mars 2022-arkiv

Jeg tulla ikke når jeg sa jeg skulle holde meg i nærheten, for det er bare 11 minutter å kjøre fra Extra Yven til Fløterveien ved Visterflo. Jeg hadde hatt to netter ved Fløterveien – Visterflo tidligere i ferien. Jeg kjørte bort på gresset der jeg stod sist også, sleit litt med å finne en plass hvor jeg fikk bobilen i vater, men det ble sånn noenlunde. Det stod en bil rett ved innkjøringen og det satt tre på hver sin campingstol når jeg kom, men de dro etter kort tid. Jeg var ute og tok litt bilder før jeg flyttet bobilen litt. Jeg klarte ikke å slå meg helt med ro med at jeg hadde fått bobilen i så vater som det var mulig å oppnå, for jeg hadde fått bobilen mer i vater første gangen jeg stod her. Etter litt justering, og det er ikke så mye som skulle til, så klarte jeg å få den tilnærmet i perfekt vater, ihvertfall så nærme som jeg var i stand til å få til. Jeg hadde nå bare bittelitt fall mot venstre.

Fortsett å lese

Etter å ha vasket bobilen og fått tømt alt og fylt opp vanntanken gikk turen til Sæbyvannet i Svinndal. Jeg parkerte på den vanlige plassen hvor jeg får bobilen i vater uten å bruke nivåklossene mine. Lettvint middag i dag, bacongrill og pølsebrød bare. Men enkelt og godt. Jeg så filmen Breathe (2017) før jeg satt og leste litt på nett, test av objektiver. Gjorde dette mens jeg lyttet til Lemaitre og Daft Punk på TIDAL. Litt før jeg gikk og la meg la jeg inn en bestilling på et pent brukt eksemplar av Nikon 300 mm F4 (AF-S ED) hos Stavanger foto. Min aller første 300 mm, jeg har hatt rimelige zoom-objektiver på inntil 300 mm, men det kan ikke måle seg med fastoptikk som dette. Ikke F2.8 riktignok, det koster mye mer, men F4 er heller ikke så værst. I forhold til zoom-objektivet Nikon 70-300 mm F4.5-F5.6 er det en hel blender lysere på nettopp 300 mm.

Fortsett å lese

Etter å ha bunkret hos Kiwi Borgarveien hadde jeg mer eller mindre bestemt meg for å kjøre til Hallangen i Aurskog-Høland. Men det er ikke noen tvil om at jeg var usikker, for jeg kom ikke lengre enn krysset Borgarveien og Habornveien før jeg ombestemte meg, for istedenfor å kjøre til venstre svingte jeg til høyre og kjørte til Gansrød isteden. Det fristet mye mer å være fremme i løpet av noen få minutter enn å kjøre i nesten to timer. To timer er ikke så langt i denne sammenheng, det var jo sommerferien. Men etter en litt dårlig opplading til sommerferien, vaksine den første uka og dermed gikk turen til Nord-Norge i vasken, så endte jeg opp med å heller ha lyst til å være i nærheten og ikke kjøre så langt. I tillegg hadde jeg fordelen med at jeg kunne få besøk av og treffe venner og familie underveis. Det er første gang i sommerferien med bobilen.

Fortsett å lese

Det ble en tur innom tømmestasjonen i Halden for å tømme og fylle før jeg kjørte til Ystehede. Men der hadde det dukka opp et camping forbudt-skilt siden jeg var der sist i mars 2021. Riktignok tidsbestemt som andre steder i Halden som har slike skilter mellom 10.00 og 21.00. Det vil si at man kan campe så mye man vil fra klokka 21.00 på kvelden frem til klokka 10.00 dagen etter. Men jeg hadde egentlig tenkt til å ha to netter ved Ystehede. Etter erfaringen jeg hadde i slutten av juni året før, ville jeg ikke vurdert å tatt turen til Ystehede i helga, da er det mye aktivitet der. Men nå kom jeg på en tirsdag og regna med at det ikke ville være noe problem. Det var heller ikke en eneste bil eller en levende sjel å se ved parkeringsplassen jeg har pleid å bruke. Men det var mildt sagt en strek i regninga. Jeg kan ikke tenke meg at jeg ville vært i veien for noen som helst hvis jeg hadde blitt to netter, men jeg valgte allikevel å kjøre videre.

Fortsett å lese

Jeg tok turen til Fløterveien – Visterflo, jeg parkerte på grusplassen som jeg har brukt hittil. Jeg hadde fått med meg at andre benyttet gresset borte ved tømmerrenna, men jeg ville gå en tur bort og sjekke underlaget før jeg eventuelt kjørte bort. Hvis man ser bort fra et lite parti akkurat fra veien var det tørt, hardt og fint. Jeg henta derfor bobilen og parkerte borte på gresset isteden. Jeg brukte dog litt tid på å finne en plass hvor jeg fikk bobilen i vater. Ihvertfall nesten i vater, for jeg hadde litt fall mot venstre. Jeg tok litt bilder av bobilen på gresset for aller første gang! Ikke noen tvil om at det er mer “kos” enn å stå på en grusplass. Terskelen for å ta ut campingstolene, bordet og fyre opp grillen for den saks skyld er uten tvil lavere på gress! Nå regnet det litt riktignok, så jeg hadde ikke de helt store planene om å rigge meg på plass ute.

Fortsett å lese