Tur med bobilen til Tistedal, Båstnäs, Ørje og Skulerudvannet

Bobilen får ikke stå veldig mye i fred om dagen, i forbindelse med “himmelspretten” hadde jeg tatt ut en ekstra fridag og fikk plutselig en langhelg hvor jeg kunne få fire netter i bobilen! Dagen før avreise fikk bobilen litt stell/vask hos Tune bilpleie. Det var ikke dumt! Allerede onsdag legger jeg derfor avgårde! Det jeg hadde kjøpt til bobilen som jeg hintet om i forrige artikkel var rett og slett ett nytt “tanklokk” til påfyllinga av ferskvannstanken som hadde en Gardena-tilkobling. Det er ikke et lokk som skal stå der hele tiden, men som man bare skal skru på når man skal fylle opp ferskvannstanken! Det har fungert greit slik som jeg har gjort det hittil, men jeg har hatt litt problemer med at slangen “flyr ut” av påfyllinga og vanner spruter alle veier på bakken istedenfor ned i ferskvannstanken. Man kan selvfølgelig stå og holde slangen mens man fyller eller ha på et lavere trykk, men da tar det selvfølgelig lengre tid.

Nytt tanklokk med Gardena-påfylling

Når jeg setter i gang fylling av ferskvannstanken når jeg starter en tur går jeg som regel inn i bobilen for å sette i gang vannpumpa og etterhvert åpne varmtvannskrana på badet og kjøkkenet for å fylle opp varmtvannsberederen. Det er for å sørge for at jeg får på de siste 10 literne med vann i tillegg til de 140 literne som ferskvannstanken rommer. Da har jeg med meg tilsammen 150 liter vann. Nå med det nye lokket til påfyllinga med Gardena-tilkobling er det bare å koble til vannslangen i begge ender med Gardena og slangen går ingen vei. Jeg har samtidig fått kappet vannslangen min fra å være 20 meter lang til å nå bare være 6 meter lang. Det vil si at jeg har med en slange på både 14 og 6 meter i bobilen. Det er veldig sjeldent at jeg har behov for noe mer enn de 6 meterne. Skulle jeg derimot ha behov for lengre, får jeg bare sette på noen Gardena-koblinger på den som er på 14 meter. Skulle jeg ha behov for alle 20 meterne trenger jeg isåfall et skjøtestykke som jeg ikke har fått kjøpt enda. Men det koster ikke mange kronene på Biltema, Jula eller lignende.

Jeg må si at påfylling av vann var utrolig lettvint nå, men det tok nok litt lengre tid enn hva jeg har vært vant til. Gardena-gjennomføringen i lokket til ferskvannstankpåfyllinga har nok blitt en ny flaskehals. Men om jeg bruker noen få minutter ekstra på å fylle opp ferskvannstanken, så er ikke det noen stor krise. Jeg for min del vil si at det positive med å slippe å måtte enten holde slangen, fylle med redusert trykk eller risikere at slangen flyr ut av påfyllinga til stadighet er ett stort pluss! Man kan vel si noe sånt som; Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette? Jeg har sett at andre har bare koblet slangen på en Gardena-tilkobling tidligere, men har bare tenkt. Åja, de har den løsningen de ja. Hvorfor har ikke min bobil det? Det var før jeg fant ut at man faktisk kan kjøpe et nytt lokk til påfyllinga som har nettopp en Gardena-tilkobling! Genialt enkelt rett og slett.

Det jeg derimot ikke er like imponert over, var at når jeg var hos Stamsaas fritid for å kjøpe dette lokket, så var det to å velge mellom, jeg tok med meg den som jeg mente ville passe på min bobil, for det var forskjellig størrelse på den. Den jeg valgte var den store varianten. Men siden jeg var litt usikker, spør jeg han på delelageret/utstyrsbutikken om det var riktig til en Eura mobil. Og da ble han med bort til hylla og jeg fikk beskjed om at det spilte ingen rolle hvem av dem jeg brukte, men at jeg burde velge den andre, fordi den tetta bedre. Okay, fortsatt litt usikker, men jeg kjøpte nå den. Men jeg kjørte direkte hjem til foreldrene mine der bobilen står, og den passa selvfølgelig ikke. Når jeg tok bilde av mitt eksisterende tanklokk og den nye, så så man at jeg skulle ha kjøpt den store varianten. Så da var det tilbake til Stamsaas fritid for å bytte til den varianten som jeg opprinnelig hadde plukket ut. Lite imponert.

Tangen brygge, Tistedal

Deretter gikk turen direkte til Tangen brygge i Tistedal. Jeg hadde stått på både Femsjøen og Krusetertjern med bobilen tidligere, så da tenkte jeg å teste Tangen brygge denne gangen. Det er ikke så stor avstand mellom disse tre stedene man kan fricampe i Tistedal. Planen var å starte i Tistedal og så skulle jeg litt over grensa i Sverige og så nordover i indre Østfold! En litt annerledes tur enn de jeg ofte har ute ved kysten! Men jeg har en tendens til å oppsøke vann uansett. Tangen brygge i Tistedal er jo selvfølgelig ved vannet. Det er den sydligste delen av Femsjøen og Halden padleklubb holder til der. Selv om jeg hadde kjørt forbi Tangen brygge flere ganger når jeg har vært i Tistedal med bobilen, var jeg ikke helt sikker på hvordan det så ut der. Så det var greit å ha Femsjøen og Krusetertjern som backup, hvis det ikke skulle være plass eller fungere.

Men det var overhodet ikke noe problem å få plass. Det var vel en bil eller to på parkeringsplassen, men helt ute ved brygga var det ingen andre som hadde parkert. Jeg prøvde meg på å parkere med fronten ut med brygga helt til høyre først, men fikk ikke bobilen i vater uten klosser. Men etter å ha prøvd meg litt frem fant jeg til slutt en perfekt plassering parallelt med brygga og ved overgangen fra trebrygga nærmest padleklubben og betongbrygga bortenfor. Ved kai ligger også MS Brekke som egentlig er MS Strømsfoss som ble omdøpt i forbindelse med eierskifte for to år siden. Denne båten har tidligere blitt brukt passasjertrafikk opp og ned Haldenvassdraget. Den het også i en lengre periode MS Turisten. Nå brukes den til charterturer i Haldenvassdraget.

Jeg var på plass ved Tangen brygge ved 21-tiden onsdag kveld og tok litt bilder i et par anledninger i løpet av kvelden. Til middag ble det kylling med fullkorn pasta med pølsebiter. En utrolig god rett som man finner i frysedisken fra Findus. Utrolig lettvint middag. Det passet veldig bra når jeg var på plass såpass seint som jeg gjorde. Jeg hadde flere siste dag før helgen hatt det samme skiftet i det siste hvor jeg er oppe klokka 03.05 om natta. Så det ble ikke så veldig sent onsdag kveld må jeg innrømme. Men det er jo ikke noe poeng i å sitte oppe halve natta heller. Så da gikk jeg like godt og la meg. Det var dog ikke noe stort hastverk med å stå tidlig opp på torsdag, da det skulle regne store deler av dagen.

Himmelspretten

Men opp skal man selvfølgelig, det var utrolig godt med en dusj som vanlig og så er man i gang med å spise frokost. Men siden det som sagt skulle regne mer eller mindre hele torsdagen (Himmelspretten), så bestemte jeg meg for å bli stående ved Tangen brygge i Tistedal. Jeg stod fint, hadde fin utsikt og det var ikke så mye jeg hadde lyst til å finne på i regnværet. Uansett var ikke turen til neste sted så lang, så da kunne den godt utsettes til fredag. Jeg puslet derfor med mitt, surfet på internett, var på sosiale medier, hørte på radio/musikk og så litt film. På formiddagen ble det plutselig veldig mye aktivitet på parkeringsplassen og utenfor, og etterhvert var det klart hva som trakk så mange folk. De skulle på chartertur med MS Brekke. Så rett før klokka 12.00 la den fra kai. I løpet av kvelden så jeg de to første Terminator-filmene, Terminator fra 1984 og Terminator 2: Judgement Day fra 1991. Til middag ble det Bali kyllinggryte. Denne gangen med boil-in-bag ris og ikke hurtigris som jeg har laget retten med i bobilen tidligere. Jeg må si at dette er bedre ris enn hurtigris. Fordelen med hurtigris er dog at den er veldig rask å lage da.

Regnet ga seg utover kvelden og det lysnet opp. Og da ble det veldig fint, som det ofte blir når været letter ett er dårlig vær! Tok derfor en liten tur ut for å ta noen bilder av solnedgangen. Det var også en svane på vannet som var veldig nysgjerrig som jeg tok litt bilder av. Den kom bort til meg flere ganger, men når den skjønte at det ikke var noe spennende å få la den avgårde, muligens skuffa. Men jeg fikk noen fine bilder av den nysgjerrige svanen da ihvertfall! Ellers er jeg ikke så kravstor at det må skje noe hele tiden, ellers hadde jeg vel fått helt krupp av å stå en hel dag i ro mens det regner og ikke gjøre stort annet enn helt dagligdagse ting som man egentlig kan gjøre hvor som helst. Det er mulig pipa hadde fått en annen lyd hvis man snakket om veldig mange dager i strekk med dårlig vær riktignok. Da hadde nok også jeg blitt utålmodig.

Bilkirkegården i Båstnäs

Fredag formiddag forlot jeg Tangen brygge for å ta turen østover og så nordover til Båstnäs i Sverige. Turen ble riktignok ikke helt den veien jeg hadde sett for meg, for jeg fikk ikke kjøre riksvei 21 så veldig langt før jeg ble sendt avgårde på en omkjøring på fylkesvei 106 rundt Aspern før jeg kunne kjøre nordover via Fossby, Strømsfoss, Otteid og så innover i de svenske skoger. Jeg må prøve å huske på at jeg ikke gidder å kjøre denne veien til Båstnäs igjen, for det er fryktelig lang og dårlig grusvei i kilometer etter kilometer før man omsider er fremme. Jeg tror faktisk at jeg har kommet den veien en gang tidligere, men den første gangen jeg kjørte til Båstnäs kom jeg nordfra. Det er en mye bedre vei å kjøre. Det begynner å bli en god stund siden jeg besøkte bilkirkegården i Båstnäs nå, jeg var der første gangen i mars 2014 og andre gangen i juli 2014. Snart frem fem år siden med andre ord. Da er det kanskje ikke så rart at jeg ikke nødvendigvis husket hvor dårlig den eie veien var. Og den gangen kom jeg jo med personbil, det er noe annet enn med å komme kjørende med en bobil.

Men det kom faktisk noe positivt ut av å kjøre så langt på disse forferdelig dårlige veiene! Jeg har siden jeg kjøpte bobilen kjørt ganske mye og langt med den, og jeg har klart å lokalisere og luke bort litt støy underveis. Det første jeg fant ut var at jeg måtte legge en papirbit mellom myggdøra og ramma for at den ikke skulle vibrere metall mot metall i ramma når jeg kjørte. Så var det alfa omega å smekke på den lille “låsen” på kjøleskapdøra som gjør at den står i ro også når man kjører. Men det har vært et eller annet som jeg ikke har klart å sette fingeren på. Foruten at det har kommet fra “kjøkkenet” et eller annet sted. Det har variert en del fra tur til tur, så jeg har liksom ikke helt klart å skjønne hva det har vært. Jeg mener også at jeg har hørt forskjell på om jeg har tom eller fullt kjøleskap. Så jeg har trodd at det muligens var hyllene i kjøleskapet som har laget litt lyd. Men på denne turen igjennom de svenske skoger på en utrolig lang, smal og dårlig grusvei klarte jeg endelig å skjønne hva det var som har laget vibrasjonslyden jeg ikke har vært i stand til å lokalisere tidligere.

Rett og slett rullegardina på kjøkkenet! Når jeg har vært på tur har jeg alltid hatt dem nede, altså at man ser ut at vinduene i bobilen. Den eneste rullegardina som regel er oppe (igjen) hele tiden er den i fotenden i senga. Jeg prøvde derfor å kjøre med rullegardina delvis oppe, prøvde ett og ett hakk uten at det hjalp noe som helst. Men når jeg derimot dro den helt opp (igjen) forsvant endelig lyden! Snakk om å være lykkelig over å funnet ut av slike småting! Nå er det utrolig mye roligere når jeg kjører med bobilen, spesielt på dårlig vei selvfølgelig! Jeg synes det har vært triveligere å kjøre med bobilen når jeg har hatt rullegardinene nede og dermed sluppet inn lys. I tillegg har jo kjøkkenvinduet hjulpet meg ut av kryss innimellom hvis jeg har kommet litt skrå inn i krysset. Men jeg har alltids vinduet i bodelsdøra fortsatt. Men nå kjører jeg alltid med rullegardinene oppe (igjen) for at det skal være så stille og rolig som mulig!

Men vel fremme ved bilkirkegården i Båstnäs var det mye mer aktivitet der enn jeg har vært vant til tidligere. Det var overhodet ingen aktivitet den første gangen jeg var der i mars, men i juli var det litt aktivitet. Nå var det såpass mye besøkende at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gjøre av bobilen. Jeg endte derfor med å kjøre tilbake litt igjen og kjøre inn mellom to bygninger. Der stod jeg med mer slagside enn KNM Helge Ingstad. Jeg satt litt i bobilen og tok livet med ro og leste litt nyheter mens jeg ventet på at det skulle bli en ledig parkeringsplass litt nærmere. Og det tok ikke så lang tid før de to bilene som hadde parkert langs veien kjørte. Så da kunne jeg rygge ut og parkere litt mer normalt langs veien. Men det var fortsatt ganske mye aktivitet i området.

Av erfaring vet jeg at skal man gå en runde på bilkirkegården i Båstnäs, så bør man ha på seg gummistøvler. Jeg hadde ikke det den første gangen jeg var på besøk, men det var en absolutt nødvendighet på den andre turen. Når det nå hadde regnet hele gårsdagen så regnet jeg med at det ihvertfall ville være klinete. Så da var det bare å få på seg gummistøvlene først som sist. Det er jo ikke noen vits å komme gående med joggesko når man vet at de kommer til å bli sinnssykt klinete og møkkete. Mine Viking Victory skulle derfor til dyst igjen. Men selv om jeg hadde på meg gummistøvler så jeg ikke noe poeng i å gjøre alt jeg kunne for at dem skulle bli så gjørmete og møkkete som overhodet mulig heller. For jeg skulle tross alt ha dem med meg inn i bobilen igjen.

Det så ikke ut til at noen av de andre enten hadde vært de før eller hadde tenkt så langt, for jeg var den eneste som hadde på seg gummistøvler. Man kan selvfølgelig bare styre unna de værste delene av bilkirkegården. Men da går man glipp av en ganske stor del av bilkirkegården faktisk. Det var et fantastisk vær og godt og varmt i sola. Jeg hadde sørget for å ha begge taklukene i bobilen åpne for at det ikke skulle bli altfor varmt der. Heldigvis stod bobilen i skyggen, så jeg regnet med at det ikke skulle bli fryktelig varmt. Der jeg parkerte først var midt i sola og det ble veldig fort varmt i bobilen. Sånt tenker man ikke så mye på med personbilen, for klimaanlegget klarer å få ned temperaturen ganske fort i en personbil. Bobilen er litt større og det tar derfor litt lengre tid å få ned temperaturen. I tillegg er det jo et sted man oppholder seg og ikke minst sover. Så det blir litt annerledes enn personbilen. Der er man jo bare når man skal kjøre hit og dit.

Siden dette er mitt tredje besøk på bilkirkegården i Båstnäs, er ikke alt nytt og spennende lengre. Men det er gøy å se bilkrikegården i endring og at naturen mer og mer tar naturen tilbake. Trær og busker gror opp igjennom bilene og det etterhvert klin umulig å få flytta dem uten å demontere eller gå løs med motorsag på trærne som har blitt nye “leieboere” i bilene. Det er ikke noen tvil om at det er veldig fargerikt på denne tiden av året, men når det er så grønt og frodig så er det nok en del som blir gjemt bort også. Men det er helt utrolig å se den bilen hvor det har grodd et tre opp igjennom gulvet ved pedalene og opp på venstre side av rattet. Så har hovedstammen funnet veien ut igjennom høyre sidevindu mens det også har grodd en grein ut venstre sidevindu. Naturen finner veien for å si det sånn.

Borte ved huset hadde det forresten kommet en gammel folkevognbuss som så ut til å være campinginnredet. Utrolig fint spør du meg. Den var tyskregistrert, det samme var bilen som stod parkert bak. Så det er vel ikke utenkelig at de er i det samme reisefølget. Jeg snek til meg et par bilder av denne folkevognbussen mens jeg var i området. Borte ved huset henger det også nå en skilt man blir oppfordret til å lese. Der kan man kort fortalt lese at bilkirkegården ikke er forlatt, men at man kan ta kontakt hvis det er noe man trenger og ønsker å kjøpe. Man blir også oppfordret til å ikke etterlate noe søppel, da de åpenbart har mer enn nok av det fra før. De oppfordrer også å etterlate bilkirkegården slik man fant den, da det valfarter folk fra hele verden for å se bilkirkegården!

På trappa til inngangsdøra til huset stod det også etterlatt to (veldig) lave gummistøvler som er av litt nyere dato enn alt annet man finner i bilkirkegården. Jeg klarte selvfølgelig ikke å dy meg men å ta noen bilder av disse gummistøvlene også. Denne gangen tenkte jeg faktisk ikke å ta bilder av mine egne gummistøvler. Men det var nok mer enn nok annet å ta bilder av, så den tanken streifet meg ikke en gang. For det er det ikke noen tvil om, det er fryktelig mye å ta bilder av her på bilkirkegården! Rundt hver eneste krik og krok finner man noe nytt. Nye detaljer fra forrige besøk. Noe har endret farge, mer mose, mer busker og kratt osv. Jeg tar etterhvert også turen inn i skogen bak huset og nordover blir det vel. Her er det også en masse biler og man finner faktisk også en buss der inne. Det er ikke grenser for hvor store mengder med biler man finner på denne “bilskroten”. Selv om jeg nå har besøkt stedet tre ganger, har jeg nok fortsatt ikke sett alt. Jeg har ikke hatt som målsetning å se alt heller når jeg har vær der. Så det er alltid noe nytt til neste besøk.

Neste gang jeg besøker bilkirkegården i Båstnäs så må jeg først og fremst sørge for å komme nordfra og ikke sørfra, men jeg vil nok også ta turen på våren tenker jeg. Før det har blitt like frodig som det var nå. Da er det også mindre folk i området. Som er en stor fordel for min del som skal ta litt bilder. Bussen inne i skogen har også blitt ødelagt siden sist, bakdøra står også åpen så man kan se inn. Jeg kan ihvertfall ikke huske at bakdøra har vært åpen tidligere. Noen dør fremme har jeg ihvertfall aldri sett. Så den har nok vært historie i årevis. Men det er utrolig hvor mye mose det gror på alle disse bilene! Men de har jo stått der siden 1960-tallet, så det er kanskje ikke så rart. Nå er jeg veldig glad for at bilkirkegården er som den er, men det er egentlig ganske utrolig at man får lov til å etterlate alt dette “skrotet” i naturen. At ikke myndighetene har reagert? Eller er det slik at grunneier kan gjøre hva han vil på egen tomt? Uansett har det blitt en veldig stor turistattraksjon som man kan lese om i mange deler av verden! Grunneier tjener nok ikke noe på det riktignok. Hvis han ikke fortsatt selger en og annen bildel da?

Etterhvert velger jeg å gi meg etter å ha vært i området i omlag 3 timer. Det er fortsatt veldig mange flere skrotede biler å se. Men jeg har fått tatt en masse bilder og er sånn sett fornøyd med fangsten. En ting som jeg kanskje ikke er like flink til når jeg er på slike steder, er å ta flere bilder av detaljer. For det er utrolig mye detaljer å ta bilder av og fokusere på. Noen detaljer her og der tok jeg bilder av denne gangen. Men det tror jeg at jeg skal prøve å ha mer fokus på neste gang. Det er sjeldent at man har tenkt på alt og fått med seg alt som man kanskje burde ha fått med seg. Men det betyr bare at man kan ta en ny tur og prøve å få med seg mer neste gang.

Vel tilbake til bobilen igjen hadde jaggu gummistøvlene blitt ganske møkkete allikevel. Ikke så mye oppover skaftene altså, men jeg hadde “pakket” dem godt med møkk under. De er jo ganske grovmønstrede disse Viking Victory gummistøvlene mine. Det var derfor aldri noe tema å gå rett inn i bobilen. Det hadde blitt litt av en jobb med å gjøre rent etterpå. Jeg satt meg derfor i trappa / inngangen i bobilen og fikk av meg gummistøvlene der. Deretter var de bare å “banke” og slå dem så mye mot hverandre som mulig for å få løs så mye møkk, gjørme og shit som det var mulig å få av. Når jeg var sånn noenlunde fornøyd, valgte jeg å sette dem oppå litt papir som jeg la på matta jeg har rett innenfor døra i bobilen. Heldigvis hadde jeg tatt det litt pent på de værste stedene, så jeg slapp å ha gjørme til langt oppover gummistøvlene. Da hadde det vært litt værre å fått dem rene. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å ha dem med inn i bobilen og spyle dem rene under kjøkkenkrana heller liksom.

Töckfors

Når jeg nå skulle dra nordover fra Båstnäs var til syvende og sist målet Ørje. Men jeg valgte å forbli på svenskesiden og ikke kjøre inn i Norge fordi jeg hadde lyst til å ta turen nordover til Töckfors kjøpesenter. For jeg hadde snappet opp at pappa nevnte at de hadde tilbud på Pepsi hos Eurocash. Da kunne jeg benytte anledningen til å hamstre litt brus når jeg først var på denne siden av svenskegrensa. Jeg for min del kan ikke huske å ha vært innom den butikken noen gang tidligere. Det er ikke veldig naturlig for meg å kjøre dit og handle heller. Inne i butikken fant jeg en liten “stabel” med Pepsi og min første tanke var: Var dette alt? Jeg er vant til det “tårnet” de har med brus inne på Nordby supermarket, men det er vel muligens litt mindre trafikk her enn det jeg er vant til på Nordby. Jeg prøvde å lese reklameplakaten opp og ned for å se om jeg kunne finne noen informasjon om det var noen begrensninger i antall per husholdning, men det fant jeg ikke. Så da var det bare å hive 10 firepakk med Pepsi Max opp i handlevogna. Det gikk glatt igjennom kassa også. Men når jeg kom på utsiden av butikken, stod det faktisk at det var maks 5 per husholdning. Men så lenge hu i kassa ikke reagerte, så spiller jo ikke det noen rolle.

Øyenstikkeren i Ørje

Deretter gikk det non-stop til rasteplassen “Øyenstikkeren” i Ørje. Det er vel den første rasteplassen langs en hovedvei som E18 som jeg har planlagt å overnatte ved. Den er ikke så gammel heller denne rasteplassen. Jeg visste at det var tilrettelagt for bobiler på denne plassen. Ihvertfall tre plasser. Ikke noe strøm eller fasiliteter sånn sett, men perfekt for meg som bare skulle overnatte der. Jeg prøvde å rygge på plass på den innerste og den ytterste plassen, og fant ut at det var på den innerste plassen bobilen var mest i vater. Så da var det den jeg valgte. Fordelen med den ytterste ville isåfall være at man ikke fikk en annen bobil inn mot bodelsdøra mi. Men jeg valgte å parkere så nærme kanten som mulig på venstre side, så da var det god plass til neste oppmerkede plass på høyre side.

Jeg regnet vel ikke med at det kom til å bli en rush av bobiler i løpet av kvelden, men det dukka faktisk opp en bobil etterhvert, men han valgte å parkere borte på den ordinære parkeringen. Det var tilsammen seks oppmerkede plasser der borte, den ene var dog tatt av en veivals som stod parkert på plassen. Jeg prøvde forresten å få gummistøvlene mine enda litt renere med å banke dem mot kanten av plattingen på rasteplassen. Fylte også opp ei ketckupflaske med vann for å spyle så godt jeg kunne. De var fortsatt ikke helt rene, men ihvertfall mye renere enn de hadde vært i første omgang når jeg kom tilbake til bobilen i Båstnäs. For da så dem rett og slett ikke ut.

Nå endte jeg faktisk opp ved Ørje en dag tidligere enn jeg hadde regnet med. For jeg hadde egentlig sett for meg å finne et sted å overnatte i nærheten av Båstnäs eller et eller annet sted på veien. Men jeg fant ingen steder som jeg likte noe særlig eller som var særlig passende. Planen var å komme til Ørje på lørdag kveld ikke fredag kveld. Men det betyr bare at jeg må legge litt nye planer for den siste delen av denne turen, for jeg regner ikke med at det vil være behov for eller ønskelig å ha to netter i Ørje. Men det finner vi fort ut av. Det er ikke noe problem. Det er det som er så genialt med å være på tur og ferie med bobil. Veien blir til etterhvert som man kjører. Noen ganger blir man lengre på et sted enn man hadde sett for seg, og andre ganger reiser man kanskje videre tidligere enn man hadde regnet med. Planene er aldri spikret eller hugget i stein for min del når jeg er på tur med bobilen. Det er f.eks ikke uvanlig at jeg har dratt til Tanum uten å ha noen store planer utover det. Men resten av turene faller som regel på plass når man først har kommet seg avgårde.

Middagen fredag kveld ble nakkekoteletter stekt i Vindaloo-saus med ris til som jeg etterhvert har spist noen ganger i bobilen nå. Ikke nødvendigvis Vindaloo-sausen, men nakkekoteletter stekt i en eller annen saus med ris til. Utrolig godt da, spesielt når man i tillegg finner en saus som er veldig god. Og denne Vindaloo-sausen som jeg har kjøpt hos Holdbart i Fredrikstad er veldig god! Nå har jeg dessverre ikke så veldig mye mer igjen av den sausen, noen få glass bare. Og de er tomme for den hos Holdbart, da de har solgt ut det partiet de hadde fått inn. Men man finner andre sauser som også er gode.

Fredag kveld så jeg filmen Terminator 3: Rice of the Machines fra 2003.

Ørje sluser

Etter en god natts søvn, dusj og frokost tenkte jeg å ta en nærmere titt på Ørje sluser etter at regnet hadde gitt seg. Det var først meldt at regnet skulle gi seg i 12-tiden, men sent fredag kveld ble dette justert til 15-tiden. Det var derfor ikke noe hastverk med å komme seg avgårde. Jeg tok derfor livet med ro i et rolig tempo i bobilen i Ørje. Men tok etterhvert turen til Ørje sluser og Sluseporten. Parkerte rett bortenfor brua på motsatt side av Sluseporten cafè. En ganske idyllisk parkering spør du meg. Tok på meg gummistøvlene i dag også, men regnet ikke med de helt store “utfordringene”, så jeg valgte å ha buksene utenpå gummistøvlene denne gangen.

Litt informasjon om Ørje sluser fra wikipedia:

Ørje sluser er et sluseanlegg i Haldenkanalen mellom Øymarksjøen og Rødenessjøen. Slusene ligger i Ørje i Marker kommune i Østfold fylke og har en løftehøyde på 10 meter.

Slusene ble bygget i årene 1857-1860 samtidig med Strømsfoss sluser. Slusene er hånddrevet, akkurat som de var ved åpningen i 1860. Det ble bygget boliger både til slusemesteren og sluseassisten i sveitserstil, begge ligger på vestsiden av slusene. Minnesteinen over Engebret Soot står ved øverste sluse. Den ble reist i 1936, 150 år etter hans fødsel. Haldenvassdragets Kanalmuseum ligger på tidligere Ørje Brugs område ved slusene.

Og det var jo litt mer idyllisk her enn det var ved Brekke sluser når jeg besøkte dem i november. Men det hadde selvfølgelig hjulpet at det ikke hadde vært oppussing/anleggsarbeid på stedet da. Her lå også den originale DS Turisten til kai som ble bygget ved Nylands mekaniske verksted i Christiania i 1887. Mer informasjon om båten fra wikipedia her:

DS «Turisten» er en dampbåt bygget på Nylands mekaniske verksted i Christiania (Oslo) i 1887. Båten var byggenummer 65.

DS «Turisten» gikk som passasjer- og godsbåt på Haldenkanalen fra 1887 til 1963. I 1967 ble skroget senket i Femsjøen. 30 år senere, i 1997 så DS «Turisten» igjen dagens lys, da skroget ble hevet og drømmen om atter engang å se Haldenvassdragets dronning på kanalen kom et skritt nærmere en realitet.

DS «Turisten» kom etter hvert til verftet Hansen & Arntzen i Stathelle hvor skipet har gjennomgått en fullstendig restaurering siden 1997 og frem til juni 2009. 6.-7. juni ble hun slept fra Stathelle og inn til Halden til stor festivitas. 8.-9. juni ble hun fraktet på land opp til Femsjøen, hvor hun ble sjøsatt, 42 år etter at hun ble senket.

Skipet fremstår i dag kanskje enda vakrere enn hun noengang har vært, etter at det har vært brukt godt over 40 millioner kroner på arbeidet med å bringe båten tilbake til den stand hun var etter restaureringen i 1927. Navnet «Turisten» ble ikke godkjent av sjøfartsdirektoratet, siden det allerede fantes et annet fartøy med det navnet: MS «Turisten» (som også trafikkerte Haldenkanalen). Skipet ble derfor først døpt «Tur», men i 2010 ble MS «Turisten» omdøpt MS «Strømsfoss», og DS «Turisten» kunne få tilbake sitt gamle navn.

Skipet eies av Alf Ulven og Tore Aksel Voldberg gjennom et felles eid aksjeselskap, D/S Turisten AS. Båten ligger nå ved sitt faste fremtidige tilholdssted, Strømsfoss i Aremark. Herfra har hun fra sommeren 2010 tilbudt passasjertrafikk langs de gamle vannveiene fra Tangen brygge i Tistedal til Skulerud i nord. Inntil videre er slusene i Ørje stengt på grunn av krepsepest, slik at vannveien foreløpig kun kan trafikkeres opp til Ørje. Båten var ikke i trafikk sommeren 2011 på grunn av maskinrestaurering, men kom i trafikk igjen sommeren 2012.

Daglig leder i D/S Turisten AS er Ole Svendsby. Rederiet har kontor i Aremark Næringspark.

Jeg benyttet også anledningen til å sette meg ned på en krakk ved det øverste nivået til slusene og bare se på livet, eller fraværet av det. Det var en ganske stille og rolig fredag i Ørje. Etterpå ruslet jeg bort ved Sluseporten og dermed også forbi bobilparkeringen i området. Der var det veldig mye bobiler faktisk, det så ut til å være fullt. Jeg hadde lagt merke til at det var en del trafikk til og fra denne bobilparkeringen mens jeg hadde vært i Ørje. Jeg hadde sett bort til området når jeg stod parkert på rasteplassen Øyenstikkeren. Jeg trodde de tok betalt hele året på denne plassen, men ifølge en informasjonsplakat jeg fant på veien så det ut til at det var gratis så lenge turistinformasjonen ikke var åpen. Det kan jo selvfølgelig forklare hvorfor det var så mye trafikk der og det var overhodet ingen som var interessert i å parkere der jeg stod parkert. Foruten den ene bobilen. Men det var kanskje fordi det var fullt på denne plassen sist natt.

Jeg gikk også ned til stranda som er i bakkant av bobilparkeringen. Og så tilbake mot Sluseporten. Etterhvert kom det en husbåt rekende på ei fjøl. Den så litt baktung ut der den kom. Men det er kanskje ikke så rart når “huset” på husbåten ikke var plassert i senter av båten/plattingen eller hva man skal kalle det. Bakpå var det en påhengsmotor som sørget for fremdriften. De la til kai ved Sluseporten cafè. Ombord hadde de gassgrill og det hele. Sikkert hyggelig ute på vannet det, kunne grille og kose seg og legge til kai litt her og der. Den er sikkert ikke så veldig sjødyktig når det er litt uvær. Men det er nok ikke veldig aktuelt å bruke denne “farkosten” i dårlig vær heller tenker jeg.

Skulerudvannet

I løpet av dagen hadde jeg sett litt på andre steder jeg kunne dra i nærheten, og da dukka Skulerudvannet opp. Det er i bunn og grunn i den andre enden av det samme vannet som jeg befant meg ved nå her i Ørje. Her heter det Rødenessjøen mens lengre nord i Akershus heter det Skulerudvannet. Turen dit var ikke på mer enn en halvtime, så det er ikke de helt store avstandene vi snakker om. Men når jeg kom til Skulerudvannet rasteplass fikk jeg meg en liten overraskelse jeg ikke var forberedt på. Ikke at det gjør noe altså, men jeg hadde ikke regnet med at det skulle stå en campingvogn og en bil der. Det er hyggelig å se at det ikke bare er jeg som er på tur og som oppsøker steder som ligger litt avsides.

Jeg var ikke i nærheten av å få bobilen i vater på parkeringsplassen, så jeg måtte frem med nivåklossene og kjøre helt opp til tredje nivå før bobilen var i vater. Men da var den i tillegg perfekt i vater begge veier. Så da var jeg rigget på plass for den siste kvelden og natta for denne turen. Men ikke før jeg hadde ruslet meg en tur for å ta litt bilder. Jeg tenkte å rusle litt bortover langs stranda så det var ganske naturlig å ta på seg gummistøvlene. Det var litt skyer på himmelen men med sola fortsatt oppe ble det ganske fine motiver. Jeg kom et stykke bortover før jeg valgte å gi meg. Det er mulig jeg kunne ha kommet hele veien bort til båthavna/plassen uten å bli våt på beina. Men jeg tenkte at det var lettere å gå tilbake til parkeringsplassen og heller gå veien bort til brygga. Men satt meg først på en krakk foran bobilen og så litt på utsikten først. Før jeg ruslet veien bort til brygga.

Skulerud brygge som det heter. Der stod det faktisk en bobil fra Wales og borte ved grendehuset stod det en eldre Eura mobil bobil. Begge stedene så kanskje mer idylliske ut enn rasteplassen jeg hadde stoppet på. Men nå som jeg hadde rigget meg på plass så var det ingen grunn til å flytte på seg. Men hvis jeg skal til Skulerudvannet igjen på et senere tidspunkt, så vil jeg nok sjekke om det er mulig å få plass på brygga først, før jeg eventuelt kjører bort til rasteplassen. Men her ved Skulerud brygge må jeg si at jeg fikk noen utrolig fine bilder av Skulerudvannet, båtbrygga, solnedgangen og landskapet i seg selv. Skylaget, det grønne gresset og fargene ble rett og slett magisk! Det er utrolig gøy når naturen “maler” så fine bilder for meg. Det er bare for meg å peke (beskjære) og trykke på utløseren!

Må si det var en litt snodig parkering av traktoren med snekka på båthengeren langt ute i vannet. Med litt høyere vannstand der så. Men det skal vel mye til for å ta livet av den gamle traktoren tenker jeg. Men veldig mange fine fotomotiver i dette området. Jeg gikk også videre til den gamle lokstallen til gamle Skulerud stasjon. Litt informasjon om Skulerud stasjon fra wikipedia:

Skulerud stasjon var i sin tid endestasjon på Urskog-Hølandsbanen.

Hølandsbanen åpnet mellom Bjørkelangen og Skulerud 15. desember 1898, men i forkant av dette var selskapet som bygget den, slått sammen med Urskogbanen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen var for en stor del basert på tømmertransport, og ved Skulerud var det forbindelse med Haldenvassdraget, mens Sørumsand i motsatt ende hadde forbindelse med Kongsvingerbanen og Glomma.

Stasjonsbygningen på Skulerud er revet. Svingskiven som en gang fantes der er borte, rester av svingskivegraven finnes fremdeles i grunnen og var delvis avdekket i forbindelse med gravearbeider umiddelbart utenfor lokomotivstallen i slutten av 2016. Lokomotivstallen står fortsatt. I 2015-16 ble påbegynt reetablert to jernbanespor med 750 mm sporvidde i den sørøstre enden av stasjonsområdet. Riksantikvaren har bevilget midler til å videreføre sporarbeidet i 2017.

På jernbanesporet rett utenfor lokstallen finner man også en dresin av nyere dato. Og jeg tenkte meg meg selv at det er utrolig at den får stå i fred. Men når jeg fikk tatt en nærmere titt er den lenket fast til sporet med kjetting. Jeg finner ganske mye forskjellige ting å ta bilder av når jeg er ute på turene mine. Alt er jeg på ingen måte forberedt på, jeg får meg noen veldig hyggelige overraskelser innimellom. Mellom grendehuset og lokstallen ligger forresten Skulerud bobilparkering. Men der stod det ingen. Det eneste som tilsa at det skulle være en bobilparkering her, er at det er satt opp to strømstolper med 4 tilkoblinger til hver av dem. Hadde det ikke vært for at jeg tilfeldigvis hadde lagt merke til det på Google maps, hadde jeg sikkert oversett det når jeg gikk forbi. Om det er offisielt oppe og går vet jeg ikke. Men jeg fant informasjon om det på Google maps ihvertfall. Men om det er i bruk vet jeg ikke. Det var ikke noen form for betalingsinformasjon på stedet. Men når man har så mange fine steder å stå gratis rett ved, hvorfor skal man betale for å parkere på dette gresset?

Etter at sola hadde gått ned ble det en veldig fin og fargerik himmel ute, så da var det bare å på seg mine Adidas Superstar og ta med kameraet for å ta noen bilder av dette. Jeg tok også et bilde ut igjennom vinduet på bobilen, der står også “naboene” mine på rasteplassen! En KNAUS campingvogn med en barnefamilie på tur. Mener det var en datter de hadde. Etterhvert senket natten seg og natteroen. Det var på tide å komme seg i seng og sove i bobilen for siste gang på denne turen. En langhelg med fire netter, en fin lengde på en helgetur det. Det er akkurat passe til at jeg klarer meg med en tank vann og som regel så klarer jeg meg uten at toalettanken blir full også. Men det kommer selvfølgelig ann på hvor mye man er på do. Det varierer jo litt fra dag til dag.

Søndag begynte toalettanken bli så full at hvis jeg skulle ha mulighet til å benytte meg av toalettet resten av turen, så burde jeg prøve å finne et sted jeg kunne tømme den. Jeg hadde lest på nett at Skulerud bobilparkering skulle ha et servicehus, og det viste seg å være toalettbygget borte ved brygga ved siden av jernbanesporet. Bak dette bygget skulle det være mulig å tømme toalettet. Jeg kjørte derfor bobilen bort til brygga for å ta en titt. Bak servicebygget var det noe som så ut til å være en mulighet til å tømme toalettet. Men det var bare en ståltrakt ned i en kum. Det var ikke noen mulighet til å spyle eller skylle på noen måte. Bak på servicebygget var det vannkraner, men der var det selvfølgelig en slik “spesialnøkkel” som møtte bruktes, og den var borte. Det er nok kanskje fordi anlegget kanskje ikke er i aktivt bruk enda. Men jeg hentet nå toalettanken og tømte innholdet ned i denne kummen. Men jeg fikk ikke fylt noe vann på tanken for å få skylt den. Men jeg skulle jo innom en tømmestasjon på vei hjem. Det viktigste var at jeg fikk tømt toalettanken slik at jeg kunne få benyttet toalettet resten av dagen. Men jeg gikk tilbake til bobilen og hentet et litermål med vann for å skylt etter meg i denne ståltrakta. Det er jo greit å prøve å rydde opp etter seg, tross alt.

Jeg fikk etter dette en pipelyd for lavt vannivå i bobilen. Det er første gang jeg har fått uten at jeg har vært i ferd med å tømme ned ferskvannstanken. Det er i grunn en viktig erfaring som er grei å ta med seg. Hvor mye jeg kan forvente å gjøre med det vannet jeg har igjen når det begynner å pipe for lavt vannivå. Det er forhåpentligvis ikke slik at den piper så fort det er helt tomt liksom. Litt forvarsel er greit å få. Jeg kjørte mot Mysen og tenkte å kjøre opp til Høytorp fort og lage meg en middag der. Istedenfor å stå på bobilparkeringen i Mysen. Jeg regna egentlig med at det ville være litt biler der. Det er jo tross alt en gratis plass med strøm og greier. Men på vei opp til Høytorp fort stod det en mann ved porten og så litt utålmodig ut og vinket meg innover. Det virket som han ville ha litt forgang på sakene. Jeg svingte inn og parkerte på parkeringsplassen der. Og etter en liten stund skjønte jeg jo hvorfor han virket utålmodig. For da dukket det opp en ambulanse som kjørte opp til stjerneplassen på fortet. Hva som egentlig hadde skjedd vet jeg dog ikke.

Jeg lager meg middag i bobilen, bryr meg ikke så veldig mye om bobilen står helt i vater eller ei, men det er ikke så værst. Det ble Pasta bolognese med ekstra pølsebiter i dag. Enkelt og greit som siste måltid på denne turen! Jeg sitter og leser litt nyheter etter middagen, vasker opp og pakker litt før jeg kjører pent ned mot tømmestasjonen i Mysen. Jeg passerer bobilparkeringen på veien, der står det faktisk bare en bil. Ikke det helt store trøkket med andre ord. Men det var nå søndag kveld, det kan jo ha vært flere biler der i løpet av helgen. Sist jeg skulle benytte tømmestasjonen i Mysen var den stengt, men nå var den åpen og det var bare å sette i gang med tømmingen. Sist måtte jeg ta en liten omvei via Værste på Kråkerøy for å få tømt bobilen. Det er mildt sagt en omvei når man kommer fra Mysen og skal parkere bobilen på Rolvsøy.

Selv om jeg hadde fått varsel om at det var lite vann igjen, hadde jeg både fått vasket opp, håndvask, vann til toalettet og det var fortsatt en del vann å tømme ut når jeg skulle tømme ferskvannstanken. Jeg har med andre ord ganske mye å gå på selv etter at jeg har fått varselet om lavt vannivå. Om jeg kan klare å få dusja etter å fått dette varselet vet jeg dog ikke om jeg er villig til å teste ut. Det smarteste er nok å finne et sted jeg kan få fylt opp litt mer vann.

På vei hjemover kjørte jeg innom Extra på Yven for å bytte ut gassflaska som hadde gått tom på turen. Vanligvis har jeg rokkert om på gassflaskene hver gang jeg har bytta en av dem, for å alltid ha den fulle flaska innerst. Det er mildt sagt litt styr når man har gassflaskene stående innenfor hverandre, istedenfor ved siden av hverandre. Denne gangen ga jeg faen og bare byttet flaska som stod ytterst og lot den som nå var i bruk stå innerst. Så rokkerer jeg heller om neste gang jeg skal bytte gassflaske. Da slipper jeg unna med å rokkere annenhver gang. Det er jo ikke noe problem i grunn. Det skaper bare mye unødvendig arbeid for meg selv å gjøre det hver eneste gang jeg bytter en av gassflaskene.

Turen denne helgen var på 272,6 kilometer med en gjennomsnittlig hastighet på 43 km/t i løpet av 6 timer og 14 minutter med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,81 liter per mil. Fornøyd med ny rekord med sommerdekkene! Men nå har jeg bare kjørt på landeveier og ikke mye “klatring”, så da ligger forholdene til rette for å kjøre økonomisk!