Neste stopp var uten tvil en av høydepunktene nordover i Danmark, nemlig Hirtshals fyr og festning. Tyskerne kalte dette festningsanlegget Stützpunktgruppe Hirtshals og bestod av flere anlegg. Totalt bestod Stützpunktgruppe Hirtshals av tre infanteri støttepunkter, to kystbatterier og to forsvarsenheter. I 1941 bygde hæren et kystbatteri syd for Hirtshals og på høsten samme år enda et batteri øst for havnen. Året etter utbygde man disse to batteriene med enda kraftige bunkere. I de første månedene av 1943 begynte man å bygge de to infanteri støttepunktene samtidig som en forsvarsenhet på havnen ble påbegynt. Kystbatteriet nord i Hirtshals ble kalt HKB 9/180 Hirtshals nord og kystbatteriet syd ved Hirtshals fyr ble kalt HKB 10/180 Hirtshals syd. Det er HKB 10/180 Hirtshals syd jeg har besøkt. Jeg må innrømme at jeg på forhånd ikke var klar over at Stützpunktgruppe Hirtshals var såpass omfattende.
Mer om HKB 10/180 Hirtshals syd fra wikipedia:
Bunkermuseet Hirtshals 10. batteri er Danmarks eneste utgravde, komplette tyske forsvarsanlegg fra andre verdenskrig, som er åpent for publikum. Anlegget ligger i et naturområde på 450 ganger 750 meter ved foten av Hirtshals Fyr og rommer 54 utgravde bunkere samt kanon-, morter- og maskingeværstillinger og radar- og lyskasteranlegg, i alt 70 lokaliteter, forbundet av 3,5 km med ganger.
De fleste bunkere hører til det såkalte 10. batteri. Utover det inngår også en del havnekapteinens stillinger er også en del av museumsområdet.
Bunkermuseet hører til under Vendsyssel Historiske Museum.
Hvis man tar utgangspunkt i Hirtshals fyr, så kan man gå rundt i området i timesvis uten at man egentlig blir ferdig. Det dukker opp bunkere og stillinger overalt, uansett hvor man går. Min runde på HKB 10/180 Hirtshals syd varte i omlag halvannen time og det er nok fortsatt noe jeg ikke fikk med meg. For det er mildt sagt masse å se på! En mannskapsbunker er også innredet som museum, denne var jeg dog ikke innom. Men av det mest spennende man finner er Regelbau R636 ildledningsbunker, R502 mannskapsbunker som også skulle fungere som kommandobunker i kamp, fire stykk R671 kanonbunkere, L409A bunker for 3,7 cm flak/antiluftskyts, åpne kanonstillinger for 10,5 cm kanoner og en rekke mannskapsbunkere. Legg også merke til at alle bunkerne/stillingene er merket med nummer og informasjonstavle som forteller hva slags Regelbau-bunker dette er og hva den ble brukt til! Utrolig informativt!
De fire R671 kanonbunkerne var utstyrt med hver sin 10,5 cm franske K331 feltkanon. Disse kanonene stod i starten i de åpne stillingene, men ble flyttet inn i de lukkede R671 kanonbunkerne når disse ble bygget senere under andre verdenskrig. Fordelen var at kanonene var beskyttet mot luftangrep fra de allierte styrkene. Ulempen med å plassere kanonene i en lukket stilling er derimot at det begrenset kanonene til en skuddvidde på 120 grader. I en åpen stilling har man derimot har man en skuddvidde på 360 grader. Men tyskerne vurderte det dithen at fordelen med å sikre kanonene mot luftangrep var viktigere enn en skuddvidde på 360 grader i de åpne kanonstillingene. Senere ble også bevæpningen kraftig forsterket med blant annet luftvernkanoner, panservernkanoner og morterer/bombekastere. Man kan lese mye, se kart og en detaljert forklaring over alle bunkere og stillinger på hirtshalsbunkermuseum.dk!
Hirtshals fyr ble bygget i 1863 og mens lysets høyde er 57 meter over havet er selve fyrtårnet 35 meter høyt. Fyret har et kraftig blink hvert 30. sekund og man kan her også komme opp i tårnet i åpningstiden. Det er 144 trinn opp i fyrtårnet. Anlegget er sammensatt av fyrtårnet, to korridorbygninger som forbinder fyret med de to funksjonærbygningene, et uthus (1863), et maskinhus (1914) og et sirenehus (1958). Selve fyret er rundt, bygget i hvitmalt mur og avsluttes med en kobberkledd lanterne hvor selve fyrlyset er. Når Hirtshals fyr ble bygget hadde fyret fast linseapparat og roterende prismer. I 1914 ble fyret konvertert til fast lys med blink og petroliumsbrender. Fyret ble elektrifisert i 1939.
Hvis man ser bort fra at jeg valgte å ikke å gå opp i Hirtshals fyr, til dels fordi det var en såpass forblåst opplevelse ved Bovbjerg fyr dagen før, så har jeg vel tatt de bildene som trengs av fyret. Men det er mye mer å utforske av militærinstallasjoner i Hirtshals, deriblant HKB 9/180 Hirtshals nord. Jeg kunne derfor tenke meg å komme tilbake til Hirtshals igjen ved en senere anledning! Det er ikke noen tvil om at jeg må gjøre en mye grundigere research på forhånd heretter. Ofte har jeg bare tatt en lett research på forhånd for å vite om det er interessant å besøke stedet og bare litt overfladisk hva jeg kan finne. Så pleier jeg å gjøre en grundigere research når jeg kommer hjem og skal skrive om anlegget.
Ulempen er selvfølgelig at man kan i etterkant finne ut at det var mye mer å se på like i nærheten. Og for mange anlegg er de såpass langt unna at man ikke snakker om en liten dagstur for å komplettere anlegget. Fordelen derimot med slik jeg har arbeidet hittil, er at jeg kan få ganske mange positive og store overraskelser underveis. Det gjør det enda mer gøy når man er ute og tar bilder. Hvis man har 100% kontroll på hva man skal/kan finne, så har jeg tidligere erfart at man bruker veldig mye energi på å finne de spesifikke tingene. En balansegang mellom disse to er kanskje å foretrekke. Selv om jeg ikke fikk sett alt i Hirtshals denne gangen, har det vært utrolig gøy å se tyskernes festningsanlegg i Hirtshals syd. Jeg kunne veldig gjerne tenke meg en ny tur til Danmark og Jyllands vestkyst igjen snart.
Siste kommentarer: