Blåvandshuk kystbatteri i Blåvand, Danmark

Denne dagen ble satt av til Blåvandshuk, Danmarks vestligste punkt. Et område som ble kraftig utbygd av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Men først tok jeg en tur opp i Blåvandshuk fyr. Fyret ble bygget i 1900 for å erstatte et eksisterende fyr. Fyrtårnet er 39 meter høyt og fyrtårnets lys befinner seg 55 meter over havoverflaten. Fyret ble elektrifisert i 1948. Turen opp i fyret gir deg en fantastisk utsikt over Blåvandshuk og Blåvand! Her får du også et unikt overblikk over alle bunkerne i området! Stützpunktgruppe Blaavand består av fem uavhengige støttepunkter. I februar 1941 bygde Kriegsmarine en mindre antiluftsstilling i syd for å beskytte radiostasjonen. Sommeren 1943 begynte man byggingen av bombesikre bunkere til kanonstillingen. På Danmarks vestligste punkt, Blåvandshuk oppførte Wehrmacht et hærkystbatteri med fire stykk franske 10,5 cm K331 kanoner i juni 1941. Det er dette hærkystbatteriet jeg besøkte denne dagen.

Hærkystbatteriet fikk navnet HKB 7/180 Blaavand av den tyske okkupasjonsmakten. Det er i dag fortsatt et delvis militært område, men så lenge den røde ballen ikke er heist eller det røde lyset ikke er tent, er det fritt frem å utforske området. Hvor ofte det danske forsvaret har øvelser i området vet jeg ikke. Men du møter skilter med “Skydeplads – Adgang forbudt når kuglen er hejst eller rødt lys tændt” både her og der. Hærkystbatteriet med de fire 10,5 cm K331 kanonene ble først satt opp i åpne stillinger, før det sommeren 1942 ble bygd bombesikre bunkere og det ble bygd Regelbau R671 kanonbunkere og en R636 kommandobunker. Luftwaffe Stützpunkt Büffel ble etablert i 1942 nordøst for hærkystbatteriet. Også her bygde man bombesikre bunkere i 1943. Luftwaffe Stützpunkt Büffel hadde også bunkere i området til hærkystbatteriet HKB 7/180 Blaavand. Blant annet V174 kommunikasjonsbunkeren med tårnet som Würzburg Riesel FuMO 214 radaren stod på toppen av!

Den aller største bunkeren på området, en L485 med en enorm FuMG 41/42 Mammut-radar på toppen tilhørte også Luftwaffe! Radaren var 10 meter høy og 30 meter bred! Denne skulle navigere nattjagere fra Fliegerhorst Grove (Karup) så de kunne finne og skyte ned fiendtlige fly. Det skal visstnok ha blitt skutt ned 14 fiendtlige fly med hjelp fra radarstillingen i Blåvand! Nordøst for Blåvand oppførte man i januar 1944 ytterligere et hærkystbatteri, HKB 14/180 Blaavand med fire stykk 15 cm K39 kanoner. Stillingene ble dog bare bygget i feltmessig standard og det er derfor ikke mulig finne noe interessant etter dette hærkystbatteriet i dag. Stützpunkt Batterie Vogelnest som ligger øst for Blåvandshuk er det derimot mye å utforske den dag i dag. Man bør ta en tur til Tirpitz – Vogelnest batteriet i Blåvand og se de enorme S561 kanonbunkerne for et kanontårn med en dobbeltløpet 38 cm SKC/34 kanoner!

Litt informasjon om Blåvandshuk fyr fra en informasjonsbrosjyre:

Blåvandshuk fyr

På Danmarks vestligste punkt – 18 meter over havets overflate på Horns Bjerge, står Blåvandshuk fyr.

Der er 39 meter til toppen av fyret og 180 trappetrin. Lampehøjden er 55 meter over havet. Fra toppen venter en formidabel udsigt. Mod nord og øst ses området omkring Vejers strand og Kallesmærsk hede. Dette område består af helt uberørt natur, som ind imellem danner ramme om militære øvelser. Mod sydøst ses Blåvand og Blåvand strand med de fire muldyr, der er udført af kunstneren Bill Woodrow. Han har tilføjet hoved og hale på de eksisterende bunkere fra 2. Verdenskrig og har således omdannet de uhyggelige minder til et smukt symbol. Ud over havet ses Horns Rev vindmøllepark, der når den står helt færdig, vil rumme 220 møller.

Blåvandshuk fyr kan med sine 400 watt lyse hele 23 sømil ud over havet. Selv om lampen kun er på 400 watt, sikrer linserne i prismet at lyset koncentreres, så effekten svarer til 180.000 stearinlys. Fyrkarakteren for Blåvandshuk fyr er 3 blink hvert 20. sekund.

Fyret, der er et såkaldt avduvningsfyr, blev anlagt for at sikre indesjlingen til Esbjerg havn og skulle samtidig advare mod Horns Rev, der strækker sig ca 40 km ud i havet i vestlig retning. Revet består af en fast hård masse, kaldet Lemonit-sandsten. Førhen kaldte søfarende det for “Djævlehornet”, fordi mange skibe var gået på grund eller forlist her.

Blåvandshuk fyr er bygget i 1899 af tømrermester Kr. Skafte og er anlagt på den højeste klit ved Blåvandshuk som en erstatning for et vinkelfyr, der var opført på en træbåke 12 år tidligere. Kr. Skafte lod det lyse første gang nytårsaften år 1900. Det indsattes som et lynfyr med en fedtgasbrænder. I 1911 indrettedes acetylengasværk, og fyret fik en gasbrænder. I 1920 nedlagdes gasværet, og fyret fik en petroleumsglødebrænder. I 1948 blev fyret elektrificeret.

Fra 1901-1914 drev fyrets ansatte også en telegrafstation. Det var en gnisttelegraf, og man telegraferede ved hjælp af morsealfabetet. I 1908 kom radiotelegrafen til, og efter 1914 overtog Telegrafvæsenet driften.

Blåvandshuk fyr er fredet, således at både installationer og den karakteristiske arkitektur er beskyttet for eftertiden. Fra tiden før elektrificeringen findes det gamle urværk i bunden af fyrtårnet. Dette urværk fungerede som det vi i dag kender fra bornholmer-ure. Oppe i tårnet under lyset sidder et urværk, der ved hjælp af et stort lodd drejer den 4 tons tunge linse rundt. Det var fyrmesterens opgave at sørge for, at urværket var trukket op, og det blev gjort ved hjælp af håndsving.

I løbet af de mere enn 100 år fyret har eksiteret, har det været en arbejdsplads for op til 3 mand. Fyrmesteren, fyrassistenter og fyrpassere med respektive familier, har levet og arbejdet på stedet her.

I dag er fyret automatiseret, men fungerer i øvrigt som det har gjort gennem alle årene. Fyrmesterboligen rummer nu en udstilling om Havmølleparken på Horns Rev, som er en af verdens største, og desuden har også Blåvandshuk fyr turistinformation til huse her.

HKB 7/180 Blaavand

Det var litt grovt om Stützpunktgruppe Blaavand. Og uansett så vil jeg anbefale at man starter med en tur opp i Blåvandshuk fyr! Husk å kjøpe en billett før du tar turen opp. Når du kommer inn i fyret, så blir de som ikke har kjøpt billett bedt om å gå til høyre, der står det en kort stige. Det er med andre ord ikke mye glede man får ut av turen i fyret. Alle de som har kjøpt billett til fyret går til venstre og går alle trappene opp til toppen av fyret. Det er et godt stykke opp, så det kan være hyggelig å ta en titt på utsikten igjennom vinduene på vei opp. Jeg for min del tok også noen bilder av V174 bunkeren igjennom et av disse vinduene når jeg var på vei ned igjen. Synes det ble en fin innramming av V174 bunkeren! Hvis du har sett bare ett bilde fra Blåvandshuk kystbatteri, HKB 7/180 Blaavand, så er det garantert et bilde av nevnte V174 kommunikasjonsbunker med tårn for Würzburg Riese FuMO 214-radar! Den er veldig lett å kjenne igjen, og hvis man tar en nærmere titt på toppen av tårnet, så ser man den lett gjenkjennelige sokkelen for radar! Men det er litt synd at V174 bunkeren og området rundt er avsperret. Dette området er adgang forbudt!

For å ta en mer systematisk gjennomgang av bunkere i området, så består Blåvandshuk kystbatteri, HKB 7/180 Blaavand av en rekke bunkere: En stykk V174 kommunikasjonsbunker for Würzburg Riesel FuMO 214 radar på toppen av tårnet. Det finnes to forskjellige utgaver av denne V174 radarbunkeren. En med et lavt tårn og en med et høyt tårn. I Blåvandshuk kystbatteri, HKB 7/180 Blaavand finner vi den høye utgaven. Den høye utgaven finnes i tillegg Agger-Tange, Nymindegab og Römö. Den lave utgaven finner vi i Skagen, Hirtshals, Lökken, Svinklöv og Hansted (Hanstholm). Årsaken til at det finnes en lav og en høy utgave, er for å kompansere for hvor høyt V174 bunkeren ligger i terrenget i utgangspunktet. Jo lavere V174 bunkeren ligger, jo høyere tårn trenger man for å få Würzburg Riese FuMO 214-radaren opp i den høyden den bør være.

For de som holdt tellinga, så ble det bygget 9 eksemplarer av V174 kommunikasjons/radarbunkeren i Danmark. Utover dette har det bare blitt bygget ett eksemplar, og det var i Tyskland. Denne bunkertypen ble bygd for første gang i tredje kvartal 1943 og det gikk med 850 kubikkmeter med betong. Bunkeren er 12,90 meter lang, 16,10 meter bred og 8 meter høy. Disse målene er for den lave utgaven av V174. V174 heter Stand mit Funkmeßortungsgerät på tysk og Radar position på engelsk. Det er første gang jeg ser en V174 bunker, ihvertfall med tårnet intakt. De andre militærhistoriske anleggene jeg har besøkt som skal ha hatt en V174 bunker, så har tårnet og resten av bunkeren blitt sprengt i filler, slik som i Nymindegab kystbatteri, HKB 6/180 Nymindegab! V174-bunkeren i Agger-Tange skal også fortsatt være intakt, så den må jeg prøve å få besøkt neste gang. Dette er også den høye utgaven av V174 kommunikasjonsbunkeren! V174 er forøvrig bygd som en bombesikker Ständig bunker i Baustärke B utførelse. Det vil si at veggene er på to meter armert betong!

Kommandobunkeren til Blåvandshuk kystbatteri, HKB 7/180 Blaavand var en R636 kommandobunker. Dette er en type kommandobunker man finner i veldig mange hærkystbatterier. Når jeg studerer bildene jeg tok oppe fra Blåvandshuk fyr ser jeg toppen av kommandobunkeren borte i klitten. Men denne kommandobunkeren klarte jeg faktisk å overse på min runde ved Blåvandshuk. Må innrømme at jeg var lit småirritert over dette i ettertid, men det er ikke stort å få gjort med. Men det betyr bare at jeg bør ta en ny tur til Blåvand og Blåvandshuk senere. Jeg har derfor ingen bilder av R636 kommandobunkeren denne gangen, men det er en bunkertype jeg har tatt utallige bilder av tidligere, deriblant Houvig festning, Hirtshals festning og Thyborøn festning i Danmark. I tillegg har jeg tatt bilder av R636 kommandobunkere mange steder i Norge, Bø kystfort, Syreneset fort, Sirevåg kystfort, Festningsanlegget Urheia, Ny-Hellesund kystfort, Marka skyte- og øvingsfelt, Varnes fort, Tangen fort, Kalvøysund festning, Batteri Justøy, Sandvigen fort og Ergan kystfort.

Det hører forøvrig med at R636 kommandobunkeren ved Blåvandshuk er delvis begravd i sanden, det er bare den øver delen av den som synes har jeg forstått. Den er derfor ikke synlig fra stranden der man finner veldig mange interessante bunkere. En R636 kommandobunker ble for første gang bygd i fjerde kvartal 1942 og det gikk med 960 kubikkmeter med betong å bygge en slik bunker. Det er bygd ti slike R636 kommandobunkere i Danmark, 14 i Norge og 79 totalt. Det er med andre ord en veldig vanlig kommandobunker i et hærkystbatteri. Kommandobunkeren heter Befehlsstand für Heeresküstenbatterie på tysk og Command post for army coastal batteries på engelsk. Den er veldig lett å kjenne igjen med den buede/runde kuppelen i front over observasjons/utkikksposten til kommandobunkeren!

De fire franske 10,5 cm K331 kanonene stod i starten i åpne stillinger, men fikk etterhvert hver sin R671 kanonbunker. Dette er en ekstremt vanlig kanonbunker som ble bygd for første gang i andre kvartal 1943. Det gikk med 300 kubikkmeter med betong å bygge en slik kanonbunker. I Danmark ble det bygd 41 eksemplarer, 76 eksemplarer i Norge og 508 eksemplarer totalt. Kanonbunkeren heter Schartenstand für Geschütze auf middlere Sockellafette (120°) ohne Nebenräume og Casemate for medium pivoting guns (120°) på engelsk. De franske 10,5 cm K331 kanonene heter egentlig Canon de 105 mle 1913 Schneider og hadde en rekkevidde på 12 kilometer. Kanonene er fra 1913 og tyskerne erobret disse i Frankrike. Det ble opprettet en rekke hærkystbatteriet i Danmark med disse kanonene som hovedskyts. I starten var de satt opp i åpne stillinger før de senere fikk bombesikre R671 kanonbunkere!

Det var også to stykk R667 kanonbunkere for 5 cm KwK. Dette er en ganske liten kanonbunker som ble bygd for første gang i første kvartal 1943 og det gikk med 165 kubikkmeter med betong å bygge en slik bunker. Dette skal være de to eneste R667 kanonbunkerne som ble bygd i Danmark, det ble bygget seks slike i Norge og 570 totalt. Ikke så vanlig i Norge og Danmark, men bygd i hopetall i resten av Atlanterhavsvollen med andre ord! Jeg har også sikret meg bilder av ihvertfall en av disse to R667 kanonbunkerne som ligger på stranda i Blåvandshuk! Kanonbunkeren for 5 cm KwK (tank gun) heter Kleinstschartenstand für 5 cm KwK på tysk og Small 5 cm KwK casemate på engelsk.

En annen interessant bunker er de to stykk R633 kampbunker med armert tårn for M 19 bombekaster. Dette er en bunkertype som ble bygd for første gang i fjerde kvartal 1942 og det gikk med 845 kubikkmeter med betong å bygge denne bunkeren. Det ble bygd tilsammen 20 slike i Danmark, 11 stykk i Norge og 73 totalt. Bunkertypen heter Stand für M 19 på tysk og Emplacement for M 19 mortar på engelsk. Med tanke på hvor mye betong det gikk med på å bygge denne kampbunkeren (845 kubikkmeter, en R636 kommandobunker krevde 960 kubikkmeter betong) så skjønner man at det er en ganske stor bunker. Bunkertypen er 13,25 meter lang, 16,30 meter bred og 5,10 meter høy. M 19 er en 5 cm bombekaster og hadde en maksimal rekkevidde på 747 meter. Men den effektive treffsikre rekkevidden på en M 19 bombekaster er på 68 meter. Det finnes også utgave som har en tobruk (Ringstand) bygd sammen med denne bunkeren!

R633 kampbunkeren så jeg ikke på min runde på Blåvandshuk, men etter å ha studert Google maps, ser det ut til at ihvertfall en av disse skal være mulig å se i dag. Men en annen bunker som også har et pansertårn som jeg fikk med meg, er en R120 observasjonsbunker med pansertårn. Dette er også en bunker det er litt størrelse på, men ikke kjempestor. Bunkertypen ble bygd for første gang i andre kvartal 1939, og det er første gang jeg har sett at en bombesikker Ständig bunkertype i Baustärke B utførelse har blitt bygd så tidlig som i 1939. Men det er ihvertfall både Atlantic Wall Typology-boka til Rudi Rolf og andre kilder på internett sier. Det gikk forøvrig med 535 kubikkmeter med betong å bygge denne R120 observasjonsbunkeren! Det ble bygd 8 slike observasjonsbunkere i Danmark, ingen i Norge og 40 totalt i Atlanterhavsvollen. Bunkertypen heter Artillerie-Beobachungsstand på tysk og Artillery observation post på engelsk. Jeg fikk noen fine bilder av denne observasjonsbunkeren, spesielt pansertårnet som ble brukt til observasjon med Blåvandshuk fyr, V174-bunkeren og observasjonstårnet som er bygd i treverk i bakgrunn!

I tillegg var det fire stykk R674 ammunisjonsbunkere, en stykk R661 sanitetsbunker, en stykk Fl277 bunker for maskineri og lyskaster, to stykk R502 mannskapsbunkere, en R607 ammunisjonsbunker, to stykk R134 ammunisjonsbunkere, en stykk R501 mannskapsbunker, fire stykk R622 mannskapsbunkere, en stykk R645 til oppbevaring av vann og kjøkken og to stykk R621 mannskapsbunkere! Av disse er det uten tvil R622 mannskapsbunkeren som er den mest vanlige bunkeren. Denne finnes i hopetall rundt på de forskjellige batteriene og støttepunktene i Atlanterhavsvollen. R622 mannskapsbunkeren ble bygd for første gang fjerde kvartal 1942 og det gikk med 629 kubikkmeter med betong å bytte en slik bunker. Det er bygd ikke mindre enn 444 eksemplarer i Danmark, 53 i Norge og 1026 totalt. Jeg synes egentlig det er ganske mange av dem i Norge, men det kan jo ikke måle seg med hvor mange det har blitt bygd av denne mannskapsbunkeren i Danmark! Det er noen voldsomme mengder! Det er bygd mer enn 7 ganger så mange R622 i Danmark enn i Norge. Og av alle R622 som har blitt bygd totalt, så er 43,27% av dem blitt bygd i Danmark!

Luftwaffe Stützpunkt – Flaksttellung Küste

I tillegg til hærkystbatteriet hadde også Luftwaffe en tilstedeværelse ved Blåvandshuk! I den sammenheng er det kanskje litt rart at V174 kommunikasjonsbunkeren med Würzburg Riese FuMO 214-radaren er oppført under hærkystbatteriet og ikke Luftwaffe Stützpunkt – Flakstellung Küste. Men det er slik det er ført opp i German Bunkers in Denmark-boka til Jens Andersen & Rudi Rolf. Noe som de derimot ikke er helt enige om, er om L485 kommunikasjonsbunkeren for Mammut-radar hører under Luftwaffe Stützpunkt – Flakstellung Küste eller Luftwaffe Stützpunkt Büffel. German Bunkers in Denmark-boka har ført den opp tilhørende Luftwaffe Stützpunkt Buffel, mens en annen kilde på internett har ført den opp under Luftwaffe Stützpunkt – Flakstellung Küste. For meg virker det mer logisk at den tilhører Luftwaffe Stützpunkt – Flakstellung Küste selv om Luftwaffe Stützpunkt Büffel ikke ligger langt unna. Luftwaffe Stützpunkt Büffel er nok hovedkvarteret til Luftwaffe med deres enorme L487 kommunikasjonsbunker/kommandobunker. Mens Luftwaffe Stützpunkt – Flakstellung Küste er en underavdeling/utpost ved kysten sammen med hærkystbatteriet. For det er ikke noen tvil om at det er i Luftwaffe Stützpunkt Büffel hovedkvarteret til Luftwaffe i Blåvand befinner seg. L487 kommunikasjonsbunkeren er en enorm bunker som ble bygd for første gang i første kvartal 1943 og det gikk med 2550 kubikkmeter med betong å bygge denne bunkertypen! Det ble faktisk bygget fem eksemplarer av denne bunkertypen i Danmark, en i Tyskland og tre i Nederland.

L485 kommunikasjonsbunkeren for FuMG 41/42 Mammut-radaren er også en enorm bunkertype som ble bygd for første gang i første kvartal 1943 og det gikk med 2520 kubikkmeter med betong å bygge denne bunkeren! Bunkeren heter Unterstand für Mammut på tysk og Bunker for “Mammut” radar på engelsk. Dette er den eneste L485 bunkeren bygget i Danmark. Det skal også ha blitt bygd en L485 bunker i Norge. Totalt har blitt bygd 10 eksemplarer av denne bunkertypen. Det finnes dog to utgaver av L485, den som er bygd i Danmark ved Blåvandshuk er type 2, mens det også finnes en type 1 som etter hva jeg kan skjønne er en mindre utgave. Denne type 1-utgaven av L485 kommunikasjonsbunkeren er det bygd totalt åtte eksemplarer av. Jeg har ingen informasjon om hvor mange kubikkmeter med betong det gikk med å bygge en type 1-versjon av L485. FuMG 41/42 Mammut-radaren er forøvrig en radar som ble tatt i bruk mot slutten av krigen, i 1944 i følge wikipedia. Denne enorme FuMG 41/42 Mammut-radaren var satt sammen av seks eller åtte Freya-antenner og koblet opp til to Freya-radarer. Det er den første radaren som klarte å oppdage fly på 8.000 meters høyde på 300 kilometers avstand. Ifølge britisk etterretning fantes det bare prototyper av FuMG 41/42-radaren, ingen produksjonsklare utgaver var tatt i bruk enda.

Luftwaffe Stützpunkt – Flakstellung Küste hadde også andre bunkere, og navnet på støttepunktet i seg selv sier jo at det bør være noe antiluftskyts her. Det er f.eks to stykk L409A åpne kanonbunkere for 3,7 cm FLAK. Det er en bunkertype som ble bygd for første gang i tredje kvartal 1942 og det gikk med 635 kubikkmeter med betong å bygge en slik bunker. Disse ble bygd i storstilt stil i Danmark med 78 eksemplarer, mens det bare ble bygd 4 eksemplarer i Norge. Totalt ble det bygd 160 eksemplarer av denne bunkertypen! Bunkertypen heter Geschützstand für 3,7 cm FLAK og Emplacement for 3,7 cm FLAK gun på engelsk. I tillegg til de to L409A kanonbunkerne for FLAK, ble det også bygd en L410 åpen kanonbunker for 3,7 cm FLAK. Dette er en bunker som ble bygd for første gang i tredje kvartal 1942 og det gikk med 700 kubikkmeter med betong. Denne finnes det ingen av i Norge, men det ble bygd 19 eksemplarer i Danmark og 52 eksemplarer totalt. Denne bunkertypen heter Stand für 3,7 cm FLAK mit Zugsbefehlsstelle på tysk og Emplacement for 3,7 cm FLAK gun på engelsk.

I tillegg hadde støttepunktet for Luftwaffe to stykk L411 bunker for maskineri og lyskaster, en stykk L413 ammunisjonsbunker for 3,7 cm FLAK og en R622 mannskapsbunker.

Stützpunkt Radiostation er det såvidt jeg har skjønt ikke så mye interessant å finne av i dag, men der var det en stykk L410 åpen kanonbunker for 3,7 cm FLAK og en stykk Fl242 åpen kanonbunker for 3,7 eller 5,0 cm FLAK.

Luftwaffe Stützpunkt Büffel og Batterie Vogelnest, MKB 4/518 Vogelnest har jeg allerede skrevet egne artikler om. Og de finner man på Tirpitz – Vogelnest batteriet i Blåvand, Danmark og Luftwaffe støttepunkt Büffel i Blåvand, Danmark.

Generelt

Det er som dere skjønner en masse bunkere å utforske ved Blåvandshuk kystbatteri, HKB 7/180 Blaavand! I tillegg til at det ligger bunkere strødd på stranda, finner man også ganske mange bunkere litt lengre inn på land. Men det er nede på stranda man finner R671 kanonbunkerne. L411 bunkeren for maskineri og lyskaster finner man rett syd for Blåvandshuk fyr. Her var det veldig mange som benyttet anledningen til å sitte oppå bunkeren for å ta en pause. Ikke veldig lett å få tatt bilder av denne bunkeren uten masse mennesker på. Det var derimot ikke noe problem å ta en masse bilder av bare bunkere når man gikk litt lengre nord på stranda der man finner alle R671 kanonbunkerne og R674 ammunisjonsbunkerne. Disse sammen hele veien. Det er jo naturlig å ha en bunker til ammunisjons rett ved kanonbunkeren. Kanonbunkerne står litt på skakke og delvis ned i sanden, så hvis man skal ta turen inn i disse, så må man nok belage seg på å krabbe inn.

En annen stor bunker som du finner på stranda er en Fl277 bunker til maskineri og 150 cm lyskaster! Dette er en bunker som ble bygd for første gang i første kvartal 1943 og det gikk med 920 kubikkmeter med betong å bygge denne bunkeren! Det ble bygd 16 eksemplarer av denne bunkeren i Danmark, men bare ett eksemplar i Norge. Totalt ble det bygd 25 eksemplarer av denne bunkertypen! Det er gjort noen forsøk på at man skal kunne klare å klatre opp på denne bunkeren, men det vurderte jeg ikke en gang å prøve på. Den står også og “hviler” på sand i midten av bunkeren, tippet litt ned foran. Dette er en av de bunkerne som jeg endte opp med å ta veldig mange bilder av. Også litt på grunn av det utrolig flotte motivet jeg hadde med havet og skyene i bakgrunn! Synd den var full av sand, ellers hadde det vært veldig interessant å se hvordan denne bunkertypen så ut innvendig!

Etter alle bildene av Fl277 bunkeren tok jeg turen lengre inn på land igjen og opp mot R120 observasjonsbunkeren med panserkuppelen! Før jeg endte opp forbi R622 mannskapsbunkeren til Luftwaffe og selvfølgelig L485 kommunikasjonsbunkeren for FuMG 41/42 Mammut-radaren som ligger på det høyeste punktet! Med tanke på størrelsen på bunkeren, skulle man nesten tro at dette var kommandobunkeren til hærkystbatteriet. Men dette er altså en L485 kommunikasjonsbunker for FuMG 41/42 Mammut-radar for Lutftwaffe. Det var mange som tok turen opp på L485 kommunikasjonsbunkeren. Det var to steder ved bunkeren som noen hadde stablet litt stein slik at det skulle være mulig å komme opp. Foreldre hadde ikke noe problem å få ungene sine opp, men jeg så en av fedrene slite noe forferdelig med å komme opp. Så jeg så det ikke på som nødvendig å prøve å komme meg opp dit en gang. Jeg får heller, som nevnt i en annen artikkel, komme tilbake til flere av disse bunkerne med en stige senere!

Men jeg benyttet anledningen til å ta en tur inn i L485 kommunikasjonsbunkeren selvfølgelig! Inne i bunkeren ser man også at det er en stige/trinn opp mot toppen av bunkeren. Men med tanke på at denne er nærmere 75 år gammel, så tok jeg ikke sjansen på å gå opp her. Det er mulig det hadde gått veldig fint, men det er veldig kjipt hvis noen av disse trinnene hadde gitt etter og man hadde kunnet gått på en skikkelig stjernesmell! Men må si at L485 kommunikasjonsbunkeren var utrolig stor med sine 23,10 meter lengde, 25,20 meter bredde og 8,50 meter høyde!

Men det er altså noe jeg ikke fikk med meg på denne forholdsvis omfattende runden på Blåvandshuk kystbatteri, HKB 7/180 Blaavand og Luftwaffe Stützpunkt – Flakstellung Küste. Deriblant R636 kommandobunkeren og R633 kampbunker med armert tårn for M 19 bombekaster! Men det betyr bare at jeg vil etterhvert få gleden av å ta meg en ny tur til Blåvand og Blåvandhuk! Det er masse å utforske. Når man studerer Google Earth og Google Maps enda nærmere, er det enda flere bunkere lengre nord på stranda enn det jeg utforsket også. På vestkysten i Jylland er det nesten slik at man kan gå og gå og utforske bunkere langs strendene til man rett og slett ikke gidder eller orker mer! For at man skal være 100% sikker på at man får med seg alt som er mulig å se over bakken, så er man nok nødt til å ha med seg et kart og/eller bruke Google Earth eller Google maps til å lokalisere alt. Alternativet er å gå på kryss og tvers overalt, men det er nok mer effektivt og målrettet om man lokaliserer alt som er av interesse på forhånd og har dette tilgjengelig på mobil eller nettbrett. Derfor har jeg begynt å vurdere å kjøpe meg et nytt nettbrett som jeg kan bruke til dette. De to nettbrettene jeg har fra før er bare med WI-FI og er så sinnsykt gamle og treige blitt med årene. Så jeg bør nok gå til innkjøp av et nytt mye raskere nettbrett med støtte for 4G.

Må si at jeg hadde et fantastisk vær, ihvertfall fotomessig. Men det var litt regn og uvær på vei inn fra havet, så det var om å gjøre å prøve å få med seg så mye som mulig før himmelen åpnet seg. Det var ihvertfall det jeg så for meg at ville skje. På to av bildene mine ser jeg også en liten “skypumpe” ute til havs. Det var utrolig stilig å se!