brakker. Først høsten 1942 bestemte tyskerne seg for å bygge kraftigere bunkere og stillinger av typen permanente Ständig i Baustärke B. Det vil si at veggene var på to meter med armert betong. Til de fire franske 10,5 cm K331 kanonene ble det bygget Regelbau R671 kanonbunkere, i tillegg til en R636 kommandobunker. I dag er dessverre flere av disse bunkerne delvis i eller under vand. Men det er fortsatt masse interessant å se av Vigsø batteriet!

Fortsett å lese

Etter et hyggelig besøk i Arentsminde gikk turen videre til Bulbjerg. Her er det et bunkermuseum som er åpent hele tiden. Ihvertfall deler av den. Bunkermuseet består av en kommando/observasjonsbunker og en mannskapsbunker. Mannskapsbunkeren er avlåst. Den har dog vært åpen tidligere. Kommandobunkeren av typen Regelbau S449 fungerte som en observasjonsbunker for Hanstholm festning, MKB 2/118 Hanstholm II. Observasjonsposten for Hanstholm festning ble opprettet på Bulbjerg allerede i 1941, men da bestod den bare av en trebygning. Regelbau S449 kommandobunkeren som vi ser i dag ble støpt i august 1944. Det finnes to av disse i Danmark. Denne typen bunker som i dette tilfellet fungerer som observasjons- og peilestasjon for Hanstholm festning, ble bygget for aller første gang tredje kvartal i 1942. Det gikk med 550 kubikkmeter med betong for å bygge denne bunkeren.

Fortsett å lese

Etter at regnet hadde gitt seg i Løkken tok jeg turen ned til stranda for å ta en nærmere titt på Furreby kystbatteri. Stützpunktgruppe Lökken bestod av flere anlegg, deriblant Sperrbatterie-Nord, MKB 4/509 Lökken-Nord som jeg besøkte. Sperrbatterie-Süd, MKB 5/509 Lökken-Süd heter det andre batteriet. Men siden det er det nordligste batteriet som har mest å by på i dag, er det jeg konsentrerte meg om. Både Sperrbatterie-Nord, MKB 4/509 Lökken-Nord og Sperrbatterie-Süd, MKB 5/509 Lökken-Süd ble påbegynt på høsten i 1942. Her bygde man bare bunkere av typen Ständig, solide permanente bunkere og ikke feltmessig forsterkede bunkere av typen Vf som man så en del av tidlig i krigen. Begge kystbatteriene var utstyrt med danske 12 cm kanoner, men ble i 1944 erstattet med tyske 12,7 cm kanoner i nord, mens man fikk danske 15 cm kanoner fra Niels Juel i syd.

Fortsett å lese