juni 2017-arkiv

Hågåsen kystbatteri på Hidra

Etter å ha tatt turen sydover til Hidra, Flekkefjord var jeg klar for en tur opp til Hågåsen kystbatteri. Kommandobunkeren, ildledningsentralen ligger 221 meter over havet. Turen opp fra veien begynner ganske brått, men når man først har kommet opp denne kneika, varierer stigningen opp til Hågåsen kystbatteri litt mer. Det tar ikke så lang tid før du møter på grunnmurer og ruiner etter bygninger langs grusveien opp til Hågåsen. Det er også flere små bunkere i fjellsiden underveis. Hågåsen kystbatteri het HKB 21/978 Hitterøy under krigen og anleggsarbeidet startet i april/mai 1941. Hovedskytset på HKB 21/978 Hitterøy var fire stykk franske 10,5 cm K332 kanoner med en rekkevidde på 16.000 meter. Kanonen heter egentlig Canon de 105 L mle 1936 Schneider. Frankrike hadde 159 av disse feltkanonene i bruk i 1939, men de ble overtatt av tyskerne og primært brukt som kystartilleri.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/06/30/hagasen-kystbatteri-pa-hidra/

Sydover til Hidra, Flekkefjord

Jeg hadde egentlig planlagt en tur til Hidra, Flekkefjord allerede sist september når jeg skulle delta i finalen i Nettbussmesterskapet 2016, men på grunn av fryktelig dårlig vær, ble det avlyst i tolvte time. Når jeg allikevel var i Kristiansand torsdag og fredag, var planen å bli igjen til søndag, slik at jeg blant annet skulle bruke en hel dag på Hidra. Og dere har selvfølgelig gjettet rett, det er et fort fra andre verdenskrig på Hidra. Når jeg nå hadde satt av 10 dager i Stavangerregionen, var det en selvfølge at jeg skulle bruke en av disse dagene på en dagstur til Hidra. For det er en 2 timer og 40 minutters biltur fra Stavanger. Derfor var planen å komme meg avgårde i rett tid. Men jeg ble forsinket en time på grunn av en lang telefonsamtale med hotels.com. Det har jeg skrevet alt om i Ondskapens hotell utenfor Stavanger.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/06/30/sydover-til-hidra-flekkefjord/

Vigdel fort

Det sydligste marinekystbatteri i Festung Stavanger. Vigdel fort var operativt og klart til skudd allerede i juni 1940. Vigdel fort het MKB 3/503 Vigdel under andre verdenskrig. De fire største kanonstillingene var utstyrt med kanoner fra første verdenskrig, 17 cm SKL/40 med en rekkevidde på 19.000 meter. Det ble allikevel aldri avfyrt skudd fra Vigdel fort. Vigdel fort ble bygget for å forsvare Sola lufthavn mot angrep fra sjøen. Etter den britiske marinens mislykkede angrep mot den okkuperte Sola lufthavn med krysseren HMS Suffolk sammen med fire jagere (destroyere) morgenen 17. april 1940, ble Vigdel fort oppført. Det ble imidlertid ikke gjort nye forsøk på å vinne tilbake Sola lufthavn ved angrep fra sjøen etter at 33 mann mistet livet ombord på HMS Suffolk den 17. april 1940. Vigdel fort lå for langt unna Sola flyplass til å være effektivt mot flyangrep, dermed var aldri Vigdel fort aktivt i strid. Vigdel fort var i bruk av det norske forsvaret frem til 2007, det ble da ryddet og sikret og er i dag et fint turområde med mange synlige krigsminner.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/06/29/vigdel-fort/

Jederens Rev kystfort

Etter Nærbø kystfort dro jeg videre til Jederens Rev kystfort som ligger på Jæren i Rogaland. Det fremstår i dag som et mindre anlegg og bygget i feltmessig stil. HKB 8/978 Jederens Rev ble etter hva jeg har skjønt bygget allerede i 1941 og det er derfor ingen bunkere som er bygget etter Regelbau-standarden som kom på et senere tidspunkt under andre verdenskrig. Selv om planene for standardiserte bunkere lå klare på et tidligere tidspunkt, var det først i 1942 at byggingen av bunkere kom for alvor i gang. Hitler beordret dette året utbyggingen av Atlanterhavsvollen, og en mengde nye bunkere ble konstruert, men selvstendig i de forskjellige forsvarsgrenene. Totalt ble det konstruert omkring 250 forskjellige bunkertyper i Regelbau-systemet, og dette i  tillegg til en del særkonstruksjoner. Dette førte til at bunkerne fikk et eget kategorisystem. R som ble brukt av Wehrmacht (først og fremst av hæren), L for Luftwaffe og M for Marine.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/06/28/jederens-rev-kystfort/

Nærbø kystfort

Så gikk turen til Nærbø kystfort som ligger på Hanaberget i Hå kommune, Rogaland. Hanaberget ruver ikke så høyt i terrenget riktignok, med sine 49 meter over havet. Det enkleste er å parkere ved Vitengarden/Jærmuseet og gå derfra. Det som uten tvil hadde fenget min interesse med Nærbø kystfort på forhånd var den unike kommandobunkeren! Jeg hadde også sett bilder av inne fra den som viste at den var tilnærmet i museumstand. Nærbø kystfort ble flyttet fra Narvik (MKB 4/511 Ofoten) til Nærbø i 1944 og ble MKB 6/503 Nærbø. Dette er med andre ord ikke et hærkystbatteri (HKB) men et marinekystbatteri (MKB) som er utstyrt med andre typer kommandobunkere enn et hærkystbatteri. At denne kommandobunkeren skulle være så unik som det viser seg i ettertid, var jeg ikke klar over på forhånd. Det er jo bare ekstra gøy.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/06/27/narbo-kystfort/

Obrestad fyr og fort

Fra Kvassheim fyr til Obrestad fyr er det bare litt over et kvarter å kjøre, dermed ble det en liten tur innom Obrestad fyr på tampen av kvelden. Men lyset ble veldig raskt mye dårligere i løpet av den halvtimen jeg var på Obrestad fyr. I motsetning til Kvassheim fyr, var det rester av militærhistorisk interesse ved Obrestad fyr. Under andre verdenskrig bygde tyskerne et batteri med navn HKB 16/978 Obrestad fyr der. Batteriet ble bygget i mai 1941 og hadde fire stykk 10 cm K17/04-kanoner, men fikk senere også tildelt en 15 cm lysgranatkanon i forbindelse med jernbanebatteriet på Nærbø. Batteriet ble bygget i og rundt fyret, men mye av dette er i dag ikke synlig lengre. To av de opprinnelige fem kanonstillingene er fortsatt synlige, jeg har tatt bilder av den som lå nærmest fyret.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/06/25/obrestad-fyr-og-fort/

Kvassheim fyr og Kia Sportage

Hvis man ser bort fra søndagen hvor jeg tok en tur til Sverd i fjell i Stavanger, var det først på mandagen at jeg la opp til en real tur i regionen for å se på militærhistoriske anlegg og ikke minst et par fyr. På vei sydover mot Sirevåg og Eigerøy fikk jeg virkelig sett hvor økonomisk min nye Kia Sportage kan gå. Riktignok med litt medvind, men da klarte jeg å kjøre ned til Sirevåg på utrolige 0,42 liter diesel per mil. Dette var bare en måned etter at jeg kjøpte bilen, så jeg hadde nok ganske mye «ny bil» i huet på denne turen, derfor dukker bilen opp på bilder i hytt og gevær. Først ut var Sirevåg kystfort, så Eigerøy kystfort før jeg tok bilder av Hitlertenner for aller første gang ved Brusand. Mot slutten av dagen hadde jeg lagt opp til at jeg skulle besøke to fyr på veien.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/06/25/kvassheim-fyr-og-kia-sportage/

Hitlertenner ved Brusand

Kjører man Nordsjøvegen, fylkesvei 44, forbi Brusand skal det vanskelig la seg gjøre og ikke legge merke til den mektige rekken med Hitlertenner langs veien. Hitlertennene ble anlagt her under andre verdenskrig som hindre for tanks og amfibiekjøretøy. Hitlertennene var en del av et forsvarsverk som ble bygget på Jæren i regi av Tyskland under andre verdenskrig. Tyskerne fryktet et angrep fra havet, og for å stoppe allierte stridsvogner og amfibiebiler ble det lagt brede minefelt på stranden og lenger oppe ble det plassert store steinblokker i flere rekker. Flere hundre menn måtte delta i dette arbeidet, de fleste var tvangsutsendte fra Jæren, Egersund og Stavanger. Og etterhvert ble Hitlers norske tanngard ferdig for å beskytte tyskerne mot angrep fra havet. Hitlertennene er en del av Atlanterhavsvollen.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/06/24/hitlertenner-ved-brusand/

Eigerøy kystfort

Neste stopp ble Eigerøy kystfort som har litt av en historie. Her har det vært mange endringer/flyttinger i løpet av krigen. Det som opprinnelig var HKB 19/978 Eigerøy ble flyttet til Tengsereid og ble HKB 19/978 Tengsereid. Mens HKB 20/978 Jøssingfjord som ble bygget i mai 1941 i Janshola ytterst ved munningen av Jøssingfjorden med fire stykk 10 cm K17/04 (samme kanon som på Torgauten fort ved Øyenkilen, Fredrikstad) ble flyttet til Eigerøy og ble HKB 20/978 Eigerøy i 1944. 10 cm K17/04 kanonene hadde en skuddvidde på 15 kilometer. HKB 19/978 Eigerøy som ble HKB 19/978 Tengsereid hadde forøvrig 4 stykk 21 cm Mørser 18 som hovedskyts, mulig bare 3 av disse 4 kanonene ble satt opp på Tengsereid. 21 cm Mørser 18 kanonene hadde en rekkevidde på 16 kilometer. Ved kapitulasjonen var 10 cm K17/04-batteriet HKB 20/978 Eigerøy under demontering, da det på samme sted skulle settes opp et batteri med fire stykk 15 cm SKC/28 med en skuddvidde på 23 kilometer. Kanonene stod på lager i Stavanger, der de hadde kommet fra Lyngen i Troms tidligere det året.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/06/24/eigeroy-kystfort/

Sirevåg kystfort

Det første militærhistoriske anlegget jeg besøkte på turen min til Stavanger ble Sirevåg kystfort. Sirevåg kystfort ligger på Vedafjellet og få av de som bodde i nærheten visste hvor gjennomboret dette fjellet ble av tyskerne under andre verdenskrig. Sirevåg kystfort stod ferdig sommeren 1943 med fire stykk 8,8 cm kanoner. Dette var opprinnelige russiske Fl M 39 luftvernkanoner på 8,5 cm som tyskerne borret opp med 0,3 cm. Rekkevidden var oppgitt til 15 kilometer. Ifølge boken Atlantikwall av Rudi Rolf er disse kanonene oppgitt til å ha en rekkevidde på 14 kilometer. Ifølge et informasjonsskilt ved parkeringsplassen står det at fortet hadde 5 slike 8,8 cm kanoner, men hvor den femte var plassert er for meg ukjent. Mest sannsynlig er det bare en skrivefeil. Fortet het forøvrig HKB 18/978 Ogna under krigen.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/06/22/sirevag-kystfort/