Det er utrolig når man tenker tilbake at det er ca 25 år siden jeg fikk mitt første kamera. Jeg husker det var et rødt Pentax kompaktkamera for vanlig 135mm film. Det var jo det som var vanlig på den tiden. Kameraet var et Pentax Pino 35 J for å være nøyaktig. Jeg har klart å finne et bilde via google, men bare av en svart utgave. Men det var uansett gøy å se det igjen! Det er mange mange år siden dette kameraet var historie. Jeg aner rett og slett ikke hva som skjedde med det. Mest sannsynlig havnet det vel på søppeldynga. Men det tok ikke veldig lang tid før jeg tok steget over til speilrefleks, som tross alt er et mye mer seriøst kamera. Mitt første var et Ricoh XR-7 og et Ricoh XR-S. Jeg husker at pappa og jeg brukte disse to kameraene litt om hverandre. Hvis jeg ikke husker helt feil, var det vel Ricoh XR-S som var mitt, men det var i bunn og grunn akkurat det samme kameraet. Den eneste forskjellen var at XR-S-utgaven hadde solcellepaneler på toppen av kameraet. Men disse virket nok ikke på det tidspunktet jeg hadde kameraet. Det ble kjøpt brukt for noen hundrelapper.
Det var Ricoh-kameraet jeg hadde på det tidspunktet jeg begynte så smått hos Fredrikstad-avisa Demokraten. Det hele startet med utplassering fra ungdomsskolen i starten, men det tok ikke lange stunden før jeg begynte å frekventere lokalene til Demokraten oftere enn de timene jeg hadde via skolen på fredager. I starten begynte jeg i arkivet og arkiverte bilder og slik. Det var i grunn over tid en ganske kjedelig jobb, og det var ikke noen tvil om at det var å ta bilder som jeg ønsker å gjøre. Det fikk jeg også anledning til å gjøre etterhvert. Men det tok ikke så lang tid før jeg byttet ut mitt Ricoh speilrefleks med et mer moderne (på den tiden) Nikon FE2. For ikke å snakke om at det var lettere med tilgang til optikk og annet ekstrautstyr. Mitt Nikon FE2 i svart ble også kjøpt brukt. Etterhvert kjøpte jeg også et «motorfremtrekk» til Nikon FE2’en som het Nikon MD12. Det vil si at man slapp å trekke frem filmen manuelt og man hadde i tillegg et bedre grep å holde i. Men det bråket noe infernalsk på den tiden. Men hva spilte vel det noen rolle? Fort skulle det gå. Jeg er dog usikker på om MD12 også kunne trekke tilbake filmen, det begynner å bli mange år siden dette nå.
Mitt tredje speilrefleks kjøpte jeg også i min tid hos Demokraten, ett Nikon F90. Det var et stort skritt fremover når det gjelder fotoutstyr på den tiden. Fra å ha et helt manuelt kamera som man måtte trekke frem filmen manuelt (eller med motorfremtrekk som MD12) hadde man automatikkprogram for lysmåling, lukker, blenderprioritert og slik. For ikke å snakke om at kameraet både trakk frem filmen og spolte den tilbake av seg selv. Jeg hadde også vært en tur hos Nikon Norge på Høvik og fått dem til å programmere mitt kamera til å ikke spole filmen helt tilbake, men la det være en liten flik igjen. Slik at det var lettere å få ut filmen i mørkerommet når den skulle fremkalles. Jeg var dog litt «treg» til å gå over fra de helt manuelle kameraene og til et kamera av typen Nikon F90. Jeg må innrømme at jeg kalte den typen kamera (var Nikon F801 en av de første?) Data-AF. Det var automatikkprogram både her og der og ikke minst autofokus. Slikt hadde man jo ikke i «gamle dager». Men herregud det gjorde jobben som fotograf og pressefotograf mye lettere.
Fra å gå fra en Nikon FE2 med MD12 motorfremtrekk og en stavblitz av typen Metz 45 CL-1 til en Nikon F90 med SB-25 fikk man et mye mer kompakt kamera som var mer hendig å bruke. Mitt Nikon F90 var i aktivt bruk helt frem til jeg ga meg hos Demokraten på tampen av 1998. Det er helt utrolig at det har gått 14 år allerede. Mitt Nikon F90 lå mer eller mindre på hylla i mange år, det gjorde også min aktive fotografering på det området. Men jeg har hatt noen digitale kompaktkameraer før jeg endte opp med å kjøpe ett nytt speilrefleks. Mitt første digitale kompaktkamera var et Canon IXUS 300. Det var et ganske dyrt og avansert kamera på den tiden med hele 2,1 megapixler. Ikke stort i dag selvfølgelig. Det ble etterfult av et mye mer avansert kamera som heter Fujifilm Finepix S602 Zoom. Da gikk jeg fra 2,1 til 3,1 megapixler men den største forskjellen var nok at jeg gikk fra et rent kompaktkamera til et «prosumer» som det ofte blir kalt. Eller en «megazoom».
Det var i november 2005 at jeg fikk mulighet til å kjøpe meg mitt første digitale speilrefleks, et Nikon D70S. Nikon D70S var en oppgradering av Nikon D70 og hadde en bildesensor på 6,1 megapixler som var en formiddabel forskjell fra de kameraene jeg hadde på det tidspunktet. Jeg kjøpte et Nikon D70S kit som også inneholdt et Nikon 18-70 mm objektiv. Jeg stod i butikken og vurderte et Nikon D50 med 18-155 og et Nikon D70S med 18-70, og det var overhodet ingen tvil om hvilket kamera som føltes «mest riktig». Men det kostet også en del mer da. Men sånn er det jo, kvalitet og et avansert kamera koster. På dette tidspunktet hadde jeg egentlig mulighet til å velge et hvilket som helst merke, siden jeg startet på «bar bakke» igjen etter at mitt gamle analoge kamerautstyr ikke var noe særlig å bruke videre, da tenker jeg på optikken. Blitzen kunne jeg uansett ikke bruke, siden Nikon hadde skiftet teknologi på den fronten. Men jeg holdt meg fortsatt til Nikon. Det er det merket jeg har holdt meg til hele tiden, hvis man ser bort fra mitt første Ricoh speilrefleks.
I fotoverden er det 2 store, nemlig Canon og Nikon. Nå har det riktignok kommet andre merker til etterhvert, men det er nok fortsatt Nikon og Canon som er de store på markedet. Når man først har valgt et merke, har de (mer seriøse fotografene) en tendens til å være lojal til dette merket. Det har selvfølgelig også noe med at det er det man er kjent med. Og når man først har valgt et merke og skal bytte kamera, så vil det være veldig dyrt å skifte merke hvis man har kjøpt seg en del optikk, blitz og annet ekstrautstyr. Kjøper man bare et kamera og et standardobjektiv, så er det selvfølgelig ett fett (økonomisk) hva man velger neste gang. Etter at jeg kjøpte mitt Nikon D70S ble det kjøpt en del optikk må jeg innrømme. Kitobjektivet Nikon 18-70 som fulgte med har jeg nevnt. Jeg har også et Nikon 50mm/F1.8, Sigma 28mm/F1.8, Sigma 10-20mm og Sigma 150mm/F2.8 makro. Jeg kompletterte også dette fotoutstyret med en Nikon SB800 som var toppmodellen til Nikon på det tidspunktet. I ettertid har det kommet flere modeller, men min Nikon SB800 er fortsat knall.
Etterhvert har jeg også kjøpt meg noen andre digitalkameraer. Først et Nikon Coolpix S9 som er et rent kompaktkamera på størrelsen med et kredittkort, hvis man ser bort fra at det nødvendigvis er litt tykkere enn ett kredittkort selvfølgelig. Men det har ikke noe objektiv som stikker ut. Men derfor har det heller ikke den beste vidvinkelen dette kameraet. Men utrolig lite og kjekt å ta med seg. Dette kameraet har også en bildesensor på 6 megapixler, men av en litt mindre type enn i speilrefleksen. Veldig mange av de bildene som man finner på blog.kak.net er nok tatt med dette kameraet. Det er et kamera jeg har hatt med meg på jobb hver eneste dag og har også vært med på noen turer. Det er ikke alltid man har mulighet til eller lyst ti å drasse på en speilrefleks med et masse ekstrautstyr. Men hvis jeg skal ut og ta bilder seriøst, er det alltid speilrefleksen som har vært med.
Etter at jeg kjøpte meg Nikon D70S overtok Anders mitt gamle Fujifilm Finepix S602 Zoom. Men etter en stund hadde han lyst på et nyere kamera som hadde litt flere megapixler og ikke minst var litt mindre enn det mitt gamle Fujifilm er. Derfor kjøpte han seg et Fujifilm Finepix S6500fd. Overraskelsen var derimot stor når Anders pakket ut det nye kameraet sitt. Det viste seg faktisk at det ikke var mindre enn mitt gamle Fujifilm Finepix S602 Zoom, men derimot litt større. Vi hadde det mildt sagt morro med dette den kvelden, men dette var Anders sitt eget kamera. Det er alltid noe spesielt med det som er ens eget og ikke man enten har fått eller arvet. Det er derfor dette kameraet Anders har brukt til mesteparten av sine bilder. Anders er dessverre ikke med oss lengre etter at Anders døde 17. juli 2008. Men jeg tenker på han hver eneste dag og savner han ofte.
Kameraet hans har jeg forøvrig brukt flittig siden. Det er kamera som aldri skuffer og leverer gode bilder. Dette kameraet har blitt brukt som en mellomting mellom kompaktkameraet mitt og speilrefleksen. Når jeg vil ha noe mer avansert enn kompaktkameraet, men ikke har mulighet til å dra på speilrefleksen. Fujifilm Finepix S6500fd er også på 6 megapixler og har et objektiv som tilsvarer 28mm til 300mm når man regner om til fullformatkameraer. Det har blant annet vært med meg til Nice, København og Fuengirola. Det er også det kameraet jeg bruker til å ta bilder av klokkene mine. Jeg er veldig glad i makro- og supermakro- funksjonene på dette kameraet!
Før jeg dro på langhelg i Riga i mars kjøpte jeg meg ett nytt kompaktkamera. Ett Nikon Coolpix S2550. Det var et kamera jeg kjøpte for en latterlig lav sum en søndag på Elkjøp sine nettsider. Kameraet har mye bedre vidvinkel enn mitt Nikon Coolpix S9 og har i tillegg en bildesensor på 12 megapixler. Objektivet på Nikon Coolpix S2550 tilsvarer 27mm til 108mm, som er en stor oppgradering fra 38mm til 114mm. Riktignok nok litt mindre på tele, men så utrolig mye bedre på vidvinkel. Dette er det kameraet jeg har med meg på jobb for tiden. Derfor er det nok litt mer vidvinkelfølelse på bildene som tas på jobben for tiden enn før. Men det hender også at jeg tar bilder med min HTC Desire HD mobiltelefon. Jeg har hatt den mobilen nå i 1,5 år og den tar ganske gode bilder i gode lysforhold, vel og merke. Mobilen har et kamera på 8 megapixler og det var en stor oppgradering fra min gamle Nokia 6300 som hadde et kamera på 2 megapixler. Bildene fra Nokia-mobilen var vel egentlig ikke brukbart til noe som helst, med unntak av til å sende MMS. Bildene fra min HTC Desire HD derimot har dukket opp her på bloggen nå og da.
Når jeg hadde et kompaktkamera med 12 megapixler og en mobiltelefon med 8 megapixler, må jeg innrømme at jeg var litt skuffa over bildekvaliteten/oppløsningen når mitt gamle Nikon D70S bare hadde 6 megapixler å skilte med. Det var grunnen til at jeg valgte å se på mulighetene til å bytte det ut med et nyere og mer avansert kamera. Etter å ha lest, studert og vurdert en stund endte jeg opp med å kjøpe et Nikon D7000 for litt over en uke siden. Jeg har skrevet et eget innlegg om dette kjøpet, men det blir nok noen ord om det her for det. Mitt nye Nikon D7000 ha en bildesensor på 16,2 megapixler og det er ikke vanskelig å se at verden har gått ganske mange syvmilsteg fremover siden jeg kjøpte mitt forrige digitale speilrefleks for snart 7 år siden. Flere megapixler, større skjerm, mulighet til å ta bilder med høyere iso, for ikke å snakke om at bildestøyen ved høy iso er mye mye lavere enn hva jeg hadde på mitt gamle kamera. Det er også et utrolig mye raskere kamera å bruke når man er ute og tar bilder. Noe jeg fikk erfare når jeg var en tur ute på lørdag og tok noen bilder at høsten er her. Det nye kameraet har også 39 AF-punkter mot 5 AF-punkter på mitt gamle. Det betyr spesielt mye når man skal ta bilder fort og/eller av ting som er i bevegelse.
Endelig fikk jeg også muligheten til å kjøpe et vertikalgrep til kameraet mitt. Det er noe jeg også hadde lyst til Nikon D70S, men Nikon laget aldri noe slikt til det kameraet. Det fantes uoriginale vertikalgrep, men det var litt «jallaløsninger» syntes jeg. Og jeg angrer ikke et sekund at jeg valgte å kjøpe MB-D11 vertikalgrepet til mitt Nikon D7000. Det var rett og slett en helt annen verden å ta bilder, spesielt vertikalt/høydebilder selvfølgelig. Men jeg synes også kameraet er bedre å holde i generelt sett. I tillegg har det selvfølgelig sine fordeler med muligheten til flere batterier. I tillegg til originalbatteriet i kameraet kan man ha et originalt batteri i vertikalgrepet. Eller man kan bytte det ut med 6 vanlige AA-batterier. Så har man ikke med seg laderen og/eller går tom for strøm på de vanlige originale batteriene til Nikon, er det bare å hive i vanlige AA-batterier som man får kjøpt overalt.
Nå er det kanskje noen som vil lure på om jeg har planer om å bytte ut Fujifilm Finepix S6500fd-kameraet som bare har en bildesensor på 6 megapixler, men det har jeg altså ikke. Selv om det sikkert finnes spennende alternativer til det kameraet på markedet i dag. Kameraet begynner jo faktisk å dra litt på årene det også nå. Men jeg er fortsatt fornøyd med bildene det leverer, så da ser jeg ingen grunn til å bytte det ut. Det er jo også grenser til hvor mange kameraet man trenger. Men jeg ser helt klart i å ha forskjellige kameraer til forskjellig bruk. Nå har jeg 3 kategorier, rent kompaktkamera, prosumer/megazoom og speilrefleks. Da har man kameraer til alle formål. Har jeg ikke med meg noen av disse kameraene har jeg alltids med meg mobilen som også tar brukbare bilder i godt lys, vel og merke.
Pentax Pino 35 J:
Ricoh XR-7:
Nikon FE2:
Nikon F90:
Canon IXUS 300:
Fujifilm Finepix S602 Zoom:
Nikon D70S:
Nikon Coolpix S9:
Fujifilm Finepix S6500fd:
Nikon Coolpix S2550:
Nikon D7000:
2 kommentarer
Fin oppsummering kompis. Her var det mye spennende og ikke minst klenodisk, heheh…
Har bare hatt vanlig digitalkamera jeg. Kjøpte mitt første i 2006, ett HP kamera fra komplett.no. Men i 2009 ble det erstatta av en Fujifilm Finepix Z300 som jeg fikk i gave av Mats. Husker vi «krangla» i butikken fordi jeg ville ikke at han skulle bruke så masse penger på ett kamera. Men kamera ble det.
Før jeg reiste til Riga i fjor måtte jeg kjøpe meg ett krisekamera. Nok en gang ble Elgiganten valgt. Men tror jeg hadde det litt travelt for endte opp med ett rosa kamera 😉
Mitt siste kjøp av kamera vet du jo om 🙂
Forfatter
For deg så er nok noe av dette å regne som klenodier ja. For meg er det kameraer jeg har brukt både privat og profesjonelt! 🙂
Ditt siste kamerakjøp kjenner jeg godt til kan du si, siden du har kjøpt mitt gamle Nikon D70S!
Selv om jeg i denne oppsummeringen har konsentrert meg om de siste 25 år, har jeg minner om fotografering 30 år tilbake. Men på det tidspunktet hadde jeg ikke eget kamera, men jeg brukte kameraet til foreldrene mine. Det var et Ricoh av et eller annet slag. Jeg husker ikke modellen nå, men tipper at pappa fortsatt har det kameraet liggende. Noe av det jeg husker konkret er at jeg tok noen bilder under byggingen av barndomshjemmet på Rolvsøy.
Sist jeg var hjemme hos foreldrene mine la jeg faktisk merke til at både Ricoh XR-7 og Ricoh XR-S speilrefleksene stod i skapet. Artig å se igjen etter så mange år! 🙂