mai 2015-arkiv

Jeg har vært en tur på Tjurpannan eller Tjurpannans naturreservat som det heter. Tjurpannan ligger nordvest for Grebbestad, men man må nesten helt ned til Grebbestad før man kommer seg norvestover mot Tjurpannan. Tjurpannan ligger slik til at det er utrolig værutsatt og vær og vind kommer rett inn på området. Du er derfor ganske avhengig av at værgudene er på sin side for å få en behagelig tur til Tjurpannan. Jeg var på Tjurpannan en lørdag med strålende sol, kanskje til og med for pent vær. For jeg ønsker jo aller helst litt skyer på himmelen for å komplettere bildene mine. Men på en slik dag blir himmelen bare blå rett og slett. For de aller fleste (de som ikke er lidenskapelig opptatt av å ta bilder) er nok sol fra klar blå himmel det beste de kan få.

Fortsett å lese

På vei hjemover etter å ha vært på omvisning på Torgauten fort og tatt bilder i Solbukta for første gang, prøvde jeg egentlig å finne Naturreservatet Gropa som skal ligge mellom Hauge og Omberg. Men endte isteden opp med å kjøre ned mot Glomma fra Elvenesveien og ta litt bilder av alle skyene som speilet seg i Glomma, med utsikt over til Moum og Greåker. Jeg får heller parkere bilen og ta beina fatt langs Glommastien, så skal jeg nok snuble over Naturreservatet Gropa. Glommastien skal ihvertfall gå tves igjennom dette området som skal ha et rikt fugle- og dyreliv. Så jeg regner med at det vil være en del å ta bilder av i dette området! I mellomtiden får jeg nøye meg med disse bildene av skyene!

Fortsett å lese

Etter omvisningen på Torgauten fort dro jeg til Solbukta som ligger like i nærheten. På vei ned mot Øyenkilen svinger man mot venstre ved den gamle fabrikken til Stabburet. Solbukta er en leirskole og leirsted som eies av Norsk luthersk misjonssamband. Nå bryr jeg meg fint lite om leirstedet i seg selv, men det var et fint område å ta bilder i det gode været vi hadde, med masse skyer på himmelen som er et fotomotiv i seg selv! Når jeg var yngre var jeg på et tilsvarende sted som heter Sauevika på Vesterøy. Mener å huske at jeg var der sammen med en av søskenbarna mine en sommer, i tillegg har jeg vært der sammen med skolen i sin tid. Det er ikke mye jeg husker fra Sauevika, foruten samlinger med religiøst innhold og at jeg skrelte poteter. Hvis jeg ikke husker feil, var jeg også uheldig og gikk rundt med en kano. Man kan trygt si at jeg ble våt fra topp til tå.

Fortsett å lese

Jeg har mang en gang kjørt over Hvalsundbrua med buss på vei til Papper eller Bukta som det også kalles. For privatbiler er det ikke noe problem, men for busser og lastebiler er det en ganske trang bro. Jeg har riktignok aldri hatt noen problemer med å komme meg over Hvalsundbrua med buss, men har smelt til en av skiltene med høyrespeilet en gang på vei tilbake fra Papper. Det var den gangen jeg kjørte fast på Vesterøy og jeg hadde fått en reservebuss som høyrespeilet tydeligvis hang litt lavere enn normalt. Skal love dere at jeg skvatt til når speilet endte opp med å henge etter bussen som et slips. Litt overdrivelse kanskje, for det var bare å vippe ut speilet igjen. På de gamle bussene våre ga de ganske for etter når man var borti noe, men det var bare å vippe dem ut igjen. Derfor var det ikke så ofte at høyrespeilet ble knust heller.

Fortsett å lese