«

»

aug 17 2015

Skriv ut Innlegg

Hanstholm festning i Danmark

Første bunkertur i Danmark gikk til Hanstholm festning. Hanstholm festning hadde som hovedoppgave å forsvare innseilingen fra Skagerrak til Kattegat sammen med Møvik fort i Kristiansand. Både Hanstholm festning og Møvik fort (hhv Batteri Hanstholm og Batteri Vara) ble utrustet med fire stykk 38 cm SKC/34 kanoner. I likhet med Møvik fort var det i starten også meningen at Hanstholm skulle få den noe større 40,6 cm SKC/34 kanonen. Men da tyskerne valgte å ikke levere de ferdig produserte 38 cm SKC/34 kanonene til den sovjetiske marinen, ble det bestemt at Møvik og Hanstholm skulle få fire hver. Foruten at kaliberen på granaten var 2,6 cm større, var det ingen annen forskjell på 40,6 cm og 38 cm SKC/34 kanonene. Skuddvidden med en standard granat på 800 kg var 42.000 meter, mens med den noe lettere (500 kg) Siegfried-granaten ble skuddvidden økt til 55.000 meter. I luftlinje mellom Møvik og Hanstholm var det 126.000 meter, og da var det bare et lite område midt på som disse to batteriene ikke klarte å dekke. Dette området ble minelagt.

Mer historikk om Hanstholm festning: (kilde: Festung Hanstholm skrevet av Bent Bågøe Anthonisen)

De tyske troppene kom til Danmark stort sett i løpet av 9. april, men de kom først den 10. april til Hanstholm. På formiddagen den 10. april kom et større antall kjøretøyer med soldater til Hanstholm. De tyske troppene var tilsynelatende ytterst velorientert i området og satt opp i løpet av kort tid et stort antifluftskytsbatteri i Hanstholm. I ettertid viste det seg at den tyske «kunstmaleren» som hadde besøkt Hanstholm-området sommeren 1939 var en høytstående tysk offiser. «Kunstmaleren» var vennlig og hadde vist stor interesse for alt i Hanstholm-området. Men det viste seg at «kunstmaleren» var interessert i alt annet enn kunst, men var ene og alene i Hanstholm-området for å utforske og «spionere» i forkant av invasjonen.

Og årsaken til at tyskerne var så veldig interessert i nettopp Hanstholm, var fordi når man ser på kartet, så ser man tydelig at det er nettopp mellom Hanstholm i Danmark og Møvik (Kristiansand) i Norge at avstanden i luftlinje var på det korteste. Tyskerne ønsket å beskytte den uhyre viktige skipsforbindelsen de hadde til Norge og måtte derfor sørge for å holde britiske og allierte styrker ute av Skagerrak og Kategatt. I tillegg inngikk den ikke ferdigbygde havnen i Hanstholm i tyskernes planer for en skipsflåte, spesielt u-båter i Hanstholm. Det var først planer om å etablere et 40,6 cm batteri i både Hanstholm og Møvik, det er samme type kanoner som Batterie Lindemann og senere Trondenes fort. Men dette ble senere endret til 38 cm SKC/34 kanoner med en rekkevidde på 55.000 meter med den litt mindre 500 kg Siegfried-granaten. Stanardgranaten på 800 kg hadde en rekkevidde på 42.000 meter. Med et 38 cm SKC/34-batteri i Møvik og Hanstholm var det bare et belte på 10 kilometer midt ute i Skagerrak som disse kanonene ikke kunne dekke, dette området ble derfor minelagt.

Byggingen av Hanstholm festning

Da Hanstholm festning på høsten 1944 stod ferdig var festningen oppsatt med:

4 stk 38 cm kanoner (tyske)
4 stk 17 cm kanoner (tyske, modell 1902)
16 stk 10,5 cm flakkanoner (tyske)
1 stk 8,7 cm kanon (dansk, modell 1876)
2 stk 7,62 cm antitankkanoner (russiske)
1 stk 7,5 cm antitankkanon (norsk)
8 stk 4,7 cm antitankkanon (tyske)
12 stk 3,7 cm flakkanoner (tyske)
33 stk 2 cm flakkanoner (tyske)
10 stk 8,1 cm morterer (danske)
17 stk 8 cm morterer
4 stk 5 cm morterer
157 maskingeværer
97 flammekastere

Hanstholm festning dekket et område på ikke mindre enn 9 kvadratkilometer og var betjent av ca 6.000 soldater (ca 3000 fra hæren og ca 3000 fra marinen). For å bygge alle bunkere og forsvarsstillinger ble det benyttet 187.707 kubikkmeter med betong til 455 anlegg, hvor 237 var av den store typen med 2-3,5 meter tykke betongvegger. 3,5 meter dog kun i ammunisjonsbunkerne. Hovedbatteriet på Hanstholm var uten tvil 38 cm batteriet med 17 cm batteriet som sekundærbatteri. Resten av batteriene bestod av 10,5 cm antiluftsskyts og var plassert 4 stk fordelt på 4 forskjellige områder rundt hoved/sekundærbatteriet. Det viser at tyskerne fryktet angrep fra luften, med totalt 16 stk 10,5 cm antiluftsskyts. Disse kanonene kunne også brukes til mål på land og til sjøs.

Generalfeltmarskalk Erwin Rommel besøkte Hanstholm festning den 7. desember i 1943 når han var på rundreise på de tyske festningene det året. Han var meget imponert over troppene og deres våpen, men var spesielt utilfreds med forsvarsmulighetene mot landsiden. Hans besøk resulterte derfor i flere endringer og utbygging av forsvaret mot landsiden.

38 cm batteriet

Allerede i mai 1940 bestemte Hitler at det skulle plasseres fire stk 38 cm SKC/34 kanoner produsert av Krupp i 1940 ved Hanstholm festning. Et batteri med kanoner av samme kaliber som senere skulle vært bygget ved Blåvand, men dette batteriet ble aldri ferdig. Dermed var kanonene ved Hanstholm festning de kraftigste i Danmark. Tyskerne hadde også planer om 38 cm batterier på Læsø og Bornholm, men disse planene ble aldri gjenomført. De fire 38 cm kanonene på Hanstholm festning ble plassert på et område på 250 meter og det ble bygget veier mellom disse for å kunne komme til med lastebiler. Arbeidet ble i starten utført av et dansk firma med dansk arbeidskraft. Men etterhvert overtok danske firmaer denne utbyggingen. Hver kanonstilling ble bygget som et selvstendig festningsverk med bunker med plass til mannskap, maskinsentral og ammunisjon, bygget i armert betong. Kanonene skulle opprinnelig vært dekket av bombesikre panserkupler, men som en foreløpig løsning, som ble permanent, bygget man et skjold utført som et kasseformet tårn i kun 5 centimeter tykt stål.

Selv om ildledelse ikke var ferdig utbygd enda, ble kanon 3 og 4 prøveskutt den 15. mai 1941, mens kanon 1 og 2 var klare den 28. august 1941. Det var egenting meningen at kanonene skulle være klare i april 1941, men det ble en mindre forsinkelse. Siden kanonene ikke stod i lukkede betongbunkere, som nesten alle andre kanoner på kysten, kunne de dreies 360 grader og kunne nå mål langt inn på land. Det betydde at kanonene kunne nå til Thyborøn og dermed være med å blokkere adgangen til Limfjorden. Det var også mulig beskytte mål i nærheten av Skive, Nykøbing og Brovst.

17 cm batteriet

«Sperrebatterie Hanstholm» senere kalt «Hanstholm I» var begynnelsen på Hanstholm festning. Det ble oppstilt allerede sommeren 1940 og hadde til oppgave å spærre av et 10 sjømil bredt minefritt område i den tyske minesperringen mellom Hanstholm og Kristiansand i Norge. Denne minesperringen ble utlagt i sammenheng med okkupasjonen av Danmark og Norge. Batteriet hadde 4 stk 17 cm eldre tyske skipskanoner (model 1902) og hadde en rekkevidde på ca 20.000 meter. I tillegg til kanonbunkere var det også kommandobunker, mannskapsbunker og bunker for lett antiluftskyts. Alt bygget som et selvstendig festningsverk.

10,5 cm batteriene (antiluftskyts)

Dette var festningens mest effektive artilleri. Det var i Hanstholm fire batterier med fire 10,5 cm SKC/32 kanoner hver av denne typen. Ett batteri lå litt syd for 17 cm batteriet, et annet lå umiddelbart vest for fyret, et tredje i det sydøslige hjørne ved hovedfestningen. Et fjerde batteri lå som en selvstendig festning lengst mot øst. Kanonene var moderne og meget effektive med en rekkevidde på 15.300 meter.

De mindre kanonene (3,7 cm og 2 cm)

Det var også mindre kanoner (3,7 cm og 2 cm) som var hurtigskytende og beregnet til beskytning av luftmål og de hadde en bemanning på 4-6 mann. De var normalt plassert i ytterkant av de enkelte større batteriene. De var derfor veldig effektive mot angrep fra luften. Som man ser av oversikten lengre oppe, så var det ekstremt mange kanoner av denne typen på Hanstholm festning!

Radar ved Hanstholm

Det var flere typer radarer i tilknytning til Hanstholm festning og i nærheten. Det var igjen et tydelig tegn på at tyskerne fryktet angrep av de allierte styrkene fra luften. Alle de fire 38 cm SKC/34 kanonene ved Hanstholm festning var montert i åpne kanonbrønner, bare dekket av et 5 cm tykt kasseformet tårn. På Møvik fort valgte de derimot å lage en enorm kasematte til kanon 1. Nettopp for å være bedre sikret mot angrep fra luften. Men nettopp pga kasematten til kanon 1 var det ikke mulig å dreie kanonen i 360 grader som de andre kanonene hadde mulighet til. Men regner med at de var godt nok dekket siden 3 av 4 kanoner hadde denne muligheten på Møvik fort.

Jeg hadde allerede før jeg dro avgårde til Danmark gjort litt research i forhold til steder jeg kunne tenke meg å besøke. Hanstholm festning var selvfølgelig noe av det viktigste jeg ville besøke. Etter å ha vært på Møvik for tre ganger, var det høyst på tide å utforske «søsterbatteriet» i Hanstholm. Før jeg la ut på turen til Hanstholm, hadde jeg delt opp de tingene jeg kunne tenke meg å utforske i «sydover» og «nordover». I tillegg var det et fort jeg hadde planlagt å ta på vei til Fredrikshavn når jeg skulle hjemover igjen. Men av erfaring er det ikke så lett å vite hvor lang tid jeg bruker på de forskjellige stedene jeg skulle besøke. Men jeg hadde lagt opp til flere muligheter «sydover» når jeg først var på tur. Men jeg hadde bestemt meg for å starte med Hanstholm, som lå nærmest. Jeg regnet også med at det var Hanstholm jeg ville bruke lengst tid på.

Men i motsetning til Møvik fort, har ikke Hanstholm noen av kanonene sine lengre dessverre. De ble til spiker i 1951-52. Det eneste de har igjen er et kanonløp som står ved inngangen til festningsanlegget. Dette kanonløpet har vært utstilt på Hanstholm siden mai 2005. Men kanonbrønnene, kanonbunkerne og det meste annet er på plass fortsatt. Men det er noe spesielt når man fortsatt har kanonen på plass. For ikke å snakke om kasematten til kanon 1 på Møvik fort. Etter å ha tatt litt bilder «ute» tok jeg turen inn i museet. Jeg kjøpte billett for å ta hele runden i museet og ned i kanonbunkeren. I tillegg valgte jeg å kjøpe en billett for å være med ammunisjonstoget. Men jeg startet med runden i museet for å se på kanoner, lyskaster, uniformer og diverse andre ting de har utstilt i museet. Før jeg gikk ned i kanonbunkeren. Bare fem dager etter at jeg var i tilsvarende kanonmuseum på Møvik fort for aller første gang.

Kanonbunkeren som er «juvelen» i museet på Hanstholm var i veldig god stand, slik som på Møvik. I motsetning til resten av anlegget er det ikke mulig å komme inn  i kanonmuseet utenom åpningstid og uten billett, og det gjør det selvfølgelig mye enklere å holde det «rent og pent». Militærhistoriske anlegg ellers har en tendens til å bli tagget ned. Når man først har betalt for å få adgang til museet, er det bare å gå rundt og titte og ta bilder som man selv ønsker. Det er en utrolig mye enklere oppgave å få tatt bilder på denne måten, enn om man hadde måttet gått i grupper sammen med en guide. Man får også en oversikt over bunkeren med forklaring på hva alle de forskjellige rommene er for noe. Uten at jeg klarte å holde styr på det, slik som jeg gikk litt «frem og tilbake» for å ta bilder. Jeg må innrømme at jeg savnet kanonen de har på Møvik fort. Men det gjør det ekstra unikt og spesielt med nettopp Møvik fort.

Etter runden i bunkermuseet kjøpte jeg boka «German bunkers in Denmark» som jeg på forhånd hadde håpt at de hadde inne. Jeg har fortsatt ikke hatt anledning til å lese denne boka, men det må være et must før jeg drar til Danmark på bunkertur neste gang. Deretter var det bare å utforske resten av Hanstholm festning på egenhånd, men først  skulle jeg ta turen med ammunisjonstoget. Med ammunisjonstoget kan man oppleve Hanstholm med å kjøre igjennom en av de store ammunisjonsbunkerne og en av bunkerne til 38 cm SKC/34 kanonene. Turen er på ca 1 kilometer og tar omlag 10 minutter. Det som kanskje er litt «skuffende» er at man blir låst inne i en vogn med et utrolig tett gitter. Det er veldig vanskelig å få tatt noen brukbare bilder, men jeg skjønner veldig godt hvorfor. Det hadde nok ikke vært noe særlig trygt hvis folk hadde kunnet strekke ut armer og ikke minst stukket opp hodet både her og der.

Turen går forøvrig veldig sakte, det bråker noe forferdelig og rister tilsvarende. Men jeg kan vel ikke akkurat tenke meg at ammunisjonen klaget så veldig mye når den ble transportert fra ammunisjonsbunkeren og ut til de fire 38 cm SKC/34 kanonene på området! Det er kanskje også en viss fare for at skinnene var i bedre forfatning når de var nylagte under andre verdenskrig. Men utrolig artig at de har ammunisjonstoget intakt og i drift på Hanstholm! Det er også snakk om å få til dette på Møvik fort! Og det må jeg si hadde vært utrolig kult om de hadde fått til! En utrolig artig attraksjon som hadde gjort besøket på Møvik fort og Kristiansand bunkermuseum enda mer spesielt!

Deretter var det bare å prøve å utforske Hanstholm festning etter beste evne. Jeg er faktisk ikke 100% sikker på hva jeg skal kalle dette militærhistoriske anlegget. Hanstholm festning, Hanstholm fort, Batteri Hanstholm eller er det noen andre gode forslag? Det er heller ingen utfyllende sider på wikipedia på enten norsk, dansk eller engelsk på wikipedia. Den mest utfyllende er faktisk Festungsanlage Hanstholm som er på tysk, naturlig nok. Men jeg velger ihvertfall å bruke Hanstholm festning, som i det minste er en kurant norsk oversettelse. Direkte oversatt skulle det vel ha vært Hanstholm festningsanlegg. Men det er vel ikke helt naturlig å bruke.

Jeg fikk meg ihvertfall en real tur rundt på Hanstholm. Uansett hvor man går dukker det opp tysk betong i alle mulige fasonger, over og under bakken. Jeg har prøvd å gå inn i så mange av bunkerne som mulig. Og tatt en masse bilder naturlig nok. Jeg var tilbake til bilen flere ganger underveis, både for å spise, hente mer drikke og mer batterier. Det viste seg at mine oppladbare batterier ikke bare var på det siste verset, men kanskje mer ferdig enn som så også.  Man kan følge de forskjellige fargede stiene på Hanstholm for å se de forskjellige tingene, men jeg må innrømme at jeg følte jeg gikk litt frem og tilbake, men prøvde etter beste evne å ikke «gå meg helt bort» underveis.

Når jeg hadde utforsket det jeg trodde var hele Hanstholm festning, hadde jeg bare fått med meg kanon 3 (museet) og kanon 4. Jeg så at kanon 2 var tegnet inn på kartet jeg hadde fått utdelt, men det var ikke dermed det samme som at den eksisterte fortsatt. Jeg valgte derfor å ta en ny tur innom museet for å snakke med en av de i  butikken. Jeg spurte rett og slett om kanon 1 og 2 var der fortsatt, eller om de hadde blitt jevnet med jorden. Men det hadde de ikke, det vil si den ene kanonbrønnen hadde blitt fylt igjen, men man så tydelig hvor den hadde ligget. Kanon 1 var fortsatt der og var verdt et besøk fikk jeg beskjed om. Noe jeg ikke hadde tenkt på eller fått med meg på forhånd, var at dette var Hanstholm II, mens det også, naturlig nok, fantes et Hanstholm I lengre syd som jeg ble anbefalt å besøke! Dette var det første anlegget som ble byttet fikk jeg beskjed om og bestod av 17 cm kanoner.

Etter å ha lokalisert kanon 2 og kanon 1 havnet jeg på den andre siden av Kai Lindbergs gade, ildledningsbunkeren som jeg hadde vært innom tidligere ligger på den siden av veien. Men nå var jeg lengre mot øst og fant enda litt mer tysk betong. Før jeg til slutt bare måtte velge å returnere til bilen. Jeg begynte mildt sagt å bli litt sliten og hadde trasket rundt på Hanstholm hele dagen. Men jeg ville prøve å finne Hanstholm I som skulle ligge litt lengre syd. Jeg hadde fått en egen brosjyre i museet om Batteri «Hanstholm I». Denne selges normalt sett for en liten pengesum, men jeg var heldig og få den. Det var sikkert fordi jeg virket over pari interessert i miliærhistoriske anlegg.

Så da var det bare å komme seg avgårde med bilen og se hva man kunne finne. På veien fant jeg en bunker langs veien som jeg selvfølgelig måtte sikre meg noen bilder av. Før jeg etterhvert fant Hanstholm I litt lengre syd. Denne bestod av fire 17 cm kanoner i kasematter og en rekke andre bunkere i et ganske kompakt område. Kanonene er dessverre historie for lengst, men kasemattene og bunkerne er på plass fortsatt. Og jeg var veldig glad for at jeg valgte å bruke litt ekstra tid på å finne Hanstholm I. Det var et veldig fint anlegg tross alt! Det er muligens noe jeg gikk glipp av, men de fire kasemattene til kanonene, kommandobunkeren med ildledning og en rekke andre bunkere fikk jeg ihvertfall med meg. Jeg traff også på en motorsyklist i den ene kasematten som var i ferd med å lage seg mat på et stormkjøkken. Jeg spurte selvfølgelig først om jeg fikk lov til å ta bilder mens han var der. Og det var ikke noe problem!

I tillegg Hanstholm I som bestod av 4 stk 17 cm kanoner, Hanstholm II som bestod av 4 stk 38 cm kanoner, hadde også Hanstholm ikke mindre enn 16 stk 10,5 cm kanoner! Det var derfor ikke noen tvil om at Hanstholm var et gedigent anlegg! Nordeuropas største festningsanlegg fra andre verdenskrig faktisk! Når jeg omsider var tilbake til bilen, må jeg innrømme at jeg var rimelig gåen. Jeg hadde gått ikke mindre enn 20.424 skritt denne dagen! Det var nesten en dobling av hva jeg hadde gått når jeg var Odderøya fort og Odderøya fyr i Kristiansand. For ikke å snakke om at jeg hadde vært rundt på Hanstholm festning i 8 timer! Det tar sin tid når festningsanlegget er såpass stort og omfattende som Hanstholm! Ekstra med tid tar det når veldig mange av bunkerene er åpne også, da tar man jo en tur inn for å se også! Siden Hanstholm festning ble såpass tidkrevende, rakk jeg ikke noe mer denne dagen. Selv Hanstholm fyr som lå like i nærheten ble droppet.

Jeg tror avslutningsvis ikke at jeg risikerer mye hvis jeg påstår at dette er den største samlingen av bilder/dokumentasjon av Hanstholm festning slik den fremstår i dag. Av de 1305 bildene jeg tok iløpet av en hel dag på Hanstholm festning, har jeg til slutt lagt ut 562 av dem! Det er faktisk enda mer enn hva jeg la ut fra Odderøya fort. Hvis man også ønsker å ta en nærmere titt på mer av detaljene, byggingen, hvordan festningen så ut under krigen osv, vil jeg virkelig anbefale å ta en nærmere titt på Hanstholmregistreringen! Du finner en oversikt over det massive registreringsarbeidet som har blitt gjort på Hanstholm festning her! Her er det utrolig mye interessant å titte på og lese! Med kart, tegninger, skjematiske tegninger og ikke minst masse bilder! Også bilder tatt under andre verdenskrig!

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                 

Her er en scannet utgave av den informasjonen man får utdelt når man kommer til MuseumCenter Hanstholm:

 

En fargeversjon av oversikten over hovedbatteriet (38 cm):

Her er en scannet utgave av informasjonsfolderen om «Batteri Hanstholm I»:

   

Boka «Festung Hanstholm» som jeg kjøpte i MuseumCenter Hanstholm:

Boka «German bunkers in Denmark» som jeg kjøpte i MuseumCenter Hanstholm:

To andre bøker jeg har fra før, en pocketutgave med oversikt over alt som er av bunkertyper og den store «bibelen» om Atlanterhavsvollen:

 

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2015/08/17/hanstholm-festning-i-danmark/

Legg inn en kommentar