Marked i Ventimiglia

At vi skulle en tur til Ventimiglia mens jeg var i Nice var obligatorisk, og da er det fredagen som gjelder, for da er det marked i byen! Sist jeg var i Ventimiglia regnet markedet mer eller mindre bort. Det plasket ned når vi kom dit, så vi dro videre en tur til Sanremo, før vi kom tilbake til Ventimiglia etter at regnet hadde gitt seg. Det var noen som ikke hadde gitt opp og satt opp bodene sine. Denne fredagen derimot strålte sola fra blå himmel, så i dag var det ikke noen fare for at markedet ville bli «avlyst». Ventimiglia ligger rett inn over grensa til Italia og er en by som er delt i to av elva Roia og har rundt 26.000 innbyggere. Med de nærliggende områdene bor det rundt 55.000 her. For å sikre at vi kom oss avgårde i rett tid, var dette den eneste dagen jeg hadde vekking så tidlig som 6.30, de andre dagene klarte jeg meg med vekking kl 8.00.

Det er ikke så mange gangene vi var ute på motorveien som man må betale for å kjøre på i Frankrike, men dette var en tur vi uten tvil valgte motorveien hele veien frem til Ventimiglia. Det ville selvfølgelig gå mye fortere enn å kjøre sideveiene. Så da satt jeg klar med myntene for å fore bomstasjonene med euro etterhvert som vi kom nærmere og nærmere Italia. De første bomstasjonene skulle ikke ha så mye penger, under en euro, men etterhvert ble det et par bomstasjoner som rundt 2,5 euro hver. Vel fremme over grensa i Italia og i Ventimiglia fant vi en parkeringsplass litt ovenfor jernbanesporet i byen. Sola skinte fra klar blå himmel og det var alldeles nydelig vær! Vi kunne nok ikke fått noe bedre vær enn det vi gjorde denne fredagen i Ventimiglia!

Jeg var i utgangspunktet ikke på utkikk etter noe, men så etterhvert etter om det var noen som hadde noen fine caps’er som det f.eks stod Italia på. Det var to av bodene som hadde ett begrenset utvalg av caps’er, men det var ingen av dem jeg likte. Så det ble ikke noe caps-kjøp på markedet. Selv om jeg tråla mer eller mindre hele markedet, så var det veldig lite utvalg av caps’er. Dette burde jo være et populært produkt til turistene vel? En ting som vi ser veldig mye av på markedet i Ventimiglia, pappa hadde «advart» meg om dem på forhånd, så er det utlendingene som går rundt og prøver å selge solbriller, vesker og alt mulig rart rett fra «lomma». Det er også ganske mange av dem, og de beveger på seg nesten hele tiden, for det er forbudt å selge i gata med mindre du er en «godkjent selger» som har en egen bod, som man sikkert må betale for å sette opp på markedet. Så du kan fort oppleve at disse utlendingene står og prøver å selge, og så plutselig løper de avgårde som gale menn.

Etterhvert som vi så hvordan de oppførte seg når de så politi i nærheten, var det tydeligvis forskjell på hva slags politi som var i nærheten. Politi fra det lokale politiet var tydeligvis ikke noen trussel, for da løp dem ikke. Men når det kom politimenn som var noe annet enn det lokale politiet løp de som gale med en eneste gang. Det virket som de var veldig flinke til å oppdage når faren var i nærheten, for plutselig løp dem avgårde, selv om jeg ikke hadde lagt merke til noe politi enda. Jeg benyttet anledningen til å ta noen bilder av disse «illegale selgerne» og det var litt morsomt å følge med på. En av dem mista også alle varene han hadde, tror han rett og slett valgte å hive fra seg alt som var for ikke å bli tatt selv. Politiet rasket med seg alt av vesker og greier han hadde kastet fra seg og prøvde å stappe dette oppi en sekk for at det skulle være lettere å få fraktet avgårde. De tok med «fangsten» til nærmeste parkerte politibil og fortsatte jakten etter «illegale selgere». Men det er tydeligvis fortsatt penger å tjene, siden de opererer slik som de gjør.

Selv om jeg ikke kjøpte noe på markedet, så er det allikevel gøy å se. Det er utrolig mye rart de står og selger. I tillegg til kjøtt, ost og annen type mat, er det voldsomt mye krims krams av all mulig slag. Vesker er det ekstremt mye av. Ikke så mye fornuftig til menn riktignok. Det jeg jeg derimot hadde planlagt å kjøpe i Ventimiglia, var ei flaske sprit i den spritbutikken vi pleier å besøke når vi er i Ventimiglia. På forhånd hadde jeg et håp om å kunne få med meg noe Rom og/eller Calvados hjem. Det jeg endte opp med å kjøpe var en liter Captain Morgan Spiced Gold til en veldig hyggelig pris! Jeg har ikke drukket noe særlig Rom tidligere, har f.eks aldri smakt Rom og Cola, men kjøpte meg ei flaske av to forskjellige typer her i fjor en gang, og Captain Morgan Spiced Gold med Schweppes Ginger Ale har virkelig falt i smak! Jamaica rom’en fra Captain Morgan er også veldig god å blande i Schweppes Ginger Ale. Det er veldig viktig å få tak i den amerikanske og ikke den norske ingefærøl’en du finner fra norske produsenter i butikkhyllene her hjemme. Jeg pleier å kjøpe den i Sverige. Så da var på en måte turen til Ventimiglia reddet for min del.

Vi benyttet også anledningen til å få tatt oss en matbit når vi var i Ventimiglia og valgte Bruschetta. Når vi omsider fikk maten etter å ha etterlyst den et par ganger, så var det en veldig mye enklere utgave enn den som vi spiste i Antibes. Og for første gang i historien har jeg spist noe med noe som så ut som ansjos på toppen. Det var heldigvis veldig små biter, så det sklei ned. Hadde jeg fått med meg at det var det på maten, så hadde jeg sikkert valgt noe annet. Men det aller viktigste var kanskje øl’en jeg bestilte. En vanlig pils av et eller annet slag. Men det smakte utrolig godt i sola! Når vi var fornøyd med markedet i Ventimiglia gikk vi tilbake mot parkeringsplassen. Men der hadde bommen ved jernbanesporet gått ned, så da var det bare å vente litt til den gikk opp igjen. Men det var ganske mange som gikk under bommen og krysset jernbanesporet mens vi stod og ventet. Og etter lenge og vel kom det omsider ett tog. Men bommen gikk ikke opp av den grunn. Etter enda en god stund kom det et tog den andre veien også. Før bommen omsider gikk opp, hadde vi stått og ventet et sted mellom 20 og 25 minutter. Jeg har ikke noen problemer med at italienerne har «litt lite respekt» for denne bommen, hvis den er nede så lenge hver eneste gang. Her hjemme er vi jo vant til at bommen går ned litt før toget kommer og går opp igjen med en gang toget har passert. I Ventimiglia tok det ganske lang tid før bommen gikk opp etter at det andre toget hadde passert også. Skjønn det den som kan.