Etter å ha parkert bobilen etter turen til Senja i sommerferien, tok det selvfølgelig ikke lang tid før jeg var på vei ut på tur igjen. Det vil si helga etter, den nest siste helga i august. Jeg hadde på forhånd ikke bestemt meg for hvor jeg skulle dra hen denne helgen, men planen var ihvertfall at det ville bli et eller annet lokalt. Jeg har en veldig kort deltskiftpause på fredag, så jeg velger å stå opp 20 minutter tidligere for å hente bobilen allerede før første del av skiftet mitt. Jeg hadde pakket mesteparten klart kvelden før. Men jeg får litt dårlig tid underveis og tar ikke sjansen på å kjøre rundt bomringen og kjører derfor 109 igjennom bomringen. Jeg ville ikke ta sjansen på å komme for sent på jobb. Men jeg klarte jo selvfølgelig mesterstykket å glemme igjen noe i bilen, så etter at jeg hadde kjørt den første delen av skiftet mitt, måtte jeg allikevel hjem til foreldrene mine for å hente det jeg hadde glemt. Det var jo nettopp dette jeg hadde prøvd å unngå med å hente bobilen allerede før første del. Men sånn kan det gå. Får bare skylde på at det var tidlig om morran og at man hadde litt tidspress.
Jeg benytter også anledningen til å bytte ut en tom gassflaske på veien. Normalt sett hadde jeg blitt i bobilen og spist lunsj, men det hadde jeg ikke tid til. Men jeg smører meg noe å spise og tar med meg på jobb. Når jeg var ferdig med andre del av skiftet mitt litt før klokka 16 på ettermiddagen hadde jeg fortsatt ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle reise. Men etter å studert kartet og park4night-appen jeg har begynt å bruke litt, så lander jeg på at jeg skal ta en tur til et lite tjern i Aremark som heter Lindtjern. På veien må jeg innom ikke en, ikke to men hele tre butikker før jeg får handlet det jeg skal ha. Ikke fordi jeg skulle ha så veldig mye, men jeg var ikke helt fornøyd med utvalget hos Kiwi Borgarveien og MENY Begbyhallen, ender til slutt opp ved Rema 1000 Svinesundparken. Gud forby at jeg måtte innom en Rema 1000 butikk. Det prøver jeg som regel å unngå. Men må man, så må man.
Så gikk turen direkte til Lindtjern, men der stod det allerede to bobiler og de hadde rigga seg til i “grillhytta” og tent opp bål og greier. Da ville ikke jeg trenge meg på og kjørte derfor tilbake til Fjell bru og Trollnestjernet. Jeg parkerte på samme sted som sist, der får jeg nemlig bobilen i vater uten å måtte styre med nivåklossene. Jeg legger ikke merke til det med en gang, men jeg ser etterhvert når jeg er ute for å ta noen bilder ser jeg noe igjennom trærne. Det viser seg at det er en bobil som har kjørt ned veien mot vannet og rigga seg til med nivåklossene på høyre side for å få bobilen i vater. Jeg hadde ikke en gang vurdert å kjøre bobilen ned der må jeg innrømme. Men det gikk tydeligvis bra. Veldig usikker på om jeg i det hele tatt hadde klart å få bobilen i vater, for det er veldig ulendt der. Men det så ut til at de hadde det fint, nærmere vannet kan man neppe komme! Men det er greit å ha kontroll på flo og fjære tenker jeg!
Jeg rusler tilbake til bobilen og lager meg middag. Så ser jeg sesong 3 av serien The Rain. En fantastisk dansk serie på Netflix, her er en liten oppsummering av hvordan første sesong startet fra wikipedia:
Seks år etter at et forferdelig virus båret av regnet som utsletter nesten alle mennesker i Skandinavia, kommer to danske søsken, Simone og Rasmus, ut av deres bunker og oppdager at alle rester av sivilisasjonen er borte. Snart deltar de i en gruppe unge overlevende og sammen legger de ut på en farefylt reise gjennom et forlatt Skandinavia i søken etter ethvert tegn på liv. Satt fri av deres kollektive fortid og samfunnsnormer, har gruppen friheten til å være som de vil. I deres kamp for overlevelse oppdager de at selv i en postapokalyptisk verden er det stadig kjærlighet, sjalusi, alderdom og mange av de problemene de trodde de hadde etterlatt med forsvinningen av den verden de engang kjente.
Etter en god natts søvn er det godt å få seg en dusj og så spise frokost. På formiddagen kjører jeg den ekstremt lange turen til Brekke sluser, det tar vel et kvarters tid. Jeg kjører ganske pent på grusveien fra hovedveien og frem til Brekke sluser. Jeg har en rolig dag ved Brekke sluser. Når jeg skulle ut for å rusle meg en liten tur og ta noen bilder, har jeg ikke mer enn fått tatt på meg skoa før himmelen plutselig åpner seg og det begynner å regne. Så jeg må vente litt før jeg rusler ut. Men det tar heldigvis ikke så lang tid. Siden jeg var ved Brekke sluser sist, ser det ut til at de er ferdig med renoveringen og det har blitt veldig mye finere, og ikke minst ryddigere på de to laveste nivåene, nå som alt “rotet” i forbindelse med renoveringen er vekk. Det tar ikke så lang tid før sola titter frem også. Jeg får i grunn en veldig fin ettermiddag ved Brekke sluser! Men noe er i gjære.
Jeg ser en serie som heter Kriger på Netflix. Dette er også en dansk serie, denne handler om en krigsveteran med dårlig samvittighet etter vennens død som velger å infiltrere Københavns farligste motorsykkelgjeng. Med at det var noe i gjære, mente jeg at jeg hadde sett på værvarselet at det skulle komme ganske mye regn i løpet av kvelden. Det var noen veldig kraftige styrtregn-skurer i løpet av kvelden. Man kan trygt si at støydempingen Sony WH-1000XM3 slo litt feil ut under dette styrtregnet. For av en eller annen grunn valgte hodetelefonene ikke å dempe denne støyen men derimot slippe det igjennom og kanskje til og med forsterke det. Det var en bisarr opplevelse. Jeg lurte på hva i granskauen (jeg stod forsåvidt ute i granskauen) som skjedde plutselig. Etter at jeg kjøpte disse hodetelefonene med støydemping har jeg vært mer eller mindre vant til at absolutt all støy rundt meg sporløst har forsvunnet som dugg for solen.
Etter serien Kriger velger jeg å ikke se noe mer film eller tv-serie den kvelden, men velger å sette på litt musikk isteden. Jeg startet med albumet Röd med Kent, så blir det En plats i solen, Jag är inte rädd för mörkret og til slutt Tigerdrottningen, alle album med Kent. Mens jeg sitter og surfer litt på nettet og chatter litt med noen venner. En hyggelig kveld alene i bobilen, selv om jeg ikke følte meg ensom av den grunn. Etterhvert er det sent blitt allerede, så det er greit å ta kvelden. Søndag har jeg en rolig formiddag i bobilen mens jeg leser nyheter og hører på musikk. Det er overskyet, men sola titer frem mellom skyene innimellom, i tillegg kommer det noen skurer nå og da. Jeg får litt før klokka 12 besøk av to bobiler som rigger seg på plass innenfor / bak der jeg står på parkeringsplassen.
Jeg velger å pakke sammen og dra fra Brekke sluser klokka 14.50 på søndag. Jeg tar turen innom tømmestasjonen i Halden og så en tur innom jobben for å få vasket bobilen etter sommerferien på Senja. Det er “noen millioner” insekter å få av for å si det sånn. Må si at det var utrolig deilig å få av all møkka og ikke minst alle insektene! Aldri feil å få ren bil og bobil! Det ble en “liten” prat med foreldrene mine i ca 2,5 time også før jeg kjører hjem og parkerer litt før klokka 21 på kvelden. Denne turen var på 167,1 kilometer, gjennomsnittshastigheten var på 46 km/t, jeg satt bak rattet i 3 timer og 34 minutter og hadde et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,80 liter per mil.
Kjenner jeg meg selv rett, så er jeg snart ute på tur igjen!
Siste kommentarer: