Siden tåka ødela for meg i Sellin, tok jeg en liten tur til Wreechen isteden. Det var egentlig ikke meningen at jeg skulle ut og kjøre tur denne dagen i det hele tatt. Men noe hadde jeg jo lyst til å gjøre. Derfor ble det en tur til Wreechen som jeg hadde besøkt når jeg var på Rügen i september. En innsjø hvor jeg hadde en fantastisk stund en morgen i september. Denne gangen var det nærmere solnedgangen jeg kom dit. Så det var en litt annen stemning og det interessante på himmelen skjedde naturlig nok i en annen himmelretning enn sist. Sist var det skyer og det spillet det gir sammen med sola som var poenget. Nå er det solnedgangen og det gule lyset som ble i fokus. Det var lite skyer på himmelen, så det ble ikke så varierende sånn sett. Men en fin liten solnedgang som avslutning på søndagen på Rügen ble det til slutt!
Men før jeg dro til Wreechen hadde jeg faktisk tatt en ny tur til thai/asia-restauranten nedi gata her. De hadde stengt mellom kl 15 og 17, så jeg måtte vente på at de skulle åpne igjen. Jeg var der vel ca kl 18. Jeg fikk den engelske menyen med en gang og ble spurt om jeg ville ha Cola som sist. Denne gangen bestilte jeg en hovedrett med and som smakte veldig godt, for ikke å snakke om at det var veldig mye mat for pengene! Når jeg var ferdig med å spise kom servitøren bort og lurte på om alt var bra som vanlig, og jeg ba om å få regningen på tysk. Jeg betalte og fikk en lykkekake, fortune cookie denne gangen også. Den stod det følgende i: «Confucius says, man who studies hard, lives prosperous life.»
På vei ut døra av restauranten var det en guttunge som prøvde å åpne døra. jeg dyttet på døra for å hjelpe til. Så hører jeg at moren kommer bak og sier på svensk til sin sønn “hold opp døra for mamma”. Jeg holder døra åpen og hu sier “Thank you” eller noe sånt på engelsk. jeg sier “Bare hyggelig”. Regnet med at hu skjønte norsk, siden hu pratet svensk til sin sønn. Men hu sa ingenting. Hu forventet kanskje ikke at noen skulle snakke norsk til henne. Deretter gikk turen til Wreechen som jeg har beskrevet ovenfor. Både til og fra Wreechen kjører jeg via Bergen auf Rügen for å unngå den brosteinbelagte L29 veien. Å kjøre på den forferdelige brosteinbelagte veien hvor det er 80 km/t som fartsgrense, er rett og slett et mareritt. Så den prøver jeg å 
unngå så godt det er mulig. Men jeg har en tendens til å havne på den minst en gang jeg er på Rügen før jeg blir bevisst på å unngå den.
Resten av kvelden sitter jeg og pusler litt på pc’en, chatter litt med folk hjemme og roer ned til kvelden. Dagen etter er det hjemreise til Norge igjen. Søndagen på Rügen ble det 61 kilometer med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,52. Og ikke mer enn 3.274 skritt.
Mer om Wreechen her:
Vindstille ved Wreechen på Rügen (04.03.18)
Siste kommentarer: