juni 2018-arkiv

Så hadde hjemreisedagen kommet igjen. I motsetning til de to første turene mine var alt allerede gjort opp ved innsjekking, så nå var det bare å pakke sammen, få alt ut i bilen og levere nøkkelen før jeg kunne kjøre i retning Sassnitz. Ferga skulle ikke legge fra kai før kl 15.30, og utsjekking var kl 10.00, så jeg hadde jo litt tid å slå ihjel. Men det var flere veier som var stengt fra øst til vest på Rügen, så det ble en mye større prosjekt enn jeg hadde regnet med å ta turen til en av de stedene jeg ikke hadde rukket å dra innom noen dager tidligere. Så da ble det til at jeg ble i Neu Mukran og slappet av før jeg kjørte til kaia i Sassnitz og ventet på at ferga skulle legge fra kai. Men før det hadde jeg sørget for å ta noen bilder av Stena Line FS Sassnitz bakke på vei inn til kai i Sassnitz.

Fortsett å lese

Siden tåka ødela for meg i Sellin, tok jeg en liten tur til Wreechen isteden. Det var egentlig ikke meningen at jeg skulle ut og kjøre tur denne dagen i det hele tatt. Men noe hadde jeg jo lyst til å gjøre. Derfor ble det en tur til Wreechen som jeg hadde besøkt når jeg var på Rügen i september. En innsjø hvor jeg hadde en fantastisk stund en morgen i september. Denne gangen var det nærmere solnedgangen jeg kom dit. Så det var en litt annen stemning og det interessante på himmelen skjedde naturlig nok i en annen himmelretning enn sist. Sist var det skyer og det spillet det gir sammen med sola som var poenget. Nå er det solnedgangen og det gule lyset som ble i fokus. Det var lite skyer på himmelen, så det ble ikke så varierende sånn sett. Men en fin liten solnedgang som avslutning på søndagen på Rügen ble det til slutt!

Fortsett å lese

Søndag, den siste hele dagen jeg skulle ha på Rügen hadde jeg tenkt til å ta det med ro og bare ta en liten tur i Sellin. Så det tok litt tid før jeg kom meg ut og avgårde for å ta en liten tur med kameraet. Jeg ante fred og ingen fare når jeg begynte å ta litt bilder av Residenz Seeblick og var på vei ned mot piren. Og ute til havs ser man at tåka er på vei inn mot land. Og før jeg vet ordet av det forsvinner hele piren i Sellin i tåkehavet! Jeg ble sittende litt og vente på at tåka kanskje skulle lette. Men det gjorde den ikke, så da var i grunn denne turen ganske meningsløs. Jeg ruslet derfor tilbake og gikk opp i en liten park på en høyde rett nedenfor hotellet. Parken heter Friedensberg og er ikke stor, men jeg hadde ikke vært der oppe før. Der lå ihvertfall ikke tåka tykk som nede ved piren. Men det er ikke rare avstanden som skal til før man ser at utsikten er ganske dårlig! Nå hadde jeg riktignok en forholdsvis grundig tur på piren i Sellin i oktober 2016, så det er ikke slik at jeg ikke har noen bilder av piren fra før av.

Fortsett å lese

Jeg hadde egentlig enda flere stopp på blokka denne lørdagen, men Ahrenshoop ble den siste før sola gikk ned! Parkeringsplassen jeg hadde tenkt til å bruke ble jeg veldig skeptisk til. Det stod overhodet ingen parkerte biler på den og det var en masse skilt på vei inn. Jeg kjørte dog inn og prøvde med hjelp av Google translate å oversette en del av de skiltene som stod der. Og når jeg leste “kun med parkeringstillatelse” eller lignende, så kjørte jeg videre og fant en annen parkeringsplass isteden. Nå viste det seg at det skiltet egentlig mente, var at det var parkering mot betaling. Men hvordan skulle jeg skjønne det? Men uansett, jeg fant en annen parkeringsplass som var enda litt nærmere som faktisk også var gratis på kvelden! Bedre kan det jo ikke bli!

Fortsett å lese

Jeg kjørte så videre til Prerow som ligger vest for Zingst på den samme halvøya i Tyskland! Den parkeringsplassen jeg hadde plukket ut å bruke viste seg å være en byggeplass, og den ved siden av var kun for kundene til EDEKA. Så jeg måtte finne meg en annen. De tok bare 50 cent per time, og hadde bare en 2 euro mynt. Og jeg hadde ikke planer om å være der i 4 timer, så da gikk jeg en liten tur for å prøve å få veksla den i to euromynter isteden. Jeg fant til slutt en butikk jeg gikk inn i og spurte om å få veksla. Det var ikke noe problem. Da hadde jeg betalt parkering for 2 timer fremover. Når jeg skulle gå til piren i Prerow, brukte jeg Google maps for å være på den sikre siden at jeg fant frem. Jeg hadde også markert på kartet hvor jeg hadde parkert bilen, siden det ikke ble den parkeringsplassen jeg hadde planlagt å bruke. Nå finner man jo alltids fram til syvende og sist. Men greit å være på den sikre siden spør du meg.

Fortsett å lese

Lørdag valgte jeg å legge ut på en ny langtur inn til fastlandet i Tyskland. Over Rügenbrücke til Stralsund og videre til Zingst. Der hadde de en lang pir, så det var det som fanget oppmerksomheten min med en gang. Den parkeringsplassen jeg hadde planlagt at jeg skulle benytte var det parkeringsavgift på, akkurat som forventet. Men på vei til denne parkeringsplassen hadde jeg lagt merke til at det var noen parkeringsplasser langs veien som det var trekt plast over parkeringsautomaten. Så da valgte jeg å kjøre tilbake og parkere der isteden. Det var bare et par hundre meter ekstra å gå. Jeg ruslet ut ytterst på piren og ventet på at Tauchgondelen skulle komme opp igjen for å ta litt bilder av den. Dette er samme type tauchgondel som finnes i Sellin. Den senkes ned under havoverflaten og man får se litt av livet nede under havoverflaten. Jeg innbiller meg også at det er et multimediashow av et eller annet slag. Men mulig jeg er litt på ville veier nå.

Fortsett å lese

Til slutt var planen å avslutte kvelden i Altefähr på Rügen. På vei fra de hissige svanene og herskapshuset til den olympiske mesteren i Parow, Kramerhof hadde jeg et behov for å komme en tur innom en butikk før de stengte for kvelden. Og jeg treffer vel sikkert på en eller annen butikk på veien var min tanke, jeg kunne ikke begynne å knote med dette på GPS’en mens jeg kjørte. Men tror du jeg fant noen butikker på veien da? Nope, så når jeg var fremme i Altefähr begynte jeg å lete på GPS’en for de nærmeste butikkene. Og de befant seg i Stralsund alle sammen. Så etter litt frem og tilbake så endte jeg faktisk opp med å kjøre samme vei tilbake over Rügenbrücke igjen for å handle på en Netto-butikk der. Litt komisk, men sånn er det det.

Fortsett å lese

Så gikk turen til Parow, Kramerhof i Tyskland. Jeg hadde plukket ut dette stedet fordi det så ut som jeg ville ha god utsikt til Rügenbrücke. Kanskje jeg kunne få noen gode bilder, var tanken. Jeg sleit litt med å finne en parkeringsplass, men fant en litt tvilsom en til slutt. Jeg fikk ihvertfall parkert bilen. Jeg ruslet ned ytterst på brygga og da hadde jeg god utsikt til Rügenbrücke. Men jeg måtte bytte til 70-300 mm for å få noe særlig fornuftige bilder av brua. Men det som fanget min oppmerksomhet mer enn Rügenbrücke var alle svanene som lå rett ved kaia. Jeg hadde 70-300 mm objektivet fortsatt på kameraet og tok noen få bilder når en av svanene plutselig tar av og går til angrep på minst en av de andre svanene!

Fortsett å lese

Fredag var det bra vær fra start, så jeg dro direkte til Barhöft i Tyskland. Jeg hadde med andre ord kjørt over Rügenbrücke fra Rügen og over til fastlandet og Stralsund i Tyskland! Det jeg hadde funnet som var interessant i Barhöft var nemlig et utkikkstårn. Da ville man ha utsikt over til Rügen og ikke minst den nærmeste øya som heter Bock og Hiddensee bak den igjen. Det er alltid interessant å komme seg litt opp i høyden og se hvordan utsikten er! I likhet med utkikkstårnet i Thiessow var det viktig å ha med seg en euromynt hit også. Men før jeg ruslet til utkikkstårnet tok jeg livet med ro litt i bilen først og leste litt nyheter. Når jeg så tenkte å rusle meg en tur, hadde jeg store problemer med å få parkeringsautomaten til å ta i mot pengene mine. Den spyttet dem ut hele tiden. Jeg var egentlig i ferd med å gi opp, prøvde å finne en annen parkeringsplass, men det fantes ikke.

Fortsett å lese

Som en avslutning torsdagen på Rügen med å ta en tur til Ralswiek, der finner man blant annet Schloss Ralswiek oppå en bakketopp med utsikt over vannet. Jeg er ikke sikker på når Schloss Ralswiek ble bygget, men parken rundt slottet ble etablert i 1810. Men det skjedde en eller annen gang på 1800-tallet ihvertfall. I 1891 skiftet forøvrig slottet eiere. I 1999 til 2002 slottet ble gjort om til hotell. Slottshotell Ralswiek eller Schlosshotel Ralswiek på tysk. Så er man ute etter hotellovernatting i Ralswiek, så dukker naturlig nok Schlosshotel Ralswiek opp. Litt høyere prisnivå enn jeg vanligvis pleier å benytte meg av, men det var ikke helt avskrekkende heller. Når man kommer opp fra “sentrum” av Ralswiek opp bakken foran slottet, så er det et ganske stort og imponerende slott som møter deg!

Fortsett å lese