En lørdag kveld i september valgte jeg å kjøre en tur ut til skulpturparken StenKunstHvaler på Rødshue, Kirkeøy med kikkerten og kompaktkameraet Sony RX100 III i baggen. Det hadde vært en grå lørdag, men det begynte å lysne opp mot kvelden, men innen jeg var på plass ute på Rødshue på Kirkeøy, var det dessverre veldig grått blitt. Men det var fortsatt litt farger og ikke minst skyer som fanget min oppmerksomhet. Og det ble derfor til at jeg tok en del bilder allikevel! Det er ikke til å stikke under en stol at det er mer takknemmelig, eller letter om du vil, å dra på kompaktkameraet enn fotoryggsekken med speilrefleksen og x antall objektiver. Fleksibiliteten og kvaliteten er ikke på samme nivå selvfølgelig, men dette er det beste kompaktkameraet jeg har vært bort noen gang!
Det er vel også derfor en samlet fotopresse lovpriser dette kameraet opp i skyene. Tatt størrelsen i betraktning er det litt av et vindunder! Til kompaktkameraer har den en ganske stor sensor med sin sensor på 1 tomme. De aller fleste kompaktkameraer ar en mye mindre sensor enn dette. I speilrefleksene mine har jeg mye større sensor selvfølgelig, DX/APS-C i mitt Nikon D7000 og fullformat i mitt Nikon D750. Men noen ganger drar man ikke ut på en dedikert fototur eller rett og slett ikke har anledning eller lyst til å dra på alle kiloene. Da kommer virkelig dette kompaktkameraet til sin rett! Men det var ikke mer enn ca 20 minutter jeg var ute på Rødshue denne kvelden før det begynte å regne litt. Ikke noen store mengder, men det begynte å dryppe litt. Jeg valgte derfor å dra hjemover igjen. Jeg hadde håpet på noe mer enn dette, men takket være muligheten til å ta bilder i RAW med kompaktkameraet, så klarer man å hente ut ganske mye detaljer og farger enn man ville hvis man tok bilder i JPEG.
Det er forøvrig utrolig mye lettere å ta selfies med dette kameraet, siden kameraet har en vippbar skjerm som man vippes helt opp slik at man ser hva man tar bilder av når man holder kameraet vendt mot seg selv. Jeg har tatt en del selfies opp igjennom årene, jeg begynte med dette lenge før det var noe som het selfies, selvportrett kalte vi det før, så jeg har fått ganske dreisen på å ta slike bilder uten denne skjermen. Men det er ikke noen tvil om at det er enklere med skjermen, det er mye enklere å komponere bildet og få med seg det man ønsker i bakgrunnen. Ellers må man ta det litt på feelingen. Noen ganger fungerer det, andre ganger fungerer det ikke helt etter planen. Og man må prøve seg litt frem! Må også si at jeg er imponert over flere av bildene som er tatt på både blender f1.8 og f2.0. Selfien av meg selv ble tatt med f1.8.
Siste kommentarer: