Nydelig soloppgang og stedvis såpeglatte veier

Jeg merket det allerede når jeg jobbet på lørdag, denne uka er det vinterferie for skoleelevene. Det vil si at på lørdag var det ekstraordinært stille og rolig på bussen til å være en lørdag. Selv mine turer med Glommaringen kl 15, 16 og 17 var mye mer stille og rolig enn man er vant til. Jeg tenkte ikke så veldig mye over det tidlig på dagen på lørdag, men etterhvert som både Skjærhalden- og Glommaringen-turene var såpass stille og rolig, måtte det være vinterferien som hadde slått til allerede.

Det vil også si at det ikke kjøres noe skolekjøring denne uka, i dag ville det si at jeg var ferdig kl 13.25 istedenfor kl 16. På onsdag og fredag slipper jeg mine delte skift som starter i 6.40-tiden. Jeg skal derfor kun kjøre del 2 som henholdsvis starter kl 12:15 og 13:40. Det var derfor bare i dag jeg måtte opp tidlig (6:50). Tirsdag, onsdag og torsdag begynner jeg kl 12:15 og fredag begynner jeg kl 13:40. Jeg er ferdig 18:20 og 17:35 (fredag) disse dagene. Det vil med andre ord si en ganske kort uke, ihvertfall i antall timer.

Dagen i dag startet med å tomkjøre fra garasjen på Østsiden og helt ut til Skjærhalden. Vanligvis starter dette skiftet på Nesset på Vesterøy, men på mandager er det vi på Hvaler Diverse som kjører skiftet. Vi tar ut buss i garasjen på Østsiden. Bussen tomkjøres selvfølgelig også tilbake til garasjen. I dag var det en ekstraordinær vakker soloppgang, som jeg fikk gleden av å nyte på vei utover på Hvaler-øyene. Soloppganger, og solnedganger for den saks skyld, blir ekstraordinære vakre ved vannet. Den nydelige himmelen og fargene blir speilet i vannet og skaper noen utrolig vakre stemninger. For ikke å snakke om bilder hvis man foreviger dem med sitt medfølgende Nikon Coolpix S9!

Jeg fikk naturlig nok ikke tatt noen bilder på vei ut, men benyttet anledningen til å ta noen bilder i havna på Skjærhalden når jeg først hadde noen minutter til overs før avgang. Siden det var skumring var det en utfordring å holde kameraet rolig. Bilder tatt med kompaktkamera håndholdt på 1/30 sekund er ikke bare bare, for å si det sånn. Men jeg må si at resultatet ble utrolig bra! Bildene kunne blitt enda bedre hvis jeg hadde brukt ett stativ og dermed kunne bruke en mindre blender, men det er begrenset hva man har mulighet til å «stable opp» når man er på jobb! Men jeg er stadig imponert over bildene som mitt kompaktkamera leverer!

Siden det var 7-8 varmegrader i går kveld, men krøp ned til frysepunktet i natt, var det en viss fare for at det kunne være stedvis glatt her og der. Men det var overhodet ingen problemer på hovedveiene til og fra Hvaler. Det var først når jeg skulle kjøre om Alshus at glatta meldte seg. Spesielt når jeg nærmet meg kjørte fra Buskogen mot Barkedalen merket jeg at bakparten av bussen begynte å glippe litt ved gasspådrag. Det var derfor ikke annet å gjøre enn å ta det med ro til jeg var ute på riksvei 108 igjen. I svingen mellom Barkedalen og riksvei 108 var det derimot noen som ikke hadde tatt det like med ro. Vedkommende hadde nok blitt tatt fullstendig på senga når han kom fra riksveien og tok av mot Alshus. Bilen hadde kjørt av veien og lå på taket. Det stod en person i mobiltelefon og en person nummer to like i nærheten.

Jeg stoppet bussen, åpnet sideruta på bussen og spurte om det hadde gått bra med dem. Jeg fikk beskjed om at det hadde gått bra og fikk en «thumbs up». Jeg kunne derfor fortsette turen til Fredrikstad. Men det var såpass såpeglatt med svak motbakke at småspant hele veien opp. Når jeg kom til Kråkerøybrua kom den ene bilen med blålys etter den andre. Først kommandobilen til brannvesenet, 2 bannbiler, en ambulanse og en politibil. Sistnevnte møtte jeg på den andre siden av Kråkerøybrua ved Domkirken. Jeg regner derfor med at utforkjøringen hadde skjedd rett før jeg kom.

Når man møter blålys på veien er man pliktig til å slippe disse frem, men er det meningen at de omtrent skal presse deg av veien? Det var ihvertfall det jeg hadde på følelsen når jeg møtte den ene brannbilen på vei opp Kråkerøybrua. Brannbilen kuttet svingen i stor stil og jeg måtte legge bussen så langt ut til høyre som mulig.

Men møtet med brannbilen var ikke den største overraskelsen jeg fikk i dag. Den fikk jeg derimot på min andre tur fra Torsnes. Jeg stopper i busslomma mellom Radisson SAS og Demokraten for å slippe av passasjerer. Når jeg blinker meg ut fra busslomma venter jeg til det er klart og begynner å svinge ut. Men plutselig fyker det en drosje rett forbi fronten av bussen. Jeg skvetter til og får stoppet bussen. Siden det ikke var rare farten jeg hadde fått på bussen på vei ut av busslomma, opplevdes nok ikke dette noe dramatisk av de få passasjerene som var igjen i bussen, men jeg holdt på å få hjertet i halsen.

Drosja som dukket opp fra intet hadde ikke vært synlig i speilet på bussen. Hadde jeg sett drosja hadde jeg først og fremst ikke svingt ut fra busslomma, og jeg hadde selvfølgelig heller ikke blitt så overrasket som jeg gjorde. Jeg har opplevd en tilsvarende episode en gang tidligere når jeg har svingt ut fra denne busslomma, første gang trodde jeg bare at jeg hadde vært uoppmerksom. I dag gikk det opp for meg hva som hadde skjedd. Drosja hadde nemlig kommet kjørende ut fra den enveiskjørte gata fra Radisson SAS-hotellet, og befant seg derfor hele tiden i min blindsone. Dette scenarioet er ganske spesielt, siden bussen står i busslomma og har oversikt over sin egen fil og begge filene på litt lengre avstand. Jeg har derimot ikke oversikt over hva som foregår i den enveiskjørte gata ut fra Radisson SAS-hotellet. Det er derfor ekstraordinært viktig at man sjekker blindsona når vi skal svinge ut fra denne busslomma. I praksis vil det omtrent si at man må stikke hodet ut av vinduet for å sjekke om det er klart. Litt overdrevet riktignok.