«

»

nov 25 2017

Skriv ut Innlegg

Nymindegab kystbatteri i Danmark

Stützpunktgruppe Nymindegab bestod av tre støttepunkter, et hærkystbatteri, en infanteristilling og en radarstasjon tilhørende marinen. Jeg har besøkt hærkystbatteriet, HKB 6/180 Nymindegab! En del av dette hærkystbatteriet er dessverre dekket av sand i dag. På luftfoto fra 60-tallet ser man både de fire Regelbau R671 kanonbunkerne, R611 kanonbunkeren og R636 kommandobunkeren, men alle disse bunkerne er i dag dekket av sand. Kanskje de en vakker dag, nærmere bestemt etter en real storm kommer til syne igjen? Det er slik en del av bunkerne langs vestkysten i Danmark har kommet frem i dagen igjen. Etter at jeg startet mandagen med en tur til Støttepunkt Börsmose-Dorf som ligger litt lengre inn på land, var jeg nå ute ved kysten igjen. Jeg hadde en utrolig flott dag på Jylland i Danmark!

Det er bra parkeringsmuligheter, Nymindegab kystbatteri ligger nesten helt nede på stranden. Nymindegab kystbatteri het HKB 6/180 Nymindegab under andre verdenskrig og var et ganske stort batteri. Nymindegab kystbatteri ble etablert i juni 1941 og ca et år senere bygde man de første bombesikre bunkerne av typen Ständig Baustärke B. Hærkystbatteriet bestod av en Regelbau R611 kanonbunker hvor jeg regner med at en russisk 12,2 cm K390/1 kanon var plassert. Dette er en kanon som egentlig heter 122 mm gun M1931/37 (A-19). Denne bunkertypen ble bygd for første gang fjerde kvartal 1942 og det gikk med 1330 kubikkmeter med betong. Det ble totalt bygd 102 kanonbunkere av denne typen, men i dansk sammenheng var den veldig unik. Ifølge boka Atlantic Wall Typology av Rudi Rolf ble det bare bygd ett eksemplar av denne kanonbunkeren i Danmark. I Norge ble det ikke bygd noen av denne typen. Kanonbunkeren het på tysk Geschützschartenstand für Feldgeschütze, Casemate for field guns på engelsk. Til å være en kanonbunker til en forholdsvis liten kanon, var dette en enorm bunker. Den var 17,5 meter lang, 16,5 meter bred og 8,2 meter høy. Og det gikk som sagt med 1330 kubikkmeter med betong å produsere en slik kanonbunker! Synd at en så unik (i norsk-dansk-sammenheng) er dekket av sand, slik at jeg ikke fikk se den!

Hovedskytset var fire franske 10,5 cm K331 kanoner stod i hver sin R671 kanonbunkere. Dette er en kanon som egentlig heter Canon de 105 mle 1913 Schneider. Denne kanonbunkertypen ble første gang bygd i andre kvartal 1943 og det gikk med 300 kubikkmeter med betong for å produsere denne bunkeren! Kanonbunkeren var til sammenligning med R611 bare 9,6 meter lang, 10 meter bred og 5,1 meter høy. Mens det bare gikk med 300 kubikkmeter med betong med å produsere en R671, gikk det med 1330 kubikkmeter å produsere en R611 kanonbunker. Det vil si at man kunne produsere fire stykk R671 kanonbunkere med mindre betong enn det gikk med på å produsere en R611 kanonbunker! R671 kanonbunkeren het Schartenstand für Geschütze auf mittlere Sockellafette (120°) ohne Nebenräume og Casemate for medium pivoting guns (120°) på engelsk. Denne kanonbunkeren ble det laget store mengder av, totalt ble det bygd 508 eksemplarer. I Danmark ble det bygd 41 og i Norge ble det bygd 76 eksemplarer av denne kanonbunkertypen.

Kommandobunkeren var av typen R636 som man kan se på veldig mange fort og batterier. Denne kommandobunkertypen ble første gang bygd i fjerde kvartal 1942 og det gikk med 960 kubikkmeter med betong å produsere denne bunkertypen. Totalt er det bygd 79 eksemplarer av denne kommandobunkeren. I Danmark ble det bygd 10 eksemplarer og det ble bygd 14 eksemplarer i Norge. Kommandobunkeren R636 er veldig lett å kjenne igjen med den runde formen på observasjons/utkikksposten i front av bunkeren. Kommandobunkeren het Befehlsstand für Heeresküstenbatterie på tysk og Commando post for army coastal batteries på engelsk. Dessverre er alle disse bunkerne dekket av sand i dag. Jeg hadde selvfølgelig vært veldig interessert i å se dem alle, men det er uten tvil R611 kanonbunkeren som hadde vært mest interessant å se, siden dette er en kanonbunker det ikke finnes noen av i Norge og bare en av i Danmark. Det er vel da unødvendig å si at jeg aldri har sett denne kanonbunkertypen noen gang.

Nymindegab kystbatteri, HKB 6/180 Nymindegab hadde i tillegg to stykk L409A åpen kanonbunker for 3,7 cm FLAK, det vil si antiluftskyts. Dette er en kanonbunkertype som ble bygd for første gang i tredje kvartal 1942 og det gikk med 635 kubikkmeter med betong for å produsere denne bunkertypen. Totalt ble det bygd 160 eksemplarer av denne kanonbunkertypen, i Danmark ble det bygd 78 og i Norge bare 4 eksemplarer. En av disse to L409A kanonbunkerne for antiluftskyts er fortsatt synlige og mulig å utforske i Nymindegab. Inngangen til bunkeren har dog blitt murt igjen. Det er noen som har prøvd å bryte den opp, så det er en liten åpning. Men det skal vanskelig la seg gjøre å komme inn i den. Men den øvre delen, der antiluftskytset stod er jo selvfølgelig åpen, siden dette er en åpen kanonbunker for antiluftskyts. Bunkeren har forøvrig også blitt ganske fargerik med årene.

Ifølge boka Atlantikwall – Batteries and Bunkers av Rudi Rolf skal HKB 6/180 Nymindegab også hatt en fransk 15,5 cm K416 kanon. Dette er en kanon som egentlig heter Canon de 155 C mle 1917 Schneider. Dette er en gammel fransk feltkanon fra første verdenskrig. Kanonen oppstod i 1917 da behovet for kanoner i dette kaliberet var enormt. Franskmennene hadde en god el kanoner modell 1877/1914 som kun skjøt ca 14.000 meter. Man benyttet derfor den opprinnelige lavetten og monterte nye – og lengre – kanonrør. Den nye skuddrekkevidden ble ca 17.000 meter. Slik ble altså Canon de 155 C mle 1917 Schneider til. Hvor mange man finner av denne typen kanoner i Danmark vet jeg ikke, men det skal ha vært 109 eksemplarer i bruk i det tyske kystartilleriet i Norge under andre verdenskrig. Dette var den nest mest utbredte kanonen i det tyske kystartilleriet. Men etter hva jeg kan skjønne, stod ikke denne kanonen i en kanonbunker i Nymindegab. Jeg kan ihvertfall ikke gjøre rede for hva slags kanonbunker den stod i. Mest sannsynlig stod den i en åpen stilling.

Hærkystbatteriet hadde også en stykk Fl277 bunker til maskineri og lyskaster, tre stykk R501 mannskapsbunkere, en stykk R635 mannskapsbunker, en stykk R622 mannskapsbunker, en stykk R502 mannskapsbunker, to stykk R134 ammunisjonsbunkere, en stykk R607 ammunisjonsbunker, en stykk R621 mannskapsbunker, to stykk R674 ammunisjonsbunkere, en stykk R645 bunker til vannlager og kjøkken og en R120 observasjonsbunker med pansertårn. Av alle disse bunkerne er det som sagt en del av dem som ikke er synlig eller tilgjengelig i dag. Men en av bunkerne som er tilgjengelig og som man kan gå inn i, nemlig en R622 mannskapsbunker. Den ene inngangen er murt igjen, men det den ene er fortsatt tilgjengelig! Den ble sikkert murt igjen den også, men den har nok noen klart å åpne igjen. Dette er en veldig vanlig mannskapsbunker og har blitt bygd i enorme mengder. Totalt har det blitt bygd 1026 eksemplarer av denne mannskapsbunkeren! R622 ble for første gang bygd i fjerde kvartal 1942 og det gikk med 629 kubikkmeter med betong. Det betyr at den tyske okkupasjonsmakten brukte 645.354 kubikkmeter betong bare på å produsere alle disse R622 mannskapsbunkerne! Det er kanskje ikke så rart at betong var litt mangelvare etterhvert og at man så mye innblanding av stein. I Danmark ble det bygd 444 eksemplarer av R622, mens det bare ble bygd 53 eksemplarer i Norge.

Samtidig etablerte Oberkommando des Heeres (OKH), Nazi-Tysklands overkommando for hæren fra 1935 til 1945, et område ved batteriet hvor de ville teste nyutviklede kanonbunkere. De bygde derfor en bunker som hadde en 10,5 cm kanon og en 12 cm tysk armert kuppel til feltkanoner. I Baufortschrittmelding fra 1945 er denne bunkeren nevnt som en Guernsey-Stand, men i virkeligheten var det en Jägerstand, som de ble bygget på Kanaløyene (Channel Islands) som ligger utenfor Normandie i Frankrike i den engelske kanal. Det ble også bygget kanonbunkere med tynnere vegger for å teste deres styrke, men testene ble avsluttet mot slutten av 1943. Høsten 1943 bygde den tyske marinen en en radarstasjon øst for batteriet. I slutten av 1943 bygde Luftwaffe deres støttepunkt i Nymindegab.

Jeg var ikke klar over at infanteristillingen i Nymindegab var såpass omfattende. Fra veien var det bare en av bunkerne jeg så. Det var en R676 kanonbunker for 4,7 cm PAK. I tillegg hadde Infanterie-Stützpunkt fire stykk R622 mannskapsbunkere, en R665 observasjonsbunker med pansertårn, en stykk R610 kommandobunker, en stykk R607 ammunisjonsbunker, to stykk R661 sanitetsbunkere og to stykk R621 mannskapsbunkere. Det betyr  bare at jeg har en god grunn til å ta turen tilbake til Nymindegab ved en senere anledning! Stützpunkt Fu. M.G. bestod bare av to bunkere, en stykk V174 kommunikasjonsbunker og en stykk R622 mannskapsbunker. På toppen av V174 kommunikasjonsbunkeren stod det en Würzburg Riese FuMO 214 radar. Disse to bunkeren stod inne på området til HKB 6/180 Nymindegab, så jeg har nok sett restene av dem. Men radartårnet på V174 kommunikasjonsbunkeren må ha blitt fjernet. For det var ikke noen bunkere som hadde et slikt tårn i Nymindegab. I grunn en ganske unik kommunikasjonsbunker. Det har blitt bygd ni stykk i Danmark, en i Tyskland, og det er det.

Etter å ha undersøkt det nærmere, ble radartårnet på V174 kommunikasjonsbunkeren sprengt i filler på 1970-tallet en gang. Nå har jeg i utgangspunktet hatt som taktikk å gjøre litt research på forhånd, men ikke ned på detaljnivå med hvor alt måtte befinne seg, eller en komplett oversikt over bunkere og stillinger. Det vil si at man går litt på oppdagelsesreise og kan få seg ganske mange overraskelser, forsåvidt både positive og negative. Ulempen med denne taktikken er selvfølgelig at man kan gå glipp av en del som er interessant. Så man får ta en vurdering før neste runde med slike turer. Hvis jeg prøver å finne frem et kart eller en oversikt over hva jeg kan finne, så er det større mulighet for å at jeg faktisk får med meg alt som er av interesse. Alternativt får man ta flere turer for å få med seg alt. Hvis det ikke er så langt å reise, fungerer jo det greit. Men hvis det er langt å reise, er det selvfølgelig en helt annen sak.

                                                                                                                                                                

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/11/25/nymindegab-kystbatteri-i-danmark/

Legg inn en kommentar