Første stopp på turen nordover i Danmark var Rubjerg Knude fyr som ligger mellom Løkken og Lønstrup. Rubjerg Knude fyr er et nå nedlagt fyr som ble bygget i 1899 og ble tatt i bruk året etter. Men Rubjerg Knude fyr var ikke i drift lengre enn frem til 1968, da de så seg nødt til å slukke fyret på grunn av enorm sandflukt. Sandflukt oppstår når fin sand flyttes av vind, spesielt i ørkenstrøk og langs kysten. Sanden hoper seg opp i dyner. Sandflukt har vært et stort problem i Danmark, spesielt fra midten av 1500-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Sandflukt oppstår pga manglende vegetasjon, dermed ble det mot slutten av 1700-tallet systematisk plantet skog for å binde sanden og dermed forhindre sandflukt. Dette er årsaken til at Rubjerg Knude fyr ble nedlagt i 1968, de hadde rett og slett problemer med at bygningene ble ødelagt og ikke minst begravd i sanden.
Bygningen i forkant av fyret ble revet i 2009 da man fryktet at den ville kollapse pga all sanden som lå inntil og delvis over bygningen. I dag er det bare fyret som står igjen, resten av bygningene rundt ligger i ruiner og det ligger teglsten/murstein spredd ut over hele området. Når jeg gjorde research i forkant av turen til Danmark for å finne interessante ting å besøke, syntes jeg dette var et spennende mål, og hadde sett mange fine bilder av det gamle nedlagte fyret. Det ville være interessant å se hva sand kan gjøre av skade. Hvert enkelt lite sandkorn gjør ikke stort ut av seg, men i store mengder som blåser avgårde er en helt annen sak. Og jeg fikk smertelig erfare hva dette var snakk om denne dagen! Det blåste mildt sagt friskt og vinden hadde med seg sand i bøtter og spann! Uansett hva jeg gjorde for å prøve å unngå å få sand i munnen, så var det bare å glemme det.
Det er også begrenset hvor lenge man klarer å gå med munnen lukket og bare puste igjennom nesa. Det var jo tross alt et lite stykke å gå fra parkeringsplassen og opp til selve fyret! Og selv om jeg bare hadde munnen åpen et sekund eller noe for å puse, så hørte jeg at det knaste i sand mellom tennene med en gang. Og det ble ikke akkurat noe bedre når man først hadde kommet opp til fyret, her var det rene sandstormen å regne! Det både så og føltes slik ut! Og det er ikke vanskelig å se på bildene mine at de andre som også var på Rubjerg Knude fyr hadde både kledd seg godt, prøvde å snurpe igjen hetter og alt mulig for å prøve å holde sanden ute. For ikke å snakke om at det var veldig vanskelig å holde seg på beina, så kraftig blåste det! Vanligvis bruker jeg ganske mye tid på å ta bildene mine, vente til det rette øyeblikket for å unngå å få med altfor mye mennesker, aller helst uten, men her var det bare å ta de bildene jeg følte at jeg måtte ta, og så komme seg videre. Tror aldri jeg noensinne har brukt så kort tid på å ta bilder et sted noen gang, fra første til siste bilde gikk det bare 13 minutter.
Etter å ha først gått helt opp til Rubjerg Knude fyr i sandstorm, var det helt uaktuelt å gå derfra uten et eneste bilde! Jeg benyttet forøvrig innsiden av fyret til å åpne sekken og ta ut kameraet, og det var helt uaktuelt å bytte objektiv underveis. Da ville jeg hatt kameraet fullt av sand innvendig, og det er ikke noe man ønsker, for å si det pent! Jeg var ikke noe særlig bekymret for kameraet i seg selv, det er støv/værtettet, men man kan jo aldri være helt sikker. Heldigvis har objektivet mitt en gummipakning i fatningen som burde holde det ekstra tett. Jeg hadde nok vært mer skeptisk hvis det ikke hadde vært på plass! Men herregud så mye sand jeg hadde overalt ellers etter denne turen! Jeg hadde sand i nesa, ørene, i håret, nakken, innenfor klærne og ikke minst overalt i fotoryggsekken! Jeg brukte flere dager på å bli kvitt alt dette sandet! Selv etter en dusj var jeg ikke kvitt alt sandet!
Men til slutt litt mer informasjon om Rubjerg Knude fyr. Rubjerg Knude fyr hadde et linseapparat som ble bygget av det franske firmaet Barbier & Bénard og bestod av 3 fag, det vil si 3-sidet med 134 håndslipede prismer. Linsen ble i starten drevet av et urverk som måtte trekkes opp hver tredje time. Lysets rekkevidde var på ca 42 kilometer. Linsen kjørte to runder i minuttet og ga ett enkelt og ett dobbelt blink per runde. Varigheten av hvert enkelt blink var et femtedels sekund. Lyskilden var på 550 watt. Når Rubjerg Knude ble nedlagt i 1968 ble linsa i fyret tatt ut og begravd et sted i sanden. Hvorfor skulle man gjøre det, spør nå jeg meg. Hadde det ikke heller vært mer interessant å ha det stående på et museum eller noe?
Etter å ha redigert bildene jeg tok av Rubjerg Knude fyr, må jeg si at jeg aldri noensinne, og forhåpentligvis aldri kommer til igjen, å ha så mye SHIT i bildene mine! En ting er støvet på sensoren som jeg er vant til å måtte fjerne (det er per i dag 4-5 støvkorn), men her er det så innmari mye sand i lufta at det er helt grusomt! Jeg har selvfølgelig ikke gjort noe med dette. Det sees nok primært bare når bildene vises i 1:1 størrelse. Men jeg kan trygt si at jeg hadde et par utfordringer som jeg aldri har hatt før! Sandstormen i seg selv og sandstorm i kombinasjon med motlys. Det ga også en litt uheldig effekt. Jeg har valgt å bruke et av bildene hvor dette «synes». Men litt av sjarmen også når jeg først har vært på Rubjerg Knude fyr i sandstorm/sandflukt som er den direkte årsaken til at fyret ble lagt ned i 1968!
Det forventes forøvrig at fyrtårnet til slutt vil velte ut i havet omkring år 2020-2023 og dermed sette punktum for fyrets, på det tidspunktet, ca 125 års historie.
Siste kommentarer: