Tur med bobilen til Engelsviken og Fergeleiet friluftsområde ved Dillingøya

Den fjerde uka i bobilen startet med at jeg ble oppringt av vaktmesteren hjemme som lurte på om jeg ikke kunne flytte bilen fra parkeringsplassen min i garasjen. Entreprenøren skulle holde på med røra i taket rett ved der bilen min står parkert, og da er det greit å få flytta den. Så fort jeg var ferdig med første delt av skiftet mitt kjørte jeg derfor hjem for å kjøre ut bilen og parkere den på gjesteparkeringa ute. Noe som vanligvis ikke er tillatt og ville resultert i en parkeringsbot, men nå i disse dager var det innafor. Det var jo uansett noe jeg hadde fått beskjed om å gjøre. Ikke noe annet sted jeg kunne gjort av bilen hjemme uansett. Jeg benytta også muligheten til å legge fra meg litt skittentøy i boden og hentet en liten pakke som lå i postkassa. Tok også en liten tur innom Kiwi Grålum for å fylle opp “bruslageret” jeg har i bobilen.

Tirsdag opplevde jeg noe jeg aldri har opplevd før og håper at jeg aldri kommer til å oppleve igjen. Jeg var en tur innom Kiwi Borgarveien etter jobb for å handle litt for de neste dagene. Jeg handler sjeldent så mye at jeg trenger noe mer enn en bærepose og jeg bruker de grønne handlenettene til Kiwi. Spesielt under Koronapandemien synes jeg at det har vært en god strategi når det kommer til smitte å bruke handlenettet mitt til å bære matvarene jeg skulle kjøpe frem til kassa, betale og så putte de tilbake i handlenettet igjen. Med denne metoden vet jeg også at jeg har plass til alle matvarene jeg kjøper, siden de har vært i handlenettet allerede på vei til kassa. Jeg gjør som jeg pleier på Kiwi, går rundt i butikken med handlenettet mitt og putter varene jeg skal kjøpe i handlenettet og går til kassen og legger alle varene på båndet og bretter handlenettet sammen til “ingenting” så man kan se at det ikke er noe mer igjen i handlenettet. Jeg gjør dette åpenlyst så det er lett å se, uten at jeg legger handlenettet på båndet men legger det bak der varene havner etter at de har blitt skannet i kassa.

Så får jeg beskjed om at neste gang må jeg ta meg en handlekurv og ikke bruke handlenettet, for det ser ut som jeg stjeler. Hva i all verden? Jeg har brukt handlenettet til å handle i i mange år og det har aldri vært noe problem. Så kommer en jypling i kassa og sier at det ser ut som jeg stjeler med å bruke Kiwi sitt handlenett i butikken? Når jeg sier at hvis du hadde visst hvor mye jeg handler på Kiwi, så hadde du aldri turt å si noe sånt. Og da spør han “Hva da”? At det ser ut som jeg stjeler. Jeg spør om sjefen hans er på jobb, men det er han ikke, han jobber dagtid. Da snakker jeg med han i morgen. Dette skjedde tirsdag klokka 18.00. Må innrømme at jeg ble rimelig overrasket og ikke minst irritert over denne behandlingen i Kiwi-butikken i Borgarveien! Det er første gang jeg har mer eller mindre blitt beskyldt for å stjele i butikken, eller at det ihvertfall ser ut som jeg stjeler i butikken. Men jeg brukte bare handlenettet til å bære matvarene frem til kassa for så å legge alt på båndet og betale for alle varene.

Onsdag stod jeg opp en halvtime tidligere for å ta en tur innom Kiwi Borgarveien og snakke med sjefen der. Jeg henvendte meg i kassa og ble sendt bak til døra til lageret. Da kom det ei dame ut, jeg spurte om det var sjefen, nei det var det ikke. Han var litt opptatt. Hvor lenge må jeg vente? Hu gikk inn for å sjekke. Så kom sjefen ut. Åpnet med å si at normalt sett ville jeg håndhilst, men det gjør man jo ikke nå om dagen. Så fortalte jeg om episoden i går. Da ble jeg fortalt at det var uheldig, det er ikke noe problem å handle i handlenettene sine og at han skulle ta det med vedkommende. Jeg fortalte at jeg var innom butikken i går klokka 18 og at jeg gikk ut døra klokka 18.02. Jeg fikk beskjed om at jeg bare kunne fortsette å handle med handlenettet mitt. Jeg takket for svaret og ønsket han en riktig fin dag videre! Så overhørte jeg på vei ut at han fortalte om dette til hu jeg henvende meg til i første omgang. Så jeg regner med at dette ble fortalt til de fleste som jobbet hos Kiwi Borgarveien.

Vi skulle ha et møte denne onsdagen, derfor hadde jeg mulighet til å ta en tur innom Kiwi først, normalt sett drar jeg jo på jobb lenge før butikkene åpner når jeg skal kjøre buss. Jeg har vært innom Kiwi Borgarveien mang en gang etter dette, og jeg må innrømme at jeg har styrt unna kassa med akkurat den ansatte hvis jeg hadde mulighet til det den første gangen, men etterpå har jeg vært i kassa hans uten problemer. Ingenting har blitt nevnt, enten fra min eller hans side, ingen sure miner og alt har foregått som det skal. Jeg handler fortsatt med å bruke mitt handlenett og har ikke hatt noen problemer med det i noen av butikkene til Kiwi, eller noen andre butikker for den saks skyld. Men det må sies at jeg primært handler på Kiwi. Hvis også sjefens holdning hadde vært at jeg ikke fikk lov til å bruke handlenettet rundt i butikken, så hadde jeg vært rask med å boikotte den butikken. Hadde det vært en generell holdning i Kiwi-systemet, så hadde jeg brått hatt et problem. Eller rettere sagt, Kiwi som kjede hadde mistet en kunde. Men det var heldigvis bare en “løs kanon” i kassa som sa noe han ikke burde ha sagt. Ingen sure miner i etterkant.

Torsdag tok jeg turen hjem for å flytte bilen inn i garasjen igjen og en tur innom Kiwi Borgarveien og handlet noen småting. Fredag var jeg ferdig på jobb allerede litt før klokka 15.00, det er tidlig til meg å være. Jeg hadde ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle dra, brukte litt tid på det. Endte til slutt med å bestemme meg for å kjøre i retning Engelsviken. Jeg kjørte derfor innom Kiwi i Elingaardskilen for å handle for helgen. Kjørte ut til moloen i båthavna i Engelsviken, der var det fullt, det vil si at bobilplassene var fylt opp av båter i opplag. Ikke så rart, vi hadde nå kommet frem til midten av november. Jeg kjørte derfor tilbake til toppen ved Engelsviken slipp og rygget bobilen inn der. Kunne sikkert ha stått der for natten hvis jeg hadde vatra opp bobilen med å bruke nivåklossene på venstre side av bobilen. Men jeg står som nevnt tidligere veldig nærme bebyggelsen og står parkert slik at jeg sitter og glaner rett inn i husa. Men jeg rusla meg en liten tur.

Etterpå kjørte jeg forbi Engelsviken brygge, men der var det rimelig fullt. For i motsetning til sist jeg var ved Engelsviken brygge, var restauranten nå åpen. Jeg endte derfor opp på grusplassen borte ved Engelsviken pizza, den gamle parkeringsplassen til Flybåten. Deretter ble det middag i form av kyllinglår, middagspølser og potetsalat. Jeg tok det piano i bobilen og pratet litt med kjente på Messenger og lyttet til musikk med hodetelefonene mine. Det var ikke tilfeldig at jeg endte opp i nettopp Engelsviken, nå er det forsåvidt sjeldent at det er tilfeldig at jeg ender opp her og der. Men jeg hadde en løs avtale med en kollega av meg som skulle ta en tur innom. Han kom innom litt senere på kvelden og vi tok noen kalde Newcastle brown ale som jeg hadde kjøpt på Strømstad-Sandefjord-turen jeg hadde den første uka etter at jeg flytta ut i bobilen for å bo der i 47 døgn. Vi hadde en hyggelig kveld og tidlig nattetimer før det var på tide å finne senga. For min del var det kort vei, for kollegaens del var det litt lengre på en elektrisk sparkesykkel i regnværet. Men det tok ikke mange minuttene å frese hjem på “brettet” forstod jeg.

Lørdag spiste jeg en litt sen frokost og kjørte etterhvert den lille turen bort til Engelsviken slipp, spiste lunsj og så ruslet jeg meg en liten tur for å ta litt bilder. Det var rimelig grått og trist og bare 4 grader ute. Når jeg står på toppen og tar bilder ned mot båthavna i Engelsviken har man Rauøy der ute i Oslofjorden. Som huser en av de forta jeg fortsatt ikke har hatt mulighet til å besøke i distriktet. Så nærme, men allikevel så utilgjengelig. Nå tenker jeg ikke på det faktum at Rauøy fort ligger ute på en øy, jeg hadde alltids fått en til å bil med meg på en tur ut til Rauøy eller Rauer en dag. Selv om fortet er nedlagt i likhet med alle de andre kystfortene rundt omkring, så har det vært en viss form for militær aktivitet der ute i tiden etter nedleggelsen av fortet. Forsvarets spesialkommando (Hærens jegerkommando) har disponert området til trening og øvelser. Selv om jeg har forstått at det ikke er veldig stor aktivitet i disse dager, er ikke øya helt demilitarisert. Men før eller siden håper jeg å kunne ta en runde der ute på øya og se Rauøy fort. Men jeg må belage meg på at det vil være en mye større jobb enn runden jeg f.eks hadde på Bolærne fort. Blant annet av den enkle grunn at Rauøy er mye større enn Østre Bolærne.

Videre gikk turen til Fergeleiet friluftsområde ved Dillingøya som jeg har vært en gang tidligere. Jeg fikk rigget meg på plass uten nivåklossene, brukte riktignok litt tid på å finne plassen som var perfekt. Etterpå fikk jeg resten av ølboksene i lasterommet i kjøleskapet. Etterpå valgte jeg å starte på en serie fra Sør-Korea som ble veldig raskt populær på Netflix når den ble sluppet på streamingtjenesten den 17. september 2021. Vi snakker selvfølgelig om Squid Game (2021). Jeg så de 6 første episodene lørdag før jeg fikk meg en god natts søvn. Jeg var faktisk ikke oppe før 11 timer senere på søndag. De to siste nettene hadde det vært henholdsvis 13,2 og 12,6 grader på det laveste inne. Men nå var jo også temperaturen ute på “kjøleskaptemperatur” også, så det var i grunn ikke så rart. Det var egentlig meldt veldig mye bedre vær fra formiddagen på søndag, men det var rett og slett helgrått. Så her kan man trygt si at værvarselet bomma litt.

Jeg så de tre siste episodene av Squid Game (2021) som jeg startet på på lørdag. Mildt sagt en spesiell affære, men det var vanskelig å la være å se videre. Men selv om det var helgrått fikk jeg tatt litt bilder av Fergeleiet friluftsområde. Ikke like fine og fargerike bilder som sist, men man har ikke alltid været på sin side. Jeg skriver ofte at jeg liker skyer, at det gjør fotomotivene mye mer spennende enn sol fra skyfri blå himmel. Men dette er uten tvil helt i den andre ytterkanten som er dørgende kjedelig. Alt er en grå masse og det er ingen struktur eller mønster av noe slag i skyene. Men oppholdsvær da, det var vel det eneste positive. Jeg spiste etterhvert middag og vasket opp før jeg kjørte fra Fergeleiet friluftsområde med 76% igjen på batteriet klokka 18.00. Det var bare 1 grad ute. Jeg kjørte innom LPG Moss og fylte 42,88 liter gass. Man kan trygt si at det var høyst på tide, for de to gassflaskene mine rommer tilsammen 44 liter, det vil si at det bare var 1,12 liter gass igjen, det tilsvarer 0,56 kilo gass.

Det er ikke noen tvil om at gassforbruket hadde økt siden forrige fylling. Jeg hadde brukt 21,44 kilo gass de siste 12 døgnene som er et snitt på 1,79 kilo gass i døgnet. Hittil på 26 døgn hadde det gått med 37,37 kilo gass som gir et gjennomsnitt på 1,44 kilo gass per døgn. På vei til Kongsten fort kjørte jeg innom for å tømme toalettanken, gråvannstanken, fylle opp vanntanken og spyle av bobilen litt. Batteriet var fulladet på turen fra Dillingøya til Kongsten fort og var på 99% når jeg skulle til sengs søndag kveld. Solcellepanelet bidrar ikke med stort på denne tiden av året, så det er uten tvil DC-DC-laderen som sørger for tipp topp lading fra dynamo når motoren er i gang! Mandag startet en ny arbeidsuke og det var greit å få seg litt søvn først.