Etter Thiessow gikk turen til Reddevitzer Höft. Et sted jeg fant etter å ha sittet og studert satellittbilder på Google maps en stund. Her er det et utkikkspunkt som så litt interessant ut. Man kommer ikke opp i et tårn slik som i Thiessow riktignok. Etter å ha kjørt en god stund på en utrolig smal vei blir man møtt med et skilt om at det ikke er tillatt å kjøre lengre, med mindre man har noe der å gjøre. Jeg er ikke stødig i tysk, men jeg endte opp med å parkere langs veien her ihvertfall. Det stod en bil parkert der allerede. Jeg er uansett veldig glad for at jeg ikke stoppet på den første parkeringsplassen jeg møtte, for det hadde gjort gåturen tre kilometer lengre. Fra der jeg parkerte til utkikkspunktet skal det ifølge Google maps bare være 650 meter.
I tillegg gikk jeg en liten runde ned spissen av Reddevitzer Höft, så litt lengre ble riktignok gåturen. Men det har jeg ikke noen problemer med. Men jeg hadde selvfølgelig klokket inn noen flere skritt på skrittelleren. Uten at det er noe stort poeng i utgangspunktet. Men vel fremme ved utkikkspunktet ved Reddevitzer Höft, som forøvrig ligger inn ved Middelhagen og så langt vest man kan komme, var det frem med kameraet for å ta litt bilder. Det var fortsatt mye skyer på himmelen, men sola tittet frem og prøvde å bryte igjennom. Det gir ofte et utrolig fint lys når du ser lysstrålene ned mot bakken, havet eller horisonten for den saks skyld! Men det var etter at jeg gikk ned trappa til vannet og rundt spissen av Reddevitzer Höft at det begynte å bli interessant synes jeg.
Da har man en “vegg” av sand på den ene siden og det åpne hav, eller ihvertfall Østersjøen, på den andre siden! I første omgang ville jeg omtale det som en “klit”, slik som vi finner så mye av i Danmark. Men det blir jo feil. En klit er i geografi en bakke av sand dannet av vindens bevegelser. Det blir vel mer riktig å kalle det en klippe. Selv om den ikke er veldig høy her ved Reddevitzer Höft! Men på det høyeste skal det ifølge wikipedia være snakk om 33 meter! Jeg for min del må si at det høres litt merkelig ut. Jeg kan ikke si at jeg så noen steder rundt på spissen av Reddevitzer Höft som hadde en klippe som var så høye ihvertfall. Men det kan jo selvfølgelig være et annet sted enn sydspissen av Reddevitzer Höft hvor jeg var.
Mens jeg var på spissen av Reddevitzer Höft var det noe skikkelig drittvær på vei inn mot land. Så det var bare et tidsspørsmål før det ville komme inn til land. Men jeg måtte selvfølgelig ta litt mer bilder. Av sola som prøver å bryte igjennom skylaget og ikke minst nedbøren som en sterk kontrast. Legg forresten merke til steinen hvor noen har risset inn et hjerte! Det måtte jeg selvfølgelig ta noen bilder av! Det ble litt objektivbytte mellom 24-120 mm og 16-35 mm underveis også. Jeg er ekstremt glad i å jobbe med ekstremvidvinkel som 16 mm tross alt er. Men noen ganger har man også behov for mer tele for å dra motivet nærmere seg. På mitt gamle speilreflekskamera Nikon D7000 har jeg et 10-24 mm objektiv som tilsvarer 15 mm når man tenker fullformat. Så forskjellen er ikke så stor på disse to, men det finnes selvfølgelig mer ekstreme vidvinkler enn dette også. Sigma har kommet med en 12-24 mm som jeg må si er utrolig fristende. De har også fortløpende kommet med en 14 mm og skal nå også komme med en 14-24 mm. Men foreløpig klarer jeg meg veldig fint med den 16-35 mm’en jeg har.
Jeg gikk sakte men sikkert tilbake til trappa opp til utkikkspunktet på Reddevitzer Höft, da jeg regna med at drittværet ville slå inn mot land etterhvert. Og det fikk jeg helt rett i. Jeg fikk pakket sammen kameraet og fått det ned i ryggsekken og jeg satt meg på en krakk og bord under et tak like ved utkikkspunktet. Det kunne jo ikke vært bedre plassert! Mens himmelen åpnet seg og det begynte å regne! Men det var bare en liten byge som kom, så det tok ikke lang tid før jeg kunne komme frem fra “gjemmestedet” og ta frem kameraet igjen. For nå titta sola frem igjen fra skyene og det ble utrolig flott! Solstrålene bryter igjennom skylaget og danner noen utrolig fine stråler ned mot horisonten! En fin avslutning på en litt grå dag på Rügen, men det betyr ikke at man ikke kan ta fine bilder! Bilturen var på tilsammen 84 kilometer med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,51 liter diesel per mil. I tillegg gikk jeg 6.212 skritt iløpet av denne onsdagen.
Siste kommentarer: