Neste stopp var et støttepunkt ved Lønstrup. Tyskerne kalte denne installasjonen for Stützpunkt Lönstrup og ble påbegynt våren 1943. I første omgang bygde man kun en observasjonspost (Kriegsmarine) og en luft-observasjonspost (Luftwaffe). Samtidig lagde man anti-tank sperringer for å hindre en evntuell landgang av de allierte styrkene. I slutten av 1943 lagde marinen en radarstasjon som skulle ha forbindelse med et støttepunkt som hæren (Wehrmacht) skulle bygge. Byggearbeidet med støttepunktet ble påbegynt av hæren våren 1944. De bunkerne som fantes i Lønstrup var 5 stk Regelbau R621 mannskapsbunkere for 10 mann, en R628 mannskapsbunker, 2 stk R668 mannskapsbunkere for 6 mann, en R672 kanon-oppbevaringsbunker, 3 stk F-Stand MG-bunkere, 9 stk Bauform 58c tobruk som observasjonspost og MG eller lett morter/bombekaster, en Bauform 67 ring-stilling for pansret tank kanontårn og en Siegfried-bunker som Luftwaffe brukte til observasjon.
Bauform 58c tobruk som observasjonspost og MG eller lett morter/bombekaster er forøvrig den mest brukte bunkertypen i Danmark, det ble laget ikke mindre enn 1722 eksemplarer. I hele Atlanterhavsvollen er det snakk om et sted mellom 10.000 og 15.000 bunkere av denne typen. Det er dessverre ikke så mange av disse man kan se i dag. Det ligger to bunkere begravd i sanden rett nedenfor Lønstrup og litt lengre syd ligger det en større R621 mannskapsbunker som også er på vei ned i sanden. Men denne er fortsatt mye mer synlig enn de to andre. Men det er vel bare et tidsspørsmål før denne bunkeren også forsvinner ned i sanden og til slutt forsvinner fra jordens overflate.
Bildene av de to første små bunkerne begravd i sanden og den store bunkeren ble tatt på to forskjellige dager. Rett og slett fordi jeg gikk glipp av den store bunkeren på første besøk/forsøk. Det er veldig lett å se at bildene er tatt på to forskjellige dager, da været var veldig forskjellig på de to dagene. Selv om jeg gjør litt research på forhånd, så er det ikke alltid så lett å huske hva jeg kan forvente meg å finne. For ikke å snakke om at jeg kan nok slite litt med å skille researchen fra hverandre når jeg først er ute på «oppdagelsesferd». Det er mye enklere når man drar ut for å besøke bare ett sted.
Begge disse to dagene var det mye mer takknemmelig å ta bilder i Lønstrup enn hva som var tilfelle ved Rubjerg Knude fyr. Her lå i de minste sanden i all hovedsak rolig. Så jeg slapp å få sand overalt, for ikke å snakke om i munn! Selv om det selvfølgelig blåste friskt her også. Det gjør jo ofte det ved kysten i Danmark. Det vil si at jeg faktisk tok meg tid til å stå og vente på å få bølgesprut og det hele på enkelte av bildene! Jeg tok en litt annen vei tilbake enn jeg gjorde på vei til den store bunkeren, det var kanskje ikke av det lureste jeg gjorde den dagen. Nettopp fordi det var litt rått i gresset, så endte det opp med litt knall og fall. Men se bort fra et liten ripe i stoltheten gikk det bra. Hva betongen som er av nyere dato på de to siste bildene er for noe, aner jeg ikke.
Siste kommentarer: