Klein Zicker på Rügen

Jeg har vært nede ved Thiessow begge gangene jeg har vært på Rügen tidligere, både i oktober 2016 og september 2017, jeg har også prøvd å få parkert ved Klein Zicker, uten å lykkes. Men denne gangen fikk jeg parkeringsplass uten problem, så da fikk jeg endelig tatt en nærmere titt på Klein Zicker. Hvis parkeringsplassen helt fremme er full, kan man alltids kjøre en kilometer tilbake og parkere og så gå tilbake. Men det er jo et spørsmål om man gidder eller ei. Det store spørsmålet hver gang er hvor mye tid trenger man på parkeringsplassen? Det er dårlig med sjekk inn/ut-automater på Rügen. Så man må legge på det man tror man trenger. Det er ihvertfall kjedelig hvis man legger på for lite. Da rakker man enten ikke tilbake til parkeringa har gått ut eller så må man stresse tilbake.

Jeg ante egentlig ikke hva jeg kunne forvente av interessante ting på Klein Zicker, men planen var ihertfall å starte ved stranda og gå langs vannet og se hva jeg finner. Jeg finner fort noen få stener som har blitt stablet oppå hverandre, som er et fint fotomotiv. Jeg tar bilder både med kameraet og med mobiltelefonen. Bildene jeg tar med mobiltelefonen brukes som regel bare til MMS og til Twitter. Men det hender at de også brukes på nett, hvis jeg ikke har husket på å ta bilder med kameraet eller hvis jeg bare har med meg mobilen. Og det er ikke noen tvil om at mobilkameraene har blitt veldig mye bedre i løpet av de årene jeg har hatt smarttelefon. Før smarttelefonene var det så som så med disse mobilkameraene synes jeg. Da var de knapt nok brukbare til MMS. Men på den tiden var ikke skjermene så store eller så bra, så man så det så helt greit ut. Men nå begynner det virkelig å ligne på noe!

Jeg er veldig fornøyd med kameraet på min Moto G5 Plus mobiltelefon. Den kan også ta bilder i HDR. Jeg har den funksjonen stående på auto, så mobilen bestemmer når den mener at den har noe å hente i å bruke HDR-funksjonen. Og den blir brukt ganske ofte. Og jeg synes i grunn resultatet er veldig bra! Men mobilkameraene er ikke på høyde med et dedikert kamera, det er det ikke. Misforstå meg rett. For optikken er bedre, sensoren er større, automatikken er bedre og ikke minst så har man mer mulighet til å ha kontroll over resultatet. I tillegg kan man selvfølgelig ta bilder i RAW, som gir uante muligheter når det kommer til å redigere bildene i etterkant! Alle bildene jeg tar med mine kameraer tas selvfølgelig i RAW. Det er bare med mobiltelefonen jeg tar i JPEG, men det er jo rett og slett fordi mobilen ikke støtter RAW. Men det er sikkert noen mobiler som støtter det også. Og da har man mye større muligheter til å redigere bildene etterpå. Men det som er greit å være klar over, er at det er selvfølgelig litt jobb, enn å få bildet “fix ferdig” rett fra mobilen. Men det er verdt det, spør du meg! Hittil er det mitt Sony RX100 III kompaktkamera jeg har brukt på denne turen forøvrig!

Etter å ha gått litt langs vannet og skrenten/klippen snubler jeg etterhvert over en trapp opp. Og den benytter jeg meg av. Her går det turstier tilbake i retning der jeg har parkert bilen og opp til en høyde, rundt på Klein Zicker. Jeg velger selvfølgelig å gå opp mot høyden og ikke tilbake til bilen. Ifølge kartet som står like i nærheten jeg parkerte bilen skal det være 38 meter over havet på det høyeste her. Det er med andre ord ingen enorme høydeforskjeller, men litt oppover går det jo. Jeg tar litt bilder underveis og opp på høyden har man en utrolig fin utsikt ut over havet. Skyene ser mørke og truende ut og sola trenger igjennom litt her og der. Det kan se ut som det er noe drittvær på vei, så jeg regner ikke med at jeg kommer til å være der så altfor lenge. Men man kan aldri vite med dette været. Det kan blåse bort, gå en annen vei eller rett og slett bare være dramatiske skyer uten noe særlig mer enn det. Ihvertfall der og da, regnet kan komme på et senere tidspunkt når skyene befinner seg et annet sted.

Men jeg får en del fine bilder av de dramatiske skyene over havet og med sola som trenger igjennom i senter og så ser man strålene trenger skrått ned mot havet i bakgrunnen! Herfra ser man også over til Gross Zicker og på baksiden ligger Gager som jeg var tidligere. Bak der igjen ligger Reddevitzer Höft som jeg besøkte i september! Jeg fikk noen veldig fine bilder der i september. Men man er veldig avhengig av vær og at man får hjelp av skyer, sola og lys generelt sett. Når det er litt skyer og kanskje også litt tunge dramatiske skyer og det er fare for regn, gjør at man får ganske fine bilder. For ikke å snakke om når det lysner opp igjen etter at det har regnet litt! Slik som når jeg var på Reddevitzer Höft i september!

Helt på toppen fant jeg noe som jeg overhodet ikke hadde regnet med å finne. Et stort informasjonsskilt om Schwedisch-Pommern 1648-1815. Så det var litt artig. Skiltet står både på tysk og svensk. Og den svenske teksten ser slik ut:

Den 11. september 1806 gav Sveriges konung Gustav IV Adolf order om att en hamn skulle anläggas på halvön Mönchgut samt att etableringen av en köping på samma plats skulle planeras. (Anledningen var mest strategisk, men det fanns även handelspolitiska skäl.)

Detta skedde på grundval av undersökningar som hade genomförts i juli samma år av de svenska officerarna överstelöjtnant Boye och major Gripenberg. Det var tänkt att Zicker See därefter skulle kunna rymma mellan tre- til fyrahundra skepp. Boye tecknade också det här brevid avbildade projektet på byns Klein Zicker ägomark.

Arbetena kom igang redan i september 1806, emellertid väster om byn Gross Zicker. Varför planerna ändrades kan inte utrönas. Enligt en lista från oktober 1806 skulle fler än trettio byggnader uppföras: förutom militära anläggningar som ett varv, en docka och en sjöfartskola skulle det finnas bl.a. en teater, en hantverks- och åkerbruksskola samt et barnhus. Planerna påminner om det 1680 grundade Karlskrona.

Arbetena upphörde under vintern 1806/07 och sattes i gång under maj 1807. Under den första franska ockupationen av prvinsen 1807-1809 revs det som inte svenskarna tog med sig vid reträtten.

När provinsen 1810 åter kom i svensk besittning visade den nye kungen Karl XIII inget interesse för en hamnstad på Rügen. Kort därefter följde den andra franska ockupationen 1812-1813. 1813 anlades landingsbryggor väster om Gross Zicker samt vid Göhrens sydstrand för in- och utskeppning av trupper ock materiel. Resterna av dessa finns kvar än i dag.

På vei videre møtte jeg på to hester som jeg selvfølgelig måtte ta noen bilder av. Og det er ikke noen tvil om at det nå regner ute til havs. Men heller der enn inne på land! Herfra ser man også ned til Thiessow og utkikkstårnet jeg har vært oppe i to ganger for å ta bilder! Etterhvert begynner det å gå nedover igjen i retning av der jeg har parkert bilen. Man får en liten tur innom en skog og litt blomster. Her finner jeg også en liten båthavn. Det er den korte veien rundt Klein Zicker. Det finnes en som også er litt lengre når man sitter og studerer satellittbildene på Google maps. I tillegg kan man selvfølgelig gå hele veien rundt langs vannet. Det hadde også vært interessant å tatt en gang. Jeg må si at dette var en utrolig fin tur. Ikke så langt, så det tar ikke en evighet og det er heller ikke en tung tur. Dette var uten tvil et høydepunkt for min del. Og jeg kommer til å dra tilbake til Klein Zicker igjen senere! Får bare håpe at det er mulig å få parkert. For det er litt kjedelig å måtte parkere så langt unna synes jeg.

Skiltet med ugla er et tegn på at det er et beskyttet område, en nasjonalpark som det ikke er tillatt med noe annet en å gå tur. Hund som ikke er i bånd er heller ikke lov. Det er ikke lov til å sykle, telte, plukke blomster, ri, tenne opp ild eller kaste søppel selvfølgelig. Det burde man jo ikke gjøre noe som sted! Ta med deg søpla til nærmeste søppeldunk! Som man ser på det siste bildet, det går buss fra Sassnitz og helt ut til Klein Zicker faktisk! Jeg rakk tilbake til bilen til tiden. Men jeg hadde sikkert bevisst brukt litt lengre tid på turen hvis jeg hadde hatt litt lengre tid. Men da vet jeg det til neste gang, legg på litt mer penger på parkeringsautomaten! Men det er viktig å ha med seg euro-mynter hele tiden, for de flesteparkeringsautomatene tar bare kontanter, ikke kort. Den første gangen jeg var på Rügen var det bare mynter som gjaldt, den andre turen jeg hadde kunne jeg bruke kortet litt mer, men det var nok fordi jeg besøkte litt andre steder, og ikke fordi automatene hadde blitt byttet ut.