Luftwaffe støttepunkt Büffel i Blåvand, Danmark

Det er ikke noen tvil om at Blåvand var et av de store høydepunktene mine på turen til Jylland i sommer. Først ut var det nyåpnede Tirpitz-museet som ligger ved Batterie Vogelnest, MKB 4/518 Vogelnest i Oksby, Blåvand. Deretter tok vi turen til Luftwaffe Stützpunkt Büffel som ligger lengre vest og litt nord for Batterie Vogelnest. Dette er et militært øvelsesområde i dag. Danskene bruker en slik rød “ball” som heves i ytterkant av disse områdene hvis det er aktivitet og dermed ikke tillatt å ferdes i området. Så lenge denne “ballen” ikke er hevet eller det røde lyset er tent, så fungerer det som et turområde. Når man er på Luftwaffe Stützpunkt Büffel ser man Blåvandhuk fyr, så man er ikke fryktelig langt unna fyret. Luftwaffe Stützpunkt Büffel hører under Stützpunktgruppe Blaavand som ble påbegynt i februar 1941.

Luftwaffe Stützpunkt Büffel er en radarstasjon og ble bygget sommeren 1942, og i begynnelsen av 1943 startet byggingen av permanente bombesikre bunkere. Det mest iøyefallende man finner inne på området er en Regelbau L487 kommunikasjonsbunker. L487 er en enorm bunker som på tysk heter Unterstand für Funkmeßgeräte-Auswertung Jafü “Bertha” og Bunker for Night fighter control “Bertha” på engelsk. Denne bunkertypen ble første gang bygd i første kvartal 1943 og det gikk med 2550 kubikkmeter med betong å bygge en slik bunker. L487 kommunikasjonsbunkeren er 22,10 meter lang, 22,90 meter bred og 8,60 meter høy og har to etasjer. Bunkeren er en Ständig bunker i Baustärke B utførelse og det er totalt bygd ni eksemplarer av denne bunkertypen. Fem av disse bunkerne er bygd i Danmark, en er bygd i Tyskland og tre er bygd i Nederland. En av de andre danske L487-bunkerne finner man på Luftwaffe Stützpunkt Ringelnatter ved Houvig festning.

Luftwaffe Stützpunkt Büffel er et ganske stort område og det er en rekke forskjellige bunkere i området. Man finner blant annet fire stykk L409A åpen kanonbunker for 3,7 cm FLAK, det er en kanonbunker som ble bygd for første gang i tredje kvartal 1942 og det gikk med 635 kubikkmeter med betong å bygge en slik bunker. Det er en veldig vanlig kanonbunker, og det er bygd 78 eksemplarer bare i Danmark, fire i Norge og 160 totalt. Det er også to stykk L410 åpen kanonbunker for 3,7 cm FLAK, det er en kanonbunker som ble bygd for første gang i tredje kvartal 1942 og det gikk med 700 kubikkmeter betong å bygge en slik bunker. Denne bunkertypen er det dog ikke blitt bygd like mange eksemplarer av, 19 stykk i Danmark, ingen i Norge og 52 totalt. Det var mange bunkere for FLAK, en tredje type er en L413 som det skal være to stykk av, men dette er ikke en kanonbunker, men en ammunisjonsbunker for 3,7 cm FLAK. Denne bunkertypen ble bygd for første gan i andre kvartal 1942 og det gikk med 370 kubikkmeter med betong å bygge denne. Totalt skal det ha blitt bygd 61 eksemplarer av denne bunkertypen, hvorav 14 i Danmark men ingen i Norge.

Det er også fem stykk R622 mannskapsbunkere, en stykk L411 bunker til maskineri og 60 cm lyskaster og en stykk L412A ildleder- og kommandobunker for antiluftskyts (FLAK). L412A er en bunker som ble bygd for første gang i første kvartal 1943 og det gikk med 1080 kubikkmeter med betong å bygge denne bunkertypen. Det skal være bygd ni eksemplarer av denne typen totalt, syv av dem i Danmark. L412A ildleder- og kommandobunker for antiluftskyts heter Unterstand für Befehlsstelle einer Flakbatterie på tysk og Bunker for AA command post på engelsk. Alle disse permanente bombesikre bunkerne er av typen Ständig i Baustärke B-utførelse. Det vil si at veggene på bunkerne er 2 meter tykke med armert betong. På dette støttepunktet for Luftwaffe, Luftwaffe Stützpunkt Büffel, hadde uten tvil fokus på radar, kommunikasjon og antiluftskyts. Men det er vel ikke så rart at det var det Luftwaffe drev primært med.

De to bunkerne jeg tok turen inn i på Luftwaffe Stützpunkt Büffel, så var det først inn i L412A ildleder- og kommandobunkeren og deretter en av de fem R622 mannskapsbunkerne! Begge to er fortsatt i ganske god stand, men legg spesielt merke til dekorasjonene på veggene i R622 mannskapsbunkeren! Inn i L412A ildleder- og kommandobunkeren fant jeg et fuglerede oppå en av veggene faktisk! Turen hit var forøvrig ikke en på forhånd planlagt tur for min del, men “guiden” ville gjerne vise meg dette området! Og det var masse å se på, det var nok også første gang jeg fikk tatt turen inn i en L412A ildleder- og kommandobunker for antiluftskyts og ikke minst første gang jeg ser en L487 kommunikasjonsbunker! Det er som nevnt også en slik i nærheten av Houvig festning, i tilknytning til Luftwaffe Stützpunkt Ringelnatter, men den delen av festningen utforsket jeg ikke. Det kommer jeg derimot til å gjøre neste gang.

Men det betyr at jeg ikke ante egentlig hva som ventet meg i dette området, og hver gang man kom opp på en topp, så så man nye bunkere i alle mulige retninger. Så her kunne man holdt på i timesvis hvis man ønsket det. Men vær obs på skiltene om udetonert sprengstoff i området! Det kan være både ammunisjon, bomber og granater for alt hva jeg vet. Underveis valgte vi å ta en lengre pause på toppen av en av bunkerne og pratet i en time og ti minutter før vi gikk videre. Det er overhodet ikke noe problem å ha noe å prate om når man er ute på slike turer. Spesielt når man er på tur sammen med noen som deler interessen! Det er ikke ofte jeg er på bunkertur og jeg ikke er den mest ivrige til å krype inn og ut av bunkerne! Felles med de fleste bunkerne det er mulig å komme inn her, er at det kan være litt lavt ved inngangen på grunn av sand.

Luftwaffe Stützpunkt Büffel hadde også kontrollen av en FuMG 41/42 Mammut-radar som stod på toppen av en L485 kommunikasjonsbunker ved Blåvandhuk fyr. Men det kommer jeg mer tilbake til senere. Det er et enormt interessant område ved Blåvandhuk fyr for dem som er interessert i militærhistoriske anlegg! Det hører forøvrig også med at før vi dro til Luftwaffe Stützpunkt Büffel tok vi turen ut til Skallingen, som ligger på en halvøy rett ved Esjberg. Dette har også vært et militært område, men har den senere tid blitt ryddet og tilbakeført som friluftsområde. Dette området het Stellung Blaavand – Skallingen og bestod primært av mannskapsbunkere, ammunisjonsbunkere og Vf 58c, Vf 67 og Vf 69 Ringstand bunkere. Vi dro derimot ut dit for å ta en liten tur på stranda, og for første gang på mange, mange år, benyttet jeg anledningen til å ta av meg skoa og vasse litt på stranda! Og det må jeg innrømme var utrolig deilig, å få vann på beina og ikke minst få kjølt ned beina litt!