To netter ved Vispen med bobilen

Fra Gansrød gikk turen til Pæddekummen igjen for å tømme gråvannet og toalettanken. Det var heldigvis ikke noe klin som måtte ryddes opp i denne gangen! Det ble en tur innom Kiwi Grålum for å bunkre for resten av denne turen. Og en tur hjemom for å legge fra meg litt skittentøy, fotostativet som jeg ikke trengte på resten av turen. I tillegg litt mer klær, arbeidsklær og arbeidsryggsekken siden jeg skulle kjøre et skift på fredag. Det begynte å bli lite innhold igjen å se på på iPad’en, så jeg valgte å bruke litt tid hjemme for å laste ned litt flere filmer for å være på den sikre siden. Brukte faktisk nesten tre timer totalt hjemme, men det hører også med at jeg slo av en prat med to naboer utenfor her. Det er alltid hyggelig å slå av en prat med kjentfolk! Tok også en tur innom Esso Østfoldhallen for å fylle opp vanntanken! Da hadde jeg alt jeg trengte ombord i bobilen til resten av uka!

Noen dager i forveien hadde jeg lest en artikkel på f-b.no som var om de mest populære stedene for bobilturistene i Fredrikstad. Det er nok ikke noen tvil om at det er på bobilparkeringen på Værste som det er flest innom, men det er ikke den plassen som er den mest populære blant de som legger igjen tilbakemeldinger i park4night-appen som jeg også bruker! Det var det nemlig Vispen ute i Skjærviken som var! Jeg for min del ante ikke at denne plassen fantes i det hele tatt! Jeg visste at det var en båtbrygge/plass der nede, men at det var en offentlig badeplass i Vispen med tilhørende parkeringsplass man kunne benytte, var helt ukjent for meg. Og jeg er jo fra distriktet. Men det står blant kommentarene i nevnte app at man bør ikke stå der på dagtid, da det er en ganske liten parkeringsplass og det er mye aktivitet der i sesongen. Nå var vi midt i september, så jeg regnet ikke med at det ville være det helt store “trøkket” på plassen nå.

Den nest mest populære plassen i distriktet var Vikerhavn på Asmaløy, Hvaler! Men det er ikke noen tvil om at dette er en fantastisk plass! Men denne gangen skulle jeg ta en nærmere titt på Vispen og se hvordan det var der. Parkeringen man kan bruke ligger sånn ca halvveis på vei ned til vannet, og den ligger “midt inne i skogen”. Så man står nok store deler av dagen i skygge. Man står ikke direkte ved vannet, men man ser ned til vannet mellom alle trærne. Jeg fant meg en plass som jeg fikk bobilen i vater, i utgangspunktet “bak frem” i forhold til utsikten. Men jeg tenkte at det kanskje ikke spilte så stor rolle nå som jeg stod inne blant trærne uansett. Uansett hadde jeg ikke lyst til å styre med nivåklossene, så lenge jeg kunne slippe!

Ikke lenge etter at jeg kom til Vispen dukka det opp en bybobil til, en PILOTE fra Finland. Jeg hadde nå tilbakelagt 857,6 kilometer i løpet av denne ferien, kjørt i snitt 47 km/t, sittet bak rattet i 17 timer og 52 minutter og brukt i snitt 0,80 liter diesel på mila. Det er uten tvil ikke selve parkeringsplassen som er det beste med denne plassen! Da må man komme seg ut av bobilen, ta med seg kameraet og rusle ned igjennom parken med masse gress, lekestativer, benker, krakker, bord og ikke minst en brygge og badestrand! Jeg var ute og gikk en tur med kameraet i området rett etter at jeg kom til Vispen og det ble en ny tur en halvtime før solnedgang! Begge turene var idylliske! Jeg hadde jo heller aldri vært her nede i Vispen noen gang! Kjørt forbi mang en gang rundt Vispen med bussen, men aldri vært her nede på badestranda noen gang!

Det er også noen svaner nede i Vispen som jeg fikk tatt litt bilder av! Men herregud så idyllisk og pent det ble ved solnedgang, nesten helt blikk stille på vannet som lå som et speil og speilet skyene og solnedgangen! Svanene var også der og var med på noen av bildene mine! Solnedgang var klokka 19.39 og jeg må si at dette var en utrolig fin plass! Jeg har full forståelse for at bobilturistene som besøker Fredrikstad synes at dette er en utrolig fin plass! Har man med barn så er det jo også mange muligheter for å leke på lekeapparatene, spille fotball, grille og ikke minst bade! Men det er nok som sagt litt begrenset med parkeringsmuligheter i høysesongen! Men jeg oppsøker jo helst slike plasser utenfor sesongen, når det er stille og rolig! Etter å sikret meg ganske mye bilder fra Vispen og solnedgangen, ruslet jeg til slutt opp til bobilen igjen. Jeg så filmene Infinite (2021) og Sleepless (2017).

Torsdag

Natt til torsdag hadde temperaturen vært nede på 7,4 grader ute, inne hadde det vært 14,0 grader fremme og 16,0 grader baki. Klokka 10.23 viser utetemperaturmåleren 22 grader, men det var nok fordi den var i sola. Ifølge yr skulle det visstnok være 14 grader ute. Inne hadde jeg derimot 19,2 grader! I løpet av formiddagen dukka det opp en svenskregistrert bybobil på plassen. Så det er ikke noen tvil om at bobilturistene bruker park4night når de er på tur! Ellers hadde de nok aldri i verden snubla over denne (lille) plassen ved Vispen i Skjærviken! Jeg gikk en liten tur ned mot stranda for å ta litt bilder. Tok riktignok ingen bilde av selve stranda denne gangen, da jeg hadde tatt mer enn nok dagen før. Det var litt kjølig i bare t-trøye og shorts, satt på en krakk til venstre for stranda. Men ble ikke så lenge før jeg ruslet opp til bobilen igjen.

Hunn steinringfelt

Etter lunsj derimot hadde det blitt litt varmere og jeg tok med meg kameraet, fortsatt med 24-70 mm på og gikk opp til Hunn steinringfelt. Det er en kilometer fra parkeringen ved Vispen og opp til Hunn. Det er ingen lang tur, men steike den er bratt bakken opp fra Vispen! Har man først kommet opp denne bakken, er det så og si bare flatmark resten av turen. Dette er faktisk første gangen jeg tar turen og tar en titt på Hunn steinringfelt. Har vært frem og tilbake x antall ganger med bussen de siste årene, men aldri tatt turen inn i skogen for å ta en titt på steinringfeltet! Først litt info fra wikipedia:

Hunnfeltene er tre nesten sammenhengende gravfelt datert fra yngre bronsealder til yngre jernalder (ca. 1000 f.Kr. til ca. 900 e.Kr.) på det såkalte «ytre raet» ovenfor Hunnebunn i Skjærviken i Fredrikstad. Feltene ligger ca. 1,5 kilometer øst for Borge kirke, på nordsiden av fylkesvei 130, «Oldtidsveien», som går mellom Fredrikstad og Skjeberg. Funnene fra Hunnfeltet kan karakteriseres som svært rike, det gjelder særlig en serie funn fra romertid, med våpen, bronsekjeler, glassbegre og andre provinsialromerske importgjenstander.

Feltene omfatter totalt 145 synlige gravminner, men omfattende utgravninger har vist at det finnes både graver og andre spor av fortiden under flat mark. Det er tre hovedkonsentrasjoner av gravminner. Vestfeltet består av 60 gravhauger og -røyser. Midtfeltet er trukket litt nord for veien og består av 43 gravminner, og Sørfeltet (Stenringfeltet) har i alt 48 gravminner, deriblant 11 runde steinsetninger som ligger tett sammen på et relativt begrenset område. To av disse er datert så tidlig som ca. 500 f.Kr.

Foruten gravminner finnes også førhistoriske åkre, boplassfunn og veifar (hulveier) på feltet. Rett nord for feltene ligger bygdeborgen på Ravneberget. Det er etter hvert kommet inn et stort antall gravfunn fra feltet, og dateringene sprer seg fra bronsealder til vikingtid.

Gravfeltene har vært kjent svært lenge, og mange gravhauger bærer preg av gravplyndring. Den tidligste utgravning en kjenner fant sted i 1894, og en del gjenstander ble året etter levert inn til Universitetets Oldsaksamling. I 1902-03 ble det igjen gjort uautorisert utgravning, ingen funn er kjent fra dette. I 1908-10 ledet daværende arkeologistudent Helge Gjessing undersøkelse av til sammen ni hauger på Vestfeltet. I 1950-53 var Hunnfeltet arena for et stort internasjonalt forskningsprosjekt der arkeologer fra en rekke land møttes for å utveksle erfaringer i arkeologisk feltarbeid. Initiativtakere til prosjektet var Anders Hagen og Erling Johansen. Gjennom 1970-tallet var det flere mindre utgravninger på feltet, blant annet som seminargravinger for arkeologistudenter.

Gravfeltene er skiltet og tilrettelagt for publikum. Det er parkeringsplasser ved Vestfeltet og Sørfeltet.

Litt utfordringer med “lange skygger” på grunn av sola, lysforholdene endret seg også ganske dramatisk fra overskyet til sterkt solskinn. Men det betyr at jeg kunne få ganske dramatiske effekter av de lange skyggene som gravsteinene kastet over gresset! På noen av bildene passet det også veldig fint med ganske mye vignettering i redigeringen av bildene. Det gir bildet en ganske fin innramming. Objektivet jeg hadde på er ikke det beste til å takle direkte motlys. Det er det ingen objektiver som er perfekt til forsåvidt. Men det er uten tvil forskjeller fra objektiv til objektiv. Jeg måtte derfor være litt forsiktig med å ha hele sola direkte i bildet. Hvis jeg klarte å skjule deler av sola bak et tre, noen greiner eller en sky for den saks skyld, var det mulig å få ganske fine bilder. Dette objektivet lager noen utrolig fine “sun stars” når man får sola eller andre sterke lyskilder i bildet!

Jeg tar gjerne turen innom steinringfeltet igjen senere! Kanskje også om vinteren? Må være ganske mange fine fotomotiver her da. Ihvertfall hvis ikke snøen har blitt for mye tråkka ned enda. Men midt i september er det heldigvis fortsatt en stund til vi kan forvente at det kommer noe snø. Turen tilbake til bobilen er enten flatmark eller nedoverbakke, så den er null stress. Jeg var tilbake etter en time og ti minutter. Jeg skulle på jobb i morgen, så jeg tenkte å avslutte litt tidlig og se litt film før jeg skulle ta kvelden helt. Jeg så filmene The Anthrax Attacks (2022) og Toscana (2022).

Fredag

Natt til fredag var det 8,9 grader ute på det laveste, jeg hadde hatt 15,6 grader fremme og 17,8 grader baki bobilen på det laveste. Jeg ble vekket klokka 04.25 og da var temperaturen ute bare 9,9 grader. Det var deilig få seg en dusj på morgenkvisten eller natta om du vil og spist litt frokost før jeg kjørte fra Vispen klokka 05.13 med 87% igjen på batteriene. Jeg var litt tidlig ute på jobben, parkerte bobilen under brua og gjorde meg klar for en arbeidsdag. Skulle kjøre en buss med internnummer #1527 for aller første gang, en Volvo 8900 fra Mysen som er 13 meter lang, en meter lengre enn våre vanlige busser. Akselavstanden er også litt lengre, så den krever litt mer plass når man skal svinge og ikke minst snu. At jeg ikke klarte å snu rundt på Skjæløy uten å rygge ble jeg overhodet ikke overrasket over. Men at jeg ikke klarte å snu rundt på Tomb uten å måtte rygge, det så jeg overhodet ikke komme. Ikke mulig at jeg hadde klart svingen på andre forsøk når jeg først var klar over at det krevdes litt ekstra. Det finner jeg kanskje ut neste gang jeg har en av disse tidligere Mysen-bussene.

I pausa mi prøvde jeg å sove litt, våkna litt underveis av at noe greier fra trærne i nærheten falt ned på taket. Og det lager mildt sagt litt lyd når det faller på et biltak. Men litt søvn fikk jeg nå i det minste. Slik at jeg var klar til å kjøre andre og siste del av skiftet før helgen!

Les mer om turen med bobilen til Finnskogen og Østlandet her:

Tre netter ved Gansrød med bobilen (18.12.22)
En tur til Solbergfoss kraftverk med bobilen (17.12.22)
En natt ved Vamma kraftverk med bobilen (11.12.22)
En natt ved Rånåsfoss kraftverk med bobilen (09.12.22)
To netter ved Røgden i Finnskogen med bobilen (06.12.22)
Syv netter ved Langneset, Halsjøen i Finnskogen med bobilen (04.12.22)