I går besøkte jeg Greåker fort for aller første gang faktisk. Etter å ha bodd i distriktet i alle år, er det egentlig merkelig at jeg aldri har vært oppe på fortet før i dag. Men i dag har jeg vært en tur på fortet med kamera, noe å drikke og musikk på ørene. Idet jeg hadde tenkt å dra så begynte det å regne noe forferdelig, men det ga seg heldigvis etter en kort stund. Etter det har det rett og slett vært nydelig vær i distriktet! Jeg var ikke 100% sikker på hvordan jeg skulle komme meg opp til fortet, men med litt hjelp av Google maps og de skiltene som faktisk er satt opp, så var det i grunn ikke noe problem i det hele tatt. Ihvertfall ikke å komme frem til parkeringsplassen. Men av en eller annen grunn klarte jeg å velge feil vei opp til selve fortet.
Men det var ikke værre enn at jeg kom meg frem allikevel. Men det var nok litt unødvendig tungvint den veien jeg valgte. Men man lærer så lenge man lever og jeg velger definitift riktig vei neste gang. For det er sikkert ikke siste gangen jeg er oppe på Greåker fort. Fordelen med at jeg gikk «feil vei» er at jeg også fikk med meg en av skyttergravene på østsiden. Denne hadde jeg nok aldri brydd meg om, eller funnet for den saks skyld, hvis jeg hadde gått riktig vei i første omgang. Tidligere har jeg bare sett Greåker fort nede fra riksvei 109, det vil si den sydlige enden av fortet. I dag har jeg fått sett fortet på nært hold, jeg har også vært en tur inne i skyttergravene og gangene som ble brukt til å komme seg mellom de forskjellige delene av fortet.
Det var allerede i 1902-1903 at det ble anlagt et batteri oppe på kollen og i 1908 ble batteriet oppgradert til et fort. Her er mer om Greåker fort hentet fra wikipedia:
Greåker fort ligger dominerende til på en skarp kolle over Greåker sentrum i tidligere Tune kommune, nå sammenslått med Sarpsborg kommune.
Greåker batteri 1903
Allerede under usikkerheten rundt unionssituasjonen ble det i årene 1902-03 anlagt et batteri på kollen. Batteriet var delvis nedsprengt i fjell med plass for fire 10,5 cm feltkanoner fra Posisjonsartilleriet. Mellom standplassene var det innredet fem dekningsgroper med ammunisjonsnisjer i brystvernet.
Oppgradert til fort 1908
Etter Karlstadforliket ble flere av de mer østlig liggende befestinger langs Haldenvassdraget demolert. Befestningene på Greåker fikk større betydning og ble kraftig utvidet med innsprengte mannskapsrom og to 12 cm Schneider tårnkanoner nedsprengt på toppen. Disse hadde en skuddvidde på ca. 11 000 m. Rundt kanten av kollen mot Greåker og flere steder mot øst ble det anlagt overbygde geværgallerier for infanteri til nærforsvar. Det ble anlagt lyskasterstilling, forlegningsrom, ammunisjonsrom og kjøkken. Fra vest ligger en dyp skjæring inn i kollen med porter inn til de innsprengte underjordiske mannskapsrom og magasiner og med innvendige trapper opp til kanonene i sine stålkupler. Hele anlegget var omgitt av en bred piggtrådsperring. Anlegget stod klart som fort i 1908. Fortet ble stilt i reserve i 1933.
Trefningen ved Greåker fort
Under invasjonen i 1940 ble fortet bemannet med 85 mann. Tyske styrker kom fra Solli, langs Visterflo, frem til Rolvsøysund bro den 13. april. Det kom til kamper som varte i to timer. Det ble løsnet rundt 6000 skudd fra fortet, før fortet måtte overgi seg. Motstanden skal ha vært heller svak på grunn av dårlig vedlikeholdt utstyr og manglende trening. Omtrent 28 tyske soldater ble drept under kampene og et stort antall ble såret. To norske soldater ble nær truffet og ukjent antall sivile ble såret.
I dag
Etter krigen ble området brukt som lager og møteplass ved mobilisering. Det ble nedlagt tidlig på 1990-tallet. I dag er skytset fjernet, fortet er gjenmurt og fredet, og det ligger som friområde i boligfelt.
Det er forøvrig ikke noen tvil om at Greåker fort har fått litt medfart igjennom de over 100 årene fortet har eksistert. Noe av det kan vel skyldes trefningene med tyskerne den 13. april 1940 vil jeg tro. De store kanonene som var på fortet på det tidspunktet er dessverre ikke der lengre. Jeg traff tilfeldigvis på en eldre kar oppe på fortet når jeg satt og hørte på musikk. Han hadde med noe som så ut til å være et barnebarn opp på fortet for aller første gang. Han kunne fortelle at det ikke tok lange stunden før de overga seg. Og som det står i teksten ovenfor fra wikipedia, tok det bare to timer før «krigen» var over for Greåker sin del.
Det står riktignok ingenting om det på wikipedia, men den eldre karen jeg traff på kunne fortelle at de store kanonene ikke var i bruk denne dagen, da noe av utstyret som tilhørte disse kanonene befant seg i gamlebyen i Fredrikstad. Han kunne også fortelle at årsaken til at kanonene ikke står der i dag, er fordi en skraphandler som fikk i oppdrag å rydde opp på fortet etter krigen fikk «kjøpt» disse kanonene som skrapjern. Det er jo utrolig synd at ikke disse fikk lov til å stå og bli bevart som minner fra krigen. I dag fremstår stedene som disse kanonene (som kunne heises opp fra bakken) bare som noen krater i betong.
Det var forøvrig første gang jeg brukte min HTC Desire HD som mp3spiller, jeg benyttet for enkelthets skyld bare Spotify Offline. Det vil si at jeg har laget en spilleliste (med Daft Punk) og lastet den ned på mobiltelefonen. Da slipper man å streame over 3G-nettet og derfor bli belastet for bruken. Men jeg konkluderte nok ganske raskt med at det ikke er spesielt aktuelt å bruke mobiltelefonen som mp3spiller, det bruker rett og slett for mye strøm. Så da får man vurdere om man bør gå til innkjøp av en dedikert mp3spiller igjen. Det begynner å bli noen år siden sist jeg hadde det nå. Men det er veldig ok å ha med seg når man er ute på tur, være seg for å ta bilder eller bare er ute og rusler.
Siste kommentarer: