Den siste helgeturen jeg hadde før sommerferien i 2020 til Senja var en kortreist tur til Gansrød. Kun 4,4 kilometer og 8 minutter fra jobben. Den siste helga i august ble det en ny tur til Gansrød. Det er ikke noen tvil om at jeg er utrolig glad i mine kortreiste turer med bobilen. På forhånd hadde jeg vært en tur innom bobilen på onsdag for å koble til strøm/lading, slå på kjøleskapet, jeg slo også på 12 volt i bobilen slik at jeg fikk ladet startbatteriet samtidig. Jeg valgte med andre ord å ikke sette på direkte lading på startbatteriet. Det er det aller beste, men det virker som det går ganske bra med å bare ha litt lading fra den originale laderen i bobilen også. Jeg pakker baggen min kvelden før og jeg skulle normalt sett kjørt et skift som heter 112 som har en ganske lang deltskiftpause. Ypperlig til å hente bobilen. Men jeg måtte rydde hele dagen på grunn av møtevirksomhet. Jeg endte derfor med å løse det på en litt annen måte denne gangen.
Jeg velger å stå opp ganske tidlig, klokka 06.00 for å gjøre meg klar, hente bobilen hjemme hos foreldrene mine og så ned på jobben. Jeg var på plass litt før klokka 09.00. Vi skulle ha grilling på jobben denne dagen, som en liten “vel blåst” etter lang tid med Korona-nedstenging fra 12. mars og utpå våren. I tillegg ville det være hyggelig å møtes over en matbit og kunne ha mulighet til å prate litt om hvordan vi hadde hatt det i løpet av sommeren. Jeg hadde også benyttet anledningen til å invitere to sjåfører som hadde gått av med pensjon som jeg fortsatt har kontakt med. Veldig hyggelig å treffe på tidligere kollegaer, selv om det er veldig kort tid siden disse to hadde gått av med pensjon. Jeg tror også at pensjonistene synes det er hyggelig å bli invitert og få være litt sosial med sine tidligere kollegaer også. Tror ikke jeg bommer veldig der!
Siden vi skulle ha et møte med gjennomgang av Koronasituasjonen i Nedre Glomma var også verneombudet i Sarpsborg blitt invitert ned til Fredrikstad. Jeg hadde selvfølgelig gjort dem oppmerksom på at hvis man kom litt før, så ventet det en liten godbit i den øverste hallen hos oss, den såkalte dekkhallen. Men først tar jeg med meg verneombudet med på en liten runde rundt på anlegget vårt i Fredrikstad, selve verkstedet droppet vi, da han hadde vært innom der ved en tidligere anledning. Etter en tur i vaskehallen som vi er veldig stolte av i Fredrikstad, så ble det en tur til “dekkhallen” for å få oss en liten matbit før møtet. Aldri dumt å få seg litt påfyll før man skal i møte! Så fikk vi gjennomført møtet klokka 10.00 som planlagt, etterpå et møte mellom meg og de tillitsvalgte også. Jeg var ikke ferdig før klokka 16.09 denne ettermiddagen, så vi hadde mye å prate om. Men sånn er det når man er engasjert.
Da var jeg klar for å starte helgens tur, den skulle bli en av de kortreiste turene, jeg skulle nemlig ikke noe lengre enn Gansrød som bare er 4,4 kilometer og 8 minutter fra jobben. Men først en tur innom butikken for å kjøpe inn det jeg trengte denne helgen. Turen ut til Gansrød er fort gjort og jeg parkerte litt annerledes enn første gangen. Da stod jeg på “tvers” med bredsiden (og bodelsdøra) sydover mot vannet, selv om det er et lite stykke til vannet. Denne gangen parkerte jeg med fronten mot syd, for da fant jeg et punkt hvor jeg stod i vater uten å måtte bruke nivåklossene. Denne helgen hadde det blitt meldt ganske mye regn, lørdagen skulle mer eller mindre regne helt bort faktisk. Jeg tenkte å ta en rolig helg i bobilen, kanskje gå noen turer. Jeg hadde tatt med meg regntøy for å være på den sikre siden. Jeg spiser middag og slapper av i bobilen fredag ettermiddag og kveld og ser på TV-serien NSU: German History X fra 2016.
Etter en god natts søvn våknet jeg lørdag til overskyet vær og laber lading fra solcellepanelet. Men var ingen overraskelse, men det som derimot var en overraskelse var at ifølge en oppdatering på YR klokka 10.50 så var regnværet “avlyst”. Men jeg tar vel ikke det som helt god fisk. Så det blir interessant å se hva jeg faktisk får av vær i løpet av dagen. Jeg hadde forøvrig våknet tidligere på morgenen av skudd. Litt usikker på når jeg hørte det første gangen, men jeg titta ihvertfall på klokka rett før klokka 07.30. Det ble skutt flere serier på 3-5 skudd, det hørtes veldig godt. Det er mulig det var skyting borte på Regimentsmyra, det er jo ikke så langt unna. Men det var da veldig tidlig de startet med dette? Det er ikke en “godlyd” å våkne til akkurat. Men jeg klarte heldigvis å sovne igjen og fikk meg litt mer søvn.
Litt ut på formiddagen etter å ha fulgt med på værvarselet på YR velger jeg gå en tur til Pernes klokka 13.50. Det er ikke lange turen, det er 1,1 kilometer til speiderhytta Pernes og så er det bare et par hundre meter ned til vannet. Jeg hadde riktignok ikke tatt med meg regnjakka men jeg hadde skodd meg skikkelig med Viking Victron gummistøvler. Siden jeg ikke hadde gått denne turen før, så var det greit å være på den sikre siden. Nå viste det seg at det var en grusvei hele veien fra Gansrød og til Pernes, etter det var det en sti som det kunne være rimelig klinete hvis det hadde regnet den siste tiden. Jeg må si at det var utrolig fint nede ved vannet ved Pernes. Jeg tok litt bilder selvfølgelig før jeg satt meg ned på den store krakken som er noe av det første man kommer til. Fantastisk utsikt ut over vannet herfra. Her ble jeg sittende en stund, jeg fikk lyst til å høre på litt musikk, fant ørepluggene som fulgte med iPod’en som tilfeldigvis lå i den lille oransje baggen jeg hadde tatt med meg. Jeg lyttet til “Black Album” med Metallica.
Selv om det var litt mørke skyer som hang over Pernes og Gansrød så kom det faktisk ikke noe regn mens jeg var ute på tur. Jeg var tilbake til bobilen klokka 16.55. Resten av ettermiddagen og kvelden tilbragte jeg i bobilen. Det kom litt regn i løpet av kvelden. Mens jeg så på filmen Into The Wild fra 2007. Jeg kunne ha sett en film til i løpet av kvelden, men jeg hadde mer lyst til å lytte til musikk. Jeg startet med “Hardwired” med Metallica og så gikk jeg over til “The Book of Souls” med Iron Maiden. Jeg har vokst opp med Iron Maiden, de har vært aktive siden 1975 og dette er deres 16. studioalbum, og foreløpig de siste. Albumet ble gitt ut i 2015 og de jobber i disse dager med et nytt album. Selv om det har gått noen få år mellom hvert album de siste 20 årene, så er det første gangen det har gått seks år uten noe nytt studioalbum fra Iron Maiden. Så det blir spennende å se hva de kommer med når det nye albumet er klart. Skjer det i løpet av 2021 eller må jeg vente til 2022 mon tro? Dette fikk meg til å sette på nettopp “The Book of Souls” med Iron Maiden i skrivende stund!
Etter en god natts søvn våkner jeg søndag til delvis overskyet men pent vær. Etter en dusj, frokost og lunsj hadde jeg lyst til å rusle meg en ny tur ned til Pernes. Jeg syntes det var såpass fint der nede så jeg pakket baggen med iPad, kamera, solbriller og tar med meg to halvlitre med Cola for å være på den sikre siden og rusler de 1,3 kilometerne det er ned til vannet. Det sitter noen og mediterer ser det ut som ved krakken så jeg setter meg på fjellet litt nærmere treet som står helt nede ved vannet. De går etter en stund og jeg kan sette meg på krakken isteden. Jeg har “utekontor” på krakken og tar etterhvert frem mine Sony hodetelefoner for å lytte til litt musikk. Jeg starter først med Metallica sitt album “Black Album” og så går jeg over til “Load” etterhvert. Det er ganske mange i området når jeg begynner å lytte til musikk, 3-4 hunder også, så det er en del “støy”. Det var derfor ganske behagelig å ta på seg hodetelefonene og lytte til musikk. De har støydemping og jeg sitter derfor mer eller mindre i min egen lille verden og lytter til tonene fra Metallica mens jeg bare ser at det er livlig rundt meg.
Men plutselig forsvinner alle som dugg for solen. Men jeg fortsetter å lytte til musikk. Sola titter frem ganske mye mellom skyene og det er 23 grader på det varmeste i følge yr. Noen veldig mørke og tunge skyer henger over Pernes med en gang, men de forsvinner lengre inn på land etterhvert. Ved 16.15-tiden har det dukket opp noen mørke skyer bak meg som gjør at sola forsvinner bak skyene. Det lufter fort litt “friskt” så fort sola forsvinner bak en sky. Men det er uansett utrolig fint og behagelig å sitte her på krakken nede ved vannet ved Pernes og lytte til musikk mens jeg pusler med mitt på iPad’en. Jeg leser nyheter, prater litt med kjente og tar noen bilder nå og da. Har lest veldig mye om “grottefesten” i Oslo natt til i dag. Rundt 200 har vært inne i bunkeren og hatt raveparty med to aggregater som durer og går. 25 måtte til sykehus for kullosforgiftning, 5 av dem alvorlig. Klokka 16.20 åpner plutselig himmelen seg og det begynner å regne.
Det komiske var at jeg hadde sjekket nedbørsradaren på yr klokka 16.12 og den hadde vist null nedbør de neste 90 minuttene. Så jeg skal si jeg ble overrasket når det plutselig begynte å regne 8 minutter senere! Jeg hørte ingenting siden jeg hadde musikk på ørene, men jeg skal love dere at jeg merket det! Det begynte å regne ganske kraftig så det var bare å pakke sammen så fort som mulig og komme seg tilbake til bobilen. Når jeg sjekket yr igjen klokka 16.33 var selvfølgelig regnet “i taket” på nedbørsradaren deres, den som hadde vist null nedbør klokka 16.12. Jeg var overhodet ikke forberedt på regnvær, så jeg fikk fart på meg og var tilbake i bobilen på 20 minutter. Men jeg hadde heldigvis vært lit føre var når jeg forlot bobilen med taklukene på minimal åpning på taklukene. Derfor var det rimelig varmt i bobilen når jeg kom tilbake til 29,5 grader inne!
Etter å ha pusla litt for meg selv i bobilen valgte jeg å pakke sammen og gjøre meg klar for å kjøre pent hjemover. Jeg forlot derfor Gansrød klokka 18.22 og det ble en liten tur innom jobben før jeg kjørte og parkerte bobilen hjemme hos foreldrene mine. Ingen lang prat denne gangen, så jeg var hjemme klokka 19.40 allerede. Dette var uten tvil en kortreist tur med sine 49,1 kilometer, gjennomsnittshastigheten var på 38 km/t, jeg hadde sittet bak rattet på bobilen i 1 time og 17 minutter med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,81 liter diesel per mil. Jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang skulle klare å få til en kortere tur med bobilen enn den kortreiste turen jeg hadde med bobilen til Kjøkøy fort i august 2019, nå slo jeg riktignok ikke den gamle rekorden med stort. Den gamle rekorden var på 49,2 kilometer mens denne turen hadde vært på 49,1! Men ny rekord er ny rekord, selv om det ikke skiller mer enn 100 meter!
Siste kommentarer: